Jeg er forlover for en UTRO BRUD og trenger råd!!!

[Augustbrud02]

Som forlover skal du være vitne til at de lover hverandre å "elske og ære hverandre og bli TROFASTE hos hverandre..." Jeg hadde ikke kunnet gjort det og etter hva du skriver virker det som at det ikke er noe du ønsker å stå for heller. Men hvem du skal fortelle hva er vanskelig - veldig vanskelig. Husk at en prest har taushetsplikt og er en erfaren samtalepartner. Han kan du uansett søke råd hos - omså anonymt. Ta en telefon til ham uten å oppgi hvem du eller brudeparet er om det er til hjelp.

Synes dette var et veldig godt råd jeg! Du bør snakke med venninnen din som skal gifte seg og fortelle henne hva du tenker omkring dette her. Jeg synes det er helt ålreit om det bestemmer deg for å ikke være hennes forlover, og det bør hun absolutt forstå også.

Men det høres ut som en fornuftig ide å rådføre seg med noen utenforstående.

[Gjest Tex]

Er enig med Mother of the bride her, jeg, ta det opp med presten.

Jeg hadde aldri stått i kirken som min beste venn forlover i en sånn situasjon.

Jeg ville tenkt at hun fortalte deg dette for å få hjelp til å eventuellt komme ut av hele giftermålet....

Men hadde aldri vært forlover i en sånn situasjon, nei.....

[Gjest Trøbbel]

Hva annet kan jeg si til alle dere: Tusen takk for støtte og oppmun tring - jeg kommer til å ta tak i dette om noen timer, kvier meg veldig,men dette må gjøres!

Varmer hjertet mitt at dere vil engasjere dere til å råde meg- igjen tusen takk!!!

Store takkeklemmer fra Trøbbel

[Imax]

Si at du ikke vil være forlover pga det som har skjedd.

Si at hun må tenke seg godt om, om det å gifte seg er det rette for henne. Anbefal henne å si noe til mannen sin.

Ikke si noe til samboeren, det er ikke din plikt (eller rett, synes jeg), men heller få henne til å være ærlig selv.

Og kanskje hun også trenger litt støtte i å skjønne hvordan det ligger an? Tror hun virkelig at den gifte mannen med tre barn skiller seg for å gifte seg med henne? Kanskje hun blir lurt selv også?

Ta en prat med henne du, og trekk deg som forlover dersom hun ikke kutter ut den andre mannen.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg hadde nektet å stille opp som forlover- det ville ikke vært noe å tenke over en gang. Husk at du skal stå foran alteret som vitne mens hun sverger evig troskap.

Minnie

[Gjest 10na]

Klok av skade :cry: som jeg nå er, så vil jeg tro at hennes tilkommende ektemann ville foretrukket å få vite dette nå, istedet for å finne ut senere at hele ekteskapet var bygget på en løgn.

[*nora*]

Fy faen, er det mulig?? Jeg hadde nok ikke villet være forlover for denne bruden, nei... Skjønner ikke at noen kan være så egosentriske og kun tenke på seg selv og eget beste.

Klok av skade :cry: som jeg nå er' date= så vil jeg tro at hennes tilkommende ektemann ville foretrukket å få vite dette nå, istedet for å finne ut senere at hele ekteskapet var bygget på en løgn.

Enig med 10na, hadde det vært meg som var brudgommen her, ville jeg nok ha visst om dette på forhånd. Spørsmålet er bare hvem om skal fortelle ham det. Bruden vil nok ikke, hun vil jo først "prøve" om forholdet til elskeren er noe å satse på, hva med brudgommens forlover? kjenner du han? Kanskje du kan fortelle han om saken?

[Fakse]

Du bør som andre sier trekke deg fra oppgaven som forlover. Og du bør også gi bruden et ultimatum, enten forteller hun selv, ellers forteller du! Ikke fortell uten å gi henne ultimatumet først, siden du tross alt har lovet å holde tett. Men når saken er såpass alvorlig, og hennes forlovede risikerer å bli ført bak lyset på denne måten, så mener jeg det er greit å bryte løftet om taushet dersom hun først selv har fått sjansen til å fortelle.

[Ingeborg]

Du bør som andre sier trekke deg fra oppgaven som forlover. Og du bør også gi bruden et ultimatum, enten forteller hun selv, ellers forteller du! Ikke fortell uten å gi henne ultimatumet først, siden du tross alt har lovet å holde tett. Men når saken er såpass alvorlig, og hennes forlovede risikerer å bli ført bak lyset på denne måten, så mener jeg det er greit å bryte løftet om taushet dersom hun først selv har fått sjansen til å fortelle.

Som om jeg skulle sagt det selv. Synes også rådet om å diskutere det med presten - eller en annen prest - var godt. Enkelte tanker er tunge å bære alene. Lykke til!

[tuva77]

Herregud for et kvinnemenneske. Hun vil ha i pose og sekk, og gifter seg fordi det er planlagt men hvis elskeren hennes vil mer er hun klar til å skille seg. Ærlig talt det går da ikke an. Jeg hadde tatt sjansen på å miste henne som venninne ved å si nei til å være forlover, og beskjed om at hun må ordne opp og bli VOKSEN

[Gjest Trøbbel]

Hei igjen,jenter!

Tenkte at siden jeg fikk så varm respons og støtte, at jeg kanskje burde dele "utfallet " med dere.

Sitter her med blandede følelser akkurat nå - hadde lunsj med min utro vennine og " sa opp " som forlover. Forklarte hvorfor, og sa at hun måtte være voksen nok til å fortelle alt til sin forlovede.

Hvis hun ikke sa det til ham innen klokken 17.00 i dag, kom jeg til å ringe ham og si det selv. ( var sikkert feil av meg, men jeg ble fryktelig stressa!)

Det er vel unødvendig å si at lunsjen ble veldig kortvarig - hun fyrte seg opp og ble dødelig fornærmet - erklærte vårt vennskap for over og ut, for jeg ikke kunne vise henne forståelse selv om hun hadde truffet en annen nå. - " om ikke jeg ville at min bestevennine skulle være lykkelig"??

Jeg ringte henne klokken 18.00 ikveld, og hun tok telefonen og sa at hun ikke hadde sagt noe til ham og jeg kunne bare våge meg å gjøre det for henne. Deretter la hun på.

Jeg ringte hennes forlovede, og hadde en lang telefonsamtale med ham. Jeg ba så mye om unnskyldning for at jeg hadde så dårlige nyheter, og ba om tilgivelse for at jeg ikke hadde sagt det til ham med en gang.

Han kunne ikke forstå at dette kunne stemme og sa at uansett hvor mye han satte pris på meg og uansett hvor mye han stolte på meg, så kunne han ikke få seg til å tro noe slikt om henne - han ville derfor se dette som en samtale som ikke hadde funnet sted.

Han nekter å tro at dette har skjedd. Han tror ikke hun er istand til å gjøre noe sånt. - ....og jeg føler meg som Svarteper.

MEN, jeg har ihvertfall god samvittighet nå, for jeg har gjort ham oppmerksom på noe som han burde sett/skjønt for lenge siden, og selv om han kanskje nekter for det her i dag, regner jeg med at han vil bruke litt tid på å tenkte over dette og finne ut at 2+2 faktisk er 4 og ikke 5.

Nok en gang tusen takk for gode råd og fin støtte - jeg håper at dere selv slipper å komme i denne situasjonen-noensinne. Det endte ikke så godt for meg; jeg mistet min bestevennine, virker det som - men på den annen side er det faktisk en liten følelse av lettelse også nå.

Lykke,lykke til - alle sammen med giftermål og fremtiden!

Jeg ønsker at alle dere blir like lykkelig gift som jeg er!!!

[Gjest Tex]

MEN, jeg har ihvertfall god samvittighet nå, for jeg har gjort ham oppmerksom på noe som han burde sett/skjønt for lenge siden, og selv om han kanskje nekter for det her i dag, regner jeg med at han vil bruke litt tid på å tenkte over dette og finne ut at 2+2 faktisk er 4 og ikke 5.

Og her har du vel egentlig svaret også,

på at det du gjorde var fullstendig rett.

Det står respekt av avgjørelsen din og motet du viste da du satte vennskap og kjærlighet på spill. Du kan reise deg og gå med hevet hode, og vite at du tok et riktig valg som du kan leve med.

Gratulerer.

[jamjam]

Tøft gjort Trøbbel!

Og selv om det er vondt å miste sin beste venninne,så er det godt å høre at du føler avgjørelsen din var riktig!

Håper de også vil se det en dag..

Klem

[Skusla]

Flott det du gjorde. Det var helt sikkert veldig tøft, men du var modig og gjorde det eneste riktige.

At venninna di fyrte seg opp kan også ha en grunn i at hun VET innerst inne at du har rett.

Men å gifte seg med intensjonen å dra bort med elskeren sin to uker etterpå er bare helt utrolig.

Jeg tipper samboeren hennes satt seg ned og tenkte.. Han er helt sikkert lamslått av nyhetene, og han vil nok fornekte det ettersom han elsker henne, å da er det opp til henne å være ærlig. Om hun ikke er det, så er det ikke noe du kan gjøre med det. Du har gjort ditt, og det eneste riktige.

Jeg hadde gjort det samme, og jeg syntes du virker som en tøff person med god moral og bein i nesa.

Om vennskapet deres er over nå er umulig å si. Kanskje innser hun hvor urimelig hun var når hun ba deg om noe slik, kanskje ikke. Det viktigste er at du har god samvittighet.

Jeg håper ikke de går hen og gifter seg.. At han ser hvordan hun er før den tid. Ingen fortjener noe sånn som dette.

Men uansett, sender deg en klem jeg.. For du var så real... :D

[Maxine Grey]

Bra!

Nå kan du se deg selv i øynene.

[Gjest Zirine]

Dette er ikke din business. Du må snakke med henne en gang til, men står hun fortsatt ved at hun vil gifte seg bør du ikke gjøre annet enn evt. å trekke deg som forlover. Dette må hun stå for selv.

[jamjam]

Eh..

Hun har trukket seg..

[Gjest Zirine]

Jeg leser ikke gjennom hva andre har svart før meg, så jeg så det ikke før nå.

Jeg står fortsatt ved svaret mitt, men håper det ordner seg til det beste nå som hun har tatt en beslutning.

[Gjest Anonymous]

Dette er ikke din business. Du må snakke med henne en gang til, men står hun fortsatt ved at hun vil gifte seg bør du ikke gjøre annet enn evt.  å trekke deg som forlover. Dette må hun stå for selv.

to late med dette rådet, for det er allerede gjort.

Og til trøbbel, det står stor respekt av det du har gjort, og det kommer din venninne til å forstå selv også en dag. Gi henne tid hun kommer nok tilbake. Du gav henne et ultimatum og hun gjorde ikke noe med det. Det kan jo godt være hun ikke tørde selv, og egentlig er glad for at du har gjort det for henne, eller kanskje ikke akkurat nå, men en dag tror jeg nok hun blir det.

Gå med hevet hodet for du gjorde det rette, selv om det sikkert ikke var enkelt for deg

[Madison]

Enig her, står virkelig respekt av det du gjorde.

Hun har ikke bare vært utro mot sin kommende mann.. at hun fortalte deg det er også utrolig dårlig gjort.. du måtte gå å bære på det.. du hadde stått med dårlig samvittighet som forlover ved evt giftemål..

sier mye om dama.

Mister du henne nå så er det vel ikke egentlig så mye du har mista. (er hun litt oppegående så ser hun at hun ikke kan klandre deg i det hele tatt)