Jeg er forlover for en UTRO BRUD og trenger råd!!!

[Gjest Trøbbel]

Heisann jenter !

Jeg skal ikke gifte meg, men er kun ute etter gode råd for jeg har et veldig spesielt problem!

Vel - jeg skal være forlover for min beste vennine om to måneder.

Hun skal gifte seg med en fantastisk mann; snill,morsom,real,ærlig,god, ordentlig osv..osv.. - Kanskje ikke verdens mest "spennende " mann, men en virkelig kjernekar, er han virkelig.

For 5 uker siden, smalt imidlertid bomben; " jeg må snakke med deg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,men jeg har truffet en annen", sa min bestevennine til meg.

Jeg holdt naturlig på å ramle av stolen, og vi hadde lange samtaler om dette, frem og tilbake osv.

Jeg har sagt at hun må bestemme seg for en av disse mennene, men hun sier at hun ikke klarer dette.

Hun vil gifte seg med sin samboer, men med utgangspunkt at hun vil vurdere å skilles fra ham om hennes forhold på si utvikler seg til noe mer "ekte".

Jeg er helt fortvilet, for jeg vet ikke om jeg orker å være med på skuespillet i kirken, når hun lover å elske og ære sin nåværende samboer mens hun egentlig tenker på sin elsker.

Jeg vurderer alt ifra å trekke meg som forlover til å faktisk fortelle hennes samboer hele historien - jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre; han kommer til å bli helt knust om han finner dette ut, og forteller jeg det til ham, mister jeg min beste vennine....

Vær så snill å hjelp meg med gode råd - jeg er selv veldig lykkelig gift, og kunne aldri tenkt meg å gjøre noe så usselt, og det er aknskje derfor jeg ikke klarer å se " den rette løsningen " på dette problemet??

[smile]

HUff- dette var et vanskelig dilemma.

Jeg hadde nok lyttet til min samvittighet som hadde sagt at dette kan jeg ikke stå for. I tillegg må du huske på at du skriver under på forlovererklæring. Selv om det ikke direkte står om utroskap der har du jo et ansvar! Men det er ikke lett. Kan du ikke få de til å utsette bryllupet da? Jeg ville ha snakket føst med venninna mi og sagt at dette kan jeg ikke stå for. Om hun ikke haddde skjønt alvoret i det ville jeg ha snakket med noen andre. Hva med å snakke med presten? Kanskje det høres litt voldsomt ut? Eller hva med noen av foreldrene til venninna di? Siste utvei må jo være å snakke med samboeren hennes. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si men kanskje dette ble noen tips. Jeg ville iallfall ikke godtatt dette selv om hun er ei god venninne.

[Gjest Anonymous]

Hun er en skikkelig egoist om hun tenker på å gifte seg med han under slike omstendigheter. Som venninne forstår jeg at dette er vanskelig for deg, men hva om du sier til henne at enten avlyser hun bryllupet og eller så kommer du til å fortelle det til samboeren hennes. jeg hadde aldri akseptert å være forlover for en slik person.

Om hun velger å fortelle det til sin samboer blir vel opp til henne, men du må få henne fra det å gifte seg med han.

Men på den andre siden er det bryllupsnerver?

Har hun vært utro, eller er det bare blitt med tanken?

uansett bør hun ikke gifte seg om hun faktisk har hatt et forhold til den andre

Ikke mye hjelp å få, men føler med deg

Er det verdt å miste henne?

[Maxine Grey]

Du kan ikke stå for dette, det ville være en farse.

Jeg ville ha trukket meg fra oppgaven, eventuelt tatt det opp med presten.

[Barbie]

Hmmm,denne var ikke enkel!

Jeg synes i utgangspunktet at brudgommen bør få vite om hennes hemmelighet.

Det er ikke realt at han skal gå inn i ekteskapet uvitende.

Og at hun snakker om å skilles fra ham allerede

FØR de er gift,er direkte hårreisende.

Stakkars mann!

Hadde jeg kommet i din situasjon hadde jeg i allefall trukket meg som forlover.

Jeg hadde aldri stilt som forlover i noe som,for meg,er helt patetisk.

Hvis jeg i tillegg hadde vært venn med brudgommen,ja så ville jeg fortalt ham hele historien.

Ærlig talt,fortjener han ikke bedre?

Selvfølgelig blir venninnen din MEGET gretten hvis du gjør dette,men hun kommer nok over det.

Kanskje hun i ettertid ser at du faktisk gjorde henne en TJENESTE!

Hun er jo tydligvis ikke moden for noe ekteskap enda.

Stakkars deg,litt av et dilemma du har havnet i.... :cry:

Lykke til,hva du enn gjør.

[Gjest Trøbbel]

Hun har ofte vært utro, men jeg trodde faktisk at det var en " fase" som hun var ferdig med når hun svarte "ja" til frieriet.

Hun treffer sin elsker jevnlig, og skal til og med reise bort med ham to helger etter bryllupet.

Elskeren er også gift og har tre barn.

Jeg blir rett og slett dårlig av dette - vet ikke min arme råd, og føler nesten at det er jeg som er slem her"

Jeg måtte love henne å ikke fortelle det til noen, men fortalte det til min mann - han nekter nå å gå i bryllupet deres, for han synest dete er toppen på råttenskap, og det er jeg jo veldig enig med ham i!

Jeg skulle ønske jeg ikke visste om dette.

[jamjam]

Å svare på hva du skal gjøre kan jeg ikke,men prøve å tenke litt over hva JEG ville gjort..

Som forlover er man jo vitne til deres løfter,løfter som man jo da vet er med store forbehold..

Jeg ville helt klart forklart bruden at noe sånt ville ikke jeg kunne stå for,og meldt avbud!

Bedt henne snakke med bruden,ellers ville jeg gjort det.. (hvis jeg kjente ham da..)

Vel,lykke til uansett hva du velger å gjøre!

[Cita]

Tror du innerst inne VET hva du må gjøre !!!

Men har full forståelse for at det er vanskelig å si det til henne.

Jeg ville aldri vært hennes forlover, med de opplysningene du har fått kjennskap til.

Hun drar avgårde med elskeren sin 2 uker etter bryllupet ?!?!

Hallo, det er ikke du som er slem her nei.

Men din jobb som forlover er å signere på at det ikke foreligger hindringer for dette ekteskapet (Som du vet om i hvertfall)

Og det blir jo litt feil i dette tilfelle.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest Trøbbel]

Joda, jeg vet helt klart hva jeg bør gjøre; jeg kommer nok til å trekke meg fra å være forlover, men hovrdan skal jeg takle resten av situasjonen?

Burde jeg fortelle det til brudgommen - jeg vil jo da bli husket som " hun som ødela bryllupet" antageligvis(?) - Hvordan går man egentlig frem her????????????????

( Ja, jeg ser klokken viser sent, men får ikke sove- vi skal lunsje imorgen!!)

[Cita]

Hei igjen.

Missunner deg ikke denne situasjonen nei.

Si det som det er, og be "bruden" ordne opp resten selv.

Du ødelegger INGEN TING !!!!!!!!!!!!

Det er det vitterligen bruden som har gjort selv.

Og er hun en god venninne, så bør jo hun også gjøre sitt til å holde på vennskapet ?? Hun dytter store "problemer" over på deg her. :evil:

Kanskje hun rett og slett håper på at du skal "reagere" også ??

Kan det være tilfelle ?? At hun ikke har "gutz" nok til å bestemme seg for "avlysning" selv ??

Dropper hun deg etter dette, så var hun kanskje ikke den venninden du trodde.

Og glem det med at du er den store stygge ulven.

Du har nå muligheten tilog forhindre en katastrofe for den stakkars mannen.

Stor "Støtteklem" til deg

Cita

[jamjam]

Det er absolut ikke noen hyggelig situasjon du er i..

Nå vet jeg jo ikke hvor godt du kjenner mannen,men jeg ville nok fortalt det..

Men,hvis det er så at hun har en lang utro-historie,så vet han kanskje hvordan hun er,og aksepterer det?

jeg ville nok gjort det klart at dete kom på bordet om hun sa det eller ei..

Ingen bør "narres" inn i ett ekteskap når det foregår på falske premisser..

[Gjest Pip ulogget]

Oioioi... Syns oppriktig synd på deg - dette må virkelig være en grusom situasjon å stå midt oppi...

Jeg er iallefall helt enig med deg i å trekke deg som forlover - dette kan du ikke stå for!

Og før jeg gjorde noe mer, ville jeg snakker med noen 'utenforstående'. For eksempel presten, som noen nevner her. Prester har vært ute for så mangt, og er iallefall stort sett erfarne med det som har med menneskelige relasjoner å gjøre - han/hun har gjerne fornuftige tanker om hva som bør skje nå, hva du evt. bør gjøre etc.??

Og uansett hva som skjer - du er ikke slem!!! Det er ikke slemt å avverge en katastrofe, og det mener jeg dette ekteskapet ville blitt! Du har din egen samvittighet, og jeg syns du skal la den styre deg i dette tilfellet!

(Og blir venninnen din voksen etterhvert, vil hun se at du gjorde det rette!)

Lykke til - ønsker at du må få den styrken du trenger til å ta de rette beslutningene!

[jamjam]

Det er absolut ikke noen hyggelig situasjon du er i..

Nå vet jeg jo ikke hvor godt du kjenner mannen,men jeg ville nok fortalt det..

Men,hvis det er så at hun har en lang utro-historie,så vet han kanskje hvordan hun er,og aksepterer det?

jeg ville nok gjort det klart at dete kom på bordet om hun sa det eller ei..

Ingen bør "narres" inn i ett ekteskap når det foregår på falske premisser..

[camie]

Hadde jeg vært deg hadde det ikke vært noe tvil, jeg hadde trukket meg som forlover og sagt ifra til mannen hennes.

Tror både mannen og hans familie hadde blitt glad for at du sa ifra og forhindret ekteskapet. Et ekteskap som uansett ville havnet i skilsmissestatistikken!! Synes oppriktig synd i fyren som sitter der uvitende og antakeligvis spent på grunn av kommende bryllup mens hans kommende fru hopper i høyet med elskeren sin!!! :evil: :evil:

Blir så vanvittig provosert av folk som ødelegger andres ekteskap, :fy: stakkars dama til han elskeren hennes....Hun er jo også uvitende om hele situasjonen også sitter hun der med tre unger og da er det jo ekstra ille!!Denne situasjonen berører jo ikke bare en person.....

Tragisk!!!

[Felix]

Jeg ville ikke ha sagt fra til mannen hennes. Hun har betrodd seg til deg, i den tro at du vil beholde det som en hemmelighet.

Men jeg syntes det er fryktelig slemt å belaste deg med hennes utroskap.

Trekk deg som forlover. Og gi klar beskjed til henne om hvorfor. Jeg ville nok ha hatt vanskelig med å være mye sammen en slik jente. Så kontakten ville nok blitt der etter..

[Tyren]

Jeg hadde absolutt trukket meg som forlover og takket nei til å komme i bryllupet. Mange vil vel reagere på hvorfor du og din mann ikke kommer og du har trukket deg som forlover, men det blir nå brudens problem å forklare...

Det mest uheldige er at i en sånn situasjon kan det lett bli uvennskap og hvis dere er veldig gode venninder, så kan det være ett vanskeligt valg å ta...

Lykke til uansett hva du gjør og hva utfallet blir !!!

Stor klem !

[Gjest La Guapa]

jeg ville trukket meg etter å ha forklart hvorfor til bruden.

Det hun gjør nå er direkte umoralsk.

Hadde hun hatt litt skamvett i livet hadde hun avlyst bryllupet til hun er sikker på hva hun vil.

Dette er et hån mot mannen hennes, hans familie og alle andre som er til stede i god tro.

:evil: Slem er det ikke du som er.Ikke bry deg om hva andre tror.Sannheten kommer for en dag til slutt og da er det hun som har et forklaringsproblem -ikke du.

You go girl!

La Guapa. 16 August.03

[Lisemor]

Jeg hadde fortalt mannen hennes om dobbeltspillet.

Fy f... for ei dame som holder på sånn og ikke fatter at det er helt :evil:

finner ikke ord for slike :evil:

[Skusla]

Jøss, er det mulig???? :o

Hun tenker virkelig ikke mye på andre den venninna di. Jeg syntes det er egoistisk av henne å forvente at du skal være forloveren hennes etter dette jeg. :evil:

Hvilket menneske med rett forstand går hen og gifter seg, med den intensjonen å skille seg ?? Å det attpåtil like etterpå i så fall???

Å at hun har planer om å REISE BORT med elskeren sin bare TO uker etter bryllupet; herrejemini. :fy:

Har ikke hørt på maken.

Hadde jeg vært deg hadde jeg NEKTET å være forloveren hennes. Uansett hvor god denne venninnen din er, så kan du sette ned foten. Forstår hun ikke hvor galt det er det hun gjør?? Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å kunne stå i kirken å avlevere løfter når hun går bak ryggen på mannen sin.

Han fortjener å få vite om det. Fortjener å få vite hvilken dame det er han gifter seg med. Å han fortjener bedre enn henne. Han er jo helt uskyldig oppi dette.

Å tenk om han finner det ut ETTER bryllupet og i tillegg får vite at du visste om det, men ikke sa noe.

Da hadde hvertfall JEG blitt forbanna og bitter. Selv om det er din bestevenninne du forsvarte.

Du forstår vel selv at du ikke kan gjennomføre dette????? Det må du da...

For meg er det å gifte meg det største som kommer til å skje meg ( bortsett fra om jeg får barn en gang). Det skal være en stor dag, en dag jeg har drømt om siden jeg var liten og brukte mammas hvite blondegardiner som slør.

Om jeg har den MINSTE tvil den dagen, kommer jeg til å utsette det, så fremt det ikke bare er nerver.

Den dagen jeg gifter meg skal jeg være ærlig når jeg svarer ja på hva presten spør meg om. Jeg skal kunne se mannen min i øynene etterpå. Å det kan jeg ikke fortstå at venninna di kan.

Giftemål er en såpass alvorlig ting at man skal ikke kimse med det. Å det høres ut som venninnen din tar fryktelig enkelt på det. Det er bare å skille seg som hun sier? Ok, men hun tenker ikke på de som sitter igjen, knust over hennes dumskap. Mannen hennes, foreldrene hans og hennes. Å ett bryllup koster mye penger. Hvem skal betale for dette da? Syntes du det er rettferdig at en eller annen, uansett om det er brudeparet, skal betale, legge ut så masse penger på noe som muligens ikke varer mer enn en mnd??? Har du samvittighet til det???

Nei, fortell samboeren hennes det. Å det litt fort også. Så får du ta den støyten ang vennskapet ditt. Du har en moralsk plikt, og ett løfte mot kirken, ettersom du skal være forlover. Om venninnen din ikke forstår at du må gjøre det, vitner det bare om at hun er så skammelig som hun virker som.

Å slike venner trenger ingen... For det er egoistisk å legge denne byrden på deg også...

[frosken]

Som forlover skal du være vitne til at de lover hverandre å "elske og ære hverandre og bli TROFASTE hos hverandre..." Jeg hadde ikke kunnet gjort det og etter hva du skriver virker det som at det ikke er noe du ønsker å stå for heller. Men hvem du skal fortelle hva er vanskelig - veldig vanskelig. Husk at en prest har taushetsplikt og er en erfaren samtalepartner. Han kan du uansett søke råd hos - omså anonymt. Ta en telefon til ham uten å oppgi hvem du eller brudeparet er om det er til hjelp.