Er han bare ikke interessert?

[Gjest Karanina, 37]

Traff en hyggelig og spennende mann via nett før jul. Vi traff hverandre og det var spennende, givende og interessante treff, synes jeg.

Han reiser en del, og vi var begge nyinnflyttet til samme by. Ofte paset det ikke å møte hverandre: enten måtte han til hjembyen der han nettopp er skilt fra moren til de små barna de har sammen. Han ville nok ikke skilles, så det kom som en overraskelse på ham. Det må ha vært sårt.

Jeg vil ikke være en av de som sender masse sms og maser. Han har ringt noen ganger og jeg har ringt noen ganger. Vi har fine samtaler og god kjemi på mange områder. Dette blir hans første påske uten sin kone og barn. Men han kan se barna når han vil og han kan få 50% delt samvær med de. Men han har flyttet til en annen by, så vet ikke helt hvordan han har tenkt. Kanskje fordi det ble så sårt for ham?

Han sender sjelden sms og ringer sjelden. Jeg vil heller ikke være den som maser, så nå er det "hans tur". Han har ikke svart på en sms der jeg sa gratulerer med en prestasjon han hadde vært gjennom. Men vi hadde det hyggelig sist vi var sammen for et par uker siden.

Ønsker heller ikke å være en overlapp-jente, så holder meg litt i bakgrunnen.

Har noen liknende erfaringer?

[Gjest Gjest]

Ringer han ikke, ikke sender sms eller ønsker god påske så er han definitivt ikke interessert! Sengekamerat er vel mer ordet da.

[Gjest jente38]

Ringer han ikke, ikke sender sms eller ønsker god påske så er han definitivt ikke interessert! Sengekamerat er vel mer ordet da.

Ja, her er jeg enig. Er man oppriktig interessert så lar man hverken unger, jobb eller annet stå i veien for å sende en kjapp sms eller ta en telefon. Det finnes ikke en person i hele verden som har det så travelt, at de ikke kan ta 20 sekunder å sende deg et livstegn.

[Gjest Gjest]

Selv om han ikek er typen til å sende sms eller ringe, forstår han nok at han bør gjøre det om han er interessert.

Så da er han ikke interessert.

[Gjest Ts]

Trist.

Følte at vi hadde en fin kjemi og at der var potensiale for så mye mer: turer, reiser og ting vi snakket om. Ser at han er i en vanskelig situasjon der han må ha tid på seg til å bearbeide sorgen fra skilsmissen - men tenkte at vi hadde det hyggelig sammen.

Jeg tok det opp med ham en gang, da det hadde gått lang tid innen han tok kontakt, og da sa han at han ikke var typen som sendte sms og var flink til å holde kontakt.

Så, plutselig, etter tre-fire uker ringer han og er blid.

Vet ikke helt hvordan en forstår slike.

[Tintin]

Altså det er jo ikke det beste tegnet at du hører så lite fra han. Liker man en person, så blir det jo ofte til at man sender litt sms, ringer osv. Men hva om han faktisk er ærlig når han sier at han ikke er flink til å holde kontakten?!

Dessuten nevner du jo at dette blir hans første påske uten kone og barn, mao. er det vel ikke så altfor lenge siden bruddet med kona. Det kan hende at han trenger litt tid på å komme seg, før han er klar for et nytt forhold.

Gi han litt tid, men fortsetter det med dårlig respons, så ville jeg selvfølgelig gått videre etterhvert!!

Lykke til!

[Gjest ts]

Altså det er jo ikke det beste tegnet at du hører så lite fra han. Liker man en person, så blir det jo ofte til at man sender litt sms, ringer osv. Men hva om han faktisk er ærlig når han sier at han ikke er flink til å holde kontakten?!

Dessuten nevner du jo at dette blir hans første påske uten kone og barn, mao. er det vel ikke så altfor lenge siden bruddet med kona. Det kan hende at han trenger litt tid på å komme seg, før han er klar for et nytt forhold.

Gi han litt tid, men fortsetter det med dårlig respons, så ville jeg selvfølgelig gått videre etterhvert!!

Lykke til!

Jeg velger å tro på denne. Jeg synes jeg har gitt ham signaler og kommet med forslag til ham. Sist jeg var der, foreslo jeg en tur som kommer fram i tid. Så han vet at jeg tenker litt framover. Selv lever han i nuet.

Får se det an. Det bør være han som tar kontakt neste gang. Og det er hans første påske uten familien sin.

[Gjest Gjest_beenthere_*]

Trist.

Følte at vi hadde en fin kjemi og at der var potensiale for så mye mer: turer, reiser og ting vi snakket om. Ser at han er i en vanskelig situasjon der han må ha tid på seg til å bearbeide sorgen fra skilsmissen - men tenkte at vi hadde det hyggelig sammen.

Jeg tok det opp med ham en gang, da det hadde gått lang tid innen han tok kontakt, og da sa han at han ikke var typen som sendte sms og var flink til å holde kontakt.

Så, plutselig, etter tre-fire uker ringer han og er blid.

Vet ikke helt hvordan en forstår slike.

Hei!

Kanskje han trenger litt mer tid? Det kan hende han liker deg som noe mer enn bare en venn, men at det kan være endel kaos i følelsene hans enda? Det tar ofte tid å komme seg over brudd, ikke bare noen måneder men opptil år, selv om man kan være betatt av andre samtidig. Det er iallefall min erfaring.

Så over til noe annet: Jeg opplever akkurat det samme med en jeg har datet litt. Vi har en god tone, og alt er bare bra. Deretter kan det bli stille i ukesvis. For så å ringe meg og alt er bare fint og bra. Det endte til slutt med at jeg mistet interessen og tålmodigheten og selv ble stille. Noe som resulterte i at han ble enda mer interessert. Men da hadde jeg selv falt litt av løpet igrunn..

Jeg tror det er viktig med litt tett "oppfølging" i begynnelsen, for å holde på følelser og interesse.

Min følelse er at når det går såpass lang tid mellom hver gang er de bare ikke interesserte nok. Ellers ville de ha svart på sms eller tatt kontakt. Man vil jo gjerne treffe en person som er genuint interessert i en? Hvordan dagen har vært og ikke minst som tenker på en såpass at det ikke går flere uker mellom hver gang de tar kontakt?

Nei, er man interessert tar man kontakt ofte, uansett jobb eller barn/familie.

For min egen del forsvant følelsene fordi jeg fikk inntrykk av at jeg bare var grei å ha som en mellomstasjon. Gjerne fine store ord når vi møttes og snakket sammen (sms og telefon), men det holder ikke. Det må vises med handling også.

Lykke til!

[Gjest ts]

Hei!

Kanskje han trenger litt mer tid? Det kan hende han liker deg som noe mer enn bare en venn, men at det kan være endel kaos i følelsene hans enda? Det tar ofte tid å komme seg over brudd, ikke bare noen måneder men opptil år, selv om man kan være betatt av andre samtidig. Det er iallefall min erfaring.

Man vil jo gjerne treffe en person som er genuint interessert i en? Hvordan dagen har vært og ikke minst som tenker på en såpass at det ikke går flere uker mellom hver gang de tar kontakt?

Nei, er man interessert tar man kontakt ofte, uansett jobb eller barn/familie.

For min egen del forsvant følelsene fordi jeg fikk inntrykk av at jeg bare var grei å ha som en mellomstasjon. Gjerne fine store ord når vi møttes og snakket sammen (sms og telefon), men det holder ikke. Det må vises med handling også.

Lykke til!

Ja, det er jeg jammen enig med deg i.

Tror dette stemmer bra.

Jeg akter ikke å ta mer kontakt, det er hans tur. Samtidig kan jeg også fortelle ham , og vi møtes igjen, at jeg ikke ønsker å være en mellomstasjon.

Nå i påsken har han besøk av sine foreldre i ny by - uten sin fraskilte kone og barn. Og han gir ikke lyd fra seg.

[Gjest Gjest]

[Gjest Gjest]

fraskilte kone og barn. Og han gir ikke lyd fra seg.

Skilt? Da tar det lang tid. Og han vil bare tenke på sin kone det neste året. best å gå videre.

[Gjest Karanina, 37]

Ja, her er jeg enig. Er man oppriktig interessert så lar man hverken unger, jobb eller annet stå i veien for å sende en kjapp sms eller ta en telefon. Det finnes ikke en person i hele verden som har det så travelt, at de ikke kan ta 20 sekunder å sende deg et livstegn.

Vi hadde samtale om dette for noen måneder siden...han hadde ikke latt høre fra seg på lenge (som nå), så spurte om jeg skulle tolke det som at vi ikke skulle ha kontakt mer. Da svarte han "nei, betyr ikke det" (så lo han varmt liksom), og sa at han ikke var noe god på det. I tillegg er han ikke så selskapelig i tiden rundt skilsmissen sin, sa han.

Bør jeg ringe og holde litt kontakt, eller er det bortkastet?

[Gjest Gjest]

Vi hadde samtale om dette for noen måneder siden...han hadde ikke latt høre fra seg på lenge (som nå), så spurte om jeg skulle tolke det som at vi ikke skulle ha kontakt mer. Da svarte han "nei, betyr ikke det" (så lo han varmt liksom), og sa at han ikke var noe god på det. I tillegg er han ikke så selskapelig i tiden rundt skilsmissen sin, sa han.

Bør jeg ringe og holde litt kontakt, eller er det bortkastet?

se hva du selv skriver. at du gidd.

[Tintin]

Et annet råd er å prøve og se det fra hans ståsted.

Nå vet ikke jeg hvor lenge han har vært gift, men si 10 år.

Også har de kanskje vært sammen en stund før de ble gift også.

Da blir livet rimelig snudd på hodet når du ikke lenger skal leve sammen med

den personen man har sett og gjort ting med hver eneste dag.

Nok en gang, prøv å gi han litt tid Hvis du synes det tar for lang tid, så

må du rett og slett bare gå videre.

Men synes du skal ha litt tålmodighet da

[Gjest ts]

Et annet råd er å prøve og se det fra hans ståsted.

Nå vet ikke jeg hvor lenge han har vært gift, men si 10 år.

Også har de kanskje vært sammen en stund før de ble gift også.

Da blir livet rimelig snudd på hodet når du ikke lenger skal leve sammen med

den personen man har sett og gjort ting med hver eneste dag.

Nok en gang, prøv å gi han litt tid Hvis du synes det tar for lang tid, så

må du rett og slett bare gå videre.

Men synes du skal ha litt tålmodighet da

Tror han har vært sammen med sin ex-kone i ca. 10 år, ja. Og de har barn sammen som er nokså små. Og det var ikke han som ville skilles.

Kan være litt tålmodig, men tror kanskje timingen er feil. Han bør møte noen når han er klar, og det kan man ikke være så kort tid etter smertefulle brudd. Han bærer sikkert på en stor sorg. Tror jeg bør date andre.

[Gjest Hilde K S]

Altså. Jeg kan godt være oppriktig interessert i noen uten å sende sms hver dag.

Samtidig kan jeg si at jeg ikke var oppriktig interessert i noen før det var gått lang tid etter bruddet. Selv om det var jeg som sa opp.

[Gjest Gjest]

Altså. Jeg kan godt være oppriktig interessert i noen uten å sende sms hver dag.

Samtidig kan jeg si at jeg ikke var oppriktig interessert i noen før det var gått lang tid etter bruddet. Selv om det var jeg som sa opp.

I dette tilfellet var det ex-konens hans som ville gå.

Så da er det ennå verre.

Han er nok ikke klar for en ny på lenge.

Han får være den som sender sms/ringer. Det får da være grenser på hva man skal ta her i verden.

[Gjest Gjest]

Jeg var en gang i hans situasjon. Jeg er kvinne og oppførte meg på samme måten. Jeg forelsket meg i en herlig gutt kun to måneder etter samlivsbruddet. Et brudd som både jeg og min eksmann var enige om. Vi var følelsesmessig ferdige med hverandre lenge før bruddet. Men et brudd krever likevel masse energi. Mye praktisk skal ordnes. Barna trenger oss mer i denne perioden, og barna må prioriteres. Jeg elsket min nye kjæreste, men hadde ikke tid og energi til å treffe han så ofte. Jeg syntes ikke jeg kunne ringe og sende meldinger når jeg ikke hadde tid til å treffe han. Derfor var det oftest han som sendte meldinger først. Han forsto meg og var tålmodig. Nå er det 7 år siden, og han er fortsatt min store kjærlighet.

[Gjest ts]

Forstår jo det...at det tar tid og at den andre parten bør være tålmodig.

Skulle gjerne ha vært det, men da behøver jeg et signal som oppmuntrer til det. En stum mann som ikke gir noe livstegn fra seg er ikke mye å bygge på. Hadde han fortalt med klare ord og setninger at han er i en vanskelig fase (hvilket han har sagt, det skal han ha), og at han setter pris på at jeg tar kontakt (det har han ikke sagt) - og et minimum at høflighet forventer jeg selv om han er aldri så skilt.

Når jeg sender meldinger som viser interesse, der jeg blant annet gratulerte ham med fullført xxxyy, og han ikke svarer, og ikke har gitt livstegn fra seg på tre uker, da har jeg gitt ham opp og slettet ham fra telefonlisten.

[Gjest Gjest]

Han er ikke interessert.