"Byen er ikke rette stedet for å finne kjæreste"...

[Snill]

Det som er viktig for min del er at jeg blir nysgjerrig på fyren, at vi har en fin samtale og god kjemi, uansett hva slags temaer man kommer innom i løpet av kvelden. Og så får man rett og slett bare se hva slags menneske dette er når man har møtt hverandre noen ganger.

Så tror du kan glemme å "komme tilstrekkelig under huden på folk " når du er ute på byen. Kos deg, prat med hyggelige mennesker og ikke tenk så mye der og da på hvor "intellektuell" samtalen er

Trenger ikke være dypt, trenger ikke være gravalvorlig, trenger ikke være laaangt inn i hodet eller godt under huden.

Det må derimot være "tilstrekkelig under huden" til at man ser hvordan personen er, og da er språket, at man er velartikulert, viktig for meg. Jeg er selv gjerne mest nysgjerrig på en person når jeg får fordøyd inntrykket litt i ro og mak, og det er ofte alt annet enn ro og mak ute. En god samtale om løst og fast er derimot et godt utgangspunkt, men jeg er dessverre litt for pyse til å "innvitere meg selv" sånn ut av det blå. Selv om det er det som er idealet så er nok jeg, og andre, litt for redde for å "prøve seg på" noen som ikke vil bli prøvd på, men bare hadde det hyggelig.

Vanskelig, vanskelig...

[Gjest gjest-jente]

He he, skal ikke være enkelt nei! Er nok litt pysete jeg også, så kjenner meg litt igjen. Men til info - synes som regel det er veldig hyggelig om det kommer en mann bort for å snakke med meg når jeg er ute på byen Kan bli sittende å prate med en kar i lenger tid selvom jeg ikke er intressert hvis det er en trivelig og morsom samtale. Så bare forsøk sier nå jeg, damer synes jo som regel det er hyggelig med bitte litt oppmerksomhet! he he

[Snill]

He he, skal ikke være enkelt nei! Er nok litt pysete jeg også, så kjenner meg litt igjen. Men til info - synes som regel det er veldig hyggelig om det kommer en mann bort for å snakke med meg når jeg er ute på byen Kan bli sittende å prate med en kar i lenger tid selvom jeg ikke er intressert hvis det er en trivelig og morsom samtale. Så bare forsøk sier nå jeg, damer synes jo som regel det er hyggelig med bitte litt oppmerksomhet! he he

Spiller da ballen til bake jeg. Jeg er alltid åpen for en samtale med nye bekjentskaper jeg, så lenge vedkommende faller inn under det som folk flest ser på som normal. Føler med andre ord ikke for å bruke mye tid på "sære" folk (Ingen nevnt, ingen glemt. Les mellom linjene, og prøv å forstå hva jeg mener) som vil fronte sine meninger, selv om sær kan være så mangt.

Jeg er rett og slett alltid interessert i å prate med andre, dersom de har noe å bidra med. Så kom, sitt ned (om du tørr)!

[Gjest gjest-jente]

Enig enig, åpen for samtaler, men innen for den såkalte normalen ja... ha ha. Det finnes fryktelig mye rart der ute, så har mange ganger tatt bena på nakken å løpt for harde livet

[Snill]

Enig enig, åpen for samtaler, men innen for den såkalte normalen ja... ha ha. Det finnes fryktelig mye rart der ute, så har mange ganger tatt bena på nakken å løpt for harde livet

Aldri vært i den situasjonen, men har pustet lettet ut i ettertid...lykkelig over å holdt hodet kaldt.

Å være gjest er derimot ikke spes åpen-for-samtaler-vennlig da

[Gjest gjest-jente]

Aldri vært i den situasjonen, men har pustet lettet ut i ettertid...lykkelig over å holdt hodet kaldt.

Å være gjest er derimot ikke spes åpen-for-samtaler-vennlig da

Tenker jo mer på de "særingene" man møter ute på byen, og hvor man finner det lurt å stikke av ganske så kjapt.... Heldigvis lukes de relativt fort ut, men kan innimellom være veldig vanskelig å skille de seriøse fra "players". Så har vel blitt mer skeptisk til menn med årene... Utrolig hvor langt noen går i forsøket altså!

Og er gjest ja, må begynne et sted vet du Men utrolig hvor fort man blir hekta her inne !! Gøy

[absinthia]

Jeg fant kjæresten min på byen 2 år før vi ble sammen - teller det?

Vi omgikk ikke hverandre utenom byen eller nachspiel før vi ble sammen, men hang nesten alltid sammen og hadde ikke vært til køys før de to årene hadde gått.

Jeg vil tro at det er mulig ja...

[Wunderbarbara]

Klart det er mulig! Liker man noen, så burde det ikke være nøye hvor man møtes. Jeg vil i allefall ikke holde det mot noen at jeg møtte dem på byen.

Men signerer den om at man møter mye rart på byen også... De som er så fulle at de knapt kan prate, de som har lest The Game og tror det er en god idé å komme bort til deg å fornærme deg... For så å bli sure når du ikke gidder å prate med dem.

Og selvfølgelig de som i stedet for å prate tar huleboer-metoden: Stryke deg over rumpa og grynte fornøyd mens de venter på positiv respons

[Snill]

Støtter egentlig de siste innleggene fullt ut, uten å kommentere detaljene.

Det jeg synes er litt snålt, og som jeg tror jeg har kommentert før (unnskyld i så fall) er normene og kotymen på byen. Det som "alle" presenterer som krav virker ikke som gjeldende praksis i helgene, eventuelt er det ingen som vil vedkjenne seg sjekketriksene (de selv falt for) i edru tilstand.

Dersom dette er en teori som ikke holder vann, så burde det i så fall vært flere "førstegangstreff" i edru tilstand som endte i bingen, men jeg vil anta at de fleste skjer i festsammenheng.

Lurer vel egentlig på hvordan det kan ha seg at det er så stort sprik mellom fest-moralen og edru-moralen, uavhengig av kjønn. For det er jo definitivt mange ons som aaaaldri hadde skjedd i edru tilstand

[attegløyma]

Vel, eg har møtt mykje rart via vener og på jobb også, så eg har ingen mistru til byen. Eg har full tiltru til eiga evne til å skygge unna det verste, uansett kor det er. Dessuten er det i mi erfaring ofte alkohol implisert i via vener (felles vennemiddag m vin), jobb (blir sjelden flørta før firmafest, i alle fall ikkje i stor grad) og ute på byen. Forøvrig: eg er så godt som aldri veldig full, og det er dei færraste av dei eg kjenner. Så kvifor skulle nødvendigvis alle utsjånadmessig potensielle menn vere så bedugget? Eg sit no ikkje berre der og ventar på å bli plukka som eit overmodent eple, eg forsyner meg med det eg vil ha. Og på det viset beheld eg kontrollen.

Mitt lengste forhold møtte eg på ein gigafest rett etter eg hadde flytta til nytt studiested. Ein møtte eg då eg flytta inn der han flytta ut. Ein møtte eg når han kom heim på perm frå militæret, og eg leigde hos far hans. Ein møtte eg på reise. Og ein møtte eg på byen. Alle stader er moglege om kjemien er tilstades.

[Gjest Kjell Barry]

Støtter egentlig de siste innleggene fullt ut, uten å kommentere detaljene.

Det jeg synes er litt snålt, og som jeg tror jeg har kommentert før (unnskyld i så fall) er normene og kotymen på byen. Det som "alle" presenterer som krav virker ikke som gjeldende praksis i helgene, eventuelt er det ingen som vil vedkjenne seg sjekketriksene (de selv falt for) i edru tilstand.

Dersom dette er en teori som ikke holder vann, så burde det i så fall vært flere "førstegangstreff" i edru tilstand som endte i bingen, men jeg vil anta at de fleste skjer i festsammenheng.

Lurer vel egentlig på hvordan det kan ha seg at det er så stort sprik mellom fest-moralen og edru-moralen, uavhengig av kjønn. For det er jo definitivt mange ons som aaaaldri hadde skjedd i edru tilstand

Her er du inne på noe interessant Snill!

For mitt vedkommende så har jeg aldri drevet "aktiv" sjekking ute på byen. Har kommet i snakk med damer en del ganger, uten noe mer. Hyggelig det.

Det jeg som mann hovedsaklig tenker, er at det er for mange om beinet. Tafatt holdning vil enkelte si. Tilbringte en helaften på et sted i fjor, og to pene jener satte seg på et bord 4-5 meter unna oss ganske tidlig på kvelden. I timene frem mot midnatt var det sikkert 10-12 stk som var frempå mot dem.. uten at de fikk audiens hehe. Disse damene kan så klart ha hatt en million grunner til å ikke invitere en av disse karene til bordet. Poenget mitt er at selv om de var "åpne" for sjekking, hadde de sikkert blitt lei av all pågangen. Muligens avvisende. Og det har jeg forståelse for.

Så klart er det mulig å finne seg en kjæreste på byen. Men den eneste ambisjonen jeg har ved byturer i dag er å ha det morro, og la tilfeldighetene råde.

[absinthia]

Lurer vel egentlig på hvordan det kan ha seg at det er så stort sprik mellom fest-moralen og edru-moralen, uavhengig av kjønn. For det er jo definitivt mange ons som aaaaldri hadde skjedd i edru tilstand

Veldig sant!

Jeg falt blant annet for kjæresten fordi han alltid oppførte seg bra, uansett hvor full han var. ( ..og så var han en trygg havn mot slitsomme beilere...)

[Pjukset]

Det er ingen fasit for hvor som er det rette stedet å finne kjæreste. Jeg har vennepar som har møttes på byen, på internet, via venner, via jobb. Jeg tror ikke man har bedre forutsetning for å lykkes som par hvis man møtes i andre settinger enn på byen. Folk som kun er ute etter èn ting finner man uansett situasjon

[Gjest Gjest]

Her er en liten oversikt over hvordan jeg og mine venninner har møtt dem som vi har vært i faste forhold med (som jeg vet hvordan de har møtt):

Jeg selv: 1. Gjennom felles venner, på privatfest, 2. Gjennom felles venner, på privatfest, 3. Gjennom felles venner, på privatfest

Venninne A: 1. På byen (hadde sex første kvelden), 2. På jobben, 3. Gjennom felles venner (ble spleiset)

Venninne B: 1. Gjennom felles hobby, 2. På internett

Venninne C: 1. På skolen, 2. På jobben, 3. På jobben

Venninne D: 1. På ferie, 2. Gjennom felles venner, 3. På jobben

Venninne E: 1. Gjennom felles venner/skolen, 2. På byen, 3. Gjennom felles venner

Som du ser er det mange som møtes gjennom felles kjente, på byen eller på jobb/skole.

[Gjest KateW]

Det er ingen fasit for hvor som er det rette stedet å finne kjæreste. Jeg har vennepar som har møttes på byen, på internet, via venner, via jobb. Jeg tror ikke man har bedre forutsetning for å lykkes som par hvis man møtes i andre settinger enn på byen. Folk som kun er ute etter èn ting finner man uansett situasjon

Veldig enig med pjuskis!

De "verste" jeg vil pule deg i alle varianter-mennene, har jeg truffet på jobb, og de har vært gift alle sammen.

Og jeg hører alltid om de som treffer hverandre via jobb...

På byen opplever jeg som mange andre mest ONS-forslag, noe jeg tror har med utseende og personlighet å gjøre. Utadvendt og litt små-glamorøs.

De spennende menneskene treffer jeg tilfeldig, selv om ikke mange av dem har blitt forhold, men hyggelige bekjentskaper.

Den morsomste var en jeg traff da vi sto og kjente om agurkene var myke på super'n... Da fikk vi oss en god latter begge to, som endte med en kaffe.

[MissStiles]

Det er ingen fasit for hvor som er det rette stedet å finne kjæreste. Jeg har vennepar som har møttes på byen, på internet, via venner, via jobb. Jeg tror ikke man har bedre forutsetning for å lykkes som par hvis man møtes i andre settinger enn på byen. Folk som kun er ute etter èn ting finner man uansett situasjon

Helt enig! Nå om dagen møter man kjæresten sin på så mange forskjellige steder og det finner virkelig ingen fasit for om det å gå på byen eller legge ut en profil på nettet er fasiten. Jeg har både blitt sammen med gutter fra nettet og jobben, og datet en jeg møtte på byen en gang i noen uker. Alt er mulig!

Det er snakk om litt flaks og tilfeldigheter tror jeg..