Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Ville egentlig beholde. Men har tenkt nøye gjennom alt. Forholdet er ikkje helt på topp å ting ha vå vanskelig der. Vi begge hater abort, men det e den eneste løsningen for oss. vi e 32 og 20 år. Eg e 20. The girl. Som skal ta aborten i mårga. Gruer meg. Har aldri tatt narkose. Sa til legen at eg ville ikkje ta pille. ville ta narkose. Uff. eså trist. Men det rette da føler eg. E litt over 9 uker på vei. Vært sjuk og dårlig nåken veke.

Va å skreiv undepapira å tok vaginal ultralyd på torsdag som var. Å no skjer det faktisk. imårga. På mandag den 6 april.... Erfaringer..?

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Ville egentlig beholde. Men har tenkt nøye gjennom alt. Forholdet er ikkje helt på topp å ting ha vå vanskelig der. Vi begge hater abort, men det e den eneste løsningen for oss. vi e 32 og 20 år. Eg e 20. The girl. Som skal ta aborten i mårga. Gruer meg. Har aldri tatt narkose. Sa til legen at eg ville ikkje ta pille. ville ta narkose. Uff. eså trist. Men det rette da føler eg. E litt over 9 uker på vei. Vært sjuk og dårlig nåken veke.

Va å skreiv undepapira å tok vaginal ultralyd på torsdag som var. Å no skjer det faktisk. imårga. På mandag den 6 april.... Erfaringer..?

Jeg har også tatt kirurgisk abort for mange år siden. Du har ingen ting å grue deg for angående narkosen. Du merker ingen ting og jeg for min del hadde ikke noen fysiske smerter etterpå.

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men for min del angrer jeg ikke. Det passet ikke å få barn på det tidspunktet og abort var den eneste løsningen mener jeg. Lykke til da! Det går så bra skal du se.

Skrevet

Det blei ikkje gjennomført. Typen braut sammen og eg blei usikker og. Vi skal ta påska og tenke. Har fortsatt tid. Åååh. for en tvil

Gjest SmallTalk
Skrevet

Det er kanskje like greit å bruke påska til å tenke gjennom tingene. Du har enda litt tid igjen før grensa for selv valgt abort går ut, og det er kanskje lurt å bruke den tiden til å finne ut hva dere egentlig vil? Kanskje dere burde ta kontakt med f.eks Amathea for noen å prate med og for å få sortert tankene litt?

Lykke til uansett hva du måtte bestemme deg for! :)

Skrevet

Jeg er 100% enig med SmallTalk. Bruk påska til å tenke og ikke ta noen forhastede beslutninger.

:dagens-rose:

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg har visst om graviditeten min i 3 dager... fram til jeg snakket med Amathea i dag tenkte jeg at jeg bare ville ha det bort snarest mulig, men de forklarte meg ulempene ved å ta en forhastet beslutning. Selv om man kommer fram til den samme beslutningen enten man tar den på 3 dager eller på 2 uker, vil man føle seg tryggere på avgjørelsen om man har tatt lenger tid.

Det eneste er jo at jeg synes det er ubehagelig at det skal vokse i magen min på den perioden, og det kommer til å bli de to lengste ukene i mitt liv, hvert sekund jeg puster er uutholdelig. Men med tanke på framtiden og at jeg skal kunne leve med dette valget ser jeg at det ikke er bra å hoppe ut i abort snarest mulig.

Jeg føler med deg.... :klem:

Skrevet (endret)
Fjernet

Abort er et ekstremt alvorlig valg som aldri bør tas lettsindig, men det er nå en gang barnets behov som skal settes først. Om du ikke kan ta vare på det eller det er ting som indikerer at det ikke vil få et så godt hjem som det bør, så er det ikke noe galt i å ta abort.

Samtidig som det er ansvarlig å ta konsekvensene for sine handlinger (les: sex) så langt det er forsvarlig. Igjen - en abort bør aldri være den "lettvinte" løsningen.

TS: uansett hvilket valg du tar, så er det det riktige for dere. Søk rådgivning, snakk med Amathea, snakk dere i mellom og tenk. Uansett hva du velger, så vær sikker på at det er noe du har tenkt igjennom nøye. Det er mange positive og negative sider både ved abort og å beholde, men hva som veier tyngst for deg er det bare du som kan vite!

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for :klem:

Endret av Furstina
Skrevet (endret)
Abort er et ekstremt alvorlig valg som aldri bør tas lettsindig, men det er nå en gang barnets behov som skal settes først. Om du ikke kan ta vare på det eller det er ting som indikerer at det ikke vil få et så godt hjem som det bør, så er det ikke noe galt i å ta abort.

Samtidig som det er ansvarlig å ta konsekvensene for sine handlinger (les: sex) så langt det er forsvarlig. Igjen - en abort bør aldri være den "lettvinte" løsningen.

TS: uansett hvilket valg du tar, så er det det riktige for dere. Søk rådgivning, snakk med Amathea, snakk dere i mellom og tenk. Uansett hva du velger, så vær sikker på at det er noe du har tenkt igjennom nøye. Det er mange positive og negative sider både ved abort og å beholde, men hva som veier tyngst for deg er det bare du som kan vite!

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for :klem:

Tusen takk.! Synst hele opplegget er vanskelig. For eg føler eg har det som skal til for å gi ungen et vakkert liv. Og er veeeldig glad i barn. Før tenkte eg at abort skal eg ALDRI ta. Men når eg kommer i denne situasjonen blir visa en annen.. Tenker gjennom alt og ka det faktisk innebærer. Veldig vanskelig. Forholdet til meg og samboeren har væt veldig tøft i det siste. Og det er viktig for meg at det funker om vi skal få en unge. MAsse tvil rundt emnet egentlig. OG føler oss veldig rådløse. Hadde aldri trodd det kom til å bli SÅ hardt. Det hjelper å høre andre meninger. Så takk!! :)

Endret av Furstina
Skrevet

Tråden er ryddet

/Furstina (mod)

Skrevet

Jeg forstår at dette er et svært vanskelig valg å ta. Jeg ble selv gravid da jeg var 19 år gammel og valgte å beholde barnet. Jeg var 20 da jeg fikk gutten min og har hele tiden hatt han alene ettersom det ikke fungerte mellom meg og pappan til barnet. Jeg har klart meg utmerket fint som alenemamma. Du sier ikke mye om hvorfor du vil ta abort, men jeg vil bare si at man klarer det man vil klare. Om du vil beholde barnet så klarer du det! :)

Det skal også sies at jeg ble gravid på nytt med samme mannen da veslegutten min var 6 mnd gammel. Jeg hadde voldsom begkkenløsning under min første graviditet, og ettersom denne mannen ikke hjalp til med en dritt og ettersom vi ikke skulle fortsette forholdet vårt, ble jeg nødt til å ta abort. Jeg hadde ikke klart å ta meg av en baby samtidig med bekkenløsning og en ny graviditet alene. Selv om jeg vet at det var det eneste riktige å gjøre, så får jeg vondt i magen når jeg tenker på det ennå. Jeg var også såpass langt på vei at jeg visste når jeg hadde termin og at det var et liv inni magen min. (jeg har egentlig, som dere, alltid vært imot abort, men må man så må man.) Jeg vil bare advare deg om at det sannsynligvis ikke er noe du noen gang kommer til å glemme, men alikevel skal du tenke på hva som er best for både deg og barnet. Barn bør absolutt ha kapable foreldre til å gi dem et godt liv, og skal ikke fødes i hytt og pine utelukkende fordi foreldrene er imot abort.

Men vil understreke nok en gang det jeg skrev til å begynne med:

Du klarer det du vil klare ;)

Gjest Gjest_mee_*
Skrevet

Abort er et ekstremt alvorlig valg som aldri bør tas lettsindig, men det er nå en gang barnets behov som skal settes først. Om du ikke kan ta vare på det eller det er ting som indikerer at det ikke vil få et så godt hjem som det bør, så er det ikke noe galt i å ta abort.

Jeg synest ikke at det er barnets behover som skal settest først, jeg synest at det er jentas behover som skal settest først..

Jeg tok abort for noen år siden, og jeg tenkte ikke et sekund på at jeg kan oppdra barnet i et hjem fullt av kjerlighet og den slags. Jeg tenkte på meg selv og forholdet jeg da hadde. Gutten min ville egentlig ha det, men jeg ville ikke bli mor enda og forholdet vårt var ikke akkurat det beste fra før.

Jeg synest du skal tenke på deg selv og ingen andre. Toss alt det er din kropp!

Skrevet
Abort er et ekstremt alvorlig valg som aldri bør tas lettsindig, men det er nå en gang barnets behov som skal settes først. Om du ikke kan ta vare på det eller det er ting som indikerer at det ikke vil få et så godt hjem som det bør, så er det ikke noe galt i å ta abort.

Jeg synest ikke at det er barnets behover som skal settest først, jeg synest at det er jentas behover som skal settest først..

Jeg tok abort for noen år siden, og jeg tenkte ikke et sekund på at jeg kan oppdra barnet i et hjem fullt av kjerlighet og den slags. Jeg tenkte på meg selv og forholdet jeg da hadde. Gutten min ville egentlig ha det, men jeg ville ikke bli mor enda og forholdet vårt var ikke akkurat det beste fra før.

Jeg synest du skal tenke på deg selv og ingen andre. Toss alt det er din kropp!

Ja, når du vurderer abort så kan du ikke se på _det_ som et barn allerede, det er feil rent fysisk. Og psykisk så påfører du deg selv en kjempebelastning ved å se på fosteret på dette stadiet som et barn. Det er din kropp og ditt liv - det er alt på dette stadiet og det du må ta i betraktning :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...