Dere som har skrevet masteroppgave...

[Guinevere]

Uff, nå ble jeg litt skremt. Ingen som har likt å jobbe med masteroppgaven, da?

Joda, det er helt sikkert noen som gjør det også! Det er jo mange som tar en ph.d etterpå, og en masteroppgave blir småtteri i forhold. Jeg hørte om en som hadde valgt å ta ph.d fordi hun likte så godt å jobbe med masteroppgaven, så folk er forskjellige, heldigvis! Det kommer an på så mangt.

[Gjest Gjest]

ikke jeg ihverfall. er snart ferdig, og kan ikke vente med å avslutte det siste og mest stressende og bekymringsfulle kapitlet i mitt studieliv...

Amen to that!

[Pooh]

Jeg likte det faktisk veldig godt, selv om jeg maatte ta meg selv litt i nakken for aa komme i gang i blandt. Har lett for aa utsette ting, men likte aa virkelig ha mulighet til aa fordype meg i et emne. Savnet det etter jeg var ferdig, saa naa har jeg begynt med en doktorgrad.

[Gjest Gjest_happy_*]

ikke jeg ihverfall. er snart ferdig, og kan ikke vente med å avslutte det siste og mest stressende og bekymringsfulle kapitlet i mitt studieliv...

Jo, jeg har likt å skrive masteroppgaven! Hadde nesten ikke tålmodighet til å fullføre, slik at jeg kunne ta fatt på doktorgradsarbeid! Jeg har tatt master samtidig med 90 % stilling som spesialsykepleier, og da blir skrivingen en hyggelig avveksling fra en vannvittig stressete hverdag!

[Gjest Gjest_Anne_*]

Sitter her nok en søvnløs natt, oppgaven skal leveres om under en måned og jeg har ikke skrevet alle sidene ennå. Jeg har lyst å skrive, men ender som oftest opp med å bare sitte her foran dataskjermen uten å være i stand til å gjøre noe. Jeg MÅ bli ferdig, er allerede på etterskudd...

Det var veldig godt å lese hva dere andre har skrevet om akkurat dette, det er godt å vite at man ikke er alene om å slite. Lykke til til alle dere som også er midt i masterhelvetet: Vi klarer det her!

NÅ skal jeg skrive, jeg lover... Ikke mer utsetting. Jeg må bare skrive, et eller annet (og håpe jeg består).

[Gjest Gjest]

Jo, jeg har likt å skrive masteroppgaven! Hadde nesten ikke tålmodighet til å fullføre, slik at jeg kunne ta fatt på doktorgradsarbeid! Jeg har tatt master samtidig med 90 % stilling som spesialsykepleier, og da blir skrivingen en hyggelig avveksling fra en vannvittig stressete hverdag!

ja, folk er forskjellige:)

[attegløyma]

Eg skreiv sånn nymotens master, på eitt semester. Det var heilt greit. Hadde avtale med rettleiaren min om når kva skulle vere inne, og leverte det eg hadde innan den datoen uansett. Så kommenterte han og eg arbeidde vidare med det, parallellt med at eg skreiv neste del. Begynte i slutten av januar, leverte teori, metode og bakgrunn i slutten av februar, hadde 10 intervju i mars og transkriberte dei (var mellom 20 og 60 min), skreiv intervju analysen på ei veke (25 sider) og konklusjonen på to timar. Hadde heile mai til å endre og kontrollere og dobbeltsjekke alle sitat, leverte i slutten av mai. Visste eg hadde ein plass mellom sterk B og svak A, så heldt eit temmeleg sjølvkritisk foredrag på det muntlege forsvaret, og fekk A.

Skal no til på Ph.D. Ikkje fordi eg brenn for emnet, men fordi slikt ligg ganske greit for meg. Eg brenn aldri for noko eigentleg, men er ganske strukturert og har ingen problem med å tenke at jobb er jobb, og der er eg mellom 8 og 17. Så skal det seiast at eg hadde ein rettleiar som eg respekterer enormt, ein av dei fremste i Europa på mitt område, og han er temmeleg streng, og enormt hjelpsom. Han ga meg rettleiing kvar veke, og presenterte meg for mange som har vore til stor nytte. Han meinte at det var ingen grunn til at eg skulle slite meg forderva når han kunne ordne alt med ein telefon. Derfor fekk eg supre intervjuobjekt som tok seg tid til meg.

Lykke til! Beste rådet eg kan gje er å sjå på det som ein pyton jobb, vere på jobb i arbeidstida. Levere noko kvar veke og heller pynte på det til slutt.

[Gjest Gjest]

Uff, nå ble jeg litt skremt. Ingen som har likt å jobbe med masteroppgaven, da?

For meg var den første tiden den verste, fordi veilederen min var en sullik og ikke klarte å gi meg en klart definert oppgave (det han lirte av seg var vel noe som "du kan jo skrive om <veldig stort tema> ... og ... ettellerannet". Takk, nå vet jeg nøyaktig hvor jeg skal begynne, du...) Men etter det første året dret jeg langt i veilederen, og gjorde heller fem ganger så mye arbeid for å være sikker på at det var nok. Siste året var faktisk ganske gøy, da trivdes jeg veldig. Hadde overhodet ikke problem med skrivesperre da jeg endelig kom i gang.

Da jeg var ferdig med master, bestemte jeg meg for å fortsette med doktorgraden, fordi det var så gøy siste tiden av master. Dessverre så har doktorgradsarbeidet vært en gedigen nedtur, nok en gang på grunn av at jeg endte opp med en veileder som overhodet ikke viste interesse i å veilede, men heller ville tinge meg til å være assistent på hans forskningsarbeider... Og det er ikke noen andre jeg kan bytte til.

[AnonymBruker]

Min motivasjon for å bli ferdig er at jeg er så drittlei av oppgaven at det er fullstendig uaktuelt å utsette innleveringen og ha det slik som dette enda lengre!

Først og fremst prøver jeg å skyve fra meg den enorme usikkerheten jeg har angående om oppgaven blir noe bra eller ei. Veilederen min er positiv og jeg vet jeg er relativt oppegående, så den kan umulig være så elendig som jeg tror den er. Jeg fokuserer på å få noe ned på papiret i stedet for å tvile på hvert eneste ord og avsnitt (eller enda verre, tvile på prosjektet i sin helhet).

Jeg gjør det samme som Pooh, setter av litt tid til oppgaven hvor jeg MÅ fokusere på den. Noen ganger får jeg inspirasjonen over meg og skriver mye og lenge, andre ganger får jeg gjort lite - men alltid noe! Gjør jeg ingenting går jeg til sengs med verdens dårligste samvittighet, og det orker jeg ikke.

Blir litt demotivert av å lese om de som sitter hver dag 8-16, for det har jeg aldri gjort. Føler alle andre gjør det unntatt meg, og at det var det jeg skulle gjort, men jeg får det ikke til. Jeg kan sitte 4-5 timer de dagene jeg får ånden over meg, men det er sjelden. Det rekker likevel til å få skrevet en hel oppgave på normert tid, jeg regner med å bli ferdig selv om jeg sliter som f**n med å skrive nå.

Man må rett og slett bite tenna sammen og sette på skylapper, som du sier. Tving deg selv, sett deg ned og skriv. Jeg sitter gjerne og sukker og stønner høylytt når jeg er alene på lesesalen, SÅ lei er jeg! Men det er ikke alltid forferdelig, plutselig kommer man litt inn i valsen og blir litt motivert og interessert igjen for en stakket stund. Dessuten får man sååå god samvittighet de dagene man virkelig føler man har utrettet noe http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/Happy.gif

Lykke til videre!

Master er ti ganger verre enn jeg trodde, men jeg gleder meg desto mer til den er overstått. Kommer til å bli tusen kilo lettere med en gang, og ser frem til sommerferien hvor jeg vil føle meg FRI for første gang på lenge. Stå på!

Hahaha! Måtte bra opp denne igjen; sitter i masteroppgavehelvete selv nå og LO høyt for meg selv av dette innlegget - kjenner meg så igjen i 'sukker og stønner høylytt på lesesalen'.

Andre som sitter med masterfaenskapet?

Anonymous poster hash: b3044...deb

[AnonymBruker]

Hahaha! Måtte bra opp denne igjen; sitter i masteroppgavehelvete selv nå og LO høyt for meg selv av dette innlegget - kjenner meg så igjen i 'sukker og stønner høylytt på lesesalen'.

Andre som sitter med masterfaenskapet?

Anonymous poster hash: b3044...deb

*dra

Anonymous poster hash: b3044...deb

[Puny]

Jeg likte det ikke, men det var mitt eget stress som gjorde set sånn. Det å skrive oppgaven var egentlig greit npk, men så er jeg ekspert på å stresse meg selv slik at jeg mister helt fatningen. Jeg stresset meg selv opp så mye at jeg mer hår enn jeg pleier, og begynte å glemme alt mulig (nøkkler, mobil, pengebok, busskort, avtaler etc...) Det var mitt eget indre stress som var værst, ikke oppgaven. Den gikk til slutt kjempebra, selv om jeg selv nektet å innse det. Mitt råd er bare å ikke tnke FOR mye, gjør jobben, lever og ikke tenk på det, man stryker ikke og alt annet er faktisk ikke verdens undergang