Dere som har skrevet masteroppgave...

[Guinevere]

Jeg sitter for tiden solid fast i masteroppgavehelvetet, er allerede nesten ett år forsinket og sliter noe vanvittig med motivasjonen, selv om jeg er interessert i faget mitt (har ikke tenkt å gå noe nærmere inn på hvilket fagfelt det er) og nesten ikke har noe større ønske i verden enn bare å få bli ferdig. Har mange ganger vurdert å avbryte, men hvis jeg gjør det, tror jeg aldri jeg klarer å tilgi meg selv - og som sagt, jeg liker jo faktisk faget og har innerst inne lyst til å fullføre. Er det noen flere her som har slitt voldsomt med å komme seg gjennom masteroppgaven, men som likevel har klart å levere, tross alt? Gode råd, tips og oppmuntring blir mottatt med stor takk...

Endret 5. april 2009 av Caron

[tingeling]

Hei

Nå var jeg vel motsatt, var veldig motivert, men kan gi noen tips likevel: Jeg hadde jobbtid hver dag 08-17. Var heldig ift at jeg kunne sitte hos bedriften jeg skrev for, hadde jeg ikke kunnet det så hadde jeg nok satt med på skolen eller på et bibliotek. Hvis jeg fant på å sitte hjemme en dag så var det alt for lett å finne på mer eller mindre nyttige ting som jeg bare måtte gjøre.

Jeg satte opp en klar tidsplan med delmål. Disse fulgte jeg nærmest slavisk, slik at jeg jobbet mot mange små frister. Takket være dette slapp jeg å jobbe kvelder og helger, og slapp alt stress på slutten.

Håper at du kommer deg over kneika.

[Guinevere]

Takk! Motivasjon må være fantastisk å ha! Jeg har på en måte motivasjon selv også, men redselen for å støte på et problem som jeg ikke klarer å løse, hindrer meg i å gå skikkelig i gang. Jeg prokrastinerer til den store gullmedalje, samtidig som jeg virkelig VIL gjøre noe. Ond sirkel de luxe - jeg tror redselen for å mislykkes med dette er så stor at det blir en selvoppfyllende profeti.

[Gjest Gjest]

På mitt fakultet er det heldigvis en helt fast tidsfrist på oppgaven. Man SKAL levere etter to år. Man kan søke om permisjon på et halvt år. Man kan også søke om å få utsatt frist, men da skal man dokumentere en god grunn, som langvarig sykdom, eller at veileder har gitt en en oppgave som er alt for omfattende til at den kan løses på to år.

Det å ha en frist du MÅ levere til, er en motivasjon i seg selv. Siste-liten-panikk er som kjent det aller beste sparket i baken man kan få. Det var stort sett det som fikk meg igjennom. Om jeg ikke leverte når jeg skulle, var det stryk.

Jeg synes tidsfrister burde innføres flere steder. Jeg kjenner alt for mange som har brukt 3-4 år på en grad man skal kunne få på 2 år. De suller rundt og utsetter og utsetter, og kaster bort masse verdifull tid.

Ellers: ikke jobb hjemme. Jobb til faste tider, minst 8 timer hver dag. Tenk på det som en jobb. Og tenk på at jo senere du leverer, jo senere kommer du deg ut i arbeidslivet. Når du suller rundt uten å levere, lever du gjerne på studielån, mens du som arbeidstaker kunne fått lønn, fått pensjonspoeng og ansiennitet.

[Gjest pia24]

Jeg er i sluttspurten av masteroppgaveskrivingen, og skal levere om ca. to måneder. Dette året med masteroppgaveskriving har bestått, i stor grad, av ups and downs. Slik tror jeg det er for de fleste, det kommer tunge perioder og man støter på utfordringer som man ikke helt vet hvordan man skal løse. Det er derfor man får tildelt en veileder i arbeidet med en masteroppgave! Grunnen til at jeg ser at jeg kan lever til tidsfristen er en veileder som har gitt meg tidsfrister på levering av arbeid underveis, slik at jeg har hatt et kontiunerlig press på meg, samtidig som hun har vært der og hjulpet meg med å løse de utfordringene jeg har møtt på. Samt har jeg en sterk motivasjon for å bli ferdig på normert tid!!

Har du en veileder? Gjør denne veilederen en innsats for deg og ditt prosjekt? Mitt tips, dersom du sliter med motivasjonen, er å få en veileder som setter krav til deg. Som gir deg frister for når et arbeid skal være lever og som hjelper deg med å løse de problemene du tror du kan støte på.

Lykke til!

[Guinevere]

Har du en veileder? Gjør denne veilederen en innsats for deg og ditt prosjekt? Mitt tips, dersom du sliter med motivasjonen, er å få en veileder som setter krav til deg. Som gir deg frister for når et arbeid skal være lever og som hjelper deg med å løse de problemene du tror du kan støte på.

Lykke til!

Jada, har veileder, som er hjelpsom og grei nok.

Endret 6. april 2009 av Caron

[Gjest Gjest]

Jeg sitter for tiden solid fast i masteroppgavehelvetet, er allerede nesten ett år forsinket og sliter noe vanvittig med motivasjonen, selv om jeg er interessert i faget mitt (har ikke tenkt å gå noe nærmere inn på hvilket fagfelt det er) og nesten ikke har noe større ønske i verden enn bare å få bli ferdig. Har mange ganger vurdert å avbryte, men hvis jeg gjør det, tror jeg aldri jeg klarer å tilgi meg selv - og som sagt, jeg liker jo faktisk faget og har innerst inne lyst til å fullføre. Er det noen flere her som har slitt voldsomt med å komme seg gjennom masteroppgaven, men som likevel har klart å levere, tross alt? Gode råd, tips og oppmuntring blir mottatt med stor takk...

Hm, kjenenr meg veldig igjen. Dette var meg for noen år siden. Jeg er så glad for at jeg er i arbeidslivet nå.

Jeg følte at UiO på hovedag (master) var veldig forskerpreget. Egentlig ikke det som motiverte meg mest...jeg var mer praktisk og likte å drøfte på et forståelig og hensiktsrettet BI-næringslivsspråk. Så det ble litt krasj.

Mitt svar er at man ikke kan tvinge seg til å bli motivert. Jeg var ikke motivert og da var jeg ikke det. Jeg gjennomførte med ståkarakter. Ikke fordi jeg ikke kunne bedre, men fordi jeg jobbet ved siden av og fordi jeg ikke var motivert.

Mitt tips er å gjennomføre.

[Guinevere]

Jeg er egentlig litt enig med deg, gjest, i at man ikke alltid kan tvinge seg til motivasjon. Kanskje jeg bare maa akseptere at min egen er litt nede for telling naa (den finnes paa en maate, men ikke paa den rette maaten) og bite sammen tenna og gjennomfore. Snakket en gang med en som akkurat hadde levert ph.d og han sa at til slutt matte han bare ta valget om aa sette paa seg skylapper og faa det overstaatt. Ikke saa dumt egentlig, men gud saa mye lettere det hadde vaert aa skrive MED mot og skrivelyst!

[Gjest Gjest]

Jeg er midt oppi det samme som deg Caron. Masterhelvete!

Har mistet all motivasjon, det går veldig opp og ned. Akkurat nå sliter jeg med å få intervjuet informantene.

Har ikke tenkt å gi opp. Oppgaven skal leveres inn til høsten, men er så redd for å stryke.

Er det vanlig å stryke på en masteroppgave forresten?

[Guinevere]

Jeg er midt oppi det samme som deg Caron. Masterhelvete!

Har mistet all motivasjon, det går veldig opp og ned. Akkurat nå sliter jeg med å få intervjuet informantene.

Har ikke tenkt å gi opp. Oppgaven skal leveres inn til høsten, men er så redd for å stryke.

Er det vanlig å stryke på en masteroppgave forresten?

Nei, du skal ikke bekymre deg for å stryke, det tror jeg er veldig uvanlig, har iallfall aldri hørt om at det har skjedd. Hvis det skulle skje, vil jeg tro at du har all grunn til å klage, for ingen seriøs veileder vil la deg levere inn oppgaven dersom han ser at det er en mulighet for at du ikke kommer til å stå. (Men det finnes riktignok de som gir grønt lys for å levere en middelmådig oppgave.)

[miss~Audrey]

Jeg sitter for tiden solid fast i masteroppgavehelvetet, er allerede nesten ett år forsinket og sliter noe vanvittig med motivasjonen, selv om jeg er interessert i faget mitt (har ikke tenkt å gå noe nærmere inn på hvilket fagfelt det er) og nesten ikke har noe større ønske i verden enn bare å få bli ferdig. Har mange ganger vurdert å avbryte, men hvis jeg gjør det, tror jeg aldri jeg klarer å tilgi meg selv - og som sagt, jeg liker jo faktisk faget og har innerst inne lyst til å fullføre. Er det noen flere her som har slitt voldsomt med å komme seg gjennom masteroppgaven, men som likevel har klart å levere, tross alt? Gode råd, tips og oppmuntring blir mottatt med stor takk...

hm..er du meg? Kunne ha skrevet dette selv Vi er nok ikke alene.. Jeg er også sent ute..og søker jobb samtidig midt i denne finanskrisetid.. Ikke særlig oppmuntrende.. Og det å aldri klare å finne motivasjon til å gjøre ferdig noe som vil lette tusen kilo fra mine skuldre er for meg et mysterium! Jeg har attpåtil skrevet nesten ferdig men det er akkurat som jeg skyr oppgaven.. Hadde jeg bare forstått meg selv på akkurat dette området! Hvorfor tror du at du ikke har blitt ferdig?

[Philipa]

Det er veldig uvanlig å stryke - når en har veileder - så ikke vær redd for det du.

Jeg er forøvrig enig i forslaget om sette opp en tidsplan og ha fast arbeidstid. Det hjalp meg da jeg slet med motivasjonen. De fleste i kullet mitt slet voldsomt mot slutten... man blir rett og slett lei, etter å ha levd med oppg. et par år.

Når motivasjonen forsvant gjorde jeg et valg. Jeg bestemte meg for at oppgaven skulle nær sagt være mitt liv - det eneste fokuset var å bli ferdig. På dette tidspunktet hadde jeg en fulltidsjobb, som jeg tok permisjon fra ( 1 mnd. før innlevering) og ga full gass.

man kan ikke tvinge frem motivasjon, noen ganger må man bare bite tennene sammen for å få ting gjort.

Tenk deg hva alternativet er? Skal du la vær å levere? Da tror jeg at du hadde følt deg skikkelig dårlig. Dette går seg til! Alle jeg kjenner har opplevd det du beskriver nå, det vil gå over.

Du kan også prøve å ta fri fra oppg. et par dager når du blir skikkelig lei, da mener jeg fri fra alt som har med oppgaven å gjøre (gjør noe lystbetont, eks. se film ol.). Slik får du innhentet deg mentalt.

Håper det ordner seg for deg.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

På mitt fakultet er det heldigvis en helt fast tidsfrist på oppgaven. Man SKAL levere etter to år. Man kan søke om permisjon på et halvt år. Man kan også søke om å få utsatt frist, men da skal man dokumentere en god grunn, som langvarig sykdom, eller at veileder har gitt en en oppgave som er alt for omfattende til at den kan løses på to år.

Det å ha en frist du MÅ levere til, er en motivasjon i seg selv. Siste-liten-panikk er som kjent det aller beste sparket i baken man kan få. Det var stort sett det som fikk meg igjennom. Om jeg ikke leverte når jeg skulle, var det stryk.

Jeg synes tidsfrister burde innføres flere steder. Jeg kjenner alt for mange som har brukt 3-4 år på en grad man skal kunne få på 2 år. De suller rundt og utsetter og utsetter, og kaster bort masse verdifull tid.

Ellers: ikke jobb hjemme. Jobb til faste tider, minst 8 timer hver dag. Tenk på det som en jobb. Og tenk på at jo senere du leverer, jo senere kommer du deg ut i arbeidslivet. Når du suller rundt uten å levere, lever du gjerne på studielån, mens du som arbeidstaker kunne fått lønn, fått pensjonspoeng og ansiennitet.

Flott det...men det dette er håndfaste trusler, og ingen motivasjon/inspirasjon i deg selv.

[Pooh]

For meg hjalp det aa "avtale" med meg selv at jeg skulle jobbe med oppgaven i f.eks to timer. Sa til meg selv at det ikke spilte noen rolle hva eller hvor mye jeg fikk paa papiret saa lenge jeg kun fokuserte paa oppgaven i den tidsperioden jeg hadde satt av. Slo av telefonen, og tillot meg selv ikke noen sjekking av epost osv. For det mest viste det seg at jeg fikk gjort endel, men tok mye av presset av skuldrene mine og dessuten saa var et par timer gjerne overkommelig selv om jeg ikke var motivert den dagen. Som regel var det jo greit bare jeg kom i gang, og ofte jobbet jeg lenger enn det jeg hadde satt som minimumstiden, naar jeg var kommet i gang. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Min motivasjon for å bli ferdig er at jeg er så drittlei av oppgaven at det er fullstendig uaktuelt å utsette innleveringen og ha det slik som dette enda lengre!

Først og fremst prøver jeg å skyve fra meg den enorme usikkerheten jeg har angående om oppgaven blir noe bra eller ei. Veilederen min er positiv og jeg vet jeg er relativt oppegående, så den kan umulig være så elendig som jeg tror den er. Jeg fokuserer på å få noe ned på papiret i stedet for å tvile på hvert eneste ord og avsnitt (eller enda verre, tvile på prosjektet i sin helhet).

Jeg gjør det samme som Pooh, setter av litt tid til oppgaven hvor jeg MÅ fokusere på den. Noen ganger får jeg inspirasjonen over meg og skriver mye og lenge, andre ganger får jeg gjort lite - men alltid noe! Gjør jeg ingenting går jeg til sengs med verdens dårligste samvittighet, og det orker jeg ikke.

Blir litt demotivert av å lese om de som sitter hver dag 8-16, for det har jeg aldri gjort. Føler alle andre gjør det unntatt meg, og at det var det jeg skulle gjort, men jeg får det ikke til. Jeg kan sitte 4-5 timer de dagene jeg får ånden over meg, men det er sjelden. Det rekker likevel til å få skrevet en hel oppgave på normert tid, jeg regner med å bli ferdig selv om jeg sliter som f**n med å skrive nå.

Man må rett og slett bite tenna sammen og sette på skylapper, som du sier. Tving deg selv, sett deg ned og skriv. Jeg sitter gjerne og sukker og stønner høylytt når jeg er alene på lesesalen, SÅ lei er jeg! Men det er ikke alltid forferdelig, plutselig kommer man litt inn i valsen og blir litt motivert og interessert igjen for en stakket stund. Dessuten får man sååå god samvittighet de dagene man virkelig føler man har utrettet noe

Lykke til videre!

Master er ti ganger verre enn jeg trodde, men jeg gleder meg desto mer til den er overstått. Kommer til å bli tusen kilo lettere med en gang, og ser frem til sommerferien hvor jeg vil føle meg FRI for første gang på lenge. Stå på!

[juliane]

Æsj, har ikke motivasjon til å begynne på oppgaven engang jeg, så nå har jeg utsatt den et semester og jobber som praktikant istedenfor. Håpet var at motivasjonen skulle komme sigende mens jeg jobbet, slik at jeg kunne sette igang igjen til høsten - men enda ser jeg ikke snurten av den, gitt..

[Gjest Gjest_Alicia_*]

Var ikke motivert i det hele tatt. Det het hovedfag da jeg tok dette, og det tok hele 6 år. De to siste årene var bare helt uinspirerende. Veilederen var helt fjern. Og jeg angret på at jeg hadde valgt det temaet jeg valgte. Det kunne ikke bli verre.

Jeg fullførte og besto. Men fikk dårlig karakter på hovedfagsoppgaven/masteroppgaven. Jeg hadde bra karakterer fra før av. Og da jeg studerte utenlands var alt gøy faglig, men i Oslo var alt kjedelig.

Man kan ikke tvinge motivasjon og inspirasjon på seg. Vær glad om du klarer å bare bestå og gjennomføre. Mange masterstudenter gjennomfører ikke...

[Gjest Gjest]

hm..er du meg? Kunne ha skrevet dette selv Vi er nok ikke alene.. Jeg er også sent ute..og søker jobb samtidig midt i denne finanskrisetid.. Ikke særlig oppmuntrende.. Og det å aldri klare å finne motivasjon til å gjøre ferdig noe som vil lette tusen kilo fra mine skuldre er for meg et mysterium! Jeg har attpåtil skrevet nesten ferdig men det er akkurat som jeg skyr oppgaven.. Hadde jeg bare forstått meg selv på akkurat dette området! Hvorfor tror du at du ikke har blitt ferdig?

Har det akkurat som deg. Hadde jeg tatt meg selv skikkelig i nakken kunne jeg gjort den ferdig på et par uker nå. Mangler noen avsnitt samt alt det såkalte "småplukket". Men jeg klarer bare ikke å skrive lengre, orker nesten ikke tenke på det engang. Jeg synes også det er et mysterium, jeg kan jo faktisk ta fatt i og løse dette problemet og få slutt på denne miserable tilstanden - men jeg gjør det ikke!

Jeg har vært usikker på oppgaven fra første stund, men i begynnelsen var jeg i det minste ordentlig motivert og interessert. Nå er jeg bare piss lei hele greia og ligger og drømmer om at den skal skrive seg selv eller at jeg kan levere inn det våset jeg har til en flink person som bare kan trylle det om til innleveringsklar A-oppgave. Orker hverken å lese eller skrive ett eneste ord til på den akkurat nå.

[Gjest *Mim*]

Uff, nå ble jeg litt skremt. Ingen som har likt å jobbe med masteroppgaven, da?

[Gjest Gjest]

ikke jeg ihverfall. er snart ferdig, og kan ikke vente med å avslutte det siste og mest stressende og bekymringsfulle kapitlet i mitt studieliv...