skravlebassjente 23 Skrevet 3. april 2009 #1 Del Skrevet 3. april 2009 (endret) Helløu! Skrivekunsten er jeg glad vi har. Sjelens formidlings-verktøy. Nest etter tale og bevegelser. Så jeg tenker å prøve meg på en dagbok! Hvorfor? Fordi jeg har fått sansen for å sette fra meg tankene på papiret. Slik får jeg litt avstand til de og en av to skjer som regel: enten ser jeg at de ikke var særlig å samle på og lar de bli igjen på papiret. Eller så ser jeg at de var bra og velger å ta de opp igjen og med meg videre på livets landevei. Hva skal jeg skrive om? Blir nok mest om min kamp for å bli frisk. Ånei, en stakkarsmeg-dagbok? Nei, jeg vil ikke si det er min agenda. Jeg håper å kunne dele litt av livets fascinerende vindkast, akkurat nå er det kjipe kast. Kanskje kan det hjelpe å skrive dagbok? Kanskje andre kan lære noe av det jeg opplever? Kanskje, vet ikke. En får jo bare prøve! Emne nr1: En pakke cipralex på benken. Endret 3. april 2009 av skravlebassjente 23 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
skravlebassjente 23 Skrevet 3. april 2009 Forfatter #2 Del Skrevet 3. april 2009 (endret) 150 cipralex er lagd, pakket, sendt, og puttet i pose for meg. Jeg har båret posen hjem, tatt ut pakken og kastet posen i plastresirkulering. Nå sitter jeg i sofaen og på benken ligger pakken. Jeg er spent, litt irritert og svært skeptisk. Det er en ambivalent stemning i leiligheten min. Og magen min. Mulig magen er ambivalent fordi jeg nettopp har svelget stoltheten min. Og alt jeg står for. Jeg tror ikke på medisiner, jeg tror på eple og joggetur. Men jeg har visst blitt ganske syk. Og etter tre år helt på bånn, uten skole, jobb, vennekvelder og familiemiddager, så har min teori falt i fisk. Jeg blir nødt til å prøve medisiner. Hvorfor har jeg havnet på bunnen? Jeg har ingen absolutt forklaring. En kamerat av meg jogget så mye da han fortsatt var i voksefasen at han jogget på seg brudd i leggen! Såkalt stressfraktur.Jeg tror jeg har måtte bokse så mange kamper i ung alder at jeg fått en psykisk stressfraktur. Om man kan kalle det det. Tilbake til pilleesken. Jeg beklager at jeg har vært så negativ til deg, nå ber jeg deg om å hjelpe meg. Hjelp meg å bli sterk nok til å komme meg opp på bena igjen. Vi starter imorgen tidlig. Endret 4. april 2009 av skravlebassjente 23 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå