Når far slår

[Gjest TS]

Valgte å logge meg ut av hensyn til meg selv..

Uansett. Hører så ofte om historier og sanger og leser om familier hvor far slår. Enten bryter barnevernet inn, eller så tar mor med seg barna og drar.

Blir så trist av å tenke på at min mor gjorde det motsatte. Blitt slått nesten hele oppveksten min av far. Mor fikk ikke gjenomgå like mye, men når hun ført ble slått ble det såpass ille at hun flere ganger ble sengeliggende i en uke eller to, trengte hjelp til å gå på do osv fordi hun var så mørbanka..

Men da hun fikk nok etter 20 års ekteskap, stakk hun bare. Uten å ta med seg meg eller mine søsken. Jeg var da den eneste mindreårige og har nettopp flyttet for meg selv etter å ha bodd i fosterhjem i 2 år. Er ufør og får reabiliteringspenger. Er ikke i stand til å jobbe, går til psykolog 2 dager i uken..

Blir så fryktelig lei meg over at hun bare forlot oss med han sånn som hun gjorde. Hun var moren min, skulle beskytte og elske oss. Ikke la oss være igjen i stikken med en far fra helvette..

Har ikke hørt noen ting fra henne på flere år, og pappa har besøksforbud..

Til dere som sliter med voldlige fedre/mødre eller kjærester; Håper virkelig dere klarer å si ifra. Unner ingen det jeg har opplevd. INGEN!

Og vet ikke hvorfor jeg skrev dette.. Har ingen å prate med dette om. Psykologen min jo, men hun har hørt det før, og trenger litt fler..

[Gjest TS]

Valgte å logge meg ut av hensyn til meg selv..

Uansett. Hører så ofte om historier og sanger og leser om familier hvor far slår. Enten bryter barnevernet inn, eller så tar mor med seg barna og drar.

Blir så trist av å tenke på at min mor gjorde det motsatte. Blitt slått nesten hele oppveksten min av far. Mor fikk ikke gjenomgå like mye, men når hun ført ble slått ble det såpass ille at hun flere ganger ble sengeliggende i en uke eller to, trengte hjelp til å gå på do osv fordi hun var så mørbanka..

Men da hun fikk nok etter 20 års ekteskap, stakk hun bare. Uten å ta med seg meg eller mine søsken. Jeg var da den eneste mindreårige og har nettopp flyttet for meg selv etter å ha bodd i fosterhjem i 2 år. Er ufør og får reabiliteringspenger. Er ikke i stand til å jobbe, går til psykolog 2 dager i uken..

Blir så fryktelig lei meg over at hun bare forlot oss med han sånn som hun gjorde. Hun var moren min, skulle beskytte og elske oss. Ikke la oss være igjen i stikken med en far fra helvette..

Har ikke hørt noen ting fra henne på flere år, og pappa har besøksforbud..

Til dere som sliter med voldlige fedre/mødre eller kjærester; Håper virkelig dere klarer å si ifra. Unner ingen det jeg har opplevd. INGEN!

Og vet ikke hvorfor jeg skrev dette.. Har ingen å prate med dette om. Psykologen min jo, men hun har hørt det før, og trenger litt fler..

Med det uthevne mente jeg at når mor dro var jeg den eneste mindreårige i søksenflokken, og at jeg nå nettopp har flyttet for meg selv etter 2 år i fosterhjem..

[Ms.Blaise]

Blir så lei meg når jeg leser slikt. Ingen fortjener å vokse opp på en slik måte. Kan ikke sette meg inn i verken din eller din mors situasjon, ville bare uttrykke min medfølelse!

[Gjest TS]

Blir så lei meg når jeg leser slikt. Ingen fortjener å vokse opp på en slik måte. Kan ikke sette meg inn i verken din eller din mors situasjon, ville bare uttrykke min medfølelse!

Takk

[Miramiss]

Vanskelig å sette seg inn i din situasjon, forferdelig trist at så altfor mange må oppleve slikt :/

Selv har vi en nulltoleranse for vold hjemme hos oss, og det var det også hjemme med mamma og pappa da jeg vokste opp.

Man kan bli så sinna og frustrert man bare vil, men ingenting er stort nok til at man får utøve vold mot hverandre. Ingenting.

Og slik må det være..

Føler virkelig med deg, og synes det er trist at hele din oppvekst har ødelagt så mye for deg i fremtiden også.. Håper du finner styrke til å komme sterkere ut av dette en dag..

[Gjest Gjest]

Håper du får verdens beste liv etter hvert:

At du opplever så mye positivt at lykkebarometeret ditt sprenges.

At du opplever å ha så mange snille folk rundt deg at du har lyst til å klemme dem hele tiden.

At du opplever å ha menensker rundt deg som du ikke trenger å forklare alt til, de vil forstå.

At du opplever alt det beste.

Jeg vil at du skal ha det kjempe bra.

Stå på og kjemp - du vet hvordan du gjør det.

Om det ikke er særlig lyspunkter nå, så jobb mot at det blir lyspunkter i fremtiden.

Hold deg i fysisk form og spis næringsrik mat, det er noe av det beste du kan gjøre for deg selv.

Så holder du deg langt unna folk som ikke er bra for deg, uansett hvem det er.

Jeg håper av hele mitt hjerte (og hele kattens hjerte også) at du får et godt liv med mye trygghet og godhet.

Alt det beste for deg.

Det at du tar deg tid til å vise omsorg for andre midt oppi den situasjonen du er i, viser hvilket godt menneske du er.

[Gjest Gjest]

du er sterk- det ser jeg!

når du som voksen nå- er så klar over hva din far og mor gjorde feil. du er reflektert og vet forskjellen mellom rett og galt. noe dine foreldre slet med å vite.

du har sette hva de har gjort feil, og du går ikke i deres fotspor.

du vet hvor vondt de har gjort deg, hvor mange og dype spor det har satt og ødelagt deg. men du vet at du ikke vil påføre dine egne dette. du vil ikke slå eller forlate.. DU er god! håper virkelig du ser din egen verdi! håper du har et godt forhold til dine søsken.. det styrker ens egen identitet og tilhørighet. og følelsen av å bli elsket.

og husk du vil en gang stifte din egen familie, hvor du blir sett opp til og vil være en rollemodell.. og du vil føle en enorm følelse av kjærlighet og lykke som du har savnet i din barndom.

du må nesten se på det slik, at din mor- til tross for en utrolig egoistisk og uetisk handling så valgte hun å berge seg selv. hun hadde nok skylapper forran øynene. og hennes psyke var vel så langt nede at hun ikke klarte å ta med seg 3 barn og klare å underholde og finansiere de..

hun slet kanskje med å klare å ha hodet over vann...

selv så eosentrisk og lite følsomt så har hun kanskje levd med en så stor sorg og depresjoner med mindreverdighets komplekser i alle år.. og prøvd å holde en fasade om at alt er okey.. mens hennes nerver, dype depresjon har gjort henne til alt annet enn en god mor!

din far har kanskje blitt slått hele sin oppvekts og tror at det er det eneste riktige. han vet kanskje ikke bedre, eller klarer ikke annet.. han har kanskje også dype depresjoner og en frustrasjon over barndommen han har latt gå ut over dere via å slå. jeg rettferdiggjør ingen av de. men større forståelse for folk sin atferd gjør en åpen for at det er de som har og eier problemer.. du var bare et offer..

du er ikke allene, jeg kjenner flere som deg. og du har min dypeste medfølelse.

håper du kan klare å oppsøke lykke, og sette deg mål for hva som gjør deg frisk og lykkelig! og jeg må si at du er tøff som tar tak i din oppvekst ved å gå til psykolog.

mange klemmer til deg!

[Vera Vinge]

Så trist å lese at begge foreldrene dine har sviktet på hver sine måte. Håper du kommer deg på beina igjen.