Greit, jeg har fått vite han har dame. Og jeg er dødsforelsket

[Ibenholt]

Men hva ser man etter da da? Jeg blir så forvirret. Jeg har jo etter mange avslag funnet ut at det må vere noe vesentlig jeg mangler.

Jeg er omsorgsfull, interessert og engasjert i det partneren driver med. Jeg er følsom og viser at jeg bryr meg. Samtidig er det viktig for meg å bli inkludert. Sex er ganske viktig for meg, og jeg tar det svært tungt om det funker dårlig.

Min teori på hvorfor jeg ikke er kjæresteemne må vere:

- jeg har ikke så god erfaring med å lage mat til noen. Jeg liker å lage mat sammen. Men spesielt flink er jeg ikke.

- jeg er kanskje en smule avhengig av den andre personen, selv om jeg er veldig selvstendig når jeg er trygg på forholdet.

- jeg er ganske sjalu om jeg føler jeg ikke får nok oppmerksomhet, eller fornemmer at parteneren er mindre interessert i meg enn omvendt.

- jeg er selvopptatt og bruker lang tid på badet. Liker å pynte meg, men er ikke prippen. Kanskje jeg ikke er feminin nok da?

- jeg er flørtete og glad i oppmerksomhet, men lojal og trofast mot den jeg er sammen med, og forventer det samme tilbake. Utroskap byr meg i mot.

- jeg er ikke så flink til å ta initiativ til å finne på ting, fordi jeg ofte er blakk og fordi jeg er livredd for å mase/trenge meg på.

- jeg er beskjeden i noen sammenhenger, og lite beskjeden i andre.

- jeg bruker tid på å opne meg og er livredd for å bli såret. Dette kan motparten kanskje merke, og oppfatte som usikkerhet.

- jeg har ikke vanskelig for å snakke om følelser og er klar på hva jeg trenger og ikke trenger. Dette kan skremme dem..

- jeg er utålmodig, og kan nok virke desperat når jeg finner noen jeg liker.

- jeg er redd for å såre folk, og sier meningene mine, men på en fin måte. Kanskje jeg blir oppfattet som en nikkedukke.

- jeg er redd for at motparten skal reagere på måten jeg spiser på, eller stikke av på grunn av til dels usunne matvaner.

- jeg har alltid vært sporty, men er samtidig lat og liker å slappe av. Er aldri vanskelig å be likevel.

Jeg føler jeg er jentetypen som gutter blir venn med. Og ser ikke på meg selv som pen/deilig eller sexy. Jeg føler derfor at jeg forsvinner i mengden. Samtidig er jeg veldig sensitiv og grublende, noe som kan vere slitsomt. Pluss at jeg har herpes. Hurra.

[Gjest brutal_mann]

Men hva ser man etter da da?

Mye av det du beskriver faktisk. Om du kan defineres som normalt søt, har relativt store barn og har følsomme pupper så er du godt innfor mine ønsker. Det er bare én hake med det hele. Jeg ville falt for deg, meget mulig begynt å elske deg, og da hadde jeg avvist deg. Ene og alene for å unngå å bli tråkket på atter en gang. Alle de kvinner jeg har hatt mer eller mindre seriøse forhold til passer rett inn i din beskrivelse av deg selv. Resultatet er en meget meget meget skeptisk mann.

Så, for å finn en hyggelig og grei kar må du nok sloss litt for å få en litt bitter, men snill, kar som ønsker å bli hos deg. Utfordringen er at du, og alle andre kvinner, ikke vil finne en slik mann noe særlig spennende.