Hvordan skrive sammensatte ord?

[Gjest Lurer fælt ...]

Hei,

Jeg og kjæresten har i forbindelse med en historiebok han leser hatt en diskusjon om hvordan man skriver sammensatte ord: Skal en bruke stor eller liten forbokstav, og hva med bindestrek? Kan noen hjelpe oss her - og gjerne komme med en forklaring, jeg har sett litt på Språkrådets sider og ellers på nett uten å komme til helt klare konklusjoner ... Jeg har laget noen eksempler, både reelle og tenkte for å illustrere hva jeg mener:

- Lofthusopprøret, Lofthus-opprøret eller lofthusopprøret?

- Romanovperioden, Romanov-perioden eller romanovperioden?

- Mingdynastiet, Ming-dynastiet eller mingdynastiet?

- Tudorhuset, Tudor-huset eller tudorhuset?

- Vasakongane, Vasa-kongane eller vasakongane?

- Mongolstyret, Mongol-styret eller mongolstyret?

- Ankerfamilien eller Anker-familien?

Blir mer forvirret jo mer jeg leter på nett :gjeiper:

[MRN]

Hvis ordet blir letere å lese med bindestrek, så bruk bindestrek

Gjelder for nye ord, uvante ord, sære ord osv.

Skriver jeg bilbane, så hadde du sikkert lest det som "bil bane" -> "en bane for bil". Altså ikke noe stress

Bindestrek kan sikkert brukes for å unngå tre konsonanter etterhverandre også.

[Gjest TS]

Ett spørsmål da - vil ordet være "uvant" dersom det er "vanlig" (eller i det minste godt kjent og lett forståelig) for leseren - som det jo gjerne er i slike tilfeller? Jo mer vi har snakket om det, jo mer usikre blir vi, og samboer skal snart skrive oppgave og vil gjerne at det blir mest mulig rett ...

Så hvilke varianter ville DU valgt av de oppsatte eksemplene?

[MRN]

Helst alle sammensatt. For en som har lest ordet 1000 ganger, så er ikke det noe problem. Vasakongane? wtf, liksom?

1. of 5. hadde jeg skrevet med bindestrek. Alle de andre uten.

[Gjest *Mim*]

Fra Språkrådets sider:

Geografiske og andre navn der førsteleddet sjøl er et egennavn, skal ikke ha bindestrek:

Oslofjorden, Ekofiskfeltet, Krimkrigen, Warszawapakten, Wienkongressen

Ord som ligger i grenselandet mellom egennavn og fellesnavn (vanlige ord), kan skrives slik:

Maastrichttraktaten eller Maastricht-traktaten

En del vanlige fellesnavn der første del er et egennavn, skal skrives slik:

geigerteller, gudbrandsdalsost, norgesglass, røntgenapparat, selbuvott

[Gjest TS]

OK, takk! Ja, eksemplene er kanskje litt sære ...

... og liten forbokstav i alle ordene?

[Gjest TS]

Fra Språkrådets sider:

Geografiske og andre navn der førsteleddet sjøl er et egennavn, skal ikke ha bindestrek:

Oslofjorden, Ekofiskfeltet, Krimkrigen, Warszawapakten, Wienkongressen

Ord som ligger i grenselandet mellom egennavn og fellesnavn (vanlige ord), kan skrives slik:

Maastrichttraktaten eller Maastricht-traktaten

En del vanlige fellesnavn der første del er et egennavn, skal skrives slik:

geigerteller, gudbrandsdalsost, norgesglass, røntgenapparat, selbuvott

Takk for svar! Jeg har vært inne her, men greier liksom ikke helt å overføre innholdet og bruke det på mine eksempler, om du skjønner? Blir også veldig i tvil om for eksempel Romanovperioden (eller hvordan en skriver det) er et egennavn eller et fellesnavn?

[Gjest dioxide]

Noen varianter jeg har vært ute for:

- bussjåfør/busstopp.

- busssjåfør/bussstopp

- buss-sjåfør/buss-stopp

Jeg bruker førstnevnte. Gjør jeg rett i det?

[Mamma1]

Ja, de andre er feil.

[Gjest Gjest]

Noen varianter jeg har vært ute for:

- bussjåfør/busstopp.

- busssjåfør/bussstopp

- buss-sjåfør/buss-stopp

Jeg bruker førstnevnte. Gjør jeg rett i det?

Ja.

[MRN]

Ja, faktisk. Den tredje s'en (eller s-en) sløyfes.

[Gjest Gjest]

Jeg har lært at man skal unngå å bruke bindestrek i norske sammensatte ord. Er det noen som har noen regler på dette?