Fedre får ikke lov å være far for sine barn,

[Gjest indiangranny]

Dette var trist at fedre ikke får foreldreansvar ,når de skriver under på farskapet og bodragsplikt.Mødrene har det fulle ansvar når det gjelder barnet men de sier ikke neitakk til penger og økonomiskhjelp når bruddet er der.Fedrene har gått dit hen at de har tatt livet av seg trodde det var bedre nå med den nye loven jeg.Det blir jo sabortert fra sykehuset også når far ikke får vite noen ting.

Les selv http://www.dagsavisen.no/innenriks/2003/07...07/740960.shtml

Håper ikke jeg får alle de som er feminister på nakken,men jeg vil at det skal være likebehandling i slike saker.Hvor er likestillingen nå ???Mødre som saborterer burde miste litt av den økonomiske støtten.

hilsen

[Gjest Tabby]

Her er jeg fullstendig enig med deg, og jeg vet hvrdan det er på begge sider av saken her, jeg har selv en datter fra et tidligere forhold, sambo har en sønn fra før og det er stor forskjell på hvor mye han blir involvert av sin eks for guttens del i forhold til hvor mye jeg involverer faren til min datter. Her er det staten bør gå inn og virkelig gjøre om loven, nå er det så mange barn som blir født utenfor ekteskapet og fedre bør ikke bli holdt utenfor som om de ikke har noen rettigheter. Greit nok at det er kvinnen som bærer frem barnet med det hadde jo ikke blitt noe barn uten en til å gi noen celler da...

[Gjest Coolaid]

Den tiden når fedrene bare jobbet og mødrene tok seg av ungene, oppdragelse og det hele, er forbi forlengst. I dag er det mange menn som er like kompetente, omsorgsfulle og ønsker å ta ansvar for egne barn. Problemet er at man ikke alltid får lov. Den norske stat er jo en av faktorene i samfunnet vårt som arbeider for likestilling, skulle ønske å se litt likestilling på dette område også. Tror den eneste muligheten til å sikre fedre bedre rettigheter er en ny lov som gir begge foreldre like rettigheter. Evnen til å ha omsorg for barn er ikke knyttet til kjønn. Lovene som regulerer omsorg og foreldrerett er forlengst gått ut på dato. Disse lovene gir mødrene uendelig mye makt og fedrene ingen. Heldigvis er jeg gift og bor sammen med moren til mine barn. Tenk hvis jeg ikke var det........

[Gjest Anonymous]

Ferietid betyr tid til litt surfing på nettet også. Da kan en komme over intersante sider som kvinneguiden.

Det synes imidlertid skremmende at så få kvinner ser galskapen i dagens lovverk. Ihvertfall om en ser responsen på orginalinnlegget. Andre innlegg har "tonnevis" med svar.

Naturligvis bør det være automatisk foreldreansvar for alle som er fedre og betaler bidrag. Å måtte lage egne avtaler for dette er bare tull.

Far til 2

[Gjest Tex]

...men fy farao så mange fedre det finnes som absolutt IKKE skulle hatt noe som helst å si i forhold til barna sine!!!

( åh det var godt å få ut....)

[Gjest Tabby]

Jo Tex, det er nok dessverre mange fedre som ikke skulle hatt kontakt med barna sine, men jeg tror nok det er ganske mange mødre som heller ikke skulle det. Har sett ganske mye i mitt liv så jeg vet da litt hva jeg snakker om. Mange barn ville nok hatt en bedre oppvekst om fedrene fikk komme lettere til. Det har alltid vært slik at "mor er mor og må jo da være best skikket, men far er mann og kan ingenting om barn så han kan ikke ta over som forelder her". Og dermed er det jo ikke mange av de mennene som er bedre skikket som tør å stå på krava. Og de som lider er ungene og de mennene som blir så motarbeidet av både barnet/a's mor og hele systemet.

[Gjest Tex]

Er selvsagt helt enig med deg Ca.

Men i min situasjon er det far som har digert hull i toppen og det er det som er nærmest man ser lettest....

Men jepp, jeg har sett mange drittale mødre.....

Men JEG er snill.....!!

[Dina]

Det som er skremmende er at om man skiller lag, og velger å ha barna halvparten av tiden hver, type annenhver uke hos mor og far, så blir man "straffet økonomisk"!

Jeg er skilt, og guttene mine bor annenhver uke hos meg og pappaen. Dvs, jeg får ikke barnebidrag, eller noen som helst økonomisk støtte fra staten, det gjør heller ikke han! Hadde vi valgt den mest vanlige løsningen med at barna bor hos mor, og er hos far ennenhver helg + en dag i uken, ville jeg fått flere tusen i barnebidrag hver måned + barnetrygd for et ekstra barn...! Nå er riktignok delt ansvar ikke det rette for alle, men vi samarbeider godt, bor 5 minutter fra hverandre, og dette er den OPTIMALE løsningen for våre barn når vi først valgte å skille lag! Det er vanvittig tung økonomisk å klare seg på en inntekt, uten noen form for støtte, men jeg gjør det for guttene sin skyld!

Kjæresten min er også skilt. Han har sine to barn annenhver helg, og en dag i uken. Han tjener godt, og betaler kr. 12 000 i måneden til sin ex i barnebidrag! I tillegg bruker han mye penger på barna når han har dem, kjøper klær etc... hvor er rettferdigheten???! Det skal også nevnes at ex`en på trass flyttet tilbake til sitt hjemsted da de skilte lag, 60 mil unna deres felles hjem. Han flyttet etter, for barna sin del, og ukependler nå til jobben sin med fly!

Dina

[Gjest Tabby]

Så klart man ser sin egen situasjon best. Det er vel nettopp derfor jeg brenner litt for denne saken. Hadde det vært enklere for fedre å få stille opp fpr sine barn ville nok min egen barndom vært mye enklere, mamma er en av dem som ikke burde ha barn for å si det sånn. Og nettopp derfor er jeg så innstilt på å krype litt for at min datter skal få ha et så godt forhold til pappaen sin. Men så var jeg nok heldig med han også, ikke at jeg kunne tenke meg å være sammen med han nå, men han er en enestående pappa, ringer og kommer innom opptil flere ganger pr uke, og selv om jeg synes det blir slitsomt å ha han innom så må jeg bare godta det for jenta vår sin del, hvis du skjønner hva jeg mener?

[Gjest Anonymous]

...men fy farao så mange fedre det finnes som absolutt IKKE skulle hatt noe som helst å si i forhold til barna sine!!!

( åh det var godt å få ut....)

min har ikke noe han skulle ha sagt og takk for det. Har ikke sett gutten sin på 4 år nå den 18/7, og skammer seg ikke. Han har hatt gutten på overnatting en gang siden han ble født og da var gutten 2 år. Det ble slutt mellom oss rett før jeg fant ut at jeg var gravid, og hele veien har han prøvd å slippe unna ansvaret. Med en gang gutten ble født kom han opp på sykehuset for å hente en bekreftelse på at han var blitt far :-? så ikke en gang på gutten sin, jeg viste ikke da hva han skulle bruke den bekreftelsen, men fant det ut noen uker etter på, da han kom helt hysterisk opp til meg fordi militæret hadde fått nyss om at han ikke hadde hatt kontakt med barnet under permisjonen og ville at jeg skulle fortelle dem at han ahdde vært med barnet hver dag i 2 uker :-? drittsekken hadde tatt permisjon fra militæret for å være sammen med barnet som han ikke var sammen med. 3 uker etter det ble jeg kallt inn med barnet til blodprøvetaking, noe som er greit i og for seg, men han hadde jo allerede innrømmet at han var far til barnet med å ta permisjon, men men blodprøven viste at han var far til barnet, ble kalt inn en gang til, for han mente at det var juksing med prøven, og denne gangen satt han rett ovendor oss når prøven ble tatt. Viste igjen at han var far til barnet, men ett par mnd etter ble jeg kalt inn til rettsmøte med dommer og det hele, for han nektet at han var faren, for jeg hadde voldtatt han, bundet han fast til sengen og voldtatt han, jaja en blir ikke klok på enkelte mennesker, men mannen er altså 190 cm høy og jeg er 164 cm vi er begge veldig tynne, så ja kanskje jeg kunne klart det glad for at han ikke anmeldte det til politiet tenk dere sitte i fengsel for å ha voldtatt en mann hjelp, jaja det går sikkert bra det også.

Fikk vite senere at han gjorde dette for å slippe unna bidrag.

jeg gav han mange sjangser til å være far for gutten, men han er tydeligvis ikke voksen nok til det. han er i dag gift og har fått en datter til, litt synd at de to barna ikke får treffe hverandre så mye, men moren til jenten og jeg prøver av og til å få dette til. faren bryr seg ikke om gutten i det hele tatt, nektet foreldrene sine å ha kontakt med gutten også etter fødselen, moren holdt seg unna til gutten var ca 1 år, faren kom i smug på besøk. Nå i dag har jeg et veldgi godt forhold til farfaren og gutten og han treffes jævnlig, farmoren kommer på besøk 3-4 ganger i året selv om hun bor bare 10 min fra, men det er hennes valg.

Gutten har det bra i dag etter at faren brøt kontakten hel, tror han ble litt lettet når han vet hva som hender i stedet for den usikkerheten der farne komme rog går som det passer han.

Jeg er enig i at begge har samme rettighet når en er der fra begynnelsen og fortsetter med det, moren er ikke automatisk den som er den beste og den som skal ha alle rettigheter, for faren er like mye verdt for et barn. men igjen dette gjelder bare der en er voksen nok til å ta ansvaret som følger med det å ha barn.

jeg fant meg selv en drittunge som bare tenker på seg selv

[Gjest Tabby]

Dina69, jeg synes det står respekt av valget dere har tatt. Som du sier så er det tøft økonomisk, men jeg tror nok barna deres vil takke dere når de blir voksne for at dere klarte å samarbeide så godt for deres del.

Hele systemet burde gjøres om, men samfunnet legger opp til at man skal ha det godt som aleneforeldre, jeg har jo vært der selv og vet hva jeg snakker om. Så klart man merker forskjell på hvor mye man har å rutte med om man bor i Oslo eller i mindre byer f eks men mye er lagt opp til at man kan gå hjemme i opptil flere år, man får gratis skolegang, støtte til barnepass, støtte til husleie om man leier og det går videre og videre. Men når det kommer en virkelig betydningsfull forandring på systemet? Det må vel bli når en alenepappa sitter som statsminister det da?

[Gjest Tex]

Kjæresten min er også skilt. Han har sine to barn annenhver helg, og en dag i uken. Han tjener godt, og betaler kr. 12 000 i måneden til sin ex i barnebidrag!

Hvis han betaler 12000 for to barn betyr det at han har en månedslønn på rundt 60000 kroner.....

DA synes jeg ikke synd på ham!

Det skal også nevnes at ex`en på trass flyttet tilbake til sitt hjemsted da de skilte lag, 60 mil unna deres felles hjem. Han flyttet etter, for barna sin del, og ukependler nå til jobben sin med fly!

Ehh..... På trass??

Hvordan kan du være så sikker på det...?

Jeg hadde også tatt med meg ungene og flyttet tilbake til mitt hjemsted, min familie og mine gamle venner dersom jeg hadde blitt alene.....

Det er forøvrig svært få som får barnebidrag "fra staten" som du sier, og de som gjør får en forskuttering på 1200 kroner pr barn pr mnd.

Hvis dere har 50-50 skal dere betale barnebidrag til hverandre i følge norsk lov. Det er ikke lov å avtale å ikke betale bidrag, så her gjør dere barna urett.....

[waco]

Det er helt klart at disse uheldige tallene har sammenheng med den økte kvinnefrigjøringen vi har sett de siste tyve år. Nå viser det seg dessverre at vi ser følgende av denne "frigjøringen".

Jeg er nemlig ikke så helt sikker på om det er lurt å la damer ha alle disse frihetene sine. Kan det være slik at vi blir nødt til å begrense rettighetene deres?

Dersom vi trekker en strek fra 1900 frem til 2000 så ser vi at denne perioden også har 1) skakkjørt verden 2) Snart er det færre barn som vokser opp med sin virkelige far, - enn en "stepappa".... Er dette lurt?

Kan det være slik at kvinner narrer menn, akkurat som vi vet forekommer innenfor visse dyrearter, - at moren tar hånd om sine avkom ved å ha en "behjelpelig pappa".

Løvene kverker ungene til løvemamma før dem parrer seg på ny...

Denslags tillitt angående hunner viser dyrens konge oss....

Waco

Og er vi egentlig så ulik dyrene...?

[Dina]

Kommentarer til det Tex skrev:

Ehh..... På trass??

Hvordan kan du være så sikker på det...?

Jeg hadde også tatt med meg ungene og flyttet tilbake til mitt hjemsted, min familie og mine gamle venner dersom jeg hadde blitt alene.....

Hun sa det rett ut til han, at dersom han ikke ville fortsette forholdet, kom hun til å flytte tilbake til hjemstedet sitt. Hun har ikke bodd der på mange år, og hadde ikke mye venner o.l. der!

Det er forøvrig svært få som får barnebidrag "fra staten" som du sier, og de som gjør får en forskuttering på 1200 kroner pr barn pr mnd.

Jeg vet selvfølgelig at man ikke får barnebidrag "fra staten", men man kan få mye annen økonomisk støtte, noe som også er nevnt i et innlegg lenger oppe på siden. Det er støtte til utdanning, barnepass/barnehage etc etc etc!

Hvis dere har 50-50 skal dere betale barnebidrag til hverandre i følge norsk lov. Det er ikke lov å avtale å ikke betale bidrag, så her gjør dere barna urett.....

Det har ingen hensikt å betale barnebidrag til hverandre. Vi tjener omtrent det samme, så det ville bare blitt "flytting av penger"! Gjør barna urett????? Hva i all verden mener du med det????????? Det er jo akkurat det vi IKKE gjør, ved det valget vi har tatt. Dersom barna f.eks hadde bodd 60% hos meg, og 40% hos faren (eller omvendt), og ikke 50/50 slik som nå, ville han måtte betale fullt barnebidrag til meg(eller omvendt), og barna ville ikke fått være like mye sammen med begge foreldrene!

Dina

[Dina]

Eeh, jeg vet ikke helt hvordan man "limer inn" deler av andres innlegg. Kommentarene til det Tex skrev i innlegget mitt over, ble derfor litt "uoversiktlige". Beklager...

Dina

[Gjest Tex]

Hun sa det rett ut til han, at dersom han ikke ville fortsette forholdet, kom hun til å flytte tilbake til hjemstedet sitt. Hun har ikke bodd der på mange år, og hadde ikke mye venner o.l. der!

Det ville jeg også sagt, som en informasjon.

Man kan jo ikke bare flytte, man sier jo gjerne ifra...

Synes dama gjorde helt rett jeg, og du vet vel ikke alt om hennes

venne-situasjon.

....og barna ville ikke fått være like mye sammen med begge foreldrene!

Dina

DET er jo helt tåpelig å si.

Det bestemmer vel dere helt selv, uavhengig av samværsbrøk!

[Gjest Anonymous]

Det er IKKE lett å bo på min eks sitt hjemsted etter bruddet..Der man hverken har venner, og heller ikke muligheter til å få det.(slik jeg sr det)...Jeg har gjenopptatt mitt vennskap med gamle venner jeg ikke hadde sett på flere år, men de bor på mitt hjemsted. Tror ikke jeg får meg jobb her heller.

Jeg kan heller ikke se at jeg vil få noen mulighet til å stifte ny famile her...og jeg har ikke tenkt å bli boende som en eneboer her resten av livet.

Og før dere skriker opp om at jeg bare kan flytte UTEN ungen ..jeg regner med å måtte gjør det en dag ja.

[Dina]

Jeg bor fortsatt i min ex sin hjemby. Det er ca. 80 mil fra der jeg kommer fra. Jeg har ingen familie her, men har da venner etter å ha bodd her i mange år! Grunnen til at jeg blir boende, er at jeg vil at mine barn skal få vokse opp, og være like mye sammen med både mor og far, selv om vi er skilt! Helt uaktelt å flytte, både med og uten barna!!!

Dina

[Dina]

Gjest, det må da gå an å få venner andre steder enn akkurat der man kommer fra??? Skjønner ikke helt tankegangen din... Om du har bodd en stund på hjemsetedet til din ex, så må du vel også ha "rukket" å få venner der???

Dina

[Gjest Tabby]

Waco, innimellom synes jeg du strekker det alt for langt. Ja samfunnet er blitt rimelig skakkjørt de siste hundre årene, men om det var bedre før er ikke jeg den rette til å svare på da jeg ikke levde da.

Men noe av det jeg reagerte på var det du skrev om stefedre. Jo så klart er det best å vokse opp med sine biologiske foreldre, når de kommer greit overrens. Men når det blir bare krangling og bråk er det best å gå hver til sitt. Dette tjener ungene på i det lange løp. Jeg husker hvor redd jeg var hver gang mine foreldre kranglet og trodde jeg kanskje ikke hadde vært snill nok. Dette var også grunnen til at jeg valgte å gå i fra min eks før det gikk for langt. Og det har vel også litt å si for at vi klarer å samarbeide greit nok i dag. I tillegg har jeg fått en samboer som er kjempeglad i min datter og hun får nå to farsfigurer som stiller opp for henne. Så jeg vil ikke kalle henne en taper på dette i det hele tatt.

Men nå snakker jo jeg personlig, ikke generelt, for det blir vanskelig å ta alle over en kam. Med så mange forskjellige forhold så kan man ikke se bare generelt på det.