Gravid igjen

[Gjest hjelp..]

Huff og huff, ikke fordi at jeg er gravid. Men fordi jeg og min samboer ikke er enige i hva vi skal gjøre.. Vi har fra før en datter på 1,5 år og han er pendler. Nå er jeg gravid igjen og vil beholde barnet, men det vil ikke han.. Han mener det blir for mye med to så små når han har den jobben som han har. Tror han sliter litt med dårlig samvittighet fordi han er så mye borte fra datteren vår, for som han sier vil han ikke ha en til som han ikke klarer å ta seg av.. Det skal være sagt at han er veldig flink med hun når han er hjemme. Jeg vil da beholde dette barnet, er to mnd på vei og merker det veldig godt på kroppen at det er ting på gang :-) Men jeg sliter da med dårlig samvittighet for at jeg skal ta et valg på tvers av hva han mener.. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, er redd for at viss jeg får barnet at han da vil på en måte ta avstand fra det fordi han i utgangs punktet ikke ville ha det.. Men samtidig tror jeg at viss jeg tar et valg på hans premisser at jeg kommer til å angre og da er det jo forsent.. Er det noen som har vært i samme situasjon, som kunne gitt meg noen gode råd??

[Gjest Minnie Emmerdale]

Ville du bli gravid eller har prevensjonen sviktet?

Minnie

[Gjest Anonymous]

Nei vi brukte ikke prevensjon, denne ene gangen..

[Rapitap]

Har du sagt til mannen din at du kjenner barnet? Føler det i kroppen og alt sånt? At barnet egentlig er her, og å ta abort er som å myrde ett barn....??

[Rapitap]

Men synes og at det er ett luksus problem som ikke fortjener en abort....om du skjønner hva jeg mener......Det er jo ikke som om dere IKKE overhodet hadde klart dette. Og andre folk for barn under helt andre forhold...Sikkert vanskelig for dem også......

Hmm...vet ikke jeg....

[VesleBråka]

Kan dere ikke flytte til dit mannen jobber da, så han kan se barna sine hver dag?

[Rapitap]

JA!! den var god VB!!

Godt argument!!

=)

[*Lavendel*]

Abort syns jeg er en dårlig løsning. Jeg mener, og har alltid ment det, når det gjelder abort bør mannfolka knipe kjeften igjen. Hvordan skal de noengang kunne sette seg inn i hvordan det føles å være gravid? Ergo kan de ALDRI gi fullverdige råd om hvorvidt abort skal foretas eller ikke.

Behold barnet du hvis det er det DU vil....

[Kittykat]

Jeg tok også et valg på tvers at det samboeren min ville.

Jeg er gravid med vårt 3 barn. Vi har to fra før, bor i en 3 roms leilighet og har en inntekt.

Men jeg nektet å ta abort. Det er ikke han som må leve med det etterpå, det er meg det.

Vi glemte kondomen den gangen vi og da var det jo gjort. Han ville ikke beholde det, men det ville jeg. Hva kunne han liksom gjøre med det? Ingenting.

Han har begynt å godta det nå da og vi får bare gjøre det beste ut av det nå som nr 3 er et faktum.

Når nr 3 har kommet så er jo vi ferdig med babylagingen.

Mitt råd til deg er å ta et valg du føler deg vel med. Vil du beholde, så gjør du det. Han vil sikkert komme seg over sjokket etterhvert;)

[Montezuma]

Det er vel litt sent for han å ta det valget etter at han har vært med på "leken"............? Ikke la noen overtale deg til å ta bort barnet ditt!

[Gjest celine]

Gjør det som føles rett for deg, du... Ikke for å høres egoistisk ut, men å angre på noe sånt som en abort, er ikke noe å trakte etter.. (Kjenner ei som ble alvorlig deprimert..)

Jeg har selv to barn, og jeg ville ALDRI tatt abort etter jeg fikk dem.. Har gjort det før en gang og angrer ikke, men det blir liksom annerledes etter man har båret frem et barn og blitt kjent med det..

Tenk deg godt om iallefall og lykke til med avgjørelsen...

[Ruby]

Dere må jo være to å ta avgjørelsen, det var jo to av dere for at det skulle skje. Snakk ordentlig sammen, og hør på hverandre. Det er det eneste dere kan gjøre. Håper dere finner den riktige avgjørelsen. Personlig synes ikke jeg at abort er noen løsning, det er nok en mening med at du har blitt gravid!

[Nala]

Gjør det som føles rett for DEG. Som du sier selv, det er DU som må leve med dette på kroppen.

Jeg er ikke imot abort, og mener mange ganger at abort er den beste løsninga for alle parter i en situasjon. Dette er derimot ikke en situasjon hvor jeg mener abort er det rette. Her snakker vi om foreldre som er i et etablert forhold og som allerede tar godt vare på et barn sammen, ikke to ungspøl som hoppa til høys uten å vite att eller fram på verken seg selv eller partneren.

Dette med at mannen din ikke kommer til å se barna sine så mye er jo, som Veslebråka sier, noe dere kan gjøre noe med. Flytt dit hvor jobben hans er, han kan prøve å få jobb der dere bor el. Dere finner en løsning.

Lykke til med valget!

[Gjest Brunhilde]

Nå føler jeg meg nesten litt slem...men både du og han burde jo vite at et ubeskyttet samleie KUNNE føre til graviditet?

Er absolutt ikke enig med Anafugia i at abort kan sammenlignes med å myrde barnet - men er absolutt enig med de som sier at det er DU som skal leve med avgjørelsen du tar!

Sett deg ned og tenk nøye etter. Ikke bare på reaksjonen til samboeren din, om han vil ta avstand fra dette barnet - men på om du eventuelt vil kunne være alene om omsorgen for to. Hvis samboerene din føler at han ikke strekker nok til nå - er det kanskje fordi du sender noen signaler om det?

Videre syns jeg du skal ta kontakt med Amathea - http://www.aan.no/ - de har lang erfaring i å veilede (uønsket) gravide.

Uansett hva som skjer så er det du som i siste ende må ta valger abort/ikke abort, og det er derfor viktig at den avgjørelsen du tar er tenkt gjennom - ikke bare en, men gjerne både to og tre ganger.

Lykke til, da!

[Gjest Anonymous]

Hvis det er dette du vil,synes jeg du/dere skal beholde barnet.

Hvis han har lite tid til deres ene barn,kan det også være fordelen med at hun får søsken.

Kansje det er det som er meningen.

[Gjest Zalomine]

Er absolutt ikke enig med Anafugia i at abort kan sammenlignes med å myrde barnet

du har et godt innlegg, PostIt, det mener jeg, men vil bare peke på en liten ting...

For enkelte føles abort som å myrdet et barn. Vel, jeg bruker ordet drepe, men det betyr det samme. Jeg personlig kunne ikke tatt abort (kanskje med mindre det var resultat av en voldtekt eller noe slikt) nettopp fordi det for meg ville føles som å drepe barnet.

Dette har jeg og min samboer snakket om, at dersom det skulle skje (jeg knasker p-piller, men av og til skjer ting) så ville jeg aldri klare å ta det bort, uansett hvor dårlig det måtte passe, fordi det ville føles som å drepe noe vi tross alt hadde laget i kjærlighet, selv om det ikke var med vilje...

Jeg er helt klar over at et foster på en måned eller to ikke er en ferdig baby, men det er et liv inni magen, og for meg ville det å ta det bort være å drepe den babyen jeg kunne fått.

La meg poengtere at jeg er for fri abort, og mener alle kvinner har rett til å velge selv om de vil bæer frem det barnet de har inni seg, og jeg har full forståelse for at enkelte velger abort. Men selv kunne jeg ikke klart tanken på å drepe babyen.

Til deg som startet tråden kan jeg bare si... dette er noe dere må finne ut av. Jeg synes ikke du skal ta abort på tvers av din egen vilje, er det noe bedre enn å få barnet på tvers av hans vilje? Jeg trur ikke han vil avvise babyen fordi han opprinnelig ikke ville ha den (i så fall er han et merkelig menneske...) for det er noe med babyer som gjør at man elsker dem nå uansett, når de først er der.

Prat sammen, forklar ham hva du føler, at du kjenner at det skjer ting mde kroppen din, at du føler at en baby er på vei. Forklar at du ikke vil ta bort dette livet.

Dessuten, ja, kan dere ikke vurdere å flytte, eller bytte jobb, dersom pendlingen er så vanskelig for ham fordi han må være borte fra barna? Ting ordner seg nok på et vis. Ingen vet hvor lenge man har akkurat den jobb/boligsiruasjonen, men babyen varer resten av livet (vel, den slutter å være baby etterhvert da...) Skal dere frata dere selv muligheten til å bli kjent med et nytt og fantastsik menneskebarn, bare fordi han akkurat nå jobber et stykke unne hjemmet?

Tenk dere om, snakk sammen, og finn en løsning.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Burde vi ikke holde oss for gode til å kalle abort for "drap" eller "mord"- vi gjør ting bare vondt verre ved å bruke slike sterke ord og KG fremstilles som ett sted med lite oppegående brukere.

Minnie

[Gjest Anonymous]

Nei vi brukte ikke prevensjon, denne ene gangen..

da synes jeg det er på tide at mannen lærer å ta ansvar for hva han gjør. Alle mennesker vet i dag i alle fall når en har komme tlitt opp i årene at det behøver bare en gang for at det skal skje. En kan ikke bruke abort som prevasjon.

jeg brukte p-piller med mine 3 barn, men valgte å ta ansvar for mine egne handlinger selv om ejg faktisk prøvde å beskytte meg mot graviditet

[Gjest Anonymous]

JEG TROR at han vil sette pris på den lille når han har vent seg til tanken. Han har jo god tid til å forberede seg mentalt. Hadde jeg vært i dine sko, ville jeg gjort det som JEG føte for. For hvis du trosser det, så kan du få problemer etterpå. Men vanskelig å gi råd på sånne problemstillinger.. Tenk deg godt om du

[starie]

Prevensjon er vel begges ansvar?

Uansett visste dere hva som kunne skje, og dere får ta ansvar for det.

Tenk på barnets beste; har dere kapasitet, økonomi og mulighet til at det får det godt? I tilfelle mener jeg at dere burde beholde det.