Liten hund - lettere enn med stor?

[Cuba]

Tenkte jeg skulle høre litt med dere her inne, da jeg ikke tørr snakke med så mange andre om det

Vi har lenge hatt lyst på hund og tok til oss en stor hund på under ett år. Hunden var under ett år altså, vi hadde den bare en uke

Det ble for mye, jeg fikk det meste av ansvaret og det ble rett og slett "for mye hund".

Den var veldig sterk og stor, tok mye plass og var mer jobb med enn vi kanskje hadde tenkt oss. Eller.. Vi hadde nok sånn passe god innsikt, men taklet det kanskje dårligere enn vi hadde trodd.

Nå sitter jeg her og drømmer om en mindre hund. Foreldrene til samboeren har nettopp fått en liten valp, tror det er en Westie-terrier.

De er jo så utrolig nydelige og moren til samboeren har også sagt at hun syns vi skulle gå til anskaffelse av en liten hund i stedet. Jeg går hjemme om dagene og hun tror jeg kunne hatt mye glede av en liten hund.

Det tror vel egentlig jeg også, og tror mange av "problemene" forsvinner eller blir i allefall lettere med en liten hund.

Tar jeg helt feil her?

I tillegg til at jeg syns det var slitsomt med den store hunden trivdes jeg også sammen med ham og var veldig lei meg da vi leverte han tilbake.

Tror også mye av grunnen til at jeg ble litt "knekt" var pga jeg ble litt "bindt" her hjemme. Det var ikke lett å ta med en så stor hund bort på besøk. Den røytet sykt mye og mange syns kanskje den var litt stor og skremmende.

Vi har også to katter fra før og hadde vært deilig med en hund som kommer bedre overens med dem. Vi kunne ikke ha den store hunden løs ute for den ville jo leke, noe kattene ikke var like ivrige på.

Vi bor landlig til, så det er perfekt å ha dyr her. Foreldrene våre har campingvogn og hytte.

Føler veldig mye ligger til rette for å ha en hund, men tar vi til oss en ny kan vi rett og slett ikke angre oss igjen.

Derfor vil jeg gjerne høre litt hva dere her inne har for synspunkter?

Vil den samme "veggen" komme igjen selv om vi tar til oss en liten hund i stedet? Eller kan det rett og slett være at en liten hund er mer passende for oss?

Ønsker ikke å bli helt blendet av de vakre små skapningene, så hadde vært supert med noen litt strenge råd her

Har forresten to (ste)barn på snart 4 og 6 og prøver å få felles

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Det er absolutt ikke enklere å ha en mindre hund enn en stor. Ja, de er litt mindre i størrelse, og det kan jo være praktisk, men de aller fleste små hunder er store hunder i små kropper, med de problemene det fører med seg. Jeg syns du heller skal se litt på ulike raser, og hva som anbefales for dine behov.

Man får forskjellige utfordringer med en stor hund og en liten hund. Men helt sånn generelt så er det vel flere av de store hundene som blir virkelig behagelige når de blir voksne...

Det er jo en del småhunder som er avlet som "skjødehunder" og det er meningen at de skal være det, men en del av disse har et ganske krevende temperament. Og det er veldig viktig å tenke på at det er ikke enklere å trene en sånn hund slik du vil ha den. Den trenger akkruat den samme "hverdagsoppdragelsen" som en stor hund, og det er der mange misforstår, og isteden skaper små hundemonstere.

Jeg har hatt både store hunder (flat coated retriever) og nå har jeg en liten (mellomstor) hund. Den lille jeg har nå har vært en mye større utfordring enn flat-tispa som foreldrene mine har hjemme (som jeg har trent opp). Vet ikke hva slags rase du hadde når dere hadde den hunden, men jeg vil jo bare si at det å ta over en hund på under et år, men som du allikevel ikke har preget siden den var valp, kan vel kanskje være den vanskeligste måten å få seg hund. Særlig hvis det var en hannhund, og kanskje en litt vanskelig rase (det vet jo ikke jeg.)

Den samme veggen vil komme, uansett hva slags hund du skaffer deg. Det er en utfordring å ha hund, og noen ganger så lurer man på hva man tenkte på. Men alt i alt er det en fantastisk venn, hvis man tar den jobben det er å bruke tid og energi på å gjøre den til akkurat det. Og da spiller det ikke så innmari stor rolle hva slags rase det er... Det finnes flere tråder her der folk ber om anbefalinger om "førstegangshunder" eller "nybegynnerhunder". Det er et litt feil uttrykk, men allikevel kan de gi en indikasjon på hva slags raser som kanskje har et litt enklere temprament sånn generelt, både store og små...

[Gjest Gjest]

Jeg er så ubeskrivelig drittlei alle folk som sier de skal ha stor hund for det er tøffest og de skal gå så masse tur og gudene vet, og så skal de aldri i verden skal ha en liten postkassehund blablabla for det er jo helt teit, så viser det seg at den store hunden er den eneste som må lide...

Når det er sagt, og ikke at jeg tror det om deg, siden du faktisk "unnskylder" deg, så er det bare sånn førsteinstiktet mitt er når det er snakk om små vs store hunder.

Anyways, jeg har liten hund og føler så vidt at jeg klarer å ta meg av den på en rettferdig måte. Det er like mange utgifter i forbindelse med vetrinær og utstyr, gjerne litt mindre i mat men en liten hund er som nevnt en like stor hund i lite format. De krever masse oppmerksomhet, masse trening og lydighet, samt skal de ha like gode turer som en voksen. Det er ikke snakk om en tur opp i veien og ned igjen, uansett størrelse så er alle hunder gjennomsnittlig like aktive. Dette er det dessverre mange som glemmer...

Jeg anbefaler deg å se på hvordan din timeplan er og deretter ta en titt på en del rasestandarder - dette for å finne en hund som passer deg. En bordercollie er uaktuelt, kanskje en shetland sheepdog? en cavalier? dersom du har lyst å gå masse tur er dette fine raser:)

Du må nesten bare leite og leite, samt forhøre deg med oppdrettere. men som sagt, det er ikke mindre jobb! bare litt billigere matbudsjett:P

[Cuba]

Takk for svar

Kan godt legge til at hunden vi tok til oss var en blanding (rottweiler, schæfer, dobermann og støver), ikke den enkleste har jeg for meg! Var også en hannhund.

Har også opplevd slike "djevel-hunder" som dere snakker om. Og vil absolutt ikke han en liten sinnatagg som biter etter små barnehender osv.

Så om det skulle bli til at vi tar til oss en liten hund, skulle jeg lagt like mye i oppdragelse og lydighet som i en større hund.

Mye av greia er vel at jeg ser for meg at en liten hund passer mer til vårt liv. Med tanke på omstendigheter rundt venner og familie, ferieturer på hytter og campingvogner. Det er rett og slett mer praktisk å ha med seg rundt. Det er vel ikke feil å tenke sånn?

Men.. Får lese det dere skriver her så lenge, så får jeg snakke masse med samboeren i helgen. Da kommer vi sikkert fram til om vi skal se etter en rase for oss nå, eller vente noen år og se om det passer bedre da

[Gjest Illiya]

Det eneste greie med små hunder er (etter min mening) at det praktiske er lettere. Du kan ha dem med inn i kabinen på fly, du trenger mindre bur til bil, hunden tar mindre plass hjemme osv.

Men en liten hund er ikke nødvendigvis enklere å ha med å gjøre enn en stor hund. Det kommer an på rase, miljøtrening, sosialisering, individ osv.

Tar du over en voksen eller halvvoksen hund, får du også med alle feilene forrige eier gjorde. Kjøper du deg valp, blir det mye jobb, men da er det du som preger hunden....Du må uansett skaffe deg kunnskap om hvordan du oppdrar en hund.

Noen raser er kjent for å være mer krevende enn andre, f.eks mer stri og sta eller at de har mye energi. Andre er kjent for å være roligere.

Du må se på hva du skal bruke hunden til, og velge hund ut fra det. Dessuten må du se hva hunden er avlet til, en jakthund er ikke noen god ide hvis du ikke liker lange turer og jakt.

Ikke velg hund fordi akkurat den rasen eller akkurat den valpen er søt.

Dessuten må du også se på din og familiens livssituasjon. Skaffer du deg hund, må du se flere år fram i tid. Dere prøver å få et felles barn. Vil du fremdeles ha tid til hunden når dere får et eller flere barn? Mange hunder omplasseres nettopp fordi eierne får barn, og ikke hadde forutsett at det krevde for mye. Mens for andre igjen kan det gå fint.

Endret 25. mars 2009 av Illiya

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Neida. Det er absolutt ikke feil å tenke at en liten hund er mer praktisk i enkelte situasjoner. Det var også med den begrunnelsen jeg skaffet meg en mindre hund nå sist, fordi jeg er student og bor på 60 kvadratmeter og da kan det være mer praktisk med en mindre hund.

Jeg er bare kjempeopptatt av at folk skal være klar over at det å ha en mindre hund ikke er en dans på roser...

Og du hadde nok ikke det beste utgangspunktet med den blandingen du hadde og i den alderen den hadde da han var hos dere.

Så jeg ville gjort som jeg og flere sier her, at du finner ut av dine behov, og så finner en rase som passer. Og den kan godt være liten, men bare vær klar over at f.eks en terrier(som du nevner) ikke nødvendigvis er av de enkleste, selv om westie kanskje er en av de som er avlet mer som selskapshund...Jeg ville kanskje heller ikke anbefalt en shetland sheepdog som andre nevner her, de trenger faktisk mer enn det ser ut som... Men dette kan du jo undersøke litt om, bare ta deg tid å finn ut hva slags ønsker du har. Så går det nok bedre enn forrige gang:)

[Cuba]

Takk for svar, Marianne!

Nei, hadde vel egentlig ikke Westie i tankene for oss, men det at svigerforeldrene mine har fått en liten og svigermor nevnte dette med at en liten hund kunne vært bra, fikk meg ordentlig på tankene. Oj.. lang setning

Har hørt at Cavalieren ikke er av de strieste, og de er jo utrolig vakre i tillegg!

Nei, vi får virkelig tenke på dette. Som jeg skrev et annet sted skal dette være gjennomtenkt så til de grader, uansett hva valget blir

[Gjest Gjest]

Hei

Det er som mange andre sier her, ikke det spor lettere å ha en liten hund enn en stor. Hvis du leser nøye om flere av de mindre rasene og sammenlikner opp mot de større(uten egentlig å ta størrelsen i betraktning), så vil du se at mange av de små rasene har et mye vanskeligere temperament å håndtere enn de større rasene. Jeg sier for all del ikke at det er noe problem, men det er krevende, spesielt når det kommer til trening av hunden.

Når du sier at du ønsker en hund andre ikke umiddelbart blir redde for så skjønner jeg at du tenker det er lettere med en liten hund. Og det kan det også være. For ikke hundemennesker har vel også jeg den oppfatningen at mange tror det er lettere med en liten hund.

Det at kattene dine kanskje kommer lettere overens med en mindre hund kommer vel an på både katt og hunds atferd. Du kan kanskje f.eks. teste hvordan kattene dine reagerer på den lille hunden du nevner i innlegget ditt?

Så til det jeg ikke tror hjalp noe særlig på din erfaring med større hunder. Dere tok til dere en ung hund. En ung hund vil alltid gjøre krumspring og som noen andre her også har nevnt så vil den ha med seg både positive og negative sider fra forrige eier.

Du må også huske at hunder skal gjennom barne og ungdomstiden før de blir voksne, og at de så absolutt kan oppføre seg deretter!

Du sier også at du følte du ble mye bundet til å være hjemme. Sånn er det å ha hund. Samme hva slags hund du får deg. Om den er liten eller stor. Og dere hadde bare hunden i en uke. Tenk gjennom om du virkelig vil dette, pass noen andres hunder hvis du får sjansen - selv om det ikke blir helt det samme som å ha din egen så får du føle litt mer på det.

Hvis du fortsatt vil så go for it:)

Og så et lite tips når du skal velge rase:

Velg det gemyttet som passer for deg og din famile, og la heller det bedårende utseendet komme som en nr.2

[Gjest Gjest]

Takk for svar, Marianne!

Nei, hadde vel egentlig ikke Westie i tankene for oss, men det at svigerforeldrene mine har fått en liten og svigermor nevnte dette med at en liten hund kunne vært bra, fikk meg ordentlig på tankene. Oj.. lang setning

Har hørt at Cavalieren ikke er av de strieste, og de er jo utrolig vakre i tillegg!

Nei, vi får virkelig tenke på dette. Som jeg skrev et annet sted skal dette være gjennomtenkt så til de grader, uansett hva valget blir

Et lite tips dersom du tenker på cavalier. De har en del arvelige sykdommer så da bør du spørre oppdretterne om stamtavler og genetikk en del generasjoner tilbake.

[Vodecka]

Jeg har både stor og liten hund. En papillon på snart 4 og en blanding av shæfer, golden og rottis på snart ett år, kastrert.

Må bare få sagt at SELVFØLGELIG er det lettere med en liten hund!! SELVFØLGELIG!!

Dette er basert på mine erfaringer da... For det første er det mye enklere å spørre om pass til en liten, søt, ikke røyter så mye, veldressert, ikke gneldrer, ikke hissig hund. Når jeg har spurt om pass for ett døgn med Pluggen (blanding) så er det meget få som vil ha en stor hund som tror han er liten, røyter MYE, sikler litersvis, feier ned alt på bordet med halen, men likevel veldressert hund.

For det andre er det mye enklere størrelses messig, jeg tenker på bussen, i bilen har du plass til vogn oxo, kan kose på fanget, spiser deg ikke ut av hus og du får oxo plass i sofaen (hvis den får lov å komme opp).

Er stor forskjell på liten og stor hund, men det du må tenke på er at en liten hund er fremdeles en hund. Det jeg mener er at den må oxo ha grensesetting, lydighetstrening og mosjon.

Nå når jeg har både stor og liten merker jeg at det er mye mer "akseptert" med små søte, i stedet for store siglete!

Når det er sagt, kunne jeg selvfølgelig ikke klart meg uten noen av de...

Sånn som du forklarer ting i hverdagen din, ville jeg nok anbefalt deg å tenke smått!

Lykke til

[Gjest Gjest_Karretha_*]

www.canis.no

På en av rullegardinene på denne siden, så står det mye nyttig om alle hunderasene våre, bilder og oppdrettere.

Men om du finner en rase som du mener er rett for deg, både av gemytt og utseende, så anbefaler jeg at du snakker med oppdrettere, samt at du faktisk får treffe en før du bestemmer deg..

Å anskaffe hund er noe som i hovedsak skal vare i 15 år fremover.. Det gjør ikke valget noe enklere, men gjør det overveiende.

Lykke til.

(kan også legge til at det er mer "hund" i liten rase. Enkelte kan faktisk være utrolig strie. Vår lille rase hopper dessverre, noe vi ikke klarer å få av han..

Har aldri tillatt det, men iveren er alt for stor, han må jo opp på to bein, for han når ikke opp til snusing og hilsing, som sine større raser!!)

[Gjest Gjest_Laila_*]

JA!

Liten hund er lettere enn stor

Jeg har to små, og det er ti gang enklere med mine to små enn da jeg hadde en "stor" hund på 25 kg da jeg var tenåring.

Skaffer du valp er det mye arbeid i begynnelsen. Valpen skal bli husren, og den skal bli trygg på å være hjemme alene.

Husk at små hunder har godt av å gå fine lange turer de også, selv om det ikke er nødvendig med lange turer hver dag.

Selv går jeg tur i ca 1,5 time hver dag med mine (en på 20 min på morgenen før jobb og en på litt over en time på ettermiddagen)

[Gjest emmeline]

Jeg baserer meg på familiens erfaringer når jeg sier at JA, det er lettere med liten hund! Da mener jeg ikke at man kan ta lettere på ansvaret, stor og liten hund trenger lik oppdragelse og oppmerksomhet, men det er lettere på mange områder. De trenger som regel mindre aktivitet, de er lettere å holde igjen hvis de drar i kobbelet, de tar mindre plass i hjemmet. Alle jeg har snakket med opplever at det generelt er enklere med en liten hund enn en stor. Mange sier at det faktisk ikke går an å sammenlikne engang, å ha stor - liten hund er som to forskjellige verdener.

Et eksempel: Hunden din er aggresiv overfor enkelte hunder den møter på tur i kobbel. Blir det for ille å gå forbi er det lett å dra med seg en liten hund, i verste fall bare løfte den opp. Har du en stor hund i dette tilfellet vil du kanskje måtte bruke all din kraft for å holde hunden ved deg, i verste fall henger du etter han i kobbelet.

Jeg ville tenkt mye på nettopp dette i valget av hund, for om det å gå på tur skal bli en bekymring svekker det faktisk fort hele livskvaliteten og hunden blir bare slit.

Endret 27. mars 2009 av emmeline

[Gjest Faerie]

Vi har (hatt) både forholdsvis stor og langhåret hund som røyter mye, og ganske liten korthåret hund som røyter lite. Jeg har ikke tenkt å si så mye egentlig, men det er innlysende at en liten hund tar mindre plass, den er jo mindre. Det er ingen selvfølge at den er lettere å dressere, og det er slettes ingen selvfølge at den går bedre overens med katter. Vår store gamle hund elsker katter, han vil kose med dem og passe på dem. Hans beste lekekamerat som valp var en kattunge. Vår lille hund hadde også en kattunge som potensiell lekekamerat da han var valp, men han var av en helt annen rase med et annet gemytt; han forsøkte å ta livet av katta hver gang han fikk tak i henne.

Les rasebeskrivelser, finn en hund med egenskaper du tror passer for dere.

[Cuba]

Takk igjen for masse fine svar

Har ingen problemer med å se at en liten hund krever veldig mye også - mye aktivitet, lek, dressering og arbeid.

Men ser også for meg at i tiden den er valp og unghund (under oppdragelsen) vil det ikke bli like anstrengende som med en stor hund.

Jeg var ganske lei av å gå tur med den store når jeg hele tiden måtte bruke all kraft for å holde han igjen.

Nå gjorde jeg en feil også da, jeg prøvde å lære han å gå pent så og si hele turen. Lærte til slutt at man bare bør bruke 5-10 min av turen til læringen og så kan hunden kose seg og gjøre litt som den vil resten.

Dette må jo være enklere med en liten hund også. Om den brått bestemmer seg for å sette full fart mot ett eller annet morsomt er det lettere å holde igjen en på f.eks 2-4 kg enn en på over 30.

Det største problemet for meg er vel ikke at en hund tar mye plass osv, men tror kanskje jeg har lettere for å holde ut "læretiden" med en liten hund som ikke er så fysisk sterk.

Tror kanskje det at han var så fysisk sterk var mye med på å knekke meg. Følte på en måte han hadde overtaket over meg og det ble for mye for meg.

Tror også jeg vil velge tispe en evnt neste gang. Legge så mye som mulig til rette for at det skal gå så enkelt som mulig. Nøye gjennomtenkt valg av rase og kjønn tror jeg vil gjøre mye for oss!

[InaMina]

Jeg hadde en boston terrier tidliger, den er vel det som kan kalles relativt liten. Lett å dressere, og en absolutt herlig hund. MEN; det er en STOR hund i liten kropp.

Jeg bor for tiden hos svigerforeldrene mine, og her har vi en helt fantastisk herlig dobermann. Så jeg kan med sannhet si at det er ikke så stor forskjell på å ha en stor eller liten hund. Sånn sett bort fra at den spiser mer, er sterkere å gå tur med og at alle naboene er redd ham

[Gjest emmeline]

Det største problemet for meg er vel ikke at en hund tar mye plass osv, men tror kanskje jeg har lettere for å holde ut "læretiden" med en liten hund som ikke er så fysisk sterk.

Tror kanskje det at han var så fysisk sterk var mye med på å knekke meg. Følte på en måte han hadde overtaket over meg og det ble for mye for meg.

Tror også jeg vil velge tispe en evnt neste gang. Legge så mye som mulig til rette for at det skal gå så enkelt som mulig. Nøye gjennomtenkt valg av rase og kjønn tror jeg vil gjøre mye for oss!

På bakgrunn av dette vil jeg si at du absolutt bør velge en liten hund og tispe Sjekk grundig gjennom ulike raser, og besøk forskjellige oppdrettere. Møt så mange dere kan av den rasen før dere bestemmer dere helt. Da får dere et inntrykk av hvordan denne rasen egentlig er, det blir ikke det samme å bare lese om den.

Lykke til i valget

[lovenemo]

Tror ikke det nødvendigvis er lettere med en liten hund enn med en stor. Jeg tenker ihvertfall at grunnen til at du ble plaget med den hunden er fordi du fikk den når den var såpass gammel, selv om den fortsatt er unghund pr definisjon. Hadde du hatt den fra den var liten valp ville nok situasjonen vært ganske annerledes Når man overtar en såpass stor blanding midt i pubertetslus-alderen, så kan det bli litt trøbbel. Men det er ihvertfall bra at du innså din begrensning og ikke har hunden lenger.

En liten hund kan være praktisk, i forhold til at den tar mindre plass og er lettere å få med seg hit og dit. Men man er like bundet uansett om man har stor eller liten hund

Og, man kan få like mye problemer med en liten hund som med en stor. De kan dra like jævlig i bånd, de kan bjeffe ti ganger mer (mitt inntrykk) og være like vanskelige å trene. Man unngår ikke problemer ved å kjøpe seg en mindre hund, man unngår problemer ved å miljøtrene, sosialisere og trene inn grunnferdigheter fra valpestadiet, enkelt og greit.

Endret 27. mars 2009 av Aryia

[Gjest Gjest_karretha_*]

Ang.tispe, er de egentlig så mye mykere og enklere enn hanner?

Tenkte å ta det opp siden trådstarteren ville ha tispe neste gang..

Om man får de som valp, og får inn med "morsmelken" hva som er tillatt?

Jeg er av den enkle oppfatning at tisper kan være sure og uforutsigbare.. på lik linje med oss kvinner gjennom sykluser m.m, menn er jo mye mindre kompliserte og mer "stabil".. :gjeiper: Hannhunder kan være hardere, men når de først er på rette plassen på rangstigen..??

På kaniner også, er jentene slik.. En dag koser de og neste dag angriper de hånden din med tenner og klør, hannen vår derimot er den samme hver dag.

Noen av samme oppfatning, evt. samme erfaringer?

[Cuba]

Vil gjerne høre flere tanker rundt dette med kjønn på hunden

Har sett på en del raser også da, og en jeg har fått et veldig godt inntrykk av er Bichon Havanais. Noen som har denne eller kjenner godt til dem?

Kommer til å se på flere raser altså, også mellomstore. Men har hørt at Havanaisen skal være ganske grei å oppdra, er familievennlige og glad hunder. Er et pluss at de ikke røyter, og pelsstell gjør meg ingenting, heller tvert i mot

Kom gjerne med andre tips også! Blir uansett en stund til vi evnt tar til oss en valp, så haster ikke med noe