Han røyker, jeg ikke

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Samboeren min røyker, og jeg ikke. Det som er ille, er at det plager meg veldig. Jeg elsker ham, og kunne ikke tenke meg noen annen, men jeg vet ikke om jeg klarer å leve med røyken. Han sier hele tiden at han skal slutte, men jeg ser jo at han ikke har spesielt lyst og da vet jeg at han ikke klarer det.

Det som plager meg med røykingen er at han alltid lukter røyk. Det lukter røyk av fingrene hans, han har alltid sur ånde og lukten smitter over på mine fingre når vil holder hender. Jeg klarer ikke sitte ved siden av ham etter at han har vært ute å røyka, fordi jeg blir kvalm. Jeg klarer hvertfall ikke å kysse ham. Det som også plager meg er at jeg blir utsatt for røyk så ofte, og passiv røyking har jeg ikke hørt mye positivt om. Jeg blir ofte kvalm og får vondt i halsen når jeg er i nærheten av ham når han røyker. Dette gjør at jeg blir gretten og trekker meg unna.

Hele familien hans røyker, nesten alle vennene hans røyker, og dette gjør at det blir mye røyking. Etter en helg med familien hans, er jeg helt sliten i halsen. Som oftes holder jeg meg inne når de går ut, og jeg klarer ikke å la være å bli irritert på han når han går ut flere ganger i timen, og jeg blir sittende alene og se i veggen. Det er ingen som tar hensyn til at jeg ikke røyker, så hvis jeg blir med ut må jeg stelle meg langt unna dem for å slippe røyken. Jeg prøver å vise at jeg ikke liker det med vifting og hosting, men de ler det bare bort.

Jeg vil ikke være en sur kjerring som nekter han dette som tydelig er en stor sosial ting i livet hans, for jeg vet at han koser seg mens han røyker. Men jeg har problemer med røykingen, og jeg kjenner at det plager meg såpass at jeg blir sur og grinete på han når han hele tiden skal røyke.

Er det noen andre som har dette problemet? Hva skal jeg gjøre for å leve med det? Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe han på vei til å slutte?

[Rosalie]

Enten må du godta hele han på godt og vondt, eller du får gjøre det slutt.

Røyking er idiotisk og ikke minst forferdelig usunt, men det er ikke enkelt å slutte og man må selv være motivert for å klare det. Og man blir ihvertfall ikke mer motivert når de nærmeste maser om det eller til en stadighet er sur og prøver å gi en dårlig samvittighet.

[breathless*]

At han vasker hender etter han har røyka fungerer veldig bra. Da lukter de mye mindre. Og hvis du får han til å prøve å slutte anbefaler jeg "Endelig ikke-røyker" av Allen Carr. Kjæresten min leste denne da jeg endelig fikk han på bedre tanker etter et halv år med hinting, men det er veldig viktig at han vil det selv, ellers funker det aldri.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du er i overkant sensitiv, ts. Slik jeg forstår det, går han jo ut for å røyke, og da forstår jeg ikke helt at dette skulle være et kjempeproblem for deg. Jeg vet at det kan lukte litt likevel, men hvor hysterisk skal man være da?Dessuten har du selv valgt denne røykende mannen. Det er vel i seneste laget å klage på røykingen nå?

Du kan i allefall ikke forvente at hele familien og vennene hans skal forandre seg, bare pga at du ikke liker røykingen deres!

Jeg tror neppe du klarer¨å få typen din til å slutte bare fordi du ikke liker røykingen hans. Skal han slutte, må han være motivert, og slutte fordi HAN selv vil det.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg synes at om han virkelig elsker deg og vil ha deg så burde det ikke være et problem for han å slutte å røyke for din skyld! Iallefall når du er i nærheten! Såpass forståelse og respekt burde man ha for partneren sin mener nå jeg. Nærhet er ganske viktig i et forhold og det å ikke kunne kysse kjæresten sin eller holde hendene hans fordi man blir kvalm av røyklukten hadde ødelagt nesten alt ved forholdet.

Jeg skjønner deg godt, og enten burde han slutte å røyke eller være sinnsykt nøye på å vaske fingre og pusse tennene godt før han kommer i nærheten av deg. Eller rett og slett la være å røyke når dere omgås. Det kan da ikke være så vanskelig? Dere må kunne finne en mellomting som gjør at begge to blir fornøyde. Dessuten hadde jo ikke han hatt noen skade av å slutte totalt, liksom. Røyken ødelegger helsa hans og kjæresten blir kvalm av å være i nærheten av han når han røyker; det bør da være gode grunner til å slutte? Hehe

[Gjest Gaga]

Ja, for det er bare å knipse med fingrene og stumpe røyken! *rister oppgitt på hodet*

Jeg vet akkurat hvordan det er. Bare at jeg er på den andre siden. Min kjære røyker ikke. Jeg røyket i 10 år. Nå er jeg på min 19 dag uten røyk og har det ganske bra.

Dette var KUN fordi jeg ville. Det er ikke bare å slutte fordi andre vil. Man må ønske det selv. Men "Endelig ikke røyker" er en god bok.

Mine beste tips er:

Røyk ute - uansett vær.

Kjøp deg en røyk du ikke liker smaken på - da vil du røyke kun når du "må".

Ellers. Ikke mas. Det skaper dårlig stemning.

Si hva du mener og hvordan du føler det angående hans røyking. Og han vil huske det.

[Pingting]

Jeg synes at om han virkelig elsker deg og vil ha deg så burde det ikke være et problem for han å slutte å røyke for din skyld! Iallefall når du er i nærheten! Såpass forståelse og respekt burde man ha for partneren sin mener nå jeg. Nærhet er ganske viktig i et forhold og det å ikke kunne kysse kjæresten sin eller holde hendene hans fordi man blir kvalm av røyklukten hadde ødelagt nesten alt ved forholdet.

Jeg skjønner deg godt, og enten burde han slutte å røyke eller være sinnsykt nøye på å vaske fingre og pusse tennene godt før han kommer i nærheten av deg. Eller rett og slett la være å røyke når dere omgås. Det kan da ikke være så vanskelig? Dere må kunne finne en mellomting som gjør at begge to blir fornøyde. Dessuten hadde jo ikke han hatt noen skade av å slutte totalt, liksom. Røyken ødelegger helsa hans og kjæresten blir kvalm av å være i nærheten av han når han røyker; det bør da være gode grunner til å slutte? Hehe

Hvis det er så enkelt som du sier - at det bare er å slutte - hvorfor tror du det finnes så mange ulike nikotinpreparater da, alt fra tyggis til plastre til inhalatorer? Hvorfor selges det mange tusen bøker hvert år, og det arrangeres utallige sluttekurs over hele landet?

Alle som røyker vet at det er skadelig. Nesten alle som røyker vil slutte (bortsett fra de som nettopp har begynt). Forståsegpåere gjør ikke sluttprosessen noe bedre, fordi man blir neddynget av dårlig selvtillit når man ikke klarer noe som visstnok er så enkelt. Ikke får man noe støtte, og det har sitt å si for selvfølelsen det og.

Det er vanskelig å forklare den typen avhengighet røyken gir til en som ikke har røyket, men det er en mental avhengighet. Nikotinen i seg selv har en minimal fysisk effekt. Det som gjør avhengigheten så kraftig (og vanskelig å forstå, også for røykeren selv) er at sigaretten blir assosiert med positive situasjoner. Det høres helt sprøtt ut, men da jeg røyket kunne jeg ikke se for meg poenget med å gå på kafe med venner om man ikke røyket. Kunne ikke se at det var noe morsomt. Man lever hele tiden med en grå sky over seg, og mange planlegger når de skal ta neste sigarett lenge før de tar den.

Jeg sier ikke at det er greit å røyke, elelr at man skal synes synd på røykerne. Men den holdningen du har her bidrar mest sannsynlig til at røykeren fortsetter å røyke - på trass!

Det er vanskelig å komme med gode råd til hva du kan gjøre TS. Å kjøpe Endelig ikke-røyker er nok en god start. Les den gjerne du og, så kan dere jobbe sammen med dette. (den er rimelig lettlest, så det burde ikke ta deg lenge) Ikke press ham, men fortell at du hadde blitt glad om han hadde sluttet (du skal tross alt være ærlig) det kan fungere som en motivasjonsfaktor. Ikke kritisert når han driter seg ut, men støtt han når han gjør det bra. Om han slutter og sprekker, ikke lag et oppstyr av det, men si at du støtter ham under hans neste sluttforsøk også.

Det virker som om du bryr deg mye om kjæresten din, jeg tror du kan bli en fin støttespiller. Så godt som alle røykere har egentlig lyst til å slutte (selv om noen ikke innrømmer det, ikke en gang for seg selv), så noe av det viktigste er å knuse myten om at han "koser seg" med røyken. Og der er den boka helt genial!

[Gjest Gjest_varsia_*]

Wow, jeg ble litt sjokkert av å lese dette, for det var akkurat som om jeg selv skulle skrevet det!

Jeg er i tillegg -veldig- allergisk for røyk, så det plager meg veldig. Selv om han ikke røyker inne, har han røyket inne før vi ble sammen, og klærne mine stinker alltid røyk, selv om det er flere år siden møblene hans ble innrøkt. Han lukter vondt og smaker vondt. Og alle i familien hans røyker, så ved familiesammenkomster (som er ofte nok) blir jeg sittende mutters alene i stua deres men familien samler seg på røykerommet ved røykepausene. Trenger jeg å si hvor utrolig sårt det er???

Men uansett, det er ikke det jeg sliter mest med. Jeg sliter med helsa hans. Han høres akkurat ut som faren min gjorde for noen år siden (i pust og hoste), og nå har faren min kols. Jeg takler virkelig ikke å se at denne mannen jeg er så glad i skal utvikle denne grusomme sykdommen!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg... Han slutter nok aldri, og jeg er egentlig for glad i han til å dra fra han, men jeg nekter å leve med en mann med kols - det gjør altfor vondt.

Og endelig ikke røyker-boka mener han er noe meningsløst, elendig pjatt som bare godtroende idioter har nytte av. Han påstår altså å ha lest boka, men jeg er nå ærlig talt ikke så sikker...

Skal jeg mase og si tydelig fra om mitt standpunkt til røykinga hans, eller skal jeg la han avgjøre dette selv? Jeg vet jo at jeg egentlig ikke har noe jeg skulle ha sagt, masing hjelper ikke en dritt på motivasjonen, men samtidig syns jeg han bør være klar over at jeg faktisk ikke ønsker å dele livet mitt med en kolspasient (OM han skulle få det)...

Møkkarøyk!

[Pingting]

Skal jeg mase og si tydelig fra om mitt standpunkt til røykinga hans, eller skal jeg la han avgjøre dette selv? Jeg vet jo at jeg egentlig ikke har noe jeg skulle ha sagt, masing hjelper ikke en dritt på motivasjonen, men samtidig syns jeg han bør være klar over at jeg faktisk ikke ønsker å dele livet mitt med en kolspasient (OM han skulle få det)...

Møkkarøyk!

Litt vanskelig å si når man ikke kjenner ham... men jeg kan svare ut fra hva som gjorde mest inntrykk på meg da jeg røyka.

Jeg synes du skal si fra hva du mener. Rett ut. Men ikke mas, og ikke fordøm. Det er et eller annet med røykere som gjør at all kritikk blir tatt veldig dårlig opp. Røykinga er et veldig sårt tema for mange. Jeg tror det er på grunn av dårlig samvittighet, samtidig som at om de innrømmer at røykingen er kritikkverdig, så må de liksom gjøre noe med det, og det er de redd for. Uansett hvor ulogisk det høres ut.

Fortell ham oppriktig at du er redd for ham. Jeg synes også du skal si at du ikke orker å leve med enda en person som bli syk på grunn av røyking. Selv om han avviser det der og da, kan det nok hende det stikker litt ekstra, og da kan han bruke det som motivasjon. Men som sagt: ikke mas, og ikke kritiser. Men ta gjerne opp temaet ofte ("ofte" er da ikke som i en gang om dagen, hehe). Det er en hårfin balansegang det der, og han kommer nok til å gå rett i forsvarsposisjon. Det viktigste tror jeg er at du fremstår som et partner og noen han kan samarbeide med det her om, enn en som kritiserer og ser ned på fra avstand.

Det kan hande han har lest boka, men om han ikke har et gram av motivasjon tror jeg ikke den biter så godt. Jeg tviler på om det kan være noen god ide å skaffe ham noe annet (bøker, kurs, tyggegummi etc), men det får du føle deg frem på. Kan det eventuelt være noe du kan snakke med faren din om? Få noen tips og råd om hva han tror fungerer?

Veldig, veldig trist å høre om faren din. Håper mannen din (og du) slipper å oppleve det samme. Jeg har foreldre som røyker selv, og merker jeg blir livredd bare ved tanken.

[Gjest Glør]

Dere visste vel at han røykte før dere ble sammen? Min samboer røyker, og jeg er ikke spesielt glad for det, men det er lite jeg kan gjøre med det. Det å slutte krever såpass mye av han, at måtte være veldig motivert for å slutte. Og den motivasjonen må han finne i seg selv, det er ikke noe jeg kan gi han. Han vet hva jeg mener, men om jeg maser ender det bare med dårlig stemning. Kanskje skjer det aldri at han slutter, og det er isåfall hans valg.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde aldri vært sammen med en som røyker. No chance in hell, mest med tanke på at jeg rett og slett ser ned på røykere og vil aldri dele økonomien min med en som sløser tusenvis av kroner bort i året på noe som

1: "går opp" i røyk, 2: gir kreft, 3: gjør tenner, hud og hår stygge, 4: utsetter meg for en viss risiko og som 5: stinker noe helt forjævlig.

Samboeren min røykte da vi ble sammen, i hvertfall den første uken. Jeg gav ham klar beskjed om mine meninger rundt røyken og han tok det til seg. Først røykte han bare på jobb, så etter noen måneder sluttet han helt. Kall meg bitchy heks og hva dere vil, men man må ta kontroll over sitt eget liv. Jeg gav ham et ultimatum og det fungerte, på lik linje en gravid kvinne vil slutte fordi en er gravid, det er bare noe man gjør. Vi har det forøvrig fantastisk sammen:)

[Gjest Faerie]

For meg handler dette om respekt. Den dagen jeg krever at min mann skal slutte å røyke så har jeg latt meg selv miste litt av respekten for ham, og hva skal jeg med en partner jeg ikke respekterer. Hvis min respekt for min utkårede daler såpass at jeg tillater meg selv å bestemme over ham, så er jeg ikke verdt ham lenger. Motargumentet her kommer nok: "Ja men han må jo respektere mine ønsker også, han må jo ha respekt for meg." Sant nok, men vi har råderett kun over våre egne følelser, og alle prioriterer forskjellig. Og alle må begynne med seg selv. Kanskje er det hans følelse av å bli respektert som tilslutt gir ham styrke nok til å slutte?

Indre motivasjon fungerer bedre enn ytre motivasjon også, så så lenge man ikke selv ØNSKER å slutte for sin egen del, så tror jeg ikke motivasjonen er sterk nok. Det betyr at en partner kan mase, trygle, be, kjefte så mye han eller hun vil, men det hjelper ikke så lenge ønsket om å slutte ikke kommer innenfra.

Min mann røyker. Det er ingen hemmelighet oss imellom at jeg helst hadde sett at han ikke røyker. Det er heller ingen hemmelighet at jeg aldri kommer til å mase på ham for å få ham til å slutte. Det må være hans valg.

[vilja]

Jeg er sammen med en som røyker. Jeg røyker ikke og er "hysterisk" ovenfor røyk og røyking.

Jeg vet ikke hva min kjære gjør når han røyker, men jeg kjenner nesten ingen ting av han. Ha er nøye med å vaske hendene og pusse tenner etter å ha røkt. Når han røyker hjemme til seg selv, går han under vifta over ovnen, når jeg er der, eller han går ut.

Det skal sies at han røyker lite og jeg trodde ikke at han røkte, da jeg traff han. (Jeg har normal luktesans).

[Gjest Gjest]

Dere som er så til de grader er plaget av røyk og røykere: Hvorfor i huleste blir dere sammen med dem?? Da dere ble sammen, visste dere vel om røykingen??

Først velger dere å bli sammen med dem, og etterpå skal dere forandre dem. Hvor er fornuften i det??

[Gjest Gjest]

Hva med at han prøver å snuse i stedet?

[FrizzleSizzle]

Eller nikotintyggis...det er helt himmelsk. Jeg røyker nesten ikke lenger fordi jeg heller vil ha nikotintyggis, og jeg har slett ikke lyst til å slutte å røyke!

[Gjest Gjest]

Wow, jeg ble litt sjokkert av å lese dette, for det var akkurat som om jeg selv skulle skrevet det!

Jeg er i tillegg -veldig- allergisk for røyk, så det plager meg veldig. Selv om han ikke røyker inne, har han røyket inne før vi ble sammen, og klærne mine stinker alltid røyk, selv om det er flere år siden møblene hans ble innrøkt. Han lukter vondt og smaker vondt. Og alle i familien hans røyker, så ved familiesammenkomster (som er ofte nok) blir jeg sittende mutters alene i stua deres men familien samler seg på røykerommet ved røykepausene. Trenger jeg å si hvor utrolig sårt det er???

Det er godt å se at noen faktisk føler det samme for meg, og vet hvordan det er å bli sittende alene igjen i stua og bare vente. Og kols er fryktelig, enda en "bivirkning"...

Jeg visste det ville komme en god del negativt til meg når jeg sendte inn dette her. Jeg vet at jeg har valgt en røyker, og jeg likte det ikke da vi ble sammen heller, men er man forelsket er man forelsket. Og jeg er glad i ham uansett om han røyker og vil ikke gå i fra ham på grunn av det. Tanken om jeg vil leve med en røyker resten av livet har jeg hatt, men jeg kan ikke la røyken ødelegge det vi har sammen, det vet jeg jo.

Jeg kan fremdeles ikke overse at det faktisk er så plagsomt for meg som det er. Det at han tenner seg en røyk når vi er ute og går tur med bikkja, og jeg må gå langt unna ham fordi jeg blir så kvalm av både lukten og røyken som jeg kjenner at jeg puster inn.

Jeg kan ikke noe for at jeg blir kvalm, og faktisk er dårlig etter en helg hos foreldrene hans på grunn av røyk. Kanskje jeg er overømfintlig, men jeg er plaget av mye allergi. Skal jeg virkelig sitte å bite alt i meg?

Jeg prøver å være sosial og bli med de andre ut, men det fungerer ikke når jeg kjenner hvor dårlig jeg blir når jeg kommer hjem. Familien hans må bare røyke, krever ikke noe av dem, men er det for mye å spørre om at han kan være inne å holde meg med selskap innimellom? Det hender jeg gruer meg til å dra, fordi jeg vet jeg blir sittende mye alene.

Jeg klager aldri på ham, det skal nevnes. Det hender jeg bare nevner det, men klage gjør jeg aldri. Dette er noe jeg holder inni meg, fordi jeg vet at han ikke liker at jeg syter på røyken. Men jeg har sagt klart ifra fra første dag vi ble sammen at jeg ikke liker det.

Det er faktisk ikke behagelig å komme hjem, og det første du møter er røyklukt. Da vet jeg at han har stått i døra og røyka. Folk kan si hva dem vil, men jeg skjønner ikke hvorfor man skal støtte dette. Dette er plagsomt og hans uvane, og jeg vil ikke bli prakket på den. Ja, han er flink til å gå ut å røyke, men jeg syns faktisk det er litt frekt å stå i døra når jeg ikke er hjemme fordi han tror at jeg ikke lukter det.

Jeg skal tipse ham om å vaske seg på hendene oftere, forhåpentligvis blir den værste lukten borte Kanskje han kan putte i seg en bøtte med tyggis etter røyken, så mulig jeg orker å kysse ham også, hehe. Jeg skal også høre om han vil være interessert i å lese boken det er snakk om her. Jeg vil jo gjerne hjelpe ham, er jo ikke noe positivt i å røyke, slik jeg ser det. Alle tips tas i mot med takk!

Jeg syns begge skal gjøre sitt for at det blir behagelig for begge, og mener ikke at han bare skal kaste røyken på grunn av meg. Jeg vil jo at han skal gjøre det for sin egen del også, og ikke minst fordi HAN har lyst.