Har pappaen til barnet innfridd?

[Gjest Gjest]

Har pappen til barnet innfridd i forhold til barnet og hva dere trodde før dere fikk barn?

Var dere likestilt hjemme før barn kom? Og har dette opprettholdt seg eller har han blitt latere, mindre likestilling?

Var dere lite likestilit før barnet kom og er det fortsatt slik at du gjør mest, eller har pappen til barnet blitt flinkere etter barnet kom?

[Gjest Wrangler]

Innfridd..? Sorry, høres ut som en bil man har kjøpt.

Har du innfridd?

[Gjest Gjest]

Innfridd..? Sorry, høres ut som en bil man har kjøpt.

Har du innfridd?

Ikke skap deg, du skjønner hva jeg mener..

Har han gjort slik som du forventer/slik samfunnet forventer?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner hva du mener. Men jeg synes din tilnærming til dette virker ganske horribel, veldig umoden, og ikke akkurat inviterer til et godt samarbeid mellom en fersk mor og en fersk far.

Høres ut som om han har vært på jobbintervju og fått jobben, og nå skal han vurderes, nå skal han få karakter...

[Gjest imli]

Er vel en helt grei formulering det. Alle har vel ønsker til hvordan partneren skal være, og da er jo spørsmålet om h*n innfrir

Jeg må innrømme at her i gården ble det mye fagre løfter som ikke ble overholdt, har i praksis vært alenemor i lengre perioder. Desverre.

[Gjest ts]

Er vel en helt grei formulering det. Alle har vel ønsker til hvordan partneren skal være, og da er jo spørsmålet om h*n innfrir

Jeg må innrømme at her i gården ble det mye fagre løfter som ikke ble overholdt, har i praksis vært alenemor i lengre perioder. Desverre.

Men jeg ser dere skal ha en til? Hvordan er kjærligheten din til mannen da? Når løfter ikke holdes og du blir "alenemor"?

[Ciara]

"Innfri" er helt riktig ord, og her er det snakk om morens forventninger er innfridd, ikke om mannen har holdt mål

[Gjest Gjest]

Men jeg ser dere skal ha en til? Hvordan er kjærligheten din til mannen da? Når løfter ikke holdes og du blir "alenemor"?

Løfter? Inngår dere avtaler om "løfter" i forkant av at dere bestemmer dere for å få barn? Må si jeg fortsatt har litt betenkeligheter med innstillingen her...

[Gjest Gjest]

Løfter? Inngår dere avtaler om "løfter" i forkant av at dere bestemmer dere for å få barn? Må si jeg fortsatt har litt betenkeligheter med innstillingen her...

Er det ordet "løfte" du henger deg opp i eller har du generelt problemer med å forstå at man snakker om forventninger og holdninger i forkant av at man får barn?

Vi har i alle fall snakket om disse tingene i årevis før vi bestemte oss for å få barn. Og skulle mannen plutselig begynne å leve/oppføre seg på en annen måte enn forespeilet i det barnet var her ville jeg anse det som en brutt forventning, eller et "løftebrudd" om du vil. Noe som i neste rekke ville ha en svært negativ innvirkning på forholdet (om forholdet i det hele tatt da ville overleve).

[Gjest ts]

Er det ordet "løfte" du henger deg opp i eller har du generelt problemer med å forstå at man snakker om forventninger og holdninger i forkant av at man får barn?

Vi har i alle fall snakket om disse tingene i årevis før vi bestemte oss for å få barn. Og skulle mannen plutselig begynne å leve/oppføre seg på en annen måte enn forespeilet i det barnet var her ville jeg anse det som en brutt forventning, eller et "løftebrudd" om du vil. Noe som i neste rekke ville ha en svært negativ innvirkning på forholdet (om forholdet i det hele tatt da ville overleve).

Akkurat dette jeg mente, bare mye bedre forklart, takk :D

[Gjest imli]

Løfter? Inngår dere avtaler om "løfter" i forkant av at dere bestemmer dere for å få barn? Må si jeg fortsatt har litt betenkeligheter med innstillingen her...

Jaså?

Det jeg mener med løfter, er i alle fall at vi har diskutert hvordan vi vil ha det og gjøre det praktisk. Mye av dette er ikke blitt oppfyllt fra hans side. Slik er det bare, har vel ikke noe med noe "instilling" det her.

Ting har for øvrig blitt bedre, var vel mest i starten det var problemer.

[Mamma1]

Mannen har innfridd i forhold til barnet, men husarbeidet er det så som så med. Han har nok blitt litt flinkere enn før babyen, men det skal jo ikke mye til. Men det går fint.

[Gjest Gjest]

Nå var vel dette primært ett spørsmål til mødre, men for min del så kan jeg si at moren ikke innfridde mine forventninger eller holdt sine løfter.

Men sånn er livet.

[Arkana]

Ja, absolutt. Med unntak av når han er på jobb deler vi på alt. Sønnen vår får mme så mannen min kan også gi ham mat, og han tar sin del både på dagen og om nettene (unntatt nettene når han skal jobbe). Og han setter stor pris på å leke med og underholde sønnen sin. Han har f.eks. etter eget ønske tatt alle kveldsstell og koser seg med å sitte ved sengekanten og synge for ham før han sovner.

Dette var forøvrig ikke noe vi diskuterte på forhånd, det har aldri falt oss inn at vi ikke skulle delta på lik linje. Han er tross alt like mye min manns barn som mitt.

[Susan Sto Helit]

I perioder føler jeg mannen lar meg ta lillegutten mest, og heller gjør en haug med husarbeid for å "slippe" å leke med lillegutt og skifte bleier.

Men i bunn og grunn er vi egentlig ganske likestilte, og han gjør disse tingene nesten like ofte som meg.

I tillegg er nok jeg en del slappere enn han når det gjelder husarbeid, så det er kanskje derfor det blir sånn.

[Gjest Alenemamma]

Nei, mitt barns pappa infridde ikke. Nå er han min eksmann.

Vi hadde ønsket oss barn i mange år, begge har god utdanning og gode jobber, vi skulle dele permisjonen likt. Da barnet kom begynte han bare å bure seg inne på hjemmekontoret og gjorde absolutt ingenting i forhold til barnet. Jeg kan nesten ikke huske en eneste gang han la barnet f. eks før han flyttet da hun var 3 år. I helgene jobbet han om natten når barnet sov, sånn at jeg og barnet måtte være alene hele dagen (for da sov han).

Sånn var det. Ikke mange med sånne historier i dette århunderets Norge håper jeg. Jeg velger å tro at min historie er et unntak, og at jeg har vært ekstra uheldig.

Det rare var at jeg ikke forestilte meg at noe sånt kunne skje før vi fikk barn.

[MrsC]

Jepp, her har mannen absolutt "innfridd" alle forventninger og mer til. Han var mye mer "verpesyk" enn jeg, så han steller,mater og leker med barnet. en selvfølge slik vi begge ser det. Vi har da laget og fått barn sammen.

På den andre siden så har han en jobb som krever litt reising, så jeg har også fått min del av å være "gift alenemor", men det visste jeg jo før vi fikk barn.

Det store spørsmålet her er nok om jeg har "innfridd" hans forventninger som mor og hjemmeværende. Er definitivt ikke en som trives hjemme på kjøkkenet og med støvtørking

[Gjest Gjest]

Ingen innfrir helt til hva som har blitt sagt FØR man fikk barn.

Verken jeg eller mannen visste hva det innebar å få barn, og da barna kom så var det ikke alt som var like lett å holde, verken for meg eller mannen.

Man må lære å akseptere at det er lov å feile, det er lov å prøve. Og man må ikke ha så forbanna høye krav til ting!!!!!!!

Feks må mødre være flinkere til å la mannen få prøve seg... Ikke stå som en hauk over. Ikke rart han ikke gidder da..

Og det er ikke krise om barnet har på "feil" sammensetning av klær, eller at det ikke ble "den" middagen. Tror fedre klarer seg mye bedre om de bare fikk lov å prøve seg litt...

Og mødre, dere må ikke være så harde mot dere selv!!! Ting må ikke være perfekt hele tiden!!!!

De som tror man er lykkelig 24/7 tar feil!!! Livet er hardt og brutalt. Men om man tar av seg disse "perfeksjonist"brillene, så blir det sinnsykt mye bedre!

Livet er ikke som i en Hollywood-film!

-mor som har lært...tilslutt-

[Mirabella76]

Det var i utgangspunktet eg som ønska meg aller mest barn, så eg hadde vel egentlig ikkje forventa at mannen min skulle bli ein sånn superengasjert pappa. Men eg hadde vel håpt på at han skulle ta litt meir ansvar for jenta vår som no er 4 månader gammal, enn det han gjer. Han skyldar på at så lenge eg ammar er ho så avhengig av meg, at det er naturlig at det er eg som stort sett tar meg av henne - men det er jo egentlig berre ein dårlig unnskyldning.

Ja ja, det går heilt greit altså, men det hadde ikkje akkurat gjort noko om mannen min tok litt meir ansvar. Han jobbar dessuten i Nordsjøen, og er vekke i minst 2 veker om gangen, så eg er i utgangspunktet mykje åleine med veslejenta. Men eg visste korleis mannen min var før eg gifta meg med han, så eg kan vel ikkje klaga!

[Erle84]

hm... Kommer min til å "innfri", tro?

Han jobber turnus, så vil være mye borte. Men han er det staeste menneske jeg vet om, så jeg er egentlig mer redd for at han kommer til å "overkjøre" meg når han er hjemme; at de rutiner barnet er vant med snus mer på hodet enn hva godt er fordi alt skal skje på hans måte... Og da mener jeg ikke "feil" middag eller klessammensetning.

nå vel. den tid den sorg. ingen av oss vet hva det vil si å få barn, så