Dele gjerrigknarkhistorier fra jobb og privatliv?

[AnonymBruker]

Jeg syns heller ikke nødvendigvis det er gjerrig å handle mye billig kyllingfilet.

En kan ikke forvente at kundene skal sette seg inn i den enkelte butikks innkjøpsrutiner. Om en butikk har problemer med å holde stor nok beholdning av eksempelvis kyllingfilet må de se på sine egne rutiner. Det sagt har vel ingen kunde RETT til å kjøpe opp hele varelageret, eller vite eksakt hvor mye butikken har der.

Anonym poster: d7a8ec6d2470e14bbce1b0c4647ca058

[AnonymBruker]

Hehe, her var det mange morsomme historer :D tenkte jeg kunne dele noen selv også, her jeg ligger og ikke får sove..

Jeg og en kompis er på shopping, og bestemmer oss for å ta en matbit på Mc Donalds. Faren til min kompis eier en butikk på kjøpesenteret vi er på, og tjener rimelig bra på den. Jeg og kompisen stikker innom butikken, siden han skal spørre faren sin om penger til mat. Faren gir han en 200 lapp og sier "så kan du spandere mat på venninna di også". Vi kommer til Mc Donalds, kompisen min bestiller og betaler for maten sin, og går og setter seg.

De to neste handler ikke direkte om gjerrighet, men heller grådighet (eller kanskje jeg var gjerrig?):

Da jeg ble sammen med exen, var alle buksene mine baggy herre jeans. Etter en stund ble jeg lei stilen, og begynte med "vanlige" jeans igjen. Jeg hadde et par baggy jeans som var veldig populære på denne tiden, og jeg hadde sett flere i et salgsforum som hadde fått solgt samme type jeans til en bra pris, så jeg bestemte meg for å gjøre det samme. Da exen fikk høre dette, spurte han hvorfor han ikke bare kunne få buksene. Jeg sa at siden jeg kunne få en ålreit pris for dem, så ville jeg gjerne selge de, da jeg trengte pengene, men at han kunne få kjøpe de litt billigere hvis han ville. Exen ble kjempeforbanna på meg for at han ikke fikk jeansene gratis, og var furt i flere uker etterpå...

Jeg studerte i USA for noen år siden, og skulle ut for å spise middag med noen jenter i klassen min (vi var alle norske). Jeg og min "roomie" var ikke fylt 21 enda mens vi studerte der, og kunne ikke drikke, men det kunne de vi var ute med. Dermed drakk jeg og roomien min 1 stk 0.33 liter brus hver, mens de andre jentene drakk vin til middag og drinker til dessert. Da det var på tide å gjøre opp, begynte jeg å regne på hva jeg skulle betale. Mens jeg gjør dette, sier ei av de vi var ute med "kan vi ikke bare dele regningen da"? Før jeg rakk å si at det ikke ble særlig fair, sa min venninne "ja, for all del, jeg er ikke gjerrig av meg". Dermed ble det til at jeg ikke sa noe og vi delte på regningen. Kan legge til at jeg faktisk rakk å regne ut hva som var min del av regningen, og jeg betalte ca 250 kr mer enn det jeg hadde spist og drukket for... Når det kommer til slik tilfeller synes jeg faktisk at det er utrolig frekt å foreslå når det har vært stor forskjell på bestillingene, ikke gjerrig å ikke ville gå med på det..

Anonym poster: 966cb8cbe45fb458af3ce7f0e6bd19a5

[estrella]

Jeg studerte i USA for noen år siden, og skulle ut for å spise middag med noen jenter i klassen min (vi var alle norske). Jeg og min "roomie" var ikke fylt 21 enda mens vi studerte der, og kunne ikke drikke, men det kunne de vi var ute med. Dermed drakk jeg og roomien min 1 stk 0.33 liter brus hver, mens de andre jentene drakk vin til middag og drinker til dessert. Da det var på tide å gjøre opp, begynte jeg å regne på hva jeg skulle betale. Mens jeg gjør dette, sier ei av de vi var ute med "kan vi ikke bare dele regningen da"? Før jeg rakk å si at det ikke ble særlig fair, sa min venninne "ja, for all del, jeg er ikke gjerrig av meg". Dermed ble det til at jeg ikke sa noe og vi delte på regningen. Kan legge til at jeg faktisk rakk å regne ut hva som var min del av regningen, og jeg betalte ca 250 kr mer enn det jeg hadde spist og drukket for... Når det kommer til slik tilfeller synes jeg faktisk at det er utrolig frekt å foreslå når det har vært stor forskjell på bestillingene, ikke gjerrig å ikke ville gå med på det..

Anonym poster: 966cb8cbe45fb458af3ce7f0e6bd19a5

Jeg anser ikke meg selv som gjerrig, men jeg hadde heller ikke gått med på det. Jeg kunne vært med å dele regningen når det kommer til alt annet enn det med alkohol, men alkoholen kunne de betalt selv:) Så der hadde jeg sagt ifra, uansett hvordan de andre ville reagert

[Jade]

Har sett det mye selv. Det er ofte de som kjøper masse dyre drinker som vil "dele regningen". Selv har jeg gjerne kjøpt en vanlig "halvliter" eller to...

[dobri123]

Har en fin en! Noe jeg reagerte på ihvertfall. Min daværende samboer hadde kastet meg ut, klokken nærmet seg 11 på kvelden og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ringte min ''beste venninne'' å fortalte hva som hadde skjedd, hun sa jeg var hjertelig velkommen opp til henne (hun bodde da også med en felles venninne av oss) Jeg spurte om jeg skulle ta med noe fra butikken av ren høflighet, jeg handlet inn noen pizzaer, brus og godis som takk for at jeg fikk komme. Jeg fikk være der et par uker til jeg fant mitt eget. Under oppholder på 1 og en halv uke hos disse betalte jeg over 1000,- i mat. Jeg betalte også fylla for oss alle tre to ganger. Jeg skulle få igjen, men tenkte ikke spesielt på det da..

Så etter 1 og en halv uke ca dro jeg derifra, flyttet hjem. Da kom disse jentene to dager etterpå å krevde at jeg skulle betale halve husleien og strømmen for den måneden som var! Jeg ble helt paff å beklaget meg, men det kunne jeg rett og slett ikke etter under to uker bare. Der gikk grensen min!

I senere tid fant hun da på å anmelde meg for dette, svindleri kalte hun det. Saken ble så klart henlagt. Da dette ble henlagt anmeldte hun meg for tyveri, mente jeg eller tre av mine venner hadde stjålet en klokke, smykke og armbånd av henne. Ble også henlagt! Hun har jeg fint holdt meg unna fra da av!

Når sant skal sies hadde hun ifølge samboeren hatt smykkene der etter jeg dro, og de hadde hatt to store fester etter dette.

Endret 8. januar 2013 av dobri123

[Kara W]

Har en fin en! Noe jeg reagerte på ihvertfall. Min daværende samboer hadde kastet meg ut, klokken nærmet seg 11 på kvelden og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ringte min ''beste venninne'' å fortalte hva som hadde skjedd, hun sa jeg var hjertelig velkommen opp til henne (hun bodde da også med en felles venninne av oss) Jeg spurte om jeg skulle ta med noe fra butikken av ren høflighet, jeg handlet inn noen pizzaer, brus og godis som takk for at jeg fikk komme. Jeg fikk være der et par uker til jeg fant mitt eget. Under oppholder på 1 og en halv uke hos disse betalte jeg over 1000,- i mat. Jeg betalte også fylla for oss alle tre to ganger. Jeg skulle få igjen, men tenkte ikke spesielt på det da..

Så etter 1 og en halv uke ca dro jeg derifra, flyttet hjem. Da kom disse jentene to dager etterpå å krevde at jeg skulle betale halve husleien og strømmen for den måneden som var! Jeg ble helt paff å beklaget meg, men det kunne jeg rett og slett ikke etter under to uker bare. Der gikk grensen min!

I senere tid fant hun da på å anmelde meg for dette, svindleri kalte hun det. Saken ble så klart henlagt. Da dette ble henlagt anmeldte hun meg for tyveri, mente jeg eller tre av mine venner hadde stjålet en klokke, smykke og armbånd av henne. Ble også henlagt! Hun har jeg fint holdt meg unna fra da av!

Når sant skal sies hadde hun ifølge samboeren hatt smykkene der etter jeg dro, og de hadde hatt to store fester etter dette.

er det mulig? Det må da være en av de verste historiene i hele tråden!

[dobri123]

er det mulig? Det må da være en av de verste historiene i hele tråden!

Tydeligvis er sånt mulig også.. Noen mennesker forandrer seg fort så snart det handler om penger! Men man lærer av sine feil, neste gang spør jeg på forhånd om jeg blir nødt til å betale noe leie eller lignende

[Fashionistaen]

En slektning av meg velger å sove og bo i bilen i tillegg til at han stadig invaderer sofaene til sine bekjente... Vedkommende lever ikke under fattigdomsgrensen, er godt over 20, har fulltidsstilling og vi hører stadig om reisene han foretar seg rundt om i den store verden.

[AnonymBruker]

Beste tråden! Må holde litt liv i den.

Jeg tenkte alle de 30 første sidene jeg leste at jeg er glad jeg ikke har venner som dette, før jeg plutselig kom på at jeg hadde en eks som egentlig var ganske fæl når jeg tenker meg om. Egentlig kan han vel heller kalles egoistisk, men det gikk jo på penger.

Han flytta i ny leilighet når vi var sammen, og han hadde lite penger, så det ble ofte til at jeg betalte mat. Eller, jeg betalte ALLTID mat, og jeg hadde egentlig ikke noe problemer med det, akkurat der og da. Men det ble jo en del penger, selv om dette bare pågikk i et par-tre måneder, er det jo litt når jeg skal betale for mat for to personer, og i tillegg hadde jeg bare studielån.

Men så fikk han litt penger da, og gjett hva han gjorde med dem? Jo, han kjøpte seg et nytt tastatur, nye spill og godteri til BARE han. Ikke snakk om å betale noe tilbake, eller å kjøpe mat for dem slik at jeg ikke trengte det.

Vi gikk i byen når det nærmet seg bursdagen min, og da sa han at han visste hva han skulle kjøpe til meg, men spurte om jeg kunne legge ut for han hadde ikke penger. Han hadde tenkt til å kjøpe et spill, og siden jeg faktisk hadde lyst på det spillet sa jeg at det kunne jeg gjøre. Pengene for det så jeg aldri igjen. Og til bursdagen hans som hadde vært en måned tidligere bakte jeg kake (Oreokake, alle som har bakt den vet at den ikke er billig) og en dyr gave.

Men, det verste er at når vi slo opp hadde vi en diger krangel. Altså, jeg slo opp, hvem gidder å være sammen med enn sånn egoistisk fyr? Han hadde fæle sider i tillegg til disse. (Prata stygt om meg til venner, løy masse osv.)

Uansett, han presterte å si at jeg KJØPTE meg tillit hos han, at det var den eneste grunnen til at jeg hadde kjøpt så masse mat til han. Jeg husker ikke helt de konkrete ordene for jeg så helt rødt, jeg fikk en sånn sinnebølge i hele meg, jeg brukte MASSE penger på mat til han for at han ikke skulle sulte, han klagde jo fælt over det, også presterer han å si noe sånt? Jeg blir sur bare av å tenke på det nå.

Nei, egoistiske og gjerrige folk kan holde seg langt unna meg når gjerrigheten deres går utover alle.

Anonym poster: 95d678806007874b2f40174f06be5399

[AnonymBruker]

Anonym poster: ab6950d4aae2ccf9aa44deed9d3b866e

[AnonymBruker]

Liker denne tråden, må holdes liv i

En eks jeg har var toppen av gjerrighet. Han var typen "først spiser jeg godteriet ditt, så spiser jeg mitt eget".

Vi bodde sammen, men plutselig mistet han jobben, eller han sa opp. Da ble det karantene på dagpengene så vi var bare på min inntekt. Det jeg ikke visste var at mens han i 2 måneder brukte mine penger på å betale alle sine regninger, så fikk han opprinnelig dagpenger fra dag èn fordi han hadde ikke sagt opp, han ble sparket. Han valgte å lyve til meg, for da hadde han jo to måneder der han sløste penger som han ville. Det han ikke tenkte på var at jeg ville jo merke nye klær, cd'er, filmer, spill osv. Idiot.

Anonym poster: 793e3a63832b7e1fe690251c1e49d5ed

[AnonymBruker]

Mamma fortalte at hun hadde vært ute og spist med en venninnegjeng + ektemenn, og alle hadde lagt penger og tips på bordet da regningen kom. Da tok ei av damene alle pengene i lommeboken sin og tok hele regningen på kortet sitt, men hun la ikke til noe tips. Tjener litt penger da, når 15 stk. har lagt på godt med tips.

Anonym poster: 6aa1b6a2e22e36a32473712cebfe3936

[AnonymBruker]

Latterlig mange gjerrige folk der ute, men jeg blir frustrert over hvor mange dumsnille mennesker det finnes også. Det er faktisk lov til å sette foten ned, når du helt åpenbart ser hva som skjer!

Anonym poster: 2dd89ec4ece520fde12efb9ca0d7ba70

[AnonymBruker]

Jeg vet om en som kjøpte en ganske dyr julegave til sin mor. På nyåret fikk mora regningen i posten...

Så var det han som ikke hadde råd til å kjøpe nye dekk til bilen, men endte opp med å kjøpe helt ny bil...

Anonym poster: 485c58264bff1a419dd59816c94e8e09

[AnonymBruker]

Jeg vet om en som kjøpte en ganske dyr julegave til sin mor. På nyåret fikk mora regningen i posten...

Så var det han som ikke hadde råd til å kjøpe nye dekk til bilen, men endte opp med å kjøpe helt ny bil...

Anonym poster: 485c58264bff1a419dd59816c94e8e09

Anonym poster: ab6950d4aae2ccf9aa44deed9d3b866e

[Gjest Sanne__]

Har to bekjente som ikke har sertifikat og da er det å mase om at jeg skal kjøre hit og dit men selv skal de ikke betale noe som helst-

Vi har ofte også reist en del på turer i sammen og de har aldri betalt akkurat som de tenker det koster ikke noe mere for meg å dra på utflukter om de sitter på

Nå har jeg begynt å si ifra om på forhånd at om de ringer og spør om vi skal dra noe sted så må vi spleise på bensinen.

<da ble det taust gitt , og det forteller vel alt.

[muffin26]

[Gjest LanaLane]

Den første gjelder min eks-venninne. Vi var på ferie sammen, og hun mistet bankkortet på hotellet dag 3 av totalt 7. Utrolig kjipt, selvfølgelig, og jeg prøvde å hjelpe så godt jeg kunne. Denne venninnen elsker å shoppe, og hadde tenkt seg på storshopping dagen etter. På den tiden var vi begge studenter, så jeg måtte ringe foreldrene mine og låne penger (jeg hadde ikke nok til å dekke mat og shopping til oss begge.) Dessverre hadde ikke de mulighet til å overføre penger på dagen (pappa var på jobbreise, mamma hos en venninne, og ingen hadde tilgang til nettbank.) Jaja, vi hadde da 2500, og jeg tenkte at vi klarte å overleve i halvannen dag på det.

Da bestemte venninnen min seg for at hun plutselig skulle shoppe, og vi skulle til sentrum. Jeg hadde sagt at jeg kunne låne henne penger, men hun gikk møysommelig gjennom butikk etter butikk, og ba meg dra kortet. Når hun hadde brukt ca. 1500 sa jeg at vi kanskje burde vente til jeg fikk resten av pengene fra foreldrene mine. Jeg ville også ha muligheten til å kjøpe noe, i tillegg måtte vi jo ha middag, og kanskje litt penger til taxi. Da ble hun utrolig sur, og mente at ferien var ødelagt siden hun ikke fikk shoppe. Altså, jeg skjønner at det er kjipt å miste kortet sitt, men når fikk -jeg- ansvaret for å sponse hennes shopping?

Den andre historien gjelder eksen min, som er litt av en skrue. Det siste året vi var sammen var ganske nedbrytende, og vi holdt sammen mye lenger enn vi burde. Da jeg til slutt slo opp, ble han likevel sur og bitter. Han "stjal" depositumet fra meg (fikk det utbetalt fra huseier, og nektet å betale meg min del, saken endte i forliksrådet og jeg vant, forresten, og kom i ettertid med mange såkalte utgifter jeg liksom skyldte ham. Det ene var bensin, noe som er ganske morsomt, siden jeg aldri har hatt lappen, og ikke rørte bilen hans. I tillegg skulle jeg visstnok brukt x antall tusen i strøm (feil, jeg hadde kopi av strømregningene) og mange krav som bare var tull. Det verste var at han endret tall hele tida. Da jeg nektet å betale, svarte han med å henge meg ut på Facebook. Siden vi hadde studert sammen hadde vi naturlig nok en del bekjente.

Bahhh, folk, altså!

[sara-ellis]

Morsom tråd, haha. Det verste jeg vet er at bekjente jeg ikke har sett på ti år hinter til å få personalrabatten min! Men jeg kan være teit selv også, en gang spurte jeg en god venninne om hun kunne kjøpe med et par sko til meg da hun var på ferie i USA, for de koster halve prisen der borte. Når hun kom hjem kom jeg på at de tar ganske stor plass i kofferten hennes og følte meg utrolig kjip!

Endret 28. februar 2013 av sara-ellis

[AnonymBruker]

Var vel 13 år og skulle på besøk til min daværende beste venninne en helg, siden jeg hadde flyttet langt unna. Snakket med henne på telefonen da jeg var på vei, og hun sa at faren hennes skulle prate med faren min litt. Da vi kom frem, fant pappa frem lommeboka og ga faren hennes en 200 lapp. Faren hennes hadde da krevd penger av faren min for å ha til mat til meg så det ikke ble noe ekstra utgifter for han. Aldri hørt om lignende.

Samme venninne skulle hjelpe meg å starte med flytting fra en leilighet. Hun kom med bilen, stilte seg bare utenfor bilen og tok seg en røyk, mens jeg gikk inn og ut av leiligheten min og bærte ganske så tunge ting.

Hadde også en del flasker som jeg skulle ta med å pante, og når vi kom frem til butikken, hadde jeg hendene fulle av poser, og måtte ta en flaske i munnen, fordi hun ikke gadd å hjelpe. Hun bare satt å venta. Da vi kom frem dit jeg skulle flytte, gikk hun og tok seg en røyk igjen, mens jeg holdt på å bære ihjel meg med tunge ting. Da jeg var ferdig med bæringa, bomma jeg to røyk av henne siden jeg hadde lagt igjen min egen pakke i den første leiligheten.

Hun skulle til slutt kjøre meg tilbake til den første leiligheta, og da vi kom frem sa hun: Stikk inn å hent to røyk til meg da. Jeg ble sjokka og spurte om hun virkelig mente at hun måtte ha de igjen med en gang. Det måtte hun. Da jeg kom ut igjen med sigarettene, spurte hun om hun ikke skulle få noe for å ha kjørt meg. Jeg ble litt sjokka siden dette egentlig var en god venninne av meg, og det var snakk om en kjøretur på to mil tur/retur, men betalte henne en hundrings..

På fest en annen gang var det en felles venninne av oss som hadde glemt å kjøpe røyk, og siden denne "gode" venninna mi alltid har med seg flere pakker røyk på fest, kunne hun gladelig bomme bort. Dagen etter gikk de på kiosken, fordi hun som hadde bommet røyk, skulle kjøpe seg røyk. Hun kjøpte seg en 20-pakning, og hun andre la frem hånden og sa: "18 røyk!" Hun andre så på henne med vantro, åpnet opp pakka, tok ut to røyk, ga henne pakka og gikk inn å kjøpte seg en til..

Hun kan også selv bomme røyk ofte, men gir aldri tilbake.. Skal vi ha spleiselag på noe, kjøper hun med noe hun liker som ingen andre får av, mens hun kan ta av andre.. Har fortalt henne gjentatte ganger at hun er gjerrig, men hun bare spøker med det eller sier at man må være det hvis man skal ha god økonomi. Hun er 22 og eier hus og har omtrent alltid 40 000 på brukskontoen. Irriterende når jeg er med henne i minibanken og det står for eksempel 35 500, og da klager hun over at hun er så blakk..

Puh, ble litt mye, men det kunne sikkert vært skrevet en bok om hvor gjerrig hun er..

Anonym poster: db469ef8fc3d81314503be7750885114