Dele gjerrigknarkhistorier fra jobb og privatliv?

[Gjesten]

Tror du misforsto. Hun ga faktisk 70 cent for mye tilbake.

Etterpå, ja. Men i utgangspunktet ga hun jo for lite. Nå mener ikke jeg at du er gjerrig, Kitten, for dette var sikkert et engangtilfelle, men jeg hadde to venninner som konsekvent ga et par kroner for lite tilbake når de skylte meg penger. Dette var ikke sånn "oops, jeg har visst ikke mer i lommeboken", men rett og slett at de f.eks. skylte meg 52 kroner, og ga meg en 50-lapp og dreit i kronestykkene. Jeg tenkte selvfølgelig ikke noe særlig over dette i begynnelsen, men jeg begynte å legge merke til det når jeg stadig liksom skulle legge ut også fikk jeg tilbake for lite penger. Dette begynte faktisk å irritere meg litt. Jeg kommenterte det aldri, sluttet heller å legge ut, men jeg hadde ikke følt meg gjerrig om jeg hadde begynt å kreve inn de kronestykkene jeg skulle ha. Det er greit et par ganger, det er ikke greit når det skjer konsekvent.

[fruBeist]

[The Kitten]

Etterpå, ja. Men i utgangspunktet ga hun jo for lite. Nå mener ikke jeg at du er gjerrig, Kitten, for dette var sikkert et engangtilfelle, men jeg hadde to venninner som konsekvent ga et par kroner for lite tilbake når de skylte meg penger. Dette var ikke sånn "oops, jeg har visst ikke mer i lommeboken", men rett og slett at de f.eks. skylte meg 52 kroner, og ga meg en 50-lapp og dreit i kronestykkene. Jeg tenkte selvfølgelig ikke noe særlig over dette i begynnelsen, men jeg begynte å legge merke til det når jeg stadig liksom skulle legge ut også fikk jeg tilbake for lite penger. Dette begynte faktisk å irritere meg litt. Jeg kommenterte det aldri, sluttet heller å legge ut, men jeg hadde ikke følt meg gjerrig om jeg hadde begynt å kreve inn de kronestykkene jeg skulle ha. Det er greit et par ganger, det er ikke greit når det skjer konsekvent.

Var et engangstilfelle, ja. Hun ville helst ha pengene der og da, og jeg manglet 30 cent. Det jeg reagerte på var at hun kom senere og sa "du skylder meg fremdeles 30 ent.

[AnonymBruker]

Var et engangstilfelle, ja. Hun ville helst ha pengene der og da, og jeg manglet 30 cent. Det jeg reagerte på var at hun kom senere og sa "du skylder meg fremdeles 30 ent.

Men du gjorde jo det. Jeg ville nok ikke sagt fra om en slik småsum selv, men jeg synes det er litt spesielt å gi tilbake for lite. Hvis jeg hadde for lite der og da ville jeg gitt tilbake resten senere, uten å bli bedt om det.

[The Kitten]

Men du gjorde jo det. Jeg ville nok ikke sagt fra om en slik småsum selv, men jeg synes det er litt spesielt å gi tilbake for lite. Hvis jeg hadde for lite der og da ville jeg gitt tilbake resten senere, uten å bli bedt om det.

Hun ville ha pengene med en gang. Hva skulle jeg gjort da, mener du?

[DBM]

Men du gjorde jo det. Jeg ville nok ikke sagt fra om en slik småsum selv, men jeg synes det er litt spesielt å gi tilbake for lite. Hvis jeg hadde for lite der og da ville jeg gitt tilbake resten senere, uten å bli bedt om det.

Man må bruke litt sunn fornuft, det var 30 cent. Og da tviler jeg på at Kitten konsekvent gir tilbake for lite.

[AnonymBruker]

Man må bruke litt sunn fornuft, det var 30 cent. Og da tviler jeg på at Kitten konsekvent gir tilbake for lite.

Spiller ingen rolle om det er konsekvent, for lite er for lite. Jeg mener ikke at det var noen stor sak, men det blir feil å si at det er gjerrig å be om å få pengene sine tilbake.

[DBM]

Gjerrigheten kommer inn når beløpet er 30 cent, det er penger med tilnærmet ingen verdi. For noen har de pengene så liten verdi at man helst ikke vil ha pengene, for de tar bare plass i lommeboka.

Du må gjerne være prinsippfast, men hvis du skulle havne i denne situasjonen har du "alt" å tape på å være gjerrig. Bortsett fra at du er 30 cent rikere. De kan du sette i banken eller bruke som støtte til et bord.

[AnonymBruker]

Jeg er litt gjerrig. Eller, jeg er gjerrig så lenge de jeg er med ikke kan styre seg. Jeg hater å gi og gi, og aldri få noe tilbake. Med for eksempel broren min (jeg er 18, han er 21) kan jeg lett kjøpe mat og snacks til, fordi jeg vet at han av og til kjøper noe til meg også.

Men så har jeg de venninnene. Og de er også 18. Har spesielt en. Hun skal alltid låne penger til cola i automaten, som regel mangler hun et par kroner. Jeg skriver ned hva hun låner, fordi jeg vet at det øker sjansene for å få det tilbake. Får alltid høre "åååhh men det er jo bare to kroner!!", vell, to kroner to ganger i uken blir til en del kroner over årene. Om det var en gang hadde jeg ikke brydd meg, og jeg har ikke noe i mot å låne pengene vekk. Men, jeg vil ha dem tilbake om det er noe som skjer om og om igjen.

Skal også si at jeg har vært sjåfør for henne. Når jeg kjører hennes bil, får jeg aldri en krone... fordi det er jo hennes bil og hennes bensin. MEN det er da jeg som bruker timesvis av nattesøvnen min for å hente henne og hennes fulle venner. Skal si at jeg ikke har gjort det mange ganger. For en uke siden, kjørte jeg henne i mamma sin bil. Fikk ikke et takk, fikk ikke en krone, fikk ingenting. Jeg kjørte fra Askøy til Bergen til Os til Askøy og tilbake til Bergen - og til Os igjen. Det er langt, dersom noen lurer. Skal aldri kjøre henne igjen.

Da vi jobbet samme sted, måtte hun kjøre. Det går ikke busser dit, og jeg har ikke bil, og da jeg begynte der var det egentlig bare midlertidig, og hun sa hun skulle kjøre. Hun ville ha det til at jeg skulle betale alle bensinpengene, siden det var hennes bil. Jeg sa nei, det gjør jeg ikke, men halvparten skal jeg betale. Hun var ikke enig. Hun stjal også brus fra kjøleskapet der (vi vasket). De få gangene vi kunne nå busser, måtte jeg jobbe ræven av meg... hun forsvant ofte ut fordi hun "var så trøtt" eller "var så sliten", mens jeg var akkurat like sliten, men jobbet på. Vi vasket for eksempel en garderobe... jeg måtte vaske alle doer og alle vasker, hun måtte vaske gulvet og tømme det ene bosset. Hun sa seg ALDRI enig i å bytte på det, fordi hennes jobb tok 5 min med SLAURING mens mint ok 15 minutter med konstant arbeid. Hun pleide aldri å hjelpe meg heller når hun var ferdig, mens det var forventet at jeg måtte hjelpe henne de gangene slauringen hennes tok så lang tid at jeg ble ferdig før henne.

Hat. Får også sjeldent igjen penger. Da vi skulle kjøpe billetter til en konsert, hadde jeg bestilt dem på forhånd. Vi gikk sammen til billettkontoret for å hente og betale dem, og da stod jeg der og MÅTTE betale for hennes også!! Eneste problemet var at hun ikke hadde spurt meg om jeg kunne betale, og hun ble drittforbanna på meg når jeg sa at jeg ikke hadde nok penger, fordi hun kunne ikke betale for dem. Dermed ble alt min feil, og nå har hun en konsertbillett og jeg mangler fortsatt 1000 kroner som hun skylder meg for den!

Jeg har gått igjennom mye dritt for henne, hun er en snill venn, men umulig å snakke med henne, hun hyler og skriker og sier "du skal få dem i morgen", eller finner på ting som jeg skylder henne, som 50 kroner til autopassen den ene veien til skolen, når jeg VET at hun har en avtale med bompengeselskapet som gjør at hun kun blir trekt 20 kroner hver gang hun passerer.

[AnonymBruker]

opp!!

[AnonymBruker]

Hjelp, så mange gniene mennesker det finnes! Hadde en bekjent som er ganske gnien, han hadde ikke så mange venner, men vi var en gjeng som hang sammen. Dette var under studietida, så ingen hadde så mye penger, men en gang bestemte vi oss for å lage og spise en middag sammen. Han var veldig interessert i å bli med, men med en gang han hørte at man måtte betale, så trakk han seg. 70 kr for ordentlig middag inkl. drikke var da vitterlig altfor mye.

Selv deler jeg gjerne, men er litt gnien når det kommer til ett punkt: driks/tips. Når jeg er ute og spiser med venner betaler jeg min del, men dersom mat og service ikke er høyere enn det jeg forventer, så gir jeg ikke mye tips. Var på Friday's med noen venner en gang, med dårlig service og småsvidd og tørr mat. Da vi skulle betale betalte jeg min del, men rundet opp til nærmeste tier, mens et par andre venner gav mye i tips. Fikk stygge blikk fordi jeg ikke ga mer.

Det skal sies at dette var i Norge, og prisen var høy. De som gav mye i tips gav mye fordi de alltid gjør det, og jeg spiser derfor ikke mye ute med dem, eller jeg spiser kun steder jeg vet at maten er god...

[Grønt blad]

Har en kollega som er gnien. Han har full oversikt over matprisene i de ulike lavprisbutikkene, og sitter og skryter av at han sparte 60 øre på å kjøpe et par kilo løk i den ene butikken framfor den andre. Han klager også høylytt på at lønna er så lav at han ikke har råd til mobiltelefon (tjener vel 450 - 500 000 i året) og kjøper gjerne kakebunn på tilbud for flere tusen slik at han kan fryse dem ned og ha i lange tider framover.

[AnonymBruker]

Skal også si at jeg har vært sjåfør for henne. Når jeg kjører hennes bil, får jeg aldri en krone... fordi det er jo hennes bil og hennes bensin. MEN det er da jeg som bruker timesvis av nattesøvnen min for å hente henne og hennes fulle venner. Skal si at jeg ikke har gjort det mange ganger. For en uke siden, kjørte jeg henne i mamma sin bil. Fikk ikke et takk, fikk ikke en krone, fikk ingenting. Jeg kjørte fra Askøy til Bergen til Os til Askøy og tilbake til Bergen - og til Os igjen. Det er langt, dersom noen lurer. Skal aldri kjøre henne igjen.

Det vra LANGT! Uten en eneste takk eller noe? Du burde ta et oppgjør mot henne.

[@zumi]

Hade en nabo engang som "elsket" å låne ting, men kom skjeldent tilbake med det.

Gikk gjærne i kjøkkenvarer som mel, sukker, egg, melk, smør og slikt, men så aldri noe til det senere. (Butikken var 10 min å gå til altså,,, men hun sto alltid midt oppi bakingen\middagslaging og kunne ikke løpe dit)

Jeg er glad i å bake og har så og si alltid noe kaker i frysen. Det fikk hun jo greie på ettervært. Så til helgen kom hun gjerne bort og hadde "plutselig"fått besøk og ville "låne" noen kaker fra frysen min...

Joa.. hyggelig å låne bort ting når det "tilsynelatende" ser ut til at de er "i beita". Men da må en jo gi tilbake etterpå.

Hendte hun ga en 20kr inn i mellom, men det var nok vesentlig mer hun hadde lånt for.

Var nesten så jeg var glad til da vi flyttet. Begynnte å bli litt ekkelt siden "lista" over lånt ting begynnte bli svært så lang. Og jeg tviler på at hun noengang ble å gjøre opp for seg.

Hadde engentlig ikke så god råd selv på den tiden, kun med en lav inntekt til en familie på 4. Og så var jeg nok litt for feig som ikke forlangte å få tingene tilbake og da.. Men det er jo ikke så greit da å mase i månder og år for å få tilbake sukker, mel, egg el. kaker som ble "lånt" for kanskje 1 år siden da....

Har voktet meg vel for å "gi bort" for mye slikt senere.

Har noen naboer her og som liker å låne, men de tar med seg penger når de kommer og skal låne så gjør de opp med en gang. (ryktet gikk fort med at jeg har kaker i frysen her og)

Haha utrolig merkelig mennesker er asså. Jeg har selv måtte løpe til naboen å låne sukekr og egg. MEN baker jeg noe så sikkrer jeg meg litt kaker til dem jeg har lånt av som takk for hjelpen. Å det setter dem pris på Et godt nabo forhold skal være slik. Vi låner å gir noe tilbake

[AnonymBruker]

Var på besøk hos ei venninne en gang, og vi bestemte oss for å ha filmkveld. Hun hadde dårlig med penger akkurat der og da, så vi fant ut at jeg kunne spandere denne kvelden på oss. Snop og snacks for 200 ble innkjøpt + et par filmer til en hundrings også. Jaja tenkte jeg jo, vi ses ikke så ofte.

Så plutselig stiller hun seg i kassa etter at jeg har betalt og ber om 2 pakker med røyk.

Det viste seg at hun mente at hun hadde ikke råd til noe etter at røyken var betalt, men for all del.

Jeg ble litt skuffa, egentlig..

[#Mj#]

jeg skulle finne på noe med en vennine jeg ikke ser så ofte, hun ville at vi skulle bake. vi skulle være hjemme hos meg og jeg trodde jeg hadde alle ingrediensene, men så viste det seg at jeg ikke hadde sitron. jeg ringte henne og spurte om hun kunne kjøpe, siden hun går forbi butikken på vei hit, da ble hun kjempesur fordi hun mente at jeg kom til å tjene på at hun kjøpte sitronen, siden kaken kom til å bli stående hos meg etterpå, fordi hun ikke gadd å bære den med seg hjem.

[AnonymBruker]

jeg skulle finne på noe med en vennine jeg ikke ser så ofte, hun ville at vi skulle bake. vi skulle være hjemme hos meg og jeg trodde jeg hadde alle ingrediensene, men så viste det seg at jeg ikke hadde sitron. jeg ringte henne og spurte om hun kunne kjøpe, siden hun går forbi butikken på vei hit, da ble hun kjempesur fordi hun mente at jeg kom til å tjene på at hun kjøpte sitronen, siden kaken kom til å bli stående hos meg etterpå, fordi hun ikke gadd å bære den med seg hjem.

Du kunne jo foreslått at hun spiste sitronen, så kunne du spise resten av kaken. Hjelpe meg!

[AnonymBruker]

Uff, så mye teite folk det er!

[#Mj#]

Du kunne jo foreslått at hun spiste sitronen, så kunne du spise resten av kaken. Hjelpe meg!

jeg foreslo at vi skulle regne ut prisen på resten av varene, og så kunne den som hadde betalt minst betale tilbake den andre, men det synst hun var for mye styr for så lite penger

[AnonymBruker]

To vennepar var i syden, og mannen i det ene forholdet, A, er kjent for å være ganske gniten. Han kjøper alltid det billigste lokale ølet, mens de andre kjøper San Miguel eller annet øl de har lyst på.

En dag gir han en flaske av det billige ølet sitt til venninnen min og sier: Smak på det, det er faktisk ganske godt øl. Venninnen min takker og tar i mot og drikker ølen. Da de skal reise hjem fra syden og skal regne sammen hvem som skylder hva, sier A til venninne min: Ja, og så skylder du meg 8 kr for den ølen jeg ga deg.

Blir alltid fascinert av folk som presenterer noe som en gave og så forlanger betaling for den i etterkant...