Dele gjerrigknarkhistorier fra jobb og privatliv?

[AnonymBruker]

Jeg har en flau historie om meg selv å dele. Vi var på danskebåten og satt på et restaurant der, med mannen og noe venner. Etter vi var ferdig å spise, skulle mannen min betale og ga servitøren 7 euro i tips. Jeg ble litt sjokkert og trodde han ikke skjønte forskjell på kroner og euro, og utbrøt ganske høyt "gir du henne 60 kroner i tips?!" Alle ved bordet ble flau over meg, og jeg òg, da vi skjønte at servitøren kunne norsk (hun snakket bare engelsk og tysk til oss fram til det tidspunktet).

tror det er uansett dumt å gi så mye i tips, når det uansett var buffét, og middagen var dyr nok fra før, men han skulle vel vise seg foran venner eller noe..

[Gjest Ms. Raggsokk]

Ja, men da gir man det ikke i bryllupsgave...

Jeg vet om flere som har fått f.eks. en hytte av noen, med klausul om at f.eks. mannen skal ha det som særeie ved en eventuell skilsmisse. Det er fullt lovlig, men om det er "pent gjort" er en annen sak...

[AnonymBruker]

Skrevet 13 august 2009 - 15:36

Gjest_rita_* skrev 13.08.2009 (15:02) :

Her kan jeg kjenne meg litt igjen (huff).. Men til mitt "forsvar" så har jeg ganske dårlig råd OG jeg er allergisk mot en del matvarer i tillegg til at jeg er litt sær (drikker f.eks ikke øl). Og jeg synes det er litt kjipt når vennegjengen skal spleise på maten på hyttetur og det jeg faktisk bruker utgjør en fjerdedel av det de andre bruker. Og som jeg fryktet, så blir det tydeligvis sett ganske stygt på å bare ville betale for det man faktisk bruker. Hadde det liksom vært snakk om en margarinpakke eller en boks rømme liksom, men det er snakk om ti-talls (ofte dyre) varer. Så stort sett ender det med at jeg ikke blir med på sånne sosiale tilstelninger, rett og slett fordi jeg ikke kan ta meg råd til det..

Ikke meningen å være ekkel, men hva med å få deg noen venner som er i lik situasjon som deg?

Jeg har f.eks. ikke venner som drar til saint tropez og drikker champagne hver helg, fordi jeg ikke har råd til å leve på den måten.

Eller du kan arrangere "spleiselag" hos deg, med mat og drikke DU kan spise/liker.

eg da. Det er så pinlig når folk begynner sånn "Men jeg drakk jo bare to glass vin av den flasken, skal jeg betale halvparten...".

Kjøp din egen vin og drikk den hjemme alene, tenker jeg da.

Her synes jeg faktisk du er skikkelig ekkel har for eksempel ei venninne som er allergisk mot mye mat blir jo trist for henne da og måtte betale i bøtter og spann for ting hun ikke kan spise.

Og det er jo klart det blir bortkastet penger for henne når hun ikke tåler fisk frukta grønnsakene sausene og øllet ikke tåler hun brådet heller osv.

Skal vi liksom si til henne hva med og finne deg venner som er som deg allergisk mot mye. Om du tenker slik synes jeg faktisk DET ER DU SOM ER GJERRIG!

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som har fått f.eks. en hytte av noen, med klausul om at f.eks. mannen skal ha det som særeie ved en eventuell skilsmisse. Det er fullt lovlig, men om det er "pent gjort" er en annen sak...

Det synes jeg bare er helt naturlig og greit. Hvis du gir en hytte til sønn og svigerdatter, så vet du ikke om din svigerdatter alltid vil være din svigerdatter. Men din sønn vil alltid være din sønn. Og det har i hvert fall ikke noe med gjerrighet å gjøre, bare sunn fornuft.

Av gjerrighistorier har jeg ellers en mor som kauker prisen høyt og med sjokkert stemme når hun synes noe er for dyrt. Rimelig flaut å handle med henne: TREHUNDREOGFEMTIKRONER??!?

[AnonymBruker]

Siden det først er snakk om arv her, så må jeg få ut litt frustrasjon. Der har lenge vært snakk om at vi skal ta over huset til mannens bestemor. Dette har jo vi sett på som både koselig, og en fin måte å få et flott hus uten alt for mye gjeld. Vi hadde egentlig regnet med at det ble arveavgift og oppussing (ganske mye), så vi ville klart oss med et relativt lite lån. Vi fikk en takstmann til å gi en pris, og ettersom det var snakk om arv gav han en ganske hyggelig en (uten å være urealistisk).

Men nå har svigermor kommet med sine egne planer. Hun har vært ganske klar på at hun ikke vil ha huset, men har aldri nevnt noe om pengene. Hun har skaffet egen takst (mye høyere enn den første vi fikk), fått en advokat til å skrive opp arv og kjøpsdokumenter, og venter nå på at vi skal kjøpe huset fra henne. Hun har i tillegg valgt å være "snill" og gitt oss en "veldig bra" pris (utifra hennes takst, bare litt under vår takst). Hun har idag ingen gjeld, og god råd, så det eneste hun ønsker pengene til, er å reise.

Altså, jeg forstår at hun kanskje ikke har lyst til å gi fra seg en millionarv sånn helt uten videre, men jeg synes måten hun har gjort det på var utrolig ufin. Vi har lenge etterlyst en dialog hvor vi alle kan fremlegge våre syn på saken, og komme frem til best mulig løsning for alle, men det første vi får er altså dette dokumentet fra advokaten.

[AnonymBruker]

Har mannen din søsken?

[AnonymBruker]

Siden det først er snakk om arv her, så må jeg få ut litt frustrasjon. Der har lenge vært snakk om at vi skal ta over huset til mannens bestemor. Dette har jo vi sett på som både koselig, og en fin måte å få et flott hus uten alt for mye gjeld. Vi hadde egentlig regnet med at det ble arveavgift og oppussing (ganske mye), så vi ville klart oss med et relativt lite lån. Vi fikk en takstmann til å gi en pris, og ettersom det var snakk om arv gav han en ganske hyggelig en (uten å være urealistisk).

Men nå har svigermor kommet med sine egne planer. Hun har vært ganske klar på at hun ikke vil ha huset, men har aldri nevnt noe om pengene. Hun har skaffet egen takst (mye høyere enn den første vi fikk), fått en advokat til å skrive opp arv og kjøpsdokumenter, og venter nå på at vi skal kjøpe huset fra henne. Hun har i tillegg valgt å være "snill" og gitt oss en "veldig bra" pris (utifra hennes takst, bare litt under vår takst). Hun har idag ingen gjeld, og god råd, så det eneste hun ønsker pengene til, er å reise.

Altså, jeg forstår at hun kanskje ikke har lyst til å gi fra seg en millionarv sånn helt uten videre, men jeg synes måten hun har gjort det på var utrolig ufin. Vi har lenge etterlyst en dialog hvor vi alle kan fremlegge våre syn på saken, og komme frem til best mulig løsning for alle, men det første vi får er altså dette dokumentet fra advokaten.

Ok, måten hun gjør det på er litt ufin. Men forventet dere virkelig å arve huset til mannens bestemor uten å måtte kjøpe ut moren?! Det kaller jeg frekt, eventuelt naivt ... Når det gjelder arv så er det jo ikke dere som "står i førsterekke" her, og burde forvente å kjøpe ut henne, ikke forvente å bare få huset ...

[AnonymBruker]

Ok, måten hun gjør det på er litt ufin. Men forventet dere virkelig å arve huset til mannens bestemor uten å måtte kjøpe ut moren?! Det kaller jeg frekt, eventuelt naivt ... Når det gjelder arv så er det jo ikke dere som "står i førsterekke" her, og burde forvente å kjøpe ut henne, ikke forvente å bare få huset ...

Det er det som hele tiden har blitt forespeilet oss, så ja det var det vi forventet. Vi var som sagt villig til å diskutere en mulig løsning for oppkjøp/deling med henne, men det var visst ikke hun. Bestemoren har faktisk rett til å gi bort huset sitt til hvem hun vil, hvis man skal se sånn på det (det finnes andre verdier som dekker arven til datteren). Det vi reagerte mest på var at hun hentet inn en ny, og mye høyere takst (hvor hun har gitt feilaktige opplysninger), for å få mest mulig ut av det. Det er forøvrig ingen søsken å ta hensyn til.

[Jade]

Altså; Enten så arver dere huset, eller så arver moren hans huset. Hvis moren hans arver huset, så må dere selvsagt kjøpe det fra henne om dere vil ha det. Hvis dere arver huset, så kan dere bare holde dere for ørene og rope "blablabla" mens moren hans kommer med det tullet sitt.

Har bestemoren skrevet testamentet? Er hun død?

[AnonymBruker]

*dytte*

[Meridian]

Jeg kjenner en mann som er så gjerrig at han brukte samme matpapir en hel uke. Når han hadde spist, ristet han matpapiret godt og brettet det fint sammen

[Shade]

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en mann som er så gjerrig at han brukte samme matpapir en hel uke. Når han hadde spist, ristet han matpapiret godt og brettet det fint sammen

Det ser jeg heller på som miljøvennlig og sparsommelig jeg da.

[Meridian]

En venninne av meg har så gjerrige foreldre at hun måtte kjøpe dopapir selv når hun bodde hjemme.

En gang jeg var ute å gikk en tur, kom hun syklende nedover mot semtrum i full fart. Jeg spurte i forbifarten hva hun skulle, og hun sa at hun ikke hadde mer dopapir igjen, og foreldrene hennes ville ikke gi av sitt. Så hun måtte forte seg til sentrum for å kjøpe dopapir.

[Gjest Dhanu]

Er det mulig med det dopapiret, meridian?!

Ellers til hun som krangler med sin svigermor over huset til sin sviger-bestemor, som enda ikke er død: Skulle jeg skrevet inn her ville jeg skrevet det slik:

I en familie jeg kjenner driver barn og barnebarn og tar takst på huset til en enda høyst levende bestemor, slik at de høylydt kan krangle om arven foran bestemoren. DET er makabart, det!

[AnonymBruker]

Tante og onkel er skikkelig gniene og når fetteren og kusina mi er hjemme på besøk (begge studerer i andre landsdeler enn der foreldrene bor) må de ha med seg egen sjampo, tannkrem osv. De får ikke lov til å bruke foreldrenes - de er nemlig voksne og må klare seg selv. Greit nok at de ikke får masse penger hjemmefra, men når de ikke engang kan ta en stripe tannkrem eller en dæsj hårsjampo synes jeg ærlig talt det er litt drøyt...

[Sushi]

[Jade]

Det ser jeg heller på som miljøvennlig og sparsommelig jeg da.

Da kunne han vel kjøpt seg en matboks i stedet for å bruke samme matpapiret en uke. Matboksen kan han jo bruke i åresvis!

Synnøve (ostemerket) har gjerne gratis matboks ved skolestart i matbutikkene, hvis det er pengene det står på.

Endret 23. oktober 2010 av Jade

[påtuppa]

*mine innlegg*

[Gjest Helene_Mari]

Alle som bare skriver mine innlegg: Det går ann å heller trykke " Favoritter " istedet.