Er legemiddelforskningen i dag god nok?

[Gjest Bolledeig]

Det diskuteres jo ofte til hvilken grad pengeinteresser står i veien for forskningen. Derfor tenkte jeg at det hadde vært interessant med en diskusjon rundt et fagfelt der forskningen så og si utelukkende drives av private interesser (med noen svært få unntak), nemlig legemiddelforskningen.

I perioden 1989-2000 var kun 24% av alle legemidlene som fikk innvilget patent klassifisert som et legemiddel med forbedret klinisk effekt i forhold til de andre legemidlene i samme kategori. Det tyder jo på at mye av forskningen på legemiddelsiden er en "evergreening" av gamle patenter, og at det er en stor reserve på forskningssiden for å kunne forske frem forbedrede medisiner som i dag kun forsker frem nye måter å hente profitt ut av markedet, satt på spissen.

Forskning på legemidler til sykdommer som stort sett rammer deler av verden som ikke har høy kjøpekraft, er så og si ikke tilstedeværende. Sykdommer som sovesyke, malaria etc. har til dels svært gamle medisiner, og i dag er 90% av legemiddelforskningen rettet mot 10% av verdens befolkning... (!)

I 2000 kostet det gjennomsnittlig mer enn 800 millioner USD å forske frem et legemiddel. Det har vært en enorm kostnadsutvikling i de senere år også. Det sier jo igrunn seg selv at ingen legemiddelselskaper vil ønske å forske frem et nytt legemiddel dersom man ikke har muligheter for å kunne tjene inn dette utlegget. Det hadde vært hyggelig om det ikke var slik, men jeg tror det er en rimelig ukontroversiell påstand at dersom muligheten for profitt forsvinner, vil også forskningen (fra de private) forsvinne.

Hvilke alternativer har vi? Bør større deler av forskning og utforming av legemidler være i statlig regi/i form av internasjonale samarbeid? Hvorfor har vi overlatt noe så viktig som legemiddelforskning utelukkende til private aktører, vi vet jo det kan ha sine fordeler men her ser vi jo en del graverende eksempler på steder det ikke fungerer. Bør vi revurdere selve modellen vi har for legemidler i dag der man får lange patenttider? Hva kan i såfall alternativene være?

[Gjest Nk.]

Det diskuteres jo ofte til hvilken grad pengeinteresser står i veien for forskningen. Derfor tenkte jeg at det hadde vært interessant med en diskusjon rundt et fagfelt der forskningen så og si utelukkende drives av private interesser (med noen svært få unntak), nemlig legemiddelforskningen.

I perioden 1989-2000 var kun 24% av alle legemidlene som fikk innvilget patent klassifisert som et legemiddel med forbedret klinisk effekt i forhold til de andre legemidlene i samme kategori. Det tyder jo på at mye av forskningen på legemiddelsiden er en "evergreening" av gamle patenter, og at det er en stor reserve på forskningssiden for å kunne forske frem forbedrede medisiner som i dag kun forsker frem nye måter å hente profitt ut av markedet, satt på spissen.

Forskning på legemidler til sykdommer som stort sett rammer deler av verden som ikke har høy kjøpekraft, er så og si ikke tilstedeværende. Sykdommer som sovesyke, malaria etc. har til dels svært gamle medisiner, og i dag er 90% av legemiddelforskningen rettet mot 10% av verdens befolkning... (!)

I 2000 kostet det gjennomsnittlig mer enn 800 millioner USD å forske frem et legemiddel. Det har vært en enorm kostnadsutvikling i de senere år også. Det sier jo igrunn seg selv at ingen legemiddelselskaper vil ønske å forske frem et nytt legemiddel dersom man ikke har muligheter for å kunne tjene inn dette utlegget. Det hadde vært hyggelig om det ikke var slik, men jeg tror det er en rimelig ukontroversiell påstand at dersom muligheten for profitt forsvinner, vil også forskningen (fra de private) forsvinne.

Hvilke alternativer har vi? Bør større deler av forskning og utforming av legemidler være i statlig regi/i form av internasjonale samarbeid? Hvorfor har vi overlatt noe så viktig som legemiddelforskning utelukkende til private aktører, vi vet jo det kan ha sine fordeler men her ser vi jo en del graverende eksempler på steder det ikke fungerer. Bør vi revurdere selve modellen vi har for legemidler i dag der man får lange patenttider? Hva kan i såfall alternativene være?

Ja det er et visst problem. Ressurssterke industrier har en viss makt over samfunnet vårt.

Men akkurat når det gjelder forskningen så er det ikke det verste i denne situasjonen, jeg er mer irritert over hvilken innflytelse div organisasjoner har på politikken.

Sukkerindustrien prøvde å lage forskning som påviste at aspartam ga kreft og hindre en konkurrent til sukker, noe som stemmer om du inntar en mengde som tilsvarer ca 50000 liter brus om dagen. I mindre mengder ser det ganske så harmløst ut, når det gjelder kreft iallefall.

Cannabis har vist seg å hjelpe mot en rekke lidelser, ikke med å kurere de, men å minske symptomene ved kreft, HIV og div smertefulle lidelser. Medisinsk bruk er forbudt i de fleste land, men virkestoffet selges som kreftmedisin. Antakeligvis til en latterlig høy profitt også.

Så forskninga er ett problem, men det er ikke den delen som er den viktigste her. Hvis du kontrollerer politikerne så har det ingenting å si hva forskningen kommer fram til, du sitter med makta uansett.

[mysan]

Jeg synes kanskje det tas for lite hensyn til bivirkninger når man slipper medisin ut på markedet. Har lest gjennom et utall pakningsvedlegg pga datter med diagnoser og problemer, og det er skremmende.

Det som er ganske typisk, i hvert fall for psykiatriske medisiner er at bivirkningene gjerne er de samme som sykdomssymptomene, og at det faktisk også finnes medisiner der ute som gjør at når du først har begynt på dem så kan du aldri slutte, for da blir du sykere enn du var i utgangspunktet. Så det er ikke snakk om å kurere noe, det er kun snakk om å holde symptomene i sjakk. Skremmende.

[Mann 42]

Forskning på legemidler til sykdommer som stort sett rammer deler av verden som ikke har høy kjøpekraft, er så og si ikke tilstedeværende. Sykdommer som sovesyke, malaria etc. har til dels svært gamle medisiner, og i dag er 90% av legemiddelforskningen rettet mot 10% av verdens befolkning... (!)

I 2000 kostet det gjennomsnittlig mer enn 800 millioner USD å forske frem et legemiddel. Det har vært en enorm kostnadsutvikling i de senere år også. Det sier jo igrunn seg selv at ingen legemiddelselskaper vil ønske å forske frem et nytt legemiddel dersom man ikke har muligheter for å kunne tjene inn dette utlegget. Det hadde vært hyggelig om det ikke var slik, men jeg tror det er en rimelig ukontroversiell påstand at dersom muligheten for profitt forsvinner, vil også forskningen (fra de private) forsvinne.

Hvilke alternativer har vi? Bør større deler av forskning og utforming av legemidler være i statlig regi/i form av internasjonale samarbeid? Hvorfor har vi overlatt noe så viktig som legemiddelforskning utelukkende til private aktører, vi vet jo det kan ha sine fordeler men her ser vi jo en del graverende eksempler på steder det ikke fungerer. Bør vi revurdere selve modellen vi har for legemidler i dag der man får lange patenttider? Hva kan i såfall alternativene være?

For legemiddelindustrien er det jo hovedskalig et spm om profitt.

Og man kan ikke godt pålegge dem å sette dette til side. Det ville kreve en full omlegging av lovverket på mange områder, sikkert med en god del negative og utilsiktede konsekvenser.

Derimot tror jeg at det kunne være mulig å benytte det apparatet som legemiddelselskapene allerede rår over til utvikling, forskning og testing av medikamenter, til å f.eks forbedre eller skape medikamenter som de ellers ikke ville laget. F.eks gjennom å betale en vesentlig del av kostnadene ved utviklingen, mot at medikamentene skal selges rimelig i U-land.

Evt at man går inn på avtaler om sykdomsbekjempelse som garanterer at legemiddelindustrien kan omsette medisiner i store kvanta innen en bestemt tidshorisont. Det ville kunne gi et bra incentiv til utvikling. Netto profitt er jo det som teller, og en massiv økning av volumet ville kunne forenes med like store kutt i prisene. Det er mange sykdommer som i prinsippet er utryddbare dersom man kommer til med behandling i stort nok omfang, til en pris som det er mulig å betale.

Ta Aids. En verdensomspennende testing med forholdsvis korte intervaller, kombinert med retarder-medisin resten av livet for alle som tester positivt, uansett, ville kunne utrydde sykdommen i løpet av en generasjon. Hvis medikamentene var billige nok. Og en garantert og forutsigbar omsetning av langt større kvanta enn de selger nå, for de neste 20-30 åra, burde være et godt argument for legemiddelindustrien å gå inn på. Det tilsvarer jo den nåværende patentperioden.

Endret 16. mars 2009 av Mann 42

[mysan]

Nå har man lest at endel testing av medikamenter foregår i u-land, på fattige mennesker som ikke engang er tilbøyelige til å få de sykdommene det testes ut på, som ikke aner hva placebo er og som heller ikke kan regne med å få medisiner til eget bruk, dersom det skulle testes på noe de faktisk lider av.

Her kan man lese om det. Jeg har postet egen tråd om det på Aktuelt.

Dette må jeg si forteller om en ganske kynisk bransje.

Endret 20. mars 2009 av mysan

[Mann 42]

Nå har man lest at endel testing av medikamenter foregår i u-land, på fattige mennesker som ikke engang er tilbøyelige til å få de sykdommene det testes ut på, som ikke aner hva placebo er og som heller ikke kan regne med å få medisiner til eget bruk, dersom det skulle testes på noe de faktisk lider av.

Her kan man lese om det. Jeg har postet egen tråd om det på Aktuelt.

Dette må jeg si forteller om en ganske kynisk bransje.

Dette forteller om at vi trenger et internasjonalt regelverk som gjør det mulig å holde disse selskapene i kragen, slik at de ikke iverksetter etisk tvilsomme eller direkte farlige eksperimenter i U-land uten skikkelig tilsyn.

I den rike del av verden er vi jo komme dithen at vi har lagt ganske strenge føringer på hva forskning får lov til å gjøre, og det er påkrevd med godkjenning fra flere instanser før man får iverksette noe som helst, uansett hvor vel fundert og forsvarlig man selv mener at studien er.

Og sånn må det vel være. Men i og med at vi ikke har virkelige internasjonale standarder på området, så er det altså mulig for et selskap å teste ut medikamentene sine i et U-land, for en brøkdel av kostnaden, og uten alt det byråkratiske flisespikkeriet.

Jeg syns ikke det er noe rart, og er enig i at det kan være uheldig. Men jeg tror ikke det er riktig å si at det nødvendigvis er utnytting. De som deltar får så vidt jeg skjønner meget godt betalt. Dersom man kunne sikre at de vet hva de er med på, og at det ikke er snakk om farlige studier, så ville ikke jeg ha noen innsigelser. Human trials er helt nødvendig som et siste trinn i prosessen før man faktisk selger et medikament.

Det er forøvrig en kjent sak at legemiddelselskapene ikke lager medikamenter for typiske U-lands-sykdommer. For det er ingen der som kan betale nok for slike medikamenter til at de blir lønnsomme å utvikle med de kravene som stilles til utviklingsprosessen.

Dersom de skal legge om drifta til et U-landsfokus, trengs det nok politiske tiltak og finansiering over statsbudsjettene.

[mysan]

Det får koste det det koster, - var det du som skrev at de som regel har en 1000% profitt på medikamentene? Da har de forsåvidt noe å gåpå sjøl også

[Mann 42]

Det får koste det det koster, - var det du som skrev at de som regel har en 1000% profitt på medikamentene? Da har de forsåvidt noe å gåpå sjøl også

Nei, det var det ikke jeg som skrev, og jeg stiller meg litt tvilende til om det er sant, også. Det høres litt for mye ut som "tenk på et tall".

Det koster i mange tilfeller nærmere en milliard å utvikle et medikament dithen at man kan begynne å markedsføre det. En profitt på 1000% inkludert disse kostnadene virker litt i høyeste laget, særlig dersom man ser det i litt lenger perspektiv. For man må jo sette av penger til å utvikle den neste generasjonen av medikamenter, og til alle bomskuddene, de lovende stoffene som det aldri ble noe av, fordi de ikke var så virksomme som man hadde håpet, eller fordi de viste seg å ha uakseptable bivirkninger, etc.

Jeg tviler veldig sterkt på at totalprofitten i disse selskapene er på 1000%.

Jeg er helt med på at det er en profittdrevet bransje, og at det er store penger i omløp, men dette virker meget usannsynlig.

[Gjest Bolledeig]

Litt tall:

Koster 800 millioner USD å utvikle legemidler i 2000 (og er høyere nå)

Kun 1 av 5 legemidler kommer til noe som likner en utprøvingsfase

I snitt forsvinner 13 av patenttidens 20 år til FoU

[Mann 42]

Litt tall:

Koster 800 millioner USD å utvikle legemidler i 2000 (og er høyere nå)

Kun 1 av 5 legemidler kommer til noe som likner en utprøvingsfase

I snitt forsvinner 13 av patenttidens 20 år til FoU

Da er det jo ikke så rart at man konsentrerer seg om slankepiller, potenspreparater og botox.

[Gjest pastablasta]

Bare poster en liten link som kan være relevant i denne tråden:

I år kommer nordmenn til å knaske helsekostmidler for ­nærmere tre milliarder kroner.

Hvor mange av disse preparatene har veldokumentert virkning? Kravene til dokumentasjon for sikkerhet og effekt er noe lempeligere for naturlegemidler..

[Ursus Maritimus]

Bare poster en liten link som kan være relevant i denne tråden:

I år kommer nordmenn til å knaske helsekostmidler for ­nærmere tre milliarder kroner.

Hvor mange av disse preparatene har veldokumentert virkning? Kravene til dokumentasjon for sikkerhet og effekt er noe lempeligere for naturlegemidler..

I Norge er jo loven slik at helsekostforretninger ikke har lov til å selge produkter med farmakologiske effekter. Så når det viser seg at et produkt har farmakologiske, medisinske effekter, overføres det til apotekene.

Så svaret er: I prinsippet virker ingenting av det du kan kjøpe på helsekostforretninger.

[Gjest Bolledeig]

Da er det jo ikke så rart at man konsentrerer seg om slankepiller, potenspreparater og botox.

Eventuelt blodtrykksmedisin og giktmedisiner, men ja jeg ser poenget