mistrivsel på jobb

[Rosalie]

Reglene tar feil.

Jeg jobber ikke lørdag og søndag, mottar ikke sykepenger for dager jeg ikke jobber, og: jeg skal ikke ha fravær fra dager det er meningen at jeg ikke skal være der.

Jo, det skal du.

http://introbokmal.cappelendamm.no/c26387/....html?tid=26526

Endret 28. april 2009 av Wadjet

[Gjest Gjest]

Jo, det skal du.

I min arbeidskontrakt står det at mine arbeidsdager er mandag til fredag.

Hvis jeg melder fravær for lørdag og søndag, betyr jo det at jeg også skal ha lønn - for arbeid jeg ikke ha gjort.

Man kan ikke si "jo, du må melde fravær for lørdag og søndag", uten å også si "du skal få lønn for lørdag og søndag".

[Rosalie]

I min arbeidskontrakt står det at mine arbeidsdager er mandag til fredag.

Hvis jeg melder fravær for lørdag og søndag, betyr jo det at jeg også skal ha lønn - for arbeid jeg ikke ha gjort.

Man kan ikke si "jo, du må melde fravær for lørdag og søndag", uten å også si "du skal få lønn for lørdag og søndag".

Jo. Sånn er lovverket.

[Gjest Gjest]

Jo. Sånn er lovverket.

Det er ikke bra nok.

Da tar vi omveier: avspaseringsdag fremfor sykedag.

[Queen B]

Klem til trådstarter.

Jeg vet hvor vanskelig det er å holde ut oppsigelsestiden når alt er kjipt og masse sure miner på arbeidsplassen. Jeg har selv 2 dager igjen av min egen oppsigelsestid.

Det greier jeg å holde ut...selv om jeg har vondt i magen hver dag jeg går på jobb og gråter litt før jeg setter meg i bilen og kjører på jobb. Der tar jeg meg sammen i 8 timer, smiler, er hyggelig og blid til mine kollega og kunder. Er sterkt fristet å ringe inn syk de 2 siste dagene...men gleder meg å slutte!

Endret 29. april 2009 av Queen B

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei alle sammen!

Tuuusen takk for gode råd og støtte :-)

Det er helt utrolig hvor mye det betyr at flere mennesker tar seg bryet til å gi råd og komme med innspill - selv om det er snakk om fremmede som mar aldri har sett før og ikke kommer til å se...

Ofte snakker man ut mye bedre, på en måte uten sensur når man verken ser eller kjenner den som leser det man har skrevet...

Jeg har vært borte lenge nå, har ikke skrevet noe her, fordi jeg var opptatt med å komme meg på beina igjen. Var veldig heldig med en forståelsesfull lege som har henvist meg til samtaleterapi. Det hjalp utrolig mye!!! Jeg føler at det gamle, selvsikre meg begynner å komme tilbake, jeg har fått mye bedre selvtillit. Jeg var ikke klar over hvor dårlig selvtillitten min var blitt før vi begynte å snakke om det på samtaleterapi... jeg har også søkt på noen jobber - har ikke fått noe ennå, men jeg håper at den kommer snart :-)

Ahh, det er bare så herlig å føle at man begynner å leve igjen på ordentlig :-)

[Gjest 12345hum]

Trist at du må vantrives på jobb hver dag, ideelt sett skal jo arbeidet gi både mening, trivsel og være givende for arbeidstakeren selv også

Men for å kunne gi deg noen råd, må jeg spørre som en annen har gjort før meg: Hva er det som er trasig med jobben, arbeidsoppgavene, kollegaene, sjefen o.s.v?? Og hvilke type arbeid er det, selvstendig kontorarbeid eller et arbeid som krever samspill ++?

Håper det går bra med deg!

Hei. Arbeidsoppgavene og kollegaene trives jeg godt med, det er nok sjefen som er rett og slett for ubesluttsom. Arbeidet krever samspill og noen ganger må saken løftes til lederen for å få en lovlig løsning som alle kan leve med. Sjefen er en snill og hyggelig person, og jeg vet at h*n ikke vil såre noen med vilje, men som leder må man være tøffere og mer bestemt... tror jeg...ellers blir det mye kaos, usikkerhet og ingen vet hvem som skal gjøre hva.

I den saken som jeg hadde følte jeg meg som noen på slagmarka som roper om hjelp, får det bekreftet at forsterkningene kommer, også skjer det ingenting...om og om igjen...

MEN, heldigvis går det mye bedre med meg nå :-) takket være mange, bl.a. en flink fastlege og jeg kan se lyset i enden av tunnelen...