Ny tidsregning

[Miss I.W.]

Litt (= veldig) treig, men:

Gratulerer med verdens vakraste litjpie!

Det gjør ingenting! Tusen takk!

Her er det visstnok økedag, og mamma skal visst ikke få 15 min. fred en gang...

I går sov hun nesten hele dagen, og var veldig snill og rolig, så det spørs om hun samlet krefter til i dag!

[Happy Feet]

Åh, det er så koselig å lese her inne om livet som fersk mor!

God helg!

[honning]

Kjempekoselig å lese her inne. Hverdagene er snudd på hodet for dere nå, og mye nye ting å tenke på, men utrolig så herlig det må være :rødme: Det er bra at matinga kommer seg, og at vekta går opp. Dere er helt sikkert fantastiske foreldre

Ha ei fin helg

[thumbalina]

Her går det i mageknip og mating.. så blir ikke et sekund i fred her heller... godt det er helg så mannen er hjemme og kan bære litt rundt på henne han også.. er slitsomme og lange dager når hun skal ha mat hver andre time (hele døgnet) og skal bæres i mellom øktene for å få ut luften... Men det går seg vel til når tarmene hennes har kommet ordentlig i gang med jobben sin.. Jeg blir også så overtrøtt at jeg ikke får sove når jeg har mulighet også...

Økedøgn er morsomme ja.. hadde noen av de forrige uke... hun hang med puppen HELE tida.. må få kjøpt meg ammepute merker jeg.. får ikke til å bygge opp med puter skikkelig i sofaen her..

[Miss moneypenny]

Det gjør ingenting! Tusen takk!

Her er det visstnok økedag, og mamma skal visst ikke få 15 min. fred en gang...

I går sov hun nesten hele dagen, og var veldig snill og rolig, så det spørs om hun samlet krefter til i dag!

Hehe det skal du ikke se bort fra Gleder meg så veldig til det blir min tur, selvom det høres stressende ut. Jeg syns du virker kjempeflink! Også så fint at lillejenta di var den største da Da har alt strevet ditt lønt seg!

[Miss I.W.]

Åh, det er så koselig å lese her inne om livet som fersk mor!

God helg!

Så koslig at du synes det da! Hmmm, rart å lese "fersk mor", egentlig. Går rundt å kaller meg selv "mamma" når jeg prater med litja, og selv om hun er over 3 uker og jeg gikk med henne i magen i akkurat 41 uker, er det fremdeles til tider helt merkelig at vi er blitt foreldre! :rødme:

God helg til deg også!

Vi har sportsunderstellet ja.

Kjempekoselig å lese her inne. Hverdagene er snudd på hodet for dere nå, og mye nye ting å tenke på, men utrolig så herlig det må være. Det er bra at matinga kommer seg, og at vekta går opp. Dere er helt sikkert fantastiske foreldre.

Ha ei fin helg

Det er anderledes i allefall! Vi har virkelig fått en ny sjef, som dikterer både når vi skal sove, spise og dusje. Men det går veldig fint! Det er jo sånt en vet på forhånd... Og selv om det er litt stress og jeg til tider er fryktelig oppgitt for at jeg ikke greier å trøste litja (da er det stort sett luft eller en bæsj på gang, og det er det ikke så mye å gjøre med), går det veldig fint! Hjalp masse at puppinga ordnet seg og at vi fikk klarhet i at hun får i seg det hun trenger.

Ha en flott helg du også, Honning!

Her går det i mageknip og mating.. så blir ikke et sekund i fred her heller... godt det er helg så mannen er hjemme og kan bære litt rundt på henne han også.. er slitsomme og lange dager når hun skal ha mat hver andre time (hele døgnet) og skal bæres i mellom øktene for å få ut luften... Men det går seg vel til når tarmene hennes har kommet ordentlig i gang med jobben sin.. Jeg blir også så overtrøtt at jeg ikke får sove når jeg har mulighet også...

Økedøgn er morsomme ja.. hadde noen av de forrige uke... hun hang med puppen HELE tida.. må få kjøpt meg ammepute merker jeg.. får ikke til å bygge opp med puter skikkelig i sofaen her..

Hun roet seg heldigvis utpå dagen, sånn ca i det pappaen sluttet på jobb.

Trist at du sliter sånn fremdeles, men forhåpentligvis ordner det seg snart som du sier. Du er ved godt mot!

Det ble ikke et økedøgn, likevel. Det ante meg at hun sovnet FØR hun var sikkelig mett og var urolig fordi hun ikke fikk i seg maten fort nok (noe som er litt rart for her fosser det når kranene først er åpnet! :gjeiper: ), så jeg "boostet" inntaket hennes med litt morsmelk på flaske, og etter det ble hun godt fornøyd.

Håper du får litt avlstning av mannen i helga, Thumbalina!

Hehe det skal du ikke se bort fra. Gleder meg så veldig til det blir min tur, selvom det høres stressende ut. Jeg syns du virker kjempeflink! Også så fint at lillejenta di var den største da Da har alt strevet ditt lønt seg!

Det er jo mest kos og stas! Heldigvis! Og så er det jo mye god hjelp å få.

Føler meg ikke så kjempeflink når vi begge sitter her fulle av morsmelk og griner (hun pga mageknip og jeg pga løpske hormoner)! Er mye instinkt og en gjør det en føler er rett,og det er det stort sett! Pluss at en lærer etterhvert. Du kan godt glede deg ja!

Ikke så rart at hun var størst, hun var ett kilo større enn de fleste når hun ble født.

Fikk "fri" i går kveld og tok meg en liten bil- og shoppingtur. Har ikke kjørt bil på over en måned og det var godt og gøy helt til en dust bestemte seg å plutselig å skifte felt, på E6en, i 70 km/t, uten å bruke blinklys over i feltet der jeg lå!

Fikk handlet litt mat, ullbukse til litja, flere ammeskjold m.m. Kikket også på litt klær til meg selv, og det var mye vårfint, men ikke noe som fristet. Litja og kjære koste seg hjemme alene, og det er fordelen med flaske! :jentebaby:

I dag har vi hatt besøk av et vennepar som ville komme å se vindunderet vårt. Fine gaver fikk vi også. Har fått langt flere gaver enn ventet og det er jo veldig koslig! Passer på å skrive liste, sånn at vi får sendt takkekort etterhvert, samt at kortene skal inn i minneboka til litja. Jeg har satt stor pris på takkekortene jeg har fått i sånne sammenhenger, selv om det har tatt mange måneder (skjønner nå hvorfor), og vil gjerne gjøre det samme.

Ellers har vi vasket hjemmet vårt (måtte gjøre det før besøket), tatt igjen litt tapt søvn og bare kost oss alle tre. Det er god med helg, og å ha kjære hjemme hele dagen!

I morgen kommer mest sannsynlig et nytt vennepar på besøk, men i morgen må vi se å komme oss ut på søndagstur! Kanskje vi skal gå bort å tenne lys på grava til pappa? I går var det 4 mnd. siden han døde. (Det er fremdeles bare kaos etter han, selv om vi har fått ryddet opp noe. Ting ble ikke bedre i går kveld når vannledningen inn til huset hans sprang lekk og forsikringselskapet gjorde seg vanskelige. Hadde vært godt med fred nå! )

Har redigert bort noen smilefjes...

Endret 27. februar 2010 av Missiw

[Lucky?]

Fikk "fri" i går kveld og tok meg en liten bil- og shoppingtur. Har

Deilig med litt alenetid da Trenger det innimellom også! Uvant å kjøre bil igjen etter en mnd kan jeg tenke meg....tror det lengste jeg har vært uten å kjøre bil er to uker jeg

Høres ut som om dere har noen fine dager om dagen og at dere koser dere Deilig

Ha en super helg

[Miss I.W.]

Fikk "fri" i går kveld og tok meg en liten bil- og shoppingtur. Har

Deilig med litt alenetid da Trenger det innimellom også! Uvant å kjøre bil igjen etter en mnd kan jeg tenke meg....tror det lengste jeg har vært uten å kjøre bil er to uker jeg

Høres ut som om dere har noen fine dager om dagen og at dere koser dere Deilig

Ha en super helg

Det var litt rart, men også godt. En måned er lenge! Er veldig glad i bilen min og det var et hyggelig gjensyn

Vi har alltid vært flinke til å kose oss i helgene, og det er ikke noe unntak nå! Hun sover jo mye og så bruker vi en del tid på å kose i fanget eller brystet til mamma eller pappa. Og når puppingen går uten for mye kav er det også veldig kost.

Håper du får en super helg du også!

[Miss I.W.]

Endelig har jeg skrevet det ferdig! Den ble lang og detaljert...

MIN FØDSEL

Igangsettingen:

Mandag 01.02.2010 var vi på ultralyd og fikk konstatert at litja hadde vokst enda mer og at jeg hadde litt lite fostervann. Etter en samtale med lege bestemte vi oss for å sette i gang ting. Jeg ble strippet av legen.

Onsdag ble jeg undersøkt, fikk montert ctg og måler av riene, og fikk satt inn en modningspille. Måtte ligge i en time etterpå mens rier/kynnere, hjertelyd og litjas bevegelser ble registret.

Torsdagsmorgen ble jeg lagt inn på føden for og virkelig få fortgang i sakene og jeg skulle få en ny modningspille hver 4.time. Ingen ville tippe hvor mange jeg trengte, men vi var forberedt på at fødselen kunne drøye enda noen dager. Fra morgenen hadde jeg et par cm åpning og grei modning. Fikk to runder med piller og registreringer av hjerte og rier, før vi bestemte oss for å ta oss en biltur før neste runde. Kynnerne tok seg kraftig opp og kom med 4-7 minutters mellomrom.

Når vi kom tilbake fra bilturen i fire, halv femtiden var jeg klar for å få en pille til, men legen mente at jeg hadde kommet så langt at han tok vannet før jeg rakk å summe meg. Det var ganske vondt når han tok hull på fosterhinnen og når vannet fosset ut kjentes det rett og slett ut som om jeg tisset på meg.

Fødselen:

Kynnerne gikk ganske fort over til rier etter at vannet ble tatt og etter noen timer var de så kraftige at jeg fikk lystgass. Jeg hadde tette, kraftige rier uten effekt (masserier). Jeg hadde lange serier med rier uten pauser og pustet lystgass konstant. Med lystgassen var riene overkommelige, men jeg var bare fokusert på å puste og jeg aner ikke i hvor lang tid jeg klamret meg til lystgassen og ikke tenkte på omverdenen. JM syntes jeg jobbet og sleit vel mye og i åttetiden bestilte hun epidural for at riene skulle roe seg ned og at jeg skulle slippe å bruke opp alle kreftene før selve fødselen. Jeg hadde ikke noe særlig til åpning enda. JM monterte venflon.

Anestesilegen kom og begynte å forberede seg til å sette epiduralen. Jeg støttet meg i fanget til kjære og klamret meg fremdeles til lystgassen mens vi prøvde å få en stor nok luke i riene til at legen fikk satt epiduralen. AL satte lokalbedøvelse. JM måtte vise hoftekammen flere ganger og AL stakk meg hele 5 ganger før epiduralen satt som den skulle. Midt opp i dette måtte jeg kaste opp. Jeg merket det ikke selv, men kjære så tegnene og fikk ordnet noe som jeg kastet opp i. Og heldigvis for det, for hadde han ikke sett det hadde han sittet foran meg full av oppkast. AL virket usikker og hele sessonen var veldig stressende. JM mente at AL kavet vel mye og at det var like før hun måtte tilkalle hjelp.

Epiduralen roet riene og utpå kvelden fikk jeg hvilt meg og litt søvn. Etter en stund merket jeg at min høyre fot ble helt bedøvd. For å prøve å få fordelt epiduralen jevnt måtte jeg ligge på venstre side, uten at det hjalp.

Like før midnatt ble det montert en måler på litjas hode for å sjekke bedre at hun hadde det fint. JM syntes at utviklingen (åpningen) min var dårlig og riene mindre bra. Hun ga meg et riestimulerende drypp og riene tok seg opp etter en kort stund.

Høyrefoten ble verre og jeg greide nesten ikke å bevege den selv. JM ordnet med kateter siden jeg ikke kom meg på bena og på toalettet. Riene tok seg opp i løpet av natten og enn så lenge hadde epudiralen god virkning. I løpet av natta byttet litja side og la seg til før fødselen.

JM gikk igjennom den siste innspruten med oss og forklarte hva hun ville at jeg skulle gjøre, hva kjære kunne gjøre og hva hun selv skulle jobbe med. Hun var klar og bestemt, og det var deilig. Utpå morgenkvisten begynte det å nærme seg å trykke og jeg merket at epiduralen bare virket i høyre side av kroppen. JM ville ikke at jeg skulle bruke lystgassen for å unngå at jeg ble sløvet og ikke greie å trykke som jeg skulle. Men det var så vondt og epiduralen hadde så dårlig virkning at jeg fikk lov til å bruke den likevel. JM sa vi skulle trykke i maks en time før hun tilkalte evt. hjelp og det hørtes lenge ut, men på tross av noen innmarie smerter gikk tiden godt. Det kjentes ut som om litja tok spenntak i ribbena på høyre side. Kjære måtte sitte med en knyttneve i venstre side av ryggen min for å prøve å lindre smertene, og det en barnepleier og en JM til presset opp bena mine for å åpne bekkenet fordi litja satt fast i skambenet. Hun hadde hele tiden ligget høyt oppe i magen og siden jeg var lammet i benet kunne jeg ikke opp å gå for å få hjelp av tyngdekraften. Jeg kastet opp to ganger til.

Jeg husker ikke hvordan pressriene startet, men JM coachet meg igjennom dem og jeg hadde tre press på en pressrie. Det var vondt og slitsomt, samtidig som jeg bare konsentrerte meg på å puste og å presse. Etter 50 minutter med intens jobbing og liten framgang ringte JM etter legen. Han kom med en gang og forberede seg på å få ut jenta med vakuum. Det var nå ganske så fullt på fødestua med 3 jordmødre, en barnepleier og en lege, og vi alle jobbet for å få ut jenta. Nå var smertene så intense at jeg faktisk sa at jeg ikke greide mer. Men med vakuum, en dame på hver fot, legen og ansvarlig JM i mellom bena mine og ei som pressa på magen min, mens jeg presset alt jeg kunne, kom jenta vår ut. Jeg var for sliten til å se hva som foregikk i fotenden av senga, men etter en bitteliten stund kunne vi høre et strik fra babyen vår og like etterpå lå hun på brystet mitt, kl 0632 fredagsmorgen, så vakker og perfekt. Hele 4780 gram tung og 51 cm lang.

I en liten halvtime lå vi slik mens JM og lege jobbet med rifter og revner. Mer fostervann og morkaken kom nesten av seg selv. Kjære fikk klippet navlestrengen. Jeg hadde små rifter framover og revnet litt i mellomkjøttet og det ble satt sprøyter med bedøvelse før de begynte å sy, samt at jeg fikk en sprøyte i låret for at livmora skulle trekke seg sammen. Etter en liten stund kunne de fortelle at jeg hadde revnet så dypt inn i vagina at de ikke greide å sy det selv og at jeg måtte på operasjonsbordet for å få gjort det sikkelig. Jeg ble løftet over på en vanlig seng og fem over syv var jeg på operasjonsstua. Der møtte jeg den samme anestesilegen som noen timer tidligere hadde stukket opp ryggen min. Når hun spurte om jeg ville ha spinalbedøvelse eller narkose valgte jeg det siste for jeg ville ikke at hun skulle stikke noe mer i meg! Dessuten tenkte jeg at det var like greit med en god hvile i narkose.

Etter to timer begynte jeg å våkne og like etter kom en stolt pappa trillende med dattera vår. Igjen fikk jeg henne på brystet og pappaen koste med oss begge. Det var godt å ligge der, se på litja og bare slappe av og prate om det som hadde skjedd. Jeg var fryktelig grumsete i halsen og stemmen min kom og gikk.

Tilbake på fødestua fikk vi hvilt ut litt før JM kom med frokost og norsk flagg! Så vanket det dusj, stell og pakking, før vi dro videre til pasienthotellet.

Vi hadde en JM under hele fødselen og en som fulgte oss før og etter. Begge var veldig dyktige og vi følte oss godt tatt vare på.

Barsel:

Helgen gikk egentlig i ett. Barnelegen kikket på jenta og alt sto bra til, unntatt kravebensbrudd og muligens hofteproblemer, så vi ble henvist til fysioterapeut og ultralyd av litjas hofter. Fysioterapeuten kikket på nakken og skuldra til litja og vi fikk litt veileding, men hun trengte ingen behandling. Ultralyden skulle vi ta mandag, men den ble utsatt til onsdag. Fredagskveld kom den ferske onkelen og mormoren (hun hadde vært våken hele natta fødselen sto på og var sikkert like sliten som meg) på en kort visitt. Lørdag formiddag og søndagskveld var vi på barsels kurs med de andre som hadde fått samtidig som oss, med en flott og fargerik JM. Søndag fikk vi gjennomgang av fødselen og underlivet. Mandagskveld kom brors familie med et utrolig spent og stolt søskenbarn på 3 år!

Litja var fryktelig dårlig i magen og gråt veldig mye hele helgen. Hun bæsjet mye stort bek og vi slet en god del med ammingen. Hun hadde til å begynne med en stor kul i bakhodet etter vakuumet og var nesten lilla i hodebunnen. Men det kom seg fort og det så ikke ut som om hun hadde vondt verken i hodet eller kraven.

Underlivet mitt var hovent og ømt, og stingene kjentes stramme ut. Jeg hadde en god del etterrier, men de var mer irriterende enn vonde. Jeg ble veldig dårlig i halsen, slim i lungene og slet med en forferdelig hoste. Jeg fikk ikke til å hoste opp slimet fordi det kjentes ut som om underlivet mitt skulle falle ut og stingene revne! Det var frustrerende og jordmødrene maste om at jeg måtte hoste opp slimet sånn at jeg ikke skulle få lungebetennelse, men jeg fikk det ikke til. Etter hvert fant vi en grei løsning; kjære trykket inn magen og livmoren min mens jeg krysset bena og strammet bekkenbunnen. Jeg fikk en god del smertestillende og hostesaft. Jeg slet med søvn og hvile, og var fryktelig oppgitt over situasjonen.

Vi skulle egentlig reise hjem på mandag, men pga min dårlige form ble hjemreisen utsatt i minst en dag. Mandagen fikk jeg undersøkt stingene igjen, klarhet i hvorfor jeg var så dårlig og lovnader om resept på smertestillende når vi reiste hjem. Under operasjonen skrapet de opp halsen og svelget mitt veldig når det satte meg på respirator for å gi meg narkose og derfor ble jeg så dårlig i halsen og lungene.

Når tirsdagen kom var det deilig å tenke på hjemreisen. Oppholdet på barselshotellet var topp (godt med koselig rom og dobbelseng, og ikke sykehusseng til mor og sofabenk til far) og personalet helt fantasiske! Jeg hadde ingen forventinger, men både kjære og jeg ble veldig positivt overrasket over oppfølgingen og de fantastiske damene som jobber der!

Onsdag var vi tilbake på sykehuset for ultralyd av hoftene. Dessverre var det som vi fryktet og legen kunne kjapt fortelle oss at litja har hofteleddsdysplasi; grunne hofteleddskåler. Pappaen hadde også det som liten, det er veldig arvelig og det er seks ganger så mange jenter som gutter som får det, så det var vel dessverre ingen vei utenom. Behandlingen er bena i froskestilling og Frejkas pute i fire måneder. Vi ble sendt til ei JM som skulle vise oss hvordan vi skulle bruke puta. Hun var hard og ”effektiv”, og selv om vi var klar over faren for at litja måtte ha pute var det et sjokk å se henne med den på. Jeg begynte å gråte og selv om JM så det stoppet hun ikke opp eller spurte om det gikk bra med meg. Når vi spurte om bilstol, klær og lignende trakk hun bare på skuldrene og sa: vet ikke. Det var helt grusomt! Vi fikk med oss en liten brosjyre og beskjed om at vi skulle på ny kontroll etter en måned. Jeg gråt hele veien hjem og enda litt til. Vel hjemme var det bare å hive seg på nett for å finne ny bilstol og annen info. Etter hvert har vi vent oss til puta og trøster oss med at 4 måneder går fort, samt at alternativet er så dårlig. Hun plages ikke, har ikke vondt og er ganske så lett håndterlig med den puta på.

[Lucky?]

For en flott fødselshistorie! *rørt*

For en utrolig teit jordmor som skulle forklare dere om Frejkas pute da...skulle

virkelig ikke hatt en slik jobb. Skjønner at det må være tøft, men vesla er jo en

frisk og flott jente ellers da og det er jo helt supert

Krysser fingerne for at puten gjør jobben sin og at vesla blir kvitt problemene etter

fire måneder

[Miss I.W.]

Takk, Lucky!

Ja, hun er frisk og rask ellers, og jeg ser liksom ikke på henne som "syk". Hoftene er bare ikke helt utviklet enda, men det kommer seg kjapt! Dessto flere grunner til å glede seg til våren!

Skrev i dagboka til Thumbalina at jeg var så fin i underlivet tidligere i dag. Stingene er borte og jeg slapp unna "den store kløen". De innvendige stingene kjenner jeg ikke noe til og JM mente at de ville leges fint av seg selv. Jeg er positivt overrasket over hvor bra det har gått etter den værste hevelsen og stramheten ga seg! Rett etter jeg skrev innlegget begynte jeg å blø ganske mye fra rompa! Gravidhemoroiden min har visst slått seg helt vrang! Trodde den skulle bare forsvinne når jeg ikke var gravid lenger, men i stedet har den bare blitt verre! Jeg fikk kjøpt meg en salve og håper det hjelper kjapt! Det er vondt og ekkelt bak i der... Noe skal en vel plages med uansett?!

I helga hadde vi besøk av flere av venninnene mine. (Endelig kom de... ) De kom med fine gaver til litja og det var veldig koslig med besøk. I dag kom det stor pakke fra søsteren til kjære. Hun har fått sååå mye fint og så mange søte antrekk. De fleste hoppa opp på 4-6 mnd størrelse, og *vips!* har vi masse nytt å glede oss til å bruke til våren og når litja får av seg puta.

Litja har vært veldig kosete de siste to dagene og vil ikke legge seg for å sove duppen sin i vogga. Hun vil helst sovne i fanget mitt eller i det minste veldig nær meg. Vet ikke helt hva som går av henne og enn så lenge er det bare kos. Heldivis går det fint å legge seg om natta!

I går formiddag og kveld var hun våken i opptil 5 timer i strekk med mye mas om mat, korte puppinger og ørsmå powernaps. I dag har hun sovet lenge og spist lenge. Det er så merkelig hvor forskjellige dagene kan være! Natt-rutinene har vi greid å holde ganske godt på; mat i ni tiden, rundt midnatt og i seng på soverommet, mat igjen i 4-5 tiden, og mat og morgenstell i 8-9 tiden. Jeg synes nettene funker veldig bra og hvis jeg greier å legge meg nedpå noen timer før midnattspuppen får jeg en god natts søvn. Litt kjipt er det at vi må stå opp for jeg greier ikke å amme i senga. Er greit at alt står klart på stua med ammeskjold, kluter, tven, mat og drikke til meg. Ofte må jeg ta en lite tømming av puppene med pumpa også sånn at jeg slipper å våkne med sikkelig brystspreng, og spesielt de nettene hun sover over ett måltid. Det er både fordeler og bakdeler med å stå opp, men vi vekker i allefall ikke kjære. Blir sikkert en ordning på sikt.

Endret 2. mars 2010 av Missiw

[thumbalina]

Litt av en fødsel du hadde ja! er rart med det for når en opplever det selv så føles det ganske overkommerlig ganske kjapt etterpå - men for andre høres det ganske hardt ut... merker bare når jeg forteller om min at andre reagerer, og jeg følte ikke det var så galt.. Jeg fortalte til mamma (som da får en del detaljer også da...) og hennes reaksjon var "men du får ikke en sånn hard fødsel neste gang vet du, så det må du ikke være redd for" - og jeg satt der og var i grunn ganske så fornøyd hehe

Kjipt med hemorider ja... lurer på om jeg har en, men vet ikke om det er en liten rift/sår bare... er noe herk å gå rundt med disse truseinnleggene - blir så utrolig tørr og sår i huden av de.. de trekker jo all fuktighet.. men renselsen er ikke helt ferdig så da må jeg jo nesten bare holde ut.. håper det går over snart!

Hørtes tungvint ut å stå opp for å amme om natta.. jeg kan heldigvis bare sette meg opp og løfte henne over fra sprinkelsenga.. veldig enkelt og greit. pysjen min for tida består av en stk flanellsbleie som jeg har knyttet rundt halsen.. fanger opp dersom jeg skulle lekke litt om natta, og har beskyttelse for raper/gulping etter nattmåltidene.. tenker jeg er fin!

Gøy med besøk og gaver Vi har også fått masse fint! Har tøy i lange baner fremover!

[Miss moneypenny]

Ble innmari rørt av å lese fødselshistorien din jeg også! Litt av en fødsel du hadde må jeg si. Veldig synd at hun som skulle vise dere hvordan man bruker puta og gi dere info ikke var medfølende, i en sånn situasjon trenger man støtte, ikke å bli møtt med dårlig holdning og lite informasjon

Når det gjelder hofteleddsdysplasi så hadde min niese også det etter fødsel. Jeg har ikke så mye greie på det, og har ikke mye kontakt med min bror så jeg har ikke blitt fortalt så mye rundt det. Men jeg kan trøste deg med at hun ble helt bra igjen ihvertfall, og det blir nok jenta di og Hvis du syns det er vondt å se henne med puta, så tenk på hvor heldig hun er som har en mamma og pappa som gjør alt de kan for å passe godt på henne, og at hun skal ha det godt

[Miss I.W.]

Hei, Thumbalina og Miss Moneypenny!

Like før legen kom var jeg så utslitt og hadde så vondt at jeg ikke fattet hvordan jeg skulle greie å avslutte fødselen, men så fort litja ble lagt på brystet mitt var det nesten glemt. Og i de to neste dagene syntes jeg at det hadde vært en tung fødsel, men det var vel mye pga formen min da. Nå er det akkurat fire uker siden vi sto (jeg lå bare ) midt oppi det og nå har jeg et veldig greit forhold til hele greia! Men det merkes at andre også synes det virket tøft. Godt å si at ja, det var mye som skjedde, men jeg var forberdt på mye av det siden jeg ble i gangsatt og vi hadde en fantastisk JM. Hjelper også veldig mye at formen min kom seg fort når jeg endelig var på bedringes vei, tror jeg. Ser iallefall ikke mørkt på et barn til! Og da skal jeg kreve en mer erfaren anestesilege!

Det er jo så mye vi skal plages med som gravide og i tiden etterpå. :gjeiper: Salva har hjulpet en del, men jeg "gleder" meg til 6-ukers kontrollen for å få sjekket ut ståa sikkelig! Vil bli kvitt renselen før jeg går til legen da, for fy for noen greier! JM på barsel fortalte at det luktet, men føler meg ganske så ekkel! Truseinnleggene hjelper vel ikke på miljøet der nede nei, Thumbalina. Jeg har vært nøye med å bruke bind og innlegg uten plastbakside, og gleder meg til jeg slipper å tenke på det!

Når vi begynte å forhøre oss om HD og puta, og folk finner ut at litja har det, er det utrolig mange som kjenner noen som har hatt det. Det er en liten trøst at "alle" har hørt om det, og da slipper vi å forklare så mye og det blir ikke så "skummelt" for venner og kjente.

Vi har som sagt vendt oss til den nå og neste uke er vi har vi bare 3 mnd igjen!

Det var veldig synd med hun som viste oss puta for vi har hatt så utrolig gode erfaringer med alle på føden og barsel! Vi har truffet så mange fantastiske damer og det er så trist at en skal ødelegge! Men, men, vi skal forhåpentligvis aldri treffe henne igjen!

Har vært på lang trilletur med mamma i dag. Det er så deilig å komme seg ut i , men bekkenet tåler ikke lange turer, dessverre. Etter en liten stund kommer smertene og jeg begynner å vagge som om jeg er høygravid igjen... Og etter turen begynner det også å banke i området der epiduralen og alle stikkene ble satt, i tillegg til verk i korsrygg/rompe og skamben. Det skal bli godt å begynne på til fysioterapeuten om et par uker! (Jeg håper i allefall jeg skal trene der. I følge JM har en krav på trening i 6 mnd hvis en hadde bekkenløsning før fødsel. Vet ikke om jeg må ha ny henvisning eller om det gamle fremdeles funker.)

Litja var ikke trøtt når vi var ute og var våken mesteparten av turen. Når vi kom hjem fikk hun litt pupp, som hun gulpet opp mye av. Etter en liten stund var hun ikke fornøyd, og skrek og skrek i flere timer. Det er så grusomt når hun er så utrøstelig og spesielt når mammaen skulle ha spist, vært på do, har brystspreng, er utslitt og på gråten selv, osv. Det er tungt nok med ei lita ei som bare gråter og gråter og ingenting er bra nok. Kjære er så flink med henne når hun er sånn, men han jobbet selvfølgelig overtid. Når han endelig kom hjem fikk han en liten gul "pakke" i bleien og humøret hennes bedret seg betraktelig. Nå ligger hun og sover søtt i vogga, utslitt etter krampegråt og mageknip. Mammaen fikk seg et par timer i senga hun også, og ser igjen lyst på livet ! Har baket kake og brød til besøket som kommer i helga.

Endret 4. mars 2010 av Missiw

[Synne-Marie]

I følge JM har en krav på trening i 6 mnd hvis en hadde bekkenløsning før fødsel.

Hø, ja det hadde jo vært greit å vite...

Har ikke fått kommentert her så mye i det siste, lillemann har vært mildt sagt spinnvill den siste tida, så jeg ser mest sånn ut om dagen ->

Det var litt av en fødsel, bra at du ikke sitter igjen med varige mén Jeg hadde jo en superlett fødsel, men er likevel litt skeptisk til å gjenta bedriften kjenner jeg, i hvertfall med det første. Trasig med hun jordmora som skulle vise dere med frejkas pute, hun kunne jo vært litt mer smidig for å si det mildt!

[Miss I.W.]

Mye vits å få den infoen nå, kanskje, Synne-Marie... Skjønner at du ikke er så aktiv om dagen hvis lillemann holder deg i aktivitet! Jeg er ofte innom til både deg og andre uten å kommentere, selv jeg.

Kan ikke tenke meg å sette i gang med nr med det første akkurat, men det har ikke så mye med fødselen å gjøre, som med at jeg vil unngå å ha to "bæreunger" samtidig mtp bekkenløsning...

Her sover mann og barn søtt :søvn: , mens jeg nyter litt ro og fred, og en kopp ammete. Svigers har reist hjem og jeg har ryddet og ordnet litt etter dem, satt på ei vaskemaskin og sterilisatoren. Det har vært veldig koslig med besøk i helga!

Har slitt med en tett melkekanal (igjen )og har bare ammet litja på den puppen for å prøve å få bukt med det. Har pumpet den andre. Ikke enkelt å pleie puppene helt som en vil når en har huset fullt av folk, men det ser ut til at det begynner å komme seg. Forstår ikke helt hvorfor jeg fikk det heller. Produksjonen har endelig begynt å gi seg litt (kaster fremdeles masse MM og har fryseren full) og har passet på trekk og kulde, samt ammet jevnt.

Litja slet med magekip og krampegråt store deler av gårsdagen og i lunsjselskapet til mamma byttet vi alle på å bære og bysse henne. Hun fikk en times pause på ettermiddagen før det begynte på igjen. Stakkars lille pia var helt utslitt og sovnet i fanget på pappaen sin i halv åtte-tida :rødme: , mens jeg laget middag til gjengen. En time etterpå sovnet jeg også omtrent like utslitt og gikk å la meg på tross av besøket. Vi sov til kl tre i natt, puppet og pumpet, og sov til halv åtte i morrest. Det var bare såååå deilig å få sovet ut sikkelig!

Fredagen gikk i ett med vasking av hus, barselstreff, mathandling, matlaging og ankomsten av svigers. *Puh!* Vi, litja og jeg, begynner å få litt system på ting og jeg tørr og orker å gå ut litt mer/lengre. Har ikke fristet med ammestyr ute blant folk akkurat. Alt føles lettere nå, untatt mageknip-krampegråten som jeg ikke greier å venne meg på.

Tror mammaen bør hvile seg litt også nå. Etter en brødskive!

[thumbalina]

Kanskje det er noe du spiser som gir henne mageknip?? Jeg har måttet kutte ut løk, kål, koffein, kunstig søtning, kullsyre og melk for å unngå mageknip hos frøkna... Løk er en stor synder hos henne - de andre tingene vet jeg ikke om hun reagerer på... men jeg skal prøve en og en ting etterhvert... jeg fikk i meg løk på en onsdag og hun hadde mageknip helt til lørdagen... så det sitter i leenge!

Høres ut som dere har hatt ei lang helg med mye aktivitet ja! Jeg merker faktisk at frøkna her blir ganske overstimulert dersom vi er ute hos andre, eller på besøk... blir vanskelig å legge etterpå også blir hun kjempeovertrøtt stakkars...

God søndag videre! Håper du får slappet av enda litt mer. Deilig å få tatt igjen litt søvn før hverdagen begynner igjen.

[Happy Feet]

Så fint å lese fødselshistorien din, Missiw. Blir helt rørt, jeg!

Men fy, for en hard fødsel du hadde! Håper jeg slipper litt billigere unna.

Vi har sportsunderstellet ja.

Bra å høre at dere er fornøyd med vogna. Jeg har lest litt negativt rundt sportsunderstellet, at det er tungt og stort osv, men i går fikk vi vogna i hus og jeg synes den var superfin og heller ikke tung å trille, som jeg var litt redd for. Tror nok vi også skal bli godt fornøyde med den vogna. Masse fine og gjennomtenkte løsninger på den.

Ha en fortsatt fin søndag!

[Miss I.W.]

Kanskje det er noe du spiser som gir henne mageknip?? Jeg har måttet kutte ut løk, kål, koffein, kunstig søtning, kullsyre og melk for å unngå mageknip hos frøkna... Løk er en stor synder hos henne - de andre tingene vet jeg ikke om hun reagerer på... men jeg skal prøve en og en ting etterhvert... jeg fikk i meg løk på en onsdag og hun hadde mageknip helt til lørdagen... så det sitter i leenge!

Høres ut som dere har hatt ei lang helg med mye aktivitet ja! Jeg merker faktisk at frøkna her blir ganske overstimulert dersom vi er ute hos andre, eller på besøk... blir vanskelig å legge etterpå også blir hun kjempeovertrøtt stakkars...

God søndag videre! Håper du får slappet av enda litt mer. Deilig å få tatt igjen litt søvn før hverdagen begynner igjen.

Jeg er usikker på om maten min har så stor innvrikning. Jeg holder meg unna for mye krydder og løk, men ellers spiser jeg alt. Jeg spiser en del melkeprodukert for min mages del og har gjort det siden starten. Har ikke sett noe system i hva jeg har spist og hennes mageknip. Det eneste som er det samme er at hun bæsjer dagen etter! Men jeg har begynt med å skrive opp hva jeg har spist før hun blir så urolig. Kanskje det ligger noe der likevel...?

Har lest litt om malt, sukkervann og minifom, og lurer litt på om jeg skal prøve noe av det. Jeg har ikke vært like flink til å drikke amme-te i det siste og har begynt på med det igjen i helga. Jeg har prøvd å gi litja te også. De første to gangene gikk det ned og hun smattet fornøyd, mens de to neste gangene kom alt like fort ut igjen!

I har jeg skiftet 3 bæsjebleier! Mens jeg holdt på å skifte nr 1 tisset hun seg ut og hånduker og putetrekk måtte skiftes ut. Mens jeg skiftet nr 2 bæsjet hun enda mere og lå i den "haugen" av gul sjit, og vrei seg og smilte! Ikke rart hun ikke har vært i strålenede humør i helga med tanke på alt som har kommet ut i dag! Stakkars lille vennen!

Jeg har også merket at hun kan være overtrøtt og vanskelig å roe ned. Da er trikset hos oss, å trykke inn smukken mens jeg bysser henne i armkroken min tett inntill brystet mitt og stryker henne over panna og kinnet.

Har heldigvis ikke svigers på overnattingsbesøk hver helg! :gjeiper: Vi la oss tiiiidlig i går og jeg har sovet godt! Det har gjort seg med to tidlige kvelder! Vi begynte dagen kl seks i dag med pupp og den første bæsjebleien, så det var innmari godt å være litt på forskudd. Har fått oss en dupp før lunsj i dag. Fikk beskjed om å ta det litt mere med ro av kjære i går og han har rett. Men jeg flinkere å slappe av mens han er på jobb. Når han er hjemme og tar litja er det så mye annet jeg vil gjøre, samt være sammen med han!

Så fint å lese fødselshistorien din, Missiw. Blir helt rørt, jeg!

Men fy, for en hard fødsel du hadde! Håper jeg slipper litt billigere unna.

Bra å høre at dere er fornøyd med vogna. Jeg har lest litt negativt rundt sportsunderstellet, at det er tungt og stort osv, men i går fikk vi vogna i hus og jeg synes den var superfin og heller ikke tung å trille, som jeg var litt redd for. Tror nok vi også skal bli godt fornøyde med den vogna. Masse fine og gjennomtenkte løsninger på den.

Ha en fortsatt fin søndag!

Jeg håper også du slipper billigere unna! Men det er utrolig hvor fort det går over og en glemmer, og jeg var jo forberdt på at det kunne bli litt trøblete siden jeg ble satt i gang. Dessuten har jeg jo ikke opplevd det før så jeg visste jo ikke hva jeg gikk til. Og på den positive siden så kan det ikke bli så mye verre neste gang!

Vi er så forskjellige når det gjelder hva vi liker og da blir kritiken av f.eks. vogner derretter. Det er jo mange som elsker trehjulinger, men jeg kunne jo aldri tenkt meg en sånn vogn! Og de som liker trehjulingen sin, liker sikkert ikke Duo Edgen. Vi var ute etter ei stor og stødig vogn, og det har vi fått. Og jeg ble positivt overrasket over hvor grei den er å trille!

Nå ligger litja og sover på magen på sofaen ved siden av meg. Hun liker godt å sove på magen, men jeg tørr ikke å legge henne i vogga på magen uten oppsyn.

Det har skjedd mye den siste uken synes jeg. Hun har begynt å smile og prate. :rødme: Hun holder hodet oppe ganske lenge og strekker seg for å se over skulderen min. Mens hun lå på stellebordet uten pute i dag akte hun seg oppover noen cm. Jeg trodde ikke de greide å røre sånn på seg enda jeg... :klø: Hun har vokst og strekt seg mye. Svigers var overrasket over at hun ikke var tykkere mtp vekten. Hun har gode bollekinn som alle babyer, men er ikke tykk ellers, bare stor for alderen. Og søt!

[thumbalina]

Ja det er utrolig hvor mye de klarer å kræle rundt allerede! og det er jo superherlig når de smiler!! :rødme:

frøkna her driver å tisser på stellebordet hele tida.... når jeg vasker henne så stimulerer tydeligvis det lunkne vannet et eller annet for da kommer fossen..... går en del småhånkler ja..

ang melkeprod så ville jeg prøvd å kutte det ei ukes tid og se om det hjelper henne, og mm barn får ikke forstoppelse så skal ikke være nødvendig med malt etc.. det tok 4 dager å få løken ut av systemet her i gården, så en må holde seg unna ei ukes tid for å vite om det hjelper...

om matvarer og luft i magen

Dersom det ser ut til å bli en lignende vinter til neste år så kommer jeg til å kjøpe ei emmaljunga sportsvogn som vintervogn tror jeg.. brukt tenker jeg.. vi har trehjuling for det pleier aldri å legge seg snø her.. men i år har det ligget snø siden før jul... funker dårlig med den vogna da ja... men den blir super så fort snøen smelter.. Dere høres jo veldig fornøyd ut med emmaljunga??