Ny tidsregning

[Miss I.W.]

Halvparten av håret mitt borte! Det ble kortere enn tenkt og har gått fra rompa til litt over puppene. Det var litt slitt, så det var greit å få tatt bort det slitte håret. Vedlig uvant å ha så "kort" hår.

Stripet det også, og det ble ikke pent! Stripene ble veldig gule og tykke. Er lei meg og skuffet over resultatet, og klaget til frisøren før jeg gikk, men skal prøve med en spesiell sjampo som jeg fikk fordi hun sølte bleiking på toppen min, som det nå er bare å kaste. Sa jeg skulle ha litt striper rundt fjeset og i skillet for å få litt spill og kamuflere gråhårene som begynner å lure seg fram. Jeg sa jeg ville ha "vinterstriping" og ikke lyse sommerstriper i mitt mørkeblonde, tidligere lett stripete hår. Hun bomma helt for det er altfor stor forskjell på min hårfarge og sripene! Blir bare mere og mere lei meg etter som timene går og jeg legger merke til mere og mere. Har lyst å farge opp alt håret... Får prøve med sjampoen og evt gå tilbake hvis det ikke ser bedre ut etter et par vask. Har aldri vært så skuffet over ei striping!

Endret 12. oktober 2009 av Missiw

[Synne-Marie]

Åi for en kaosfrisørtime! Hørtes virkelig trasig ut, håper du får hjelp til å fikse håret igjen, hvis du ikke venner deg med det. Hørtes jo skikkelig uproffesjonelt ut!

[Amused]

Hun hørtes ikke så flink ut, frisøren din Håper du går tilbake og krever at de må ordne håret ditt på nytt. De kan sikkert farge det litt mørkere slik at stripene fortsatt synes Jeg har stripet håret mitt selv ved et par anledninger (hadde helt mørkt hår da), men det ble jo katastrofalt dårlig: gule striper i sort hår Men da jeg farget det på nytt, så ble stripene passe lyse Du får dra og klage, synes jeg.

Stor klem!

[Miss I.W.]

Åi for en kaosfrisørtime! Hørtes virkelig trasig ut, håper du får hjelp til å fikse håret igjen, hvis du ikke venner deg med det. Hørtes jo skikkelig uproffesjonelt ut!

Hun hørtes ikke så flink ut, frisøren din Håper du går tilbake og krever at de må ordne håret ditt på nytt. De kan sikkert farge det litt mørkere slik at stripene fortsatt synes Jeg har stripet håret mitt selv ved et par anledninger (hadde helt mørkt hår da), men det ble jo katastrofalt dårlig: gule striper i sort hår Men da jeg farget det på nytt, så ble stripene passe lyse Du får dra og klage, synes jeg.

Stor klem!

Takk for trøsten!

Jeg har bestemt meg for å gå tilbake å klage! ALT er galt; fargen og tykkelsen på stripene (den værste er over 2 cm tykk!) og klippen (ba henne om klippe det skikkelig opp hvis ikke så blir håret mitt så hakkete og det er nesten klipt rett av)! Ikke fatter jeg hvorfor hun klippet det så kort heller!? Jeg skulle jo bare stusse det og ta det som var slitt. Hun klippet av over 20 cm...

Uproft ja! Hun skal få rette det opp selv! Blir vel nye tre timer i stolen det.

Min værste hjemmestriping er 10 ganger bedre enn dette, og jeg betalte 1600,- for "katastrofen"!

[Happy Feet]

Uff, stakkars deg og håret ditt. Jeg føler virkelig med deg - håret har veldig mye å si for hvordan man føler seg.

Håper du har fått ordnet det så du blir mer fornøyd med resultatet.

Dumme frisør!

Gode klemmer til deg!

[Remember]

Tusen takk for oversikten, den var utrolig kjekk!

[Miss I.W.]

Nå er det lenge siden jeg har vært i mi ega dagbok må jeg si!

Men dagene bare fyker avgårde...

Uff, stakkars deg og håret ditt. Jeg føler virkelig med deg - håret har veldig mye å si for hvordan man føler seg.

Håper du har fått ordnet det så du blir mer fornøyd med resultatet.

Dumme frisør!

Gode klemmer til deg!

Enn at Happy Feet er gravid da! I Barcelona, til og med!

Jeg har fått klaget og skal til en annen frisør neste uke. I mellomtiden har jeg funnet fram sideskillen og et sted nesten uten striper, og ser nesten ok ut.

Det var ikke noe gøy å gå tilbake å klage og hun ville selvfølgelig rette opp feilen selv, men jeg sa at hun hadde bommet så mye på det jeg hadde spurt om at jeg ikke stolte på henne og ikke torde å ta den sjangsen. De andre frisørene på salongen var ikke så veldig intereserte i å rette opp feilene hennes, men ei "ofra" seg og hun skal visst være flink.

Tusen takk for oversikten, den var utrolig kjekk!

Det var så lite så! Glad jeg kunne hjelpe!

Vi var hos JM denne uken ja. Kjære fikk endelig høre hjertelyden og synes det høres ut som om jeg har et i magen!

Magemålet lå litt over kurven og blodtrykket ok. Har bikket + 3 kg nå og fikk først beskjed om at jeg ikke kunne slanke meg nå. Jeg gjorde henne klar over at det gjør jeg så langt ifra og jeg har gått på GR for å få i meg NOK og riktig mat, samt at jeg trener mere nå enn jeg har gjort på mange, mange år. Hun var da plutselig enig med meg om at det burde være et mål for meg å ikke gå opp så mye... Hun er veldig søt og snill.

Spurte om influensavaksinen, men hun sa bare det hun hadde fått beskjed om å si; at de anbefaler at vi tar den. Men jeg har ikke så lyst og kjære er også skeptisk til det. Den har jo ikke kommet enda, så vi har ennå tid på få diskutere det og så får vi bare se det an. :klø:

Når det gjelder dietten har den gått til h...... den her uka! Det har vært så mye styr, spising borte, familiesammenkomster, stress og kos de siste dagene og det har vært umulig å holde kontrollen. I tillegg har det sklidd ut litt når jeg har hatt mulighet til å skrive opp inntaket. Jeg har til og med unnet meg smør på et par brødskiver. Jeg har ikke gått helt bananas og spist alt mulig usunt, men jeg har kunnet vært litt mere sunn. Det er ikke annet å gjøre enn å starte på ny frisk i morgen!

Både bekkenet og halsbrannen har vært ganske så medgjørlig denne uka, og det er deilig! :skya; Men jeg begynner å føle meg SVÆR og synes at det er litt tungt å puste, spesielt til kvelds. Har også vært plaget med litt kvalme. Håper det er noe forbigående!

Endret 17. oktober 2009 av Missiw

[Miss I.W.]

Enn at dagboka mi har havna på side 2...

Sliten i dag! Mas fra mor og mas fra far og i tillegg er jeg sliten og øm i kroppen. Føler at jeg har treningsverk i hele kroppen(uten grunn) og har til tider veldig vondt i underlivet; kramper og noe som likner mensverk. Skal bare ligge på sofen og sutre resten av kvelden!

En positiv nyhet må med! I går kveld sparket litja midt på magen over navlen. Har bare kjent spark nede mot underlivet og på sidene til nå. Hun er veldig aktiv og strek noen ganger. Lurer fælt på hva hun holder på med og kunne veldig gjerne ha tenkt meg å spionert på henne!

[Miss I.W.]

Håret er nå fikset og jeg er nesten fornøyd! Fikk noen mørke striper og rettet opp noen av de lyse, samt et veldig fin klipp. Er mye bedre og sikkert det beste jeg kan forvente når en må rette opp feil. Men jeg kan leve med det i allefall!

I dag er den en uke til jeg runder 6 måneder! Tiden går så fort!

Må bare le når litja begynner å romstere i magen og magen begynner å bule i både den ene og andre retningen. En ting er sikkert i allefall, og det er at hun er sterk! Dèt vises godt når pc`en jeg har liggenes et godt stykke ut på lårene rister når hun rører på seg.

[Synne-Marie]

Så morsomt med kraftig romstering Bare 100 dager igjen nå...

[Miss I.W.]

Så morsomt med kraftig romstering Bare 100 dager igjen nå...

Ja, det er det ja! Det hadde jeg ikke lagt merke til. 183 down, and 100 to go!

I dag har jeg "syndet" og støvsugd! Vi har vært mye å fartet og kjære har i tillegg vært litt opptatt med å få klargjort bila til Eu-godkjenning og montere kupe- og motorvarmer, og glemte av støvsuginga til forrige helg. Har hintet, men orker ikke å mase eller bli sur, så da gjorde jeg det heller selv. Jeg har tatt litt hist og her med håndstøvsugern, men det blir jo ikke helt bra. Er ganske så bra i bekkenet om dagen, så jeg tror ikke jeg blir sengeliggendes som tidligere.

[honning]

Hei Missiw!

Utrolig så fort tida går. Du har under 100 dager igjen jo

Bra at du har fått fiksa håret igjen. Det er ikke noe morro med mislykka hår, har vært med på en skikkelig mislykka striping og klipp en gang selv også, og angra over at jeg ikke gikk tilbake og klaga, så det er bra at du gjorde det

[Miss I.W.]

Hei Missiw!

Utrolig så fort tida går. Du har under 100 dager igjen jo

Bra at du har fått fiksa håret igjen. Det er ikke noe morro med mislykka hår, har vært med på en skikkelig mislykka striping og klipp en gang selv også, og angra over at jeg ikke gikk tilbake og klaga, så det er bra at du gjorde det

Ja, tida går utrolig fort! Det er helt utrolig!

Godt at håret begynner å likne noe, for det er så utrolig kjipt å gå rundt med den katatstrofen på hodet! "Alle" ser jo det!

Vi sliter litt med om dagen... Vi har begge lyst men det blir ofte bare med det. Jeg har lyst å elske og kose meg med kjæresten min, men er redd for vondt bekken, frykter at det skal bli kjedelig siden stillingene er begrenset, og føler ikke meg så veldig klar for amore når litja begynner å sparke og romstere . Kjære synes fremdeles at jeg er sexy og vil så gjerne, men sliter likvell tidvis med at kroppen min er forandret. Han er redd for å skade litja (selv om han innerst inne vet at det skal mye til for at det skjer) og er redd for at jeg har ubehag og vondt(selv om jeg prøver å berolige), samt at han sliter litt med etterdrønningene etter prøvingen, da det til tider ble litt feil fokus på sexen, mas og pliktpuling. Vi har en fin dialog, heldivis, og det er ganske fint når vi greier å sette i gang, men det blir ikke så ofte. På alle andre plan har vi det så utrolig fint og vi kysser og klemmer masse, så vi får håpe det tar seg opp etterhvert. Dette er vel ikke akkurat et nytt problem for gravide par...

Jeg har lett sånn etter en pen mamma-dressbukse, men HM har ikke fått inn noen før nå og de på nett har vært litt for dyre, men i går kom jeg på å prøve de gamle "tjukk-buksene" mine! Jeg har et par litt store, men pene bukser som jeg egentlig burde kasta når jeg gikk ned i vekt, men jeg lurer på om jeg sparte dem i håp om at jeg skulle bli gravid... De passa kjempefint! De satt faktisk bedre på meg nå med stor babymage, enn når jeg var "tjukk"! Så nå har jeg bukser til finbruk en god stund framover! *jippi* Jeg veier mindre nå, nesten 6 mnd på vei enn i fjor vinter før jeg begynte å tenke litt mer på å spise riktig. Kiloene sitter selvsagt andre steder nå, og jeg er overrasket hvor bra buksene satt!

[Miss I.W.]

Det er ikke noe særlig om dagen...

Pappa ble sendt i all hast i ambulansefly på tvers av landet, og ble i går operert for et infarkt i hjernen. Etter operasjonen fikk han en hjerneblødning og måtte opereres på nytt. Nå ligger han koblet til å respirator og i kunstig koma...

Er helt satt ut og vet ikke hva jeg skal ta meg til!

Samboern hans (som er skyld i at mamma og pappa ble skilt for under 3 år siden) er hos han. Bror og jeg sitter "på andre siden" av landet og frykter det værste og håper på det beste om en annen. Det har til tider vært lite info. Vi vet ikke om vi skal reise å være hos han... Han bør få ro, og bror har en en ny baby, pappas butikk og store hund å ta seg av, og kan ikke bare slippe alt og reise bort. Vi kan jo ikke gjøre noe fra eller til likevel og må bare se an situajonen.

Det høres kanskje litt rart ut at jeg ikke vil være ved min fars side, men det har sine grunner. Vi har ikke et særlig godt far-datter forhold. Jeg har som voksen hatt et turbulent forhold til pappa, og han skuffet meg skikkelig, ikke bare som pappa, men også en mann jeg som lita så opp til, når han bare ikke kunne gjøre det riktige og være ærlig ovenfor mamma, min bror og meg, i forbinnelse med skilsmissen (og utroskapen før skilsmissen). Han har valgt et liv som ikke er helt bra for han, og alle har vi vært bekymret for han, både mtp helse og økonomi, siden mamma måtte flytte ut fra barndomshjemmet vårt. Men jeg har som smått innsett at han aldri kan bli den pappaen jeg skulle ønske meg, og har sluttet å håpe på at han plutselig skal vise interesse og omsorg. Jeg har han på en armlengdes avstand og vi lever hver våre liv, med sporadisk men høfflig kontakt.

Derfor er det ekstra vanskelig det som skjer nå! Jeg hadde lovt meg selv at jeg ikke skulle gråte noe mere over han, men det greier jeg ikke å holde nå! Han er jo uansett pappaen min, og selv om visse ting aldri vil bli glemt eller tilgitt, er jeg jo redd for han.

Aner ikke hva som kommer til å skje, om han vil overleve og hvilke skader infraktet og blødningen har gjort. Kommer han til å greie rehabilitering? Kommer han i hele tatt til kunne snakke? Og hva skjer med bedriftene, prosjektene og økonomien hans?

Det siste jeg snakket med han om i ambulansen på vei til flyet var at han ville at jeg skulle ordne med kremasjon hvis ikke dette gikk bra...

[Happy Feet]

Innom og oppdaterer meg og siste innlegg var ikke noe hyggelig lesning. Skjønner godt at det er vanskelig for deg, særlig når dere har det forholdet som dere har. Vet ikke hva jeg skal si, men vil gi deg en god og litt

Håper det går bra med pappaen din.

******

Enn at Happy Feet er gravid da! I Barcelona, til og med!

:rødme:

Må si du er veldig flink i matveien! Må være veldig moro og godt for kroppen å ha kvittet seg med så mange kilo.

Ønsker deg en så fin helg som du kan ha med alt som foregår rundt deg. Tenker på deg, vennen!

[Miss I.W.]

Innom og oppdaterer meg og siste innlegg var ikke noe hyggelig lesning. Skjønner godt at det er vanskelig for deg, særlig når dere har det forholdet som dere har. Vet ikke hva jeg skal si, men vil gi deg en god og litt

Håper det går bra med pappaen din.

******

:rødme:

Må si du er veldig flink i matveien! Må være veldig moro og godt for kroppen å ha kvittet seg med så mange kilo.

Ønsker deg en så fin helg som du kan ha med alt som foregår rundt deg. Tenker på deg, vennen!

Tusen takk for omtanken!

Han holdes fremdeles i "dyp søvn". Han har fått litt feber, men det er visst vanlig og skal forhåpentligvis på ny CT idag for å se om de kan sakte men sikkert få han tilbake ved å begynne å gi mindre sovemedisin.

Vi har fått beskjed om at vi IKKE BØR REISE DIT for å besøke han pga svineinfluensaen...

Mange tanker svirrer; hvor lang tid vil de holde han i kunstig koma/dyp søvn, hvordan vil han være når han våkner, hvordan vil han takle rehabilitering, har han nok vilje og styrke til å overleve dette, hva i all verden skjer med bedriftene (som bare han driver og har oversikt i) og med privatøkonomien hans, hvem kan hjelpe oss og hva kan vi og bør vi gjøre, og kommer det til å bli problem med hans nye samboer... Det er sååå mye vi kunne tenkt oss svar på! Men det er bare å vente, dessverre.

Jeg spurte han for noen dager siden, før "helvete" braket løs om hva vi skulle gjøre med "butikken" og sånt og da svarte han bare "vet ikke". Samboern hans mente vi burde ta en "planleggingsmøte" for å få klarhet i ting og bli fortalt om "planene deres". Jeg lurer fælt på hvilke "planer" de har! Det lille vi vet liker vi veldig dårlig, både jeg, bror og en av hennes sønner. Håper det prosjektet blir stoppet nå.

All grublingen er veldig tung for min bror, og selv om vi tenker på mye det samme greier jeg å legge det bort innimellom, mens han tenker bare enda mere på det og planlegger div. problemstillinger og funderer over ting som kanskje aldri blir aktuelle.

Det var en gang vi alle jobbet sammen i familiebedriften, men etter utroskapen og de dårlige prioritereingene til pappa, har vi alle skygget banen og jeg har ikke brydd meg noe om hva han har holdt på med og har ingen oversikt. Bror vet litt mere. Hva skal en gjøre i en sånn situasjon når pappaen sin blir alvorlig syk og er selvstendignæringsdrivende?!? Skulle ønske vi slapp å bekymre oss alt dette, i tillegg til helsa til pappa!

[Synne-Marie]

Vet ikke helt hva jeg skal skrive men sender varme tanker og klemmer

[Miss I.W.]

Pappa er død... Skadene var for massive og han sovnet inn i går ettermiddag.

Er så fortvilet! Det er så mange tanker og bekymringer, og jeg skulle ønske at vi kunne konsentrere om sorgen, men dessverre må vi ta tak i så mange løse tråder og å prøve holde hjulene i gang. Har flere ansatte og kunder å tenke på.

Tenker på hva dette gjør med litja i magen og er så utrolig lei meg for at de neste månedene blir preget av jobben med å sette seg inn i pappas prosjekter, rydde opp og bestemme oss for hva vi skal gjøre med alt. Vi skulle bare kose oss, glede oss og gjøre klart fram til litja kommer.

Det er tungt å puste og det verker i kroppen...

[Happy Feet]

Neimen, Missiw... Så ufattelig trist å lese. Jeg finner ikke ord!

Kondolerer. Min dypeste medfølelse og mange varme tanker til deg og dine.

Vet ikke hva jeg skal si, men jeg ble ufattelig lei meg på dine vegne.

[LilleRamona]

Huff, dette var kjempetrist å lese, Missiw!

Håper du har mange rundt deg som kan ta vare på deg i denne tiden.

Ønsker deg alt godt!