En dråpe i havet

[Gjest Emmanuelle]

Leser i dagboken din selv om jeg ikke skriver mye, synes det er synd at det synger på siste verset

Leste at når det går mot et ufrivillig brudd samt rett etter et brudd så elsker man den andre parten mer av fysiologiske grunner. Rett og slett hjernen som prøver å kompensere.

I mitt tilfelle har jeg innsett at det var savnet som gjorde mest vondt, om det blir slutt mellom dere håper jeg at det blir tilfellet med deg og (om det er noen trøst)

[vidvandre]

Jeg har så utrolig sterke følelser for han..Det kan i grunn ikke beskrives..Hmmm...Men så kan man jo spørre seg..Er mye av disse følelsene en avhengighet? Ville jeg etter noen mnd. uten han dersom det ble slutt, innsett at han virkelig ikke var noe for meg?? Vanskelig å si. Akkurat nå føler jeg bare at jeg er utrolig glad i han.

Leit å lese at det ikke fungerer. Jeg tror du har rett i det over, men det er umulig å se nå, selvfølgelig. Avhengighet til den andre, og avhengighet til selve forholdet, altså tosomheten, er en del av det vanskelige når du føler at det ikke funker. Man er på en måte en del av noe og det er vanskelig å forestille seg å ikke være det lenger

[zubimaru]

Forholdet vårt er virkelig på absolutt siste sjanse nå..Det river i kroppen når jeg tenker på det.

Tenk han sa det, at nå er vi på den siste sjansen. Hvis det blir slutt, så blir det dessverre det. Kanskje finner vi sammen igjen en dag, når vi har vokst litt, men..Det kan i alle fall ikke fortsette sånn som nå...Han har rett i det!

Jeg har så utrolig sterke følelser for han..Det kan i grunn ikke beskrives..Hmmm...Men så kan man jo spørre seg..Er mye av disse følelsene en avhengighet? Ville jeg etter noen mnd. uten han dersom det ble slutt, innsett at han virkelig ikke var noe for meg?? Vanskelig å si. Akkurat nå føler jeg bare at jeg er utrolig glad i han.

Hei snuppa

Har det skjedd noe spesielt, eller?

Selv var jeg HEEEELT sikker på at dersom det ble slutt, så kom jeg til å dø. Så mye elsket jeg han. Det var, for meg, en avhengighet. Han var ikke bra for meg i det hele tatt, det har både jeg og andre merket nå i ettertid. Humøret mitt er mer stabilt, og jeg er generelt sett en mer glad person. Smiler masse, sier hei til ukjente folk på gata etc. Rart hæ!

Prøv å forestill deg et liv uten han. Ikke lett, jeg vet det, men bare prøv. Får du muligheten til å gjøre ting du kanskje ikke kan når du er sammen med han? Er det noe du har savnet?

Jeg skal ikke dytte deg i noen som helst retning Teriyaki, men jeg vil bare at du skal ha det bra, og være lykkelig!

[Gjest Diane]

Leser i dagboken din selv om jeg ikke skriver mye, synes det er synd at det synger på siste verset

Leste at når det går mot et ufrivillig brudd samt rett etter et brudd så elsker man den andre parten mer av fysiologiske grunner. Rett og slett hjernen som prøver å kompensere.

I mitt tilfelle har jeg innsett at det var savnet som gjorde mest vondt, om det blir slutt mellom dere håper jeg at det blir tilfellet med deg og (om det er noen trøst)

Det hjalp faktisk å lese dette! Jeg er enig med Emmanuelle. Hvis det er meningen at det skulle bli dere, hadde det blitt det.

Det betyr ikke at det ikke er vondt å vite at ting kanskje tar slutt. Håper at det fikser seg på best mulig vis.

Endret 3. februar 2010 av Diane

[The Kitten]

Har det hendt noe, eller er du bare inne i en periode hvor du tenker mye på dette?

Hvordan går det ellers? På jobb og sånt tenker jeg på.

_ _ _ _ _ _ _ _

Med meg går det litt opp-og-ned, men alt i alt så ganske bra.

I kveld skal jeg på en forestilling med min mor. Det er et humorshow av en som heter Eirik del Barco Soleglad. Han ene av Ylvisbrødrene (tror det var Vegard) har vært med på regien, så det lover bra.

Jeg var inne til ny samtale i dag. Jeg gruet meg, men det gikk ganske bra. Jeg begynner å få klarhet i en del ting, samtidig som det er mye jeg fremdeles blir forvirret over. Men det går i riktig retning iallfall.

Jeg kommer sikkert innom dagboken din i løpet av helgen eller kanskje før, men inntil da gir jeg en god

[Teriyaki]

Leser i dagboken din selv om jeg ikke skriver mye, synes det er synd at det synger på siste verset

Leste at når det går mot et ufrivillig brudd samt rett etter et brudd så elsker man den andre parten mer av fysiologiske grunner. Rett og slett hjernen som prøver å kompensere.

I mitt tilfelle har jeg innsett at det var savnet som gjorde mest vondt, om det blir slutt mellom dere håper jeg at det blir tilfellet med deg og (om det er noen trøst)

Tjaa, en mager trøst kanskje. Men jo, tror du har rett i det, uten at jeg egentlig forstår hvorfor.

Leit å lese at det ikke fungerer. Jeg tror du har rett i det over, men det er umulig å se nå, selvfølgelig. Avhengighet til den andre, og avhengighet til selve forholdet, altså tosomheten, er en del av det vanskelige når du føler at det ikke funker. Man er på en måte en del av noe og det er vanskelig å forestille seg å ikke være det lenger

Ja, du har rett i det. Jeg er 19 år nå, har vært med han fra jeg var 16. Så jeg husker for det første ikke hvordan det er å være singel, for det andre så er det å være sammen med R en del av identiteten min. Men det MÅ jo ikke være negativt, da. Jeg trives med å være sammen med han, det e derfor jeg kjemper så hardt for at vi skal finne tlbake til der vi har vært tidligere.

Hei snuppa

Har det skjedd noe spesielt, eller?

Selv var jeg HEEEELT sikker på at dersom det ble slutt, så kom jeg til å dø. Så mye elsket jeg han. Det var, for meg, en avhengighet. Han var ikke bra for meg i det hele tatt, det har både jeg og andre merket nå i ettertid. Humøret mitt er mer stabilt, og jeg er generelt sett en mer glad person. Smiler masse, sier hei til ukjente folk på gata etc. Rart hæ!

Prøv å forestill deg et liv uten han. Ikke lett, jeg vet det, men bare prøv. Får du muligheten til å gjøre ting du kanskje ikke kan når du er sammen med han? Er det noe du har savnet?

Jeg skal ikke dytte deg i noen som helst retning Teriyaki, men jeg vil bare at du skal ha det bra, og være lykkelig!

Heihei!

Tjaa..Det har vel ikke skjedd noe sånn kjempespesielt, men av en eller annen grunn begynte vi å krangle da han var på Røst (han er der fortsatt), men vi har på et vis ordnet opp i den krangelen der, så tror ikke det kommer til å være et tema flere gange. Håper jeg i alle fall. Det er bare det at det var liksom toppen av fjellet, vi tåler ikke mer nå.

Jeg husker at du var bekymret for det,men det gikk jammen flott deg likevel!! Jeg har hatt kjærlighetssorg før, men jeg var kun sammen med han i to mnd. Likevel var disse to mnd. ekstremt intense, og vi sluttet ikke å omgås før nesten et år etter at det ble slutt. Han var i millitæret, så vi møttes nesten hver gang han hadde perm. Da varte den skikkeige sorgen i kansje 10-11 dager også begynte det å gå bedre. Men tror nok denne eventuelle kjærlighetssorgen vil bli mye hardere.

Det hjalp faktisk å lese dette! Jeg er enig med Emmanuelle. Hvis det er meningen at det skulle bli dere, hadde det blitt det.

Det betyr ikke at det ikke er vondt å vite at ting kanskje tar slutt. Håper at det fikser seg på best mulig vis.

Njaaa..Nå tror ikke jeg på at det er meningen, eller ikke, ikke tror jeg på at entn passer man sammen, eller så gjør man ikke det. Men jeg håper at det blir oss, hvis det ikke blir et, så håper jeg det blir minst mulig smertefullt å komme videre.

Nå skal jeg til byen! Etterpå skal jeg lage kjøttdeig og sagetthi. Skulle egentlig det på mandag, så på tirsdag, men nå VET jeg at jeg får tid i dag. Jippi!

[Gjest soffy]

Forholdet vårt er virkelig på absolutt siste sjanse nå..Det river i kroppen når jeg tenker på det.

Tenk han sa det, at nå er vi på den siste sjansen. Hvis det blir slutt, så blir det dessverre det. Kanskje finner vi sammen igjen en dag, når vi har vokst litt, men..Det kan i alle fall ikke fortsette sånn som nå...Han har rett i det!

Jeg har så utrolig sterke følelser for han..Det kan i grunn ikke beskrives..Hmmm...Men så kan man jo spørre seg..Er mye av disse følelsene en avhengighet? Ville jeg etter noen mnd. uten han dersom det ble slutt, innsett at han virkelig ikke var noe for meg?? Vanskelig å si. Akkurat nå føler jeg bare at jeg er utrolig glad i han.

Jeg følte det på samme måte med x'en min. Vi var på siste sjanse en stund, før det ble ordentlig slutt. På tide. Jeg var altfor avhengig av han. Og jeg innser for hver dag som går nå at han ikke var den rette for meg. At han ikke fortjente meg. Men det er mulig det ikke er tilfellet deres da

Lykke til

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Så trist å lese om hvordan du har det En ting er iallefall sikkert og det er at du ikke kan ha det sånn

Har en situasjon i familie nå også, men der er det snakk om brudd etter over 20 års ekteskap. Uansett er ikke et brudd lett.

Er ikke så veldig ofte på kg lenger, men tenker mye på deg, og din dagbok var første stopp i dag.

[Teriyaki]

Heihei!

Nå har jeg kommet hjem etter en veldig fin helg. Vi har vært et sted som heter Opsal (i Norge, ikke Sverige) med tre andre par plus to single. Første kvelden satt vi bare og spilte litt poker og sånt, men i går var det riktig bra. Stod opp halv ni (frivillig,faktisk), og etter hvert begynte vi å lage til tapas som vi skulle ha til kvelden. Spiste vel i femtiden tror jeg. Maten var kjempegod, og ølla smakte godt som alltid.

Etter hvert bevegde vi oss ned i grillhuset hvor vi satt og snakket, lo og alt sånt. Var så varmt og godt at jeg kunne sitte i t-skjorte. Etter hver bar det ut i stampen. Deilig, men jeg er så følsom for sånt, så jeg må hele tiden sette meg opp og kjøle meg ned litt.

Gikk til sengs rundt halv to. Men med tanke på at vi begynte drikkingen allerede halv fire, som forørvig er litt seinere enn til vanlig på de festene der, så var det jo ikke så tidlig egentlig å ta kveld.

I dag ligger vi flat ut på sofaen og gjør egentlig ingenting!

[The Kitten]

Så bra du har hatt en kjekk helg.

Min helg har også vært fin, men jeg har ikke gjort på så masse. I går formiddag traff jeg en venninne, det var koselig. Vi hadde ikke sett hverandre på lenge, så vi masse.

Ha en fin kveld.

[Teriyaki]

Så bra du har hatt en kjekk helg.

Min helg har også vært fin, men jeg har ikke gjort på så masse. I går formiddag traff jeg en venninne, det var koselig. Vi hadde ikke sett hverandre på lenge, så vi masse.

Ha en fin kveld.

Så koselig da!

I dag er det strålende sol ute!

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Så bra du har kost deg i helga Det har jeg også. Har hatt besøk av noen venner en dag, og ellers har vi slappet av og kost oss. Og ikke minst gått noen turer i sol og plussgrader

Ha en fin dag videre

[The Kitten]

Jeg er bare innom en liten tur for å ønske deg en strålende uke.

[Teriyaki]

Et STORT hjertesukk fra meg!

Min kjære R er desverre en snorker, en ganske ille en også. Akkurat nå er han inne i en dårlig periode, og den eneste stillingen som hjelper på snorkingen da, er at han ligger på siden med ryggen mot meg. I løpet av natten snur han seg til ryggen opp til flere ganger. Det som da skjer er at han begynner å snorke, og dermed våkner jeg.

Da ber jeg han alltid om å snu seg tilbake, men det er ikke bare bare. Det tar som regel kjempelang tid før han gjør det. Jeg ligger og blir skikkelig frustrert, men prøver hardt å ikke snakke surt til han. Han sover ganske tungt, så det er skikkelig vanskelg å vekke han. Han blir faktisk aggresiv lenge før han våkner skikkelig.

Etter hvert begynner han å be meg om å holde kjeft, og han sier at ja, han skal snu seg. Det virker ikke som om han er noe mer enn halvvåken nå. Men han snur seg fortsatt ikke. Jeg prøve å noe sånt som "R, kan du ikke være så snill å snu deg så jeg slipper å mase sånn, så dette ikke må være en stor kamp, slik at vi begge kan sove? Jeg ha ikke lyst til å mase på deg, men du snorke noe fælt når du ligger på ryggen".

Neste "steg" er at han nå er våken. Enten så snur han seg med bare noen irriterte sukk, eller så blir han skikkelig irritert og sur. Sier at det er like før han kaster meg ut, at nå er han lei av alt med meg, han sier hold kjeft osv. Da blir jeg lei meg, men jeg prøver å si til han at ja, jeg vil gjerne være stille og sove, men da må du nesten snu deg først sånn at du ikke snorker sånn. I stedet for å si ja, jeg skal snu meg da. Så sier han bare "kan du holde kjeft?". Det er som å stange mot en vegg.

Så etter at han har sagt noen ting som gjør at jeg blir lei meg, så blir han kjempeirritert over at jeg gråter litt. Da kommanderer han meg til å legge meg på sofaen. Jeg sier nei, dette er min seng også. Da blir han enda kaldere og sier "ja, det er det som er problemet, du har også betalt for denne sengen, så jeg får jo faen ikke kastet deg ut av den".

Etter mye om og men og krangling snur han seg. Han sovne tvert, mens jeg er en som bruker lang tid på å sovne. Når jeg endelig har sovnet, så snur han seg over på ryggen igjen. PÅ NYTT legger jeg hånden på skulderen og spør så fint jeg kan om han ikke kan snu seg. På nytt blir han irritert, men det blir som regel ikke krangling denne gangen.

Nå gruer jeg meg til i natt, for nå er jeg så lei og sliten av dette. Det virker ikke som om han bryr seg om at han snorker i det hele tatt, som at han mener at jeg skal bare ligge å høre på, fordi det er mye, mye viktiere at ha får sove enn meg. Jeg prøver ofte å sove meg gjennom, men får ikke til. Når jeg vekker han og ber han om å snu seg, så sovner han så og si med en gang igjen, mens jeg bruker lang tid. Så jeg får faktisk mindre søvn enn han gjennom natten. Likevel er det han som er irritert og sur når vi står opp.

Det er jo totalt håpløst. Jeg sa til han i dag at dette er virkelig ikke verdt å krangle om. At hvis han bare sur seg med en gang slik at ting ikke blir et problem, så er vi begge spart for MYE frystrasjon. Og ikke minst sier jeg at det at han blir så sur får ikke akkurat forholdet til å bli bedre. Han sier bare "jaja". Det vitner ikke om en som skjønner..

HYL.

Jeg skjønner godt at han blir lei av å vekkes om natten, hvem hadde ikke blitt det. Men når det er han som snorker sånn, så bør han nesten være litt ydmyk. Når vi overnatter i samme huset som flere folk, får jeg alltid spørsmålet om hvordan i all verden jeg klarer å sove til det der. Hadde jeg vært den som snorket sånn, så hadde jeg vært utrolig mye mer ydmyk, og forstått hvorfor han vekte meg uten å bli sur..

Endret 9. februar 2010 av Teriyaki

[Britt Banditt]

Jøss. Dårlig gjort!

Jeg har noe av samme problemet, men ikke på langt nær så ille som hos deg. "Min" blir småsur når jeg vekker han og ber han snu seg, men han husker det aldri dagen etterpå (og unnskylder seg, selv om han ikke husker), så han blir "sur" i halvsvime.

Er helt enig med deg om at dette ikke er noe han bør bli sur for

[Teriyaki]

Jøss. Dårlig gjort!

Jeg har noe av samme problemet, men ikke på langt nær så ille som hos deg. "Min" blir småsur når jeg vekker han og ber han snu seg, men han husker det aldri dagen etterpå (og unnskylder seg, selv om han ikke husker), så han blir "sur" i halvsvime.

Er helt enig med deg om at dette ikke er noe han bør bli sur for

Det pleier ofte å være at han heller ikke husker noe, men de gangene det blir så ille som i natt, så husker han det. Og når jeg sier at han må skjønne at han ikke kan reagere på den måten, så sier han jada, men jeg trenger søvn. Som om ikke jeg trenger det.

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Han kan jo ikke blir sur og gretten for at du vekker han når han snorker Det er jo en plage for den som ligger ved siden av.

Jeg har bodd med en som skar tenner og han ble drittsur når jeg vekket han, men det er ikke riktig. Du har også krav på søvn.

Selv snorker jeg, eller snorket da, for snorkespray hjelper faktisk meg, og dermed får min kjære også bedre søvn.

Ha en fin helg Teriyaki

[Teriyaki]

Hehe, ja du har rett i det! De siste tre nettene har jeg sovet hos moren min, så nå har vi begge fått god og etterlengtet søvn. Stemningen mellmo oss er kjempefin. I dag skal jeg ut, også overnatte hos en veninne, og i morgen skal jeg og min kjære kose oss i lag, også blir det første natten sammen etter fire netter borte.

Nå skal jeg snart til byen!

[The Kitten]

Jeg skjønner godt at du blir sliten av at han snorker, og at han blir sur når du ber ham snu seg. Det har han ingen grunn til.

Problemet er at de som snorker også sovner veldig raskt. Hun ene jeg var på reise med nå snorket. Jeg ga klar beskjed om at hvis hun holdt meg våken med snorkningen sin, så kom jeg til å vekke henne.

[Teriyaki]

Jeg skjønner godt at du blir sliten av at han snorker, og at han blir sur når du ber ham snu seg. Det har han ingen grunn til.

Problemet er at de som snorker også sovner veldig raskt. Hun ene jeg var på reise med nå snorket. Jeg ga klar beskjed om at hvis hun holdt meg våken med snorkningen sin, så kom jeg til å vekke henne.

Ja det er rart hvor raskt de sovner. Jeg snorker ikke, men bruker en god stund på å sovne. I natt så var han så grusom at han sa "hvis du ikke holder kjeft, så er det slutt mellom oss" Ble helt utrolig lei meg. Men i det minste så husker han ikke at han sa det nå, men likevell..

En annen ting som er litt "morsom" da, er at han snakker mye i søvne for tiden. Når jeg ber han om å snu seg og sånt. I natt snaket han mye om et spill han spiller (vi har fått playstation 3), da sa han sånt som "jeg har kun den ene snikskytrrifla med et sikte, så det er den jeg må bruke", "jeg har skutt dem alle, nå må jeg vaske", "slutt å mas, jeg har ikke utstyret til å snu meg, hvordan mener du liksom at jeg skal nu meg da??". Og sånn fortsetter det Er nesten helt umulig å vekke han skikkeig slik at han snur seg uten en halvtime med masing først.

Så fra en ting til en annen..Den siste uken, eller har vel vært litt over en uke, så har jeg hatt utrolig ømme bryster. Veldig irriterende, og lurer jo på hvorfor. Hvis de vokser så blir jeg snurten må jeg si, synes de er store nok nå. Dessuten er det vel ikke meningen de skal fortsette å vokse nå når jeg er 19?? Jeg er ikke gravid, for det er bare 2,5 uker siden første dag i siste mens. Kanskje det er pga. eggløsning? Men det tviler jeg på, for jeg har ikke pleid å få så ømme bryster av det tidligere. :klø:

Til tross for at det gikk så dårlig i natt at jeg våknet med vondt i hode og hovne øyne pga. mange tårer, så koset vi oss skikkelg i går. Det er det som er så frustrerende. Vi har endelig klart å få ting til å fungere i det dalige igjen, men pga. snorkingen om natten så trues fortsatt forholdet vår, fordi det blir krangling om natten nå.