Røykeslutt

[Gjest milkyway]

Den ene elendigheten etter den andre

Sist søndag sluttet jeg å røyke. Mandag tok jeg en røyk fordi jeg var sint Men ingen etter det. Likevel er det etellerannet inni hodet mitt som prøver å overbevise meg over at jeg har gjort en tabbe, osv, når jeg innerst inne vet; Det lukter og smaker dritt, det er farlig, det er dyrt, det ser dumt ut osv.

Hvorfor gir det seg ikke da? Jeg har bare røyket ca 2 og et halvt år også før jeg sluttet, så hvordan klarer da f.eks min bror som har røyket i 20 år å slutte på dagen, mens alt jeg tenker på er en sigg??

Hjelp hjelp HJELP! (det ligger røyk hjemme, jeg vet jeg kommer til å sprekke når jeg går hjem hvis jeg ikke skjerper innstillingen)

[Gjest Gjest]

Å sammenligne en røyker mot en annen går ikke. Dessuten er det visstnok enklere for menn å kutte enn kvinner pga noe hjernegreier.

Jeg forstår tankene dine utrolig godt. Jeg tror ikke livet er verdt å leve uten røyk når jeg forsøker å kutte, selvom man egentlig vet at dette er ganske tåpelige tanker. De gangene jeg har kuttet har det gitt seg etter noen dager. Dvs sjeldnere og sjeldnere mellom hver "panikkanfall" og de varer kortere og kortere.

[Gjest milkyway]

Ja, samboeren kuttet så lett som bare det, mens jeg blir helt rabiat (men han har så smått begynt igjen også, så han har jo ikke SLUTTET... enda en grunn til at det er vanskelig å la være å røyke).

Skjønner bare ikke at jeg skal tenke sånne dumme ting som "jammen jeg ser jo mye tøffere ut med røyken, det er jo en del av meg" når jeg vet det høres helt latterlig ut. Så var det spørsmålet om hva jeg gjør videre; Bare begynner igjen, siden jeg er svak? Fortsetter å slutte og bli tristere og surere for hver dag som går? Trappe ned og ta meg en i ny og ne?

AIAI! Gresset er virkelig grønnere på den siden jeg ikke er på!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det viktigste er å endre tankegang, til å tenke at du ikke har behov for røyk i alle de settingene hvor du vanligvis røyker. Å slutte rent fysisk er én ting, men det er så mange vaner og rutiner knyttet til røykinga at det kan være fristende å ta en røyk selv om du VET du kommer til å angre.

[Gjest MåneSkygge]

Jeg har mange ganger prøvd å slutte uten å lykkes. Gått å tenkt på røyk og vært stressa hele tia osv. Men så en dag gikk jeg tom for røyk og hadde ikke mulighet til å kjøpe før etter ett døgn. Da hadde jeg plutselig ikke sug i det hele tatt og har ikke røyka etter det. Suget har ikke vært der.

[Gjest milkyway]

heldig! Denne ganga sprakk jeg mest fordi jeg har gjemt meg inne i ei uke, syk. Så da var det rett tilbake til kjederøykinga. Jeg får heller bli en avogtilrøyker, hvis det i det hele tatt er mulig! :klø:

[Gjest Miley]

Du vet, det er bare å la være å ta den neste røyken

Jeg har utsatt den i flere måneder nå, jeg bare dropper å ta den. Finner på noe annet morsomt i stedet, spiser, drikker noe, henter posten, vasker klær..

[Gjest Gjest]

Du vet, det er bare å la være å ta den neste røyken

Ja, eller rett og slett bare bestemme at det ikke er noe alternativ å ta en røyk - fordi du har sluttet.

Jeg husker jeg koste med skikkelig med røyken, men nå fem år etter røykeslutt ser jeg at fordelene er større enn bakdelene.

For meg var det heller ikke noe alternativ å gie tter for røykesuget, for da visste ejg abre at jeg måtte gå gjennom det samme ubehaget på nytt ved neste røykeslutt, og da ville det ubehaget jeg hadde hatt vært bortkastet.

Milkyway: Jeg blir skikkelig imponert over at du nå skal slutte å røyke også. Stå på, jeg synes du er flink.

[Lalle]

DU ER SÅ KJEMPE FLINK.

Tenk hva du har klart til i dag

Alle disse tankene er helt normalt, så med andre ord, du er normal.

Jeg hadde slutta 120 ganger før jeg slutta.

Plutselig er dag fikk jeg nok av røyk. Kl. 18.00. på kvelden rydda jeg bort røyken og sa at dette gidder jeg ikke mer.

Har aldri tatt en røyk siden, dette er 6 år siden.

Jeg røkte mellom 30-40 sigaretter hver dag. I nesten 30 år.

Så det går an...stå på dette klarer du.

[Gjest Gjest_Ingrid-84_*]

Jeg hadde det akkurat som deg, Milkyway.

Jeg tenkte at jeg var og ble en røyker. Dette var meg, jeg var dømt til å røyke resten av livet. Jeg var svak, hadde ingen viljestyrke, osv osv.

Det som "redda" meg, var gynekologen som sa: "du skal ikke bare slutte å røyke da? Det kan jo hjelpe deg å bli gravid".

Så enkelt var det for meg. Tok min siste røyk to uker etter det, og det er nå 5 mnd siden. (Nå skal det sies at jeg ikke er blitt gravid ennå, men det har andre årsaker.)

Jeg tror poenget mitt er at overfokuserer du på problemet så klarer du ikke å se løsningen. Istedenfor å tenke: Huff jeg savner røyken, ånei jeg har gjort en tabbe osv, så skal du heller tenke at: Å jeg er så heldig som skal klare å slutte å røyke!

Og gi deg selv belønninger! Slik som: "Nå har jeg vært kjempeflink, holdt meg unna den ekle pinnen i mange timer, så nå skal jeg ut og gå en tur og kjenne på hvor deilig det er å få ren luft i lungene"

Og du skal vite at det blir bedre. For de aller fleste så tar det ikke en dag å bli kvitt suget. Jeg brukte ca 2 uker på å bli kvitt suget, fortsatt kjenner jeg det av og til, men jeg har lært meg å kjenne forskjell på sug og lure-sug. Om du forstår. Og jeg var kjempesinna. Humøret gikk som en jojo. Lykke til