Om samlivsøkonomi

[flickan]

Det spørs hva man har i utgangspunktet det.

For særeie eller felleseie har man da vel allerede etablert FØR man har vunnet noe.

For den som ikke har vunnet: Har man særeie så kan man ikke kreve felleseie for å få del av gevinsten.

For den som har vinnet: Har man felleseie så kan man ikke kreve å få undertegnet en ektepakt som gjør at man slipper å dele gevinsten.

Det er klart. Har man avtalt full særeie FØR gevinsten ble vunnet kan man selvsagt beholde den helt selv. Nå er jo det sjelden realiteten for folk flest, de aller fleste har felleseie eller delvis særeie (knyttet til bestemte verdier).

Det innebærer at man som hovedregel ikke kan kreve særeie på en gevinst etter at gevinsten er vunnet uten at ektefelle samtykker i dette. Dette er nok en utbredt misforståelse, skal man tolke en del av svarene over. De fleste later til å tro at man selv kan bestemme hvorvidt gevinsten skal deles eller ikke, det er altså ikke tilfelle. Ektefellen må faktisk samtykke i at du skal få ha gevinsten som særeie.

[Gjest Gjest]

Men spørsmålet er da om man har anledning til å kreve særeie på en slik gevinst.

Ikke i ettertid. Dette er noe man må avtale på forhånd. Alle ekteskap blir inngått med felleseie. Man må selv konkret avtale særeie.

Om begge parter er enige er jo saken klar, da man har full avtalefrihet i Norge. Men man kan jo tenke seg at den ene parten motsetter seg at det skal være særeie på gevinsten i utgangspunktet og ikke vil skrive under på en ektepakt. Uten begges underskrift er jo ikke ektepakten gyldig, og hovedregelen om felleseie vil da gjelde?

Mens man er gift kan man avtale og gjøre hva man vil seg imellom. Muntlig eller skriftlig.

Men om man skiller seg så er det en skriftlig avtale (ektepakt hvor man avtaler særeie) som danner grunnlaget for hvordan deling skal skje.

Jeg tror f eks ikke at en kan kreve å ha sine inntekter som særeie, og mener at det samme gjelder for lottogevinst.

Igjen. Innenfor ekteskapet kan man avtale og dele hva man vil. Men vinner du i lotto på lørdag også tar ut skilsmisse onsdagen uken etter så går lottogevinsen inn i boet som skal deles om dere har felleseie.

Når det gjelder lønn (det er det du mener men innkteter?). Ektefeller har gjensidig forsørgelsesplikt. Uten at dette direkte betyr at man har krav på halvparten av lønna til sin ektefelle.

Tar man ut skilsmisse så har man ikke lenger krav på å bli forsørget. Lønna har altså ikke noe med delingen ved en skilsmisse å gjøre. (hvis man da ikke skal få underholdningsbidrag)

Et formuesgode kan bli særeie hvis en av ektefellene har fått tingen som arv eller gave, og giver eller arvelater har bestemt at verdigjenstanden skal være særeie.

[Noli]

Kunne aldri falt meg inn å ha særeie i mitt ekteskap, og jeg er fullstendig klar over at vi kanskje går fra hverandre en dag. Men det er en sjanse jeg tar.

[Gjest Gjest_Maja_*]

Det er klart. Har man avtalt full særeie FØR gevinsten ble vunnet kan man selvsagt beholde den helt selv. Nå er jo det sjelden realiteten for folk flest, de aller fleste har felleseie eller delvis særeie (knyttet til bestemte verdier).

Det innebærer at man som hovedregel ikke kan kreve særeie på en gevinst etter at gevinsten er vunnet uten at ektefelle samtykker i dette. Dette er nok en utbredt misforståelse, skal man tolke en del av svarene over. De fleste later til å tro at man selv kan bestemme hvorvidt gevinsten skal deles eller ikke, det er altså ikke tilfelle. Ektefellen må faktisk samtykke i at du skal få ha gevinsten som særeie.

Har man felleseie så må man dele premien/gevinsten.

Blir det en krangel om dette så sier det jo litt om ekteskapet da...

Men husk... Selv om ektefellen muntlig har sagt at det er greit at du beholder gevinsten så kan det bli krav om deling ved en skilsmisse....

[Gjest Gjest]

Kunne aldri falt meg inn å ha særeie i mitt ekteskap, og jeg er fullstendig klar over at vi kanskje går fra hverandre en dag. Men det er en sjanse jeg tar.

Men da eier kanskje ikke du store verdier alene heller da?

I et vanlig ekteskap hvor man eier og bidrar likt så er det jo ikke noe problem å ha felleseie. Behovet for særeie kommer jo først når den ene eier mye i utgangspunktet og har en mye større formue. Se på Anne Kath Hærland. Hun og mannen hadde særeie og hadde de ikke hatt det så hadde han fått halvparten av hennes etterhvert ganske så store formue. I det tilfelle så kunne jo han fint ha sagt at det ikke ville falt ham inn å ha særeie, at han tok sjansen på det.... Fint for ham.

[Gjest Gjest]

Utgangspunktet var jo samboerskap, og konklusjonen etter å ha lest disse innleggene må bli at det man vinner i samboerskapet, tilhører det som har vunnet, den andre samboeren har ikke krav på å få ta del i premien.

Men når det gjelder ekteskap: har man alltid felleseie hvis ikke noe annet er avtalt? Hvis jeg gifter meg, vil jeg jo ikke dele evt arv fra mine foreldre med min samboer, jeg vil heller at barna skal arve det etter meg. På samme måte, hvis jeg vinner 1 mill, vil jeg ikke at samboer skal kunne gjøre kål på premien, jeg vil heller sikre barna mine.

[Gjest Gjest_Linda_*]

Problemer og krav om avtaler dukker ikke opp om man ønsker å dele. Da er alt greit da. Det er når man ikke ønsker å dele at problemene kommer.

For ektefeller er det slik at fravær av avtale gjør at man MÅ dele. Mens det for samboere er omvendt. Er man samboere må man ha avtale for at den andre skal kunne kreve at man deler.

Fordi ektefeller automatisk har felleseie uten en avtale. Og samboere automatisk eier alt sitt alene om de ikke har samboeravtale som sier noe annet.

[Gjest Gjest]

Utgangspunktet var jo samboerskap, og konklusjonen etter å ha lest disse innleggene må bli at det man vinner i samboerskapet, tilhører det som har vunnet, den andre samboeren har ikke krav på å få ta del i premien.

Men når det gjelder ekteskap: har man alltid felleseie hvis ikke noe annet er avtalt? Hvis jeg gifter meg, vil jeg jo ikke dele evt arv fra mine foreldre med min samboer, jeg vil heller at barna skal arve det etter meg. På samme måte, hvis jeg vinner 1 mill, vil jeg ikke at samboer skal kunne gjøre kål på premien, jeg vil heller sikre barna mine.

Foreldrene dine kan også i sitt testament kreve at arven er særeie.

Særeie trenger heller ikke bety at man eier alt hver for seg. Man kan avtale at enkelte ting er felleseie og at enkelte ting er særeie. Ektepakt er fint å ha.

[Gjest Law]

Kjøper man bolig sammen, med felles lån, og lik fordeling av nedbetalingen, er regnestykket enkelt: Ved en skilsmisse skal verdien av boligen deles likt mellom partnerne – uansett om de har særeie eller ei

[Noli]

Men da eier kanskje ikke du store verdier alene heller da?

Jo, jeg gjør det. Da jeg gikk inn i forholdet (og forsåvidt fremdeles, siden vi ikke er gift ennå) hadde jeg en formue som var i hvert fall 10 ganger så stor som samboeren min sin. Han har også en relativt stor formue (i forhold til andre på vår alder). Dessuten tjener jeg også veldig mye mer enn ham.

Hadde det vært omvendt hadde jeg latt ham bestemme, men for min del er særeie i ekteskap temmelig sært.

[Gjest AnneShirley]

Vi er gift og har felleseie, så problemstillingen er uaktuell.

[cogito]

Hadde det vært omvendt hadde jeg latt ham bestemme, men for min del er særeie i ekteskap temmelig sært.

Enig! (Men eg skjønner jo at det i visse tilfelle kan vere fornuftig å ha særeie på veldig store verdier som ein har før ekteskapet.)

Eg blir overraska over kor mange her som er opptatt av "mitt" og "ditt", både sambuarar og ektefeller. Me er gift, og for oss er det sjølvsagt at alt me eig er "vårt". Leiligheten og bilen eig me felles, sjølv om berre han har inntekt foreløpig og sikkert kjem til å tene meir enn meg seinare også. Hadde vore sært dersom han skulle ha særeie, og eg kunne kjøpe meg inn når eg fekk råd. (Slik eg les at nokon gjer det.)

Og sjølvsagt er alle premier me skulle kome til å vinne, "våre"!

Endret 12. mars 2009 av cogito

[Gjest been there, har lært]

Alt mitt er ditt er en veldig fin leveregel når alt er bra i ekteskapet. Problemene kommer ikke før ekteskapet lider skipbrudd, da kan det fort bli krangel om hva som er hvem sitt.

Ekteskapsloven gir jo også rett til å holde midler som klart kan føres tilbake til hva man hadde før ekteskapet ble inngått, og arv man har mottatt. Så jeg skjønner ikke helt hva som er sært med å gjøre som det er tillatt i følge loven.

Hvert par får gjøre som det passer dem og ut fra den enkeltes forhold til økonomi, noen er økonomiske analfabeter og da kan det være greit å ha ordnede forhold så man slipper å ende opp på Luksusfellen.

[Gjest been there, har lært]

Alt mitt er ditt er en veldig fin leveregel når alt er bra i ekteskapet. Problemene kommer ikke før ekteskapet lider skipbrudd, da kan det fort bli krangel om hva som er hvem sitt.

Ekteskapsloven gir jo også rett til å holde midler som klart kan føres tilbake til hva man hadde før ekteskapet ble inngått, og arv man har mottatt, utenfor delingen av boet . Så jeg skjønner ikke helt hva som er sært med å gjøre som det er tillatt i følge loven.

Hvert par får gjøre som det passer dem og ut fra den enkeltes forhold til økonomi, noen er økonomiske analfabeter og da kan det være greit å ha ordnede forhold så man slipper å ende opp på Luksusfellen.

Rettet av meg selv.

[Gjest ¤bella¤]

Pengene til å betale for lottokupongen kommer jo uansett fra vår felles bank-konto.

Slik er det her også Så da er det vi som vinner.

[Gjest AnneShirley]

Hvert par får gjøre som det passer dem og ut fra den enkeltes forhold til økonomi, noen er økonomiske analfabeter og da kan det være greit å ha ordnede forhold så man slipper å ende opp på Luksusfellen.

Jeg forstår jo at dette vil være noe annerledes for dem som evt er sammen med en "økonomisk analfabet" eller har veldig ulik økonomi.

Men for mange av oss er situasjonen den at vi begge har omtrent like inntekter, ingen eide noe særlig før man "føyde økonomien sammen" osv.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Jo, jeg gjør det. Da jeg gikk inn i forholdet (og forsåvidt fremdeles, siden vi ikke er gift ennå) hadde jeg en formue som var i hvert fall 10 ganger så stor som samboeren min sin. Han har også en relativt stor formue (i forhold til andre på vår alder). Dessuten tjener jeg også veldig mye mer enn ham.

Hadde det vært omvendt hadde jeg latt ham bestemme, men for min del er særeie i ekteskap temmelig sært.

Særeie kan oppleves som sært. Og der er nok mange som har særeie/ektepakt men som likevel til daglig i ekteskapet/familien lever som om de har felleseie.

Særeie/ektepakt kommer jo til anvendelse hvis det skulle blir skilsmisse. Da er det desverre ofte slik at den hyggelige og naturlige måte å dele likt på faller totalt bort. For meg er avtalen om særeie (på enkelte ting) kun en avtale som skal være konfliktdempende den dagen vi skilles og evntuelt ikke er enige om ting lenger (håper jo aldri at det skjer at vi skilles).

Selv om vi har særeie så lever vi med hverandre som om vi skulle hatt felleseie sånn til daglige i det økonomiske. Jeg arvet nylig ca. 100.000,- og spanderte da tur på oss til et sted vi har hatt lyst til å reise på ferie til lenge. Selv om vi har særeie så ber jeg jo ikke mannen min betale billetten selv.

Jeg tror det blir litt feil å fremstille folk med særeie som griske og gjerrige som ikke vil bruke pengene sine på andre enn seg selv og som aldri deler med ektefellen.

[Gjest Gjest]

Særeie kan oppleves som sært. Og der er nok mange som har særeie/ektepakt men som likevel til daglig i ekteskapet/familien lever som om de har felleseie.

Særeie/ektepakt kommer jo til anvendelse hvis det skulle blir skilsmisse. Da er det desverre ofte slik at den hyggelige og naturlige måte å dele likt på faller totalt bort. For meg er avtalen om særeie (på enkelte ting) kun en avtale som skal være konfliktdempende den dagen vi skilles og evntuelt ikke er enige om ting lenger (håper jo aldri at det skjer at vi skilles).

Selv om vi har særeie så lever vi med hverandre som om vi skulle hatt felleseie sånn til daglige i det økonomiske. Jeg arvet nylig ca. 100.000,- og spanderte da tur på oss til et sted vi har hatt lyst til å reise på ferie til lenge. Selv om vi har særeie så ber jeg jo ikke mannen min betale billetten selv.

Jeg tror det blir litt feil å fremstille folk med særeie som griske og gjerrige som ikke vil bruke pengene sine på andre enn seg selv og som aldri deler med ektefellen.

Men ved skilsmisse, kan du jo ikke komme å kreve tilbake gave du har gitt mannen din, f.eks pengene du arvet som du brukte til å spandere ferie? Hva er det dere har særeie på da?

[Gjest gårdsjente]

Hei

Har fulgt denne diskusjonen.

Jeg er kvinne og har odelsretten til en stor gård. Jeg er gift og vi har særeie nettopp fordi gården skal være i familien. Skiller mannen min og jeg oss så beholder jeg gården og det som er hjemmet vårt. Uansett hvor mye jobb han har lagt inn her. Sånn er det bare og det måtte han som er gift med meg forholde seg til. Det samme var det for foreldrene mine.

Dette er ikke like lett å takle for alle. Spesielt ikke når mannen min er med i den daglige driften av gården. Men slik er det nå med slektsgårder.

Jeg har altså særeie på gården men hadde jeg vunnet i Lotto så hadde summen gått til familien.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Men ved skilsmisse, kan du jo ikke komme å kreve tilbake gave du har gitt mannen din, f.eks pengene du arvet som du brukte til å spandere ferie? Hva er det dere har særeie på da?

Hytta står på meg og jeg har betalt den av egne penger. Han eier mer av leiligheten enn meg. Vi har hver vår bil (med forskjellig verdi).

Så om vi blir skilt så beholder vi det vi eier selv. Det blir ikke lagt i "en pott" og delt på to om du skjønner.

Gaver man har gitt kommer ikke inn under det med særeie. Har jeg gitt ham en gave så eier jo han det han har fått av meg. Har jeg spandert ferietur, middag på restaurant eller kjøpt en dyr klokke til ham så er den noe jeg har gitt bort. Ikke noe jeg fremdeles har særeie på og kan ta tilbake.