Hvor mye samvær hadde du?

[Gjest Gjest]

Hei! Har noen spørsmål som jeg lurer på. Er det noen som har hatt skilte foreldre som vil svare?

Hvor mye samvær hadde du?

Når fikk du bestemme hvor mye samvær du ville ha?

Ble du noen gang presset til samvær?

Er det noe du ville at foreldrene dine skulle gjort annerledes?

[Gjest anonym, nå.]

Hvor mye samvær hadde du?

ingenting

Når fikk du bestemme hvor mye samvær du ville ha?

har aldri fått bestemme

Ble du noen gang presset til samvær?

Nei, tvert imot. Ble presset til å ikke ha kontakt.

Er det noe du ville at foreldrene dine skulle gjort annerledes?

Ja, alt. Havnet endelig i fosterhem da jeg var 15.

[Gjest Gjest]

Hvor mye samvær hadde du?

ingenting

Når fikk du bestemme hvor mye samvær du ville ha?

har aldri fått bestemme

Ble du noen gang presset til samvær?

Nei, tvert imot. Ble presset til å ikke ha kontakt.

Er det noe du ville at foreldrene dine skulle gjort annerledes?

Ja, alt. Havnet endelig i fosterhem da jeg var 15.

Trist at det var så vanskelig i barndommen din. Håper du fikk det bra da du kom i fosterhjem. Håper du har det bra nå.

[Gjest Gjest]

Hvor mye samvær hadde du?

ingenting

Når fikk du bestemme hvor mye samvær du ville ha?

har aldri fått bestemme

Ble du noen gang presset til samvær?

Nei, tvert imot. Ble presset til å ikke ha kontakt.

Er det noe du ville at foreldrene dine skulle gjort annerledes?

Ja, alt. Havnet endelig i fosterhem da jeg var 15.

Annen gjest

Tenk om Barnevernet snart kunne sette barnet i fokus. Er det ille i hjemmet, så er det ikke av det beste at barnet får vokse opp der.

Orker ikke en gang å tenke på hvor mange som lider resten av livet pga dårlige foreldre.

[Gjest anonyme meg igjen]

Annen gjest

Tenk om Barnevernet snart kunne sette barnet i fokus. Er det ille i hjemmet, så er det ikke av det beste at barnet får vokse opp der.

Orker ikke en gang å tenke på hvor mange som lider resten av livet pga dårlige foreldre.

Takk for kommentarer, selv om jeg føler at vi kupper tråden litt her Jeg har det veldig bra nå som voksen. Fosterforeldrene mine var desverre fosterforeldre kun for å tjene penger (noe de innrømmet i ettertid), så mange barn lider også i fosterhjem. Har ikke kontakt med dem i dag.

I voksen alder har jeg ikke noe nettverk å støtte meg til (av familie), men livet blir slik man selv gjør det til. Og sørger i hvertfall for at mine barn skal ha det veldig, veldig bra Jeg har for eksempel startet en reservebesteforeldre - ordning her jeg bor, slik at andre barn (uten nettverk) kan få en fin oppvekst.

Og til trådstarter vil jeg tilføye at jeg synes det er viktig at barn får ha kontakt med sin far. Selv er jeg også skilt. Men jeg TVANG faren til å ha kontakt med barna. Og da barna ble større, fungerer dette greit. De har nå besteforeldre på farssiden som fungerer slik besteforeldre skal og bør fungere.

Barna skal ikke lide på grunn av andre generasjoner feil. Har man ikke nettverk (eller hvis man mangler andre ting i livet), nytter det ikke å sitte på rumpa og surve over det. Da får man selv sørge for å skaffe det man ønsker. Det er beintøft, men jeg får si slik jeg sier til barna mine. Ingenting er umulig

Om man er skilt, så synes jeg ikke at barna skal fornektes en far (selv om mor og far ikke er på talefot og nærmest hater hverandre). Barna bør selv få kunne ta sitt eget valg når de er gamle nok til å velge selv. De er ikke dumme. Og fornekter man en far,så fornekter man også besteforeldre.

Jeg fikk kontakt med slekten min på farssiden i voksen alder. Og det er trist å være del av en familie som man ikke kjenner- og som man ikke deler noen minner med. Man mister på en måte sine røtter når det er slik. Jeg hadde også to helsøsken. De var så heldige å vokse opp hos min pappa. Men da pappa døde, følte jeg meg totalt utenfor.

Tror ikke at noen forstod min sorg, for selv om jeg var 4 år da mamma tok meg med og stakk fra både han og to av barna sine, så hadde jeg MANGE minner. Håper for guds skyld at skilte par tenker seg om både en og to ganger før de avsperrer barn fra kontakt. Konsekvensene kan i enkelte tilfeller bli fatale når man føler seg rotløs.

[Gjest Gjest]

Man skal ikke nekte barn å ha samvær med den andre forelderen fordi mor og far ikke er på talefot eller hater hverandre. Men er det ikke like ille å presse barnet til å ha samvær med en person som barnet ikke vil besøke? Er samvær alltid best for barnet? Også når barnet får søvnproblemer og sier hun vil dø fordi hun gruer seg til å besøke faren? Kan ikke det også gi fatale konsekvenser?

[liv]

Jeg var nesten 15 da foreldrene våre flyttet fra hverandre og pappa bodde i en annen verdensdel i et år så da ble det lite samvær, da jeg var 16 flyttet han hjem og jeg til en annen landsdel for å gå på skole

Lillesøstern hadde annenhver helg men flyttet dit en periode også.

[Gjest Gjest]

Hei! Har noen spørsmål som jeg lurer på. Er det noen som har hatt skilte foreldre som vil svare?

Hvor mye samvær hadde du?

* 4-7 år 50/50

* fra skolealder til ti annenhver helg

* fra 10 år en gang i uken pluss annehver helg

Når fikk du bestemme hvor mye samvær du ville ha?

* var ikke tema, men var med å styre dager og tider fra 10 år ca, fra vdg styrte jeg samværet selv, men var fortsatt en dag i uken fast

Ble du noen gang presset til samvær?

ALDRI

Er det noe du ville at foreldrene dine skulle gjort annerledes?

Både og, men det er en annen historie.... Samværs messig hadde jeg det bra.

[Gjest Gjest]

Hei! Har noen spørsmål som jeg lurer på. Er det noen som har hatt skilte foreldre som vil svare?

Hvor mye samvær hadde du?

Når fikk du bestemme hvor mye samvær du ville ha?

Ble du noen gang presset til samvær?

Er det noe du ville at foreldrene dine skulle gjort annerledes?

Samvær? tror ikke det forelå noen samværsavtale den tiden. Far flyttet og mor bodde med oss.

Hendte jeg traff på min far tilfeldig,men det var aldri snak fra noen av de om samvær- den tiden var det enda et fremmedord.

Normalt for den tiden.

Ikke var det mye skillsmisser der vi bodde, men de venner jeg hadde der foreldre var skilt, så var det ingen so hadde organisert samvær.

Ingenting i helger,ingen ferie osv

[Gjest Caya]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 13, og jeg og broren min var helt fra begynnelsen 50/50 hos hos mamma og pappa. De flyttet rett i nærheten av hverandre sånn at det ikke skulle bli så store omveltninger ross. De sa at hvis det var noe vi ville endre på når det gjaldt boordningen så var det bare å si fra. Men selv om vi ikke ble tvunget følte vi nok ikke at vi kunne svikte noen av dem.

Da jeg ble 19 orket jeg imidlertid ikke å flytte frem og tilbake lenger og valgte å bo permanent hos mamma og heller besøke pappa når det passet. Jeg har fremdeles litt dårlig samvittighet overfor pappa for det, selv om det ikke er noe som plager meg veldig. Jeg flyttet vekk fra mamma bare noen måneder etter uansett. Jeg har et like godt forhold til begge mine foreldre også i dag og treffer dem ofte. Når det gjelder samvær synes jeg de taklet det ganske bra egentlig. Tror ikke de kunne gjort så mye bedre uten å la være å skille seg i det hele tatt.

[Gjest sophus]

Var 16 år når de skilte seg. Mor flyttet ut, vi ble boende hos far.

Hvor mye samvær hadde du?

bestemte selv

Når fikk du bestemme hvor mye samvær du ville ha?

valgte selv

Ble du noen gang presset til samvær?

nei, men begge gjorde det klart at de syntes synd på seg selv... spesielt i juleferier..

Er det noe du ville at foreldrene dine skulle gjort annerledes?

Å ikke ha skilt seg Synes det var dårlig gjort at min mor måtte flytte, ville helst ha bodd med henne. faren min klarte ikke lage mat engang, ikke vaske.. ingenting. Endte opp som hushjelpen.

[Gjest ¤bella¤]

Hei! Har noen spørsmål som jeg lurer på. Er det noen som har hatt skilte foreldre som vil svare?

Jeg var vel 12-13 år når de skilte seg.

Hvor mye samvær hadde du?

Hadde vel annen hverhelg hos pappa som utgangspunkt, men siden jeg hadde så mange venner der han bodde hendte det ofte at jeg var der mer.

Når fikk du bestemme hvor mye samvær du ville ha?

Når pappa flyttet til norge igjen eytter et utenlandsopphold fikk jeg bestemme selv.

Flyttet også dit en periode.

Ble du noen gang presset til samvær?

Ja faktisk. En periode ville jeg ikke til pappa overhode, heldigvis sa mamma at jeg ikke hadde noe valg. Det er jeg glad for i dag.

Er det noe du ville at foreldrene dine skulle gjort annerledes?

Nei. De samarbeidet heldigvis godt, og jeg hørte aldri noe negativt om noen av dem fra noen av dem.