Konfirmasjon - frustrert

[Helene]

Jeg er alenemamma og har vært det i mange år. Har alltid klart meg bra selv, men blir mektig irritert over familiemedlemmer som ikke tror jeg kan gjøre noe selv. Noe som faktisk er ganske utrolig etter alle disse årene. Hvordan tror de jeg har overlevd de siste 25 årene siden jeg flytte hjemmefra? Med hjelp fra andre???

Når står konfirmasjon for døren. Føler at jeg har rimelig god oversikt. Har bestillt lokale, skrevet gjesteliste, informert alle tilreisende/gjester om dato og klokkeslett (noe vi har visst om i 5 mnd), bestillt mat, og delvis organisert overnatting. I tillegg har jeg ordnet frisørtime og begynt å se etter fotograf. Pluss noe annet småtteri.

Men nå har jeg altså hatt min søster på besøk, og hun sitter da og spør direkte etter alt som skal skje denne dagen. Hun sier rett ut at hun ikke vet noe ang konfirmasjonen siden hun ikke har fått invitasjonen, noe "hun allerede har fått fra alle andre". Hun ble informert om dato og klokkeslett i oktober 2008 som resten av gjestene. Likevel mener hun altså jeg er sent ute. Dessuten spør og graver hun etter organiseringen angående overnatting, mat og pynt. Hvordan jeg har tenkt det og planlagt det. Jeg svarer at hun og familien hennes kan overnatte hos min andre søster, og de andre gjestene har jeg rimelig bra oversikt over.

Og så tenker jeg at det har strengt tatt ikke hun noe med.

Men hun gir seg ikke, men fortsetter og spørre, hvem er de andre gjestene, om jeg vet hvem som kommer da jeg tross alt ikke har sendt ut disse invitasjonene ennå. Om jeg vet hvor mange vi blir, og om jeg har ordnet med mat og egentlig har oversikt? Og konkluderer selv i neste setning: så du har ikke oversikt ennå du altså? Dette selv om jeg sier: joda, jeg har oversikt.

Og så tenker jeg igjen: men du trenger ikke alle detaljene.

Da hennes barn ble konfirmert var det ingen som ringte meg for å diskutere detaljer. Vi fikk vite om datoen i god tid på forhånd, og senere fikk vi en invitasjon i posten med oppmøtetidspunkt og sted. Og vi visste at det skulle være borgelig. Det var alt. Hvorfor i all verden skal de vite alle detaljer om mitt barns konfirmasjon på forhånd?

Jeg har pratet med flere foreldre, og kjenner ingen som har sendt ut invitasjonene allerede nå. Får hele tiden beskjed om at det er for tidlig. Hva synes dere, har alle dere andre sent ut invitasjoner?

Dette er bare en frustrasjon, måtte bare blåse ut

Endret 7. mars 2009 av Helene

[Pialill]

ingen har fått invtasjoner til søsteren min sin konf enda, men alle vet dato og hvor det skal være.

syns det er rart at du ikke får lovå styre med dette selv. om konfen ikke blir fantastisk flott eller sånn som andre vil ha det er jo det deres problem, er jo tross alt deg og barnet ditt som skal gjøre det sånn som dere vil=)

invitasjonene til søsteren min sin konf blr nok sendt ut om en ukes tid, de er nesten ferdig... og hun skal konfimere seg i april tror jeg... hehe

[Gjest Eurodice]

Uffameg, greit skal det ikke være. Jeg vet i hvert fall hva jeg ville ha sagt, høyt og tydelig: Hold for h****** kjeft og pell deg hjem!!! Hvis du holder på slik, blir du ikke invitert!

Endret 7. mars 2009 av Belladonna

[ViljaH]

Si til henne at du har kontroll, og skift tema.

Hvorfor må du planlegge hvor gjestene skal overnatte? Det må de da klare å ordne selv? Din søster må da klare å ringe til sin andre søster og spørre om hun kan overnatte der selv, dette er iallefall ikke vanlig at familien til konfirmanten ordner med...

[Helene]

Jo jeg vet dere har rett. Jeg har konsentrert meg om overnatting til de som kommer langveis fra, og de som ikke har annen familie her i nærheten. Blir bare så frustrert over masingen.

Dessuten, det er ikke sånn at jeg sitter alene og funderer på alt. Diskuterer med andre foreldre som har konfirmasjon i år. Har spurt om råd og vi skriver huskelister sammen Det er bare familien som holdes utenfor. Da jeg ikke er vant med at de stiller opp (de har ikke gjort det før), så hvorfor skal jeg involvere dem nå? Med vennenne har jeg diskutert barneoppdragelse og hatt nær omgang med i flere år, så for meg blir det naturlig å bruke dem nå også. Vi hjelper hverandre, og de finnes i nærmiljøet, noe min familie ikke er. De reagerer også på hvordan min familie holder på. Akkurat som om de (familien) skal kontrollere at jeg er i stand til å gjøre noe, gjøre avtaler, gjennomføre et selskap, en konfirmasjon. Føler meg overvåket og umyndiggjort

Nei, meg må prøve å riste dette av meg, og heller konsentrere meg om planleggingen. Det skal bli en flott dag for barnet mitt. Jeg har det hele under kontroll Og jeg har stått for flere arrangementer tidligere, for andre, og fått mye skryt, noe familien ikke vet da de ikke kjenner meg veldig godt. Så dette skal nok gå bra denne gangen også

Endret 9. mars 2009 av Helene

[Nattpatruljen]

You go Girl! Ser ut som at du har full kontroll

Er alene med Tenåringen min jeg og, og selv om min ikke skal konfirmeres før til neste år tror jeg jaggu at jeg kommer til å møte på endel av det samme som deg.. Ikke fordi min familie ikke har tillit til meg, men fordi jeg synes å huske at de liker å ha en finger med i arrangementer - og de vil så gjerne hjelpe til! Det går jo an å si at du har fremdeles full kontroll og i samme slengen spørre om hun har lyst å hjelpe til med noe siden hun maser og spør så fælt!

Jeg for min del tror jeg vil sette bort hele kalaset - for enkelhets skyld. Middag på resturant og that's it...

[Gjest Gjest]

Jeg er alenemamma og har vært det i mange år. Har alltid klart meg bra selv, men blir mektig irritert over familiemedlemmer som ikke tror jeg kan gjøre noe selv. Noe som faktisk er ganske utrolig etter alle disse årene. Hvordan tror de jeg har overlevd de siste 25 årene siden jeg flytte hjemmefra? Med hjelp fra andre???

Når står konfirmasjon for døren. Føler at jeg har rimelig god oversikt. Har bestillt lokale, skrevet gjesteliste, informert alle tilreisende/gjester om dato og klokkeslett (noe vi har visst om i 5 mnd), bestillt mat, og delvis organisert overnatting. I tillegg har jeg ordnet frisørtime og begynt å se etter fotograf. Pluss noe annet småtteri.

Men nå har jeg altså hatt min søster på besøk, og hun sitter da og spør direkte etter alt som skal skje denne dagen. Hun sier rett ut at hun ikke vet noe ang konfirmasjonen siden hun ikke har fått invitasjonen, noe "hun allerede har fått fra alle andre". Hun ble informert om dato og klokkeslett i oktober 2008 som resten av gjestene. Likevel mener hun altså jeg er sent ute. Dessuten spør og graver hun etter organiseringen angående overnatting, mat og pynt. Hvordan jeg har tenkt det og planlagt det. Jeg svarer at hun og familien hennes kan overnatte hos min andre søster, og de andre gjestene har jeg rimelig bra oversikt over.

Og så tenker jeg at det har strengt tatt ikke hun noe med.

Men hun gir seg ikke, men fortsetter og spørre, hvem er de andre gjestene, om jeg vet hvem som kommer da jeg tross alt ikke har sendt ut disse invitasjonene ennå. Om jeg vet hvor mange vi blir, og om jeg har ordnet med mat og egentlig har oversikt? Og konkluderer selv i neste setning: så du har ikke oversikt ennå du altså? Dette selv om jeg sier: joda, jeg har oversikt.

Og så tenker jeg igjen: men du trenger ikke alle detaljene.

Da hennes barn ble konfirmert var det ingen som ringte meg for å diskutere detaljer. Vi fikk vite om datoen i god tid på forhånd, og senere fikk vi en invitasjon i posten med oppmøtetidspunkt og sted. Og vi visste at det skulle være borgelig. Det var alt. Hvorfor i all verden skal de vite alle detaljer om mitt barns konfirmasjon på forhånd?

Jeg har pratet med flere foreldre, og kjenner ingen som har sendt ut invitasjonene allerede nå. Får hele tiden beskjed om at det er for tidlig. Hva synes dere, har alle dere andre sent ut invitasjoner?

Dette er bare en frustrasjon, måtte bare blåse ut

Gjør so du tenker, overrask skeptikerne med at du fikset en flott fest

[Helene]

Det går jo an å si at du har fremdeles full kontroll og i samme slengen spørre om hun har lyst å hjelpe til med noe siden hun maser og spør så fælt!

Jeg tør nesten ikke be om hjelp hos dem (familien). Det er det samme som å invitere til at de skal ta over hele selskapet. Gjorde den tabben her tidlig i vinter. Ba om råd/synspunkt til noe, og dermed satte de (begge søstrene) i gang å planla direkte sammen med min Tenåring, uten å snakke med meg. Jeg måtte be dem trekke seg tilbake, dette kunne barnet mitt og jeg avgjøre selv, og de ble kjempefornærmet. Å be om råd/synspunkt er ikke det samme som at de får bestemme, og det skjønner de ikke helt. Så nå velger jeg å holde dem utenfor, noe de kan takke seg selv for.

Men jeg har bedt dem være med å bake noe, for de har sine spesialiteter som de er kjempeflinke til. Det er noe helt konkret de kan bidra med.

Endret 9. mars 2009 av Helene