Hva er det "sykeste" du har gjort under en krangel

[Gjest Phair]

Som høygravid var vi borte på besøk og endte opp i en lei situasjon. Jeg ble rasende og gikk først hjem. Hjemme ville jeg låse ham ute fra soverommet, men det var noe galt med døra, så den lot seg ikke låse fra den siden.

Sint som en tyrk og gravid i åttende måned hektet jeg ned soveromsdøra og badedøra - byttet dem om slik at soveromsdøra lot seg låse og la meg. Den som har prøvd å hekte ned ei slik massiv dør alene - og få den opp på hektene igjen skjønner hvor sint jeg var... :oops:

Suz

Helt fantastisk

[AlleyCat]

Tja..

*Kasta en saks etter han såpass hardt at den stod fast i gulvet....( men bomma heldigvis på han)

*Klipt istykker jakka hans

*Tatt middagen som straks var ferdig (sweet & sour) av plata og slengt hele middagen i gulvet.

*Kasta glass, asjetter og diverse annet interiør på flisene på kjøkkenet og blånekta å rydde opp så han måtte gjøre det.

*Gått til fysisk angrep

Det er heldigvis noen år siden jeg var så rabiat nå og i det siste har jeg ikke gjort noe særlig annet enn å hive en kopp halvfull med kaffe på han.

[Diva]

Jeg har aldri slåss mot samboeren min.

Men jeg kan bli sinna som fy!

Om vi krangler, så kan jeg kaste ting i gulvet ( f.eks mobiltelefon, aviser, bøker, cd`r etc. ) og smelle med dører. Banner som en sjømann og hyler og skriker...... Men det skal litt til da....

Føler meg som en skikkelig b i a t c h til tider, men det er ikke vondt ment :oops:

Det er jo helteit når jeg ser hva jeg skriver, jeg bør jo absolutt ikke kaste ting som er verdifulle for meg..... Men det "gjør seg så bra" å pælme ting når jeg er forbanna og frustrert.

Har dessverre hatt tendens til selvskading når alt går over sine bredder og jeg er virkelig fortvilet, men det hyppigheten har heldigvis gått mye ned...

[Rannva]

Etter å ha lest alt dette, har jeg forstått at jeg er ganske så snill. Krangler aldri med sambo, og kan heller ikke huske å ha gjort ting mot andre jeg har kranglet med.

Men jeg er blitt fortalt (var liten, husker det ikke selv) at jeg kastet en stor lysestake av medding på storebror en gang vi kranglet. Den lagde et saftig blått øye på venstre side. Sammen med kusma på høyre side, så det nok en smule brutalt ut.

Men jeg tror han har tilgitt meg nå.

[BayliZ]

Kastet bilder etter daværende type, gikk jo i tusen knas, som jeg måtte rydde opp og fikse :-) Gud så dum og kranglete jeg var på den tiden

[Anki1971]

Okay... Dette er litt flaut å fortelle. :oops:

Etter en krangel jeg hadde hatt med min daværende samboer var jeg virkelig rasende. Han hadde oppført seg utrolig dust.

Så... Jeg helte flytende avføringsmiddel i brusen hans... Han ble sittende på do resten av kvelden.

Fabelaktig!!

[~Viva~]

Da jeg og sambo var litt yngre pleide vi å ha en del tåpelige krangler i fylla, som alltid endte med at han skulle gå hjem fra der jeg bodde (ca en mil) Den ene gangen, full og fortvila som jeg var måtte jeg få ut litt følelser etter at han hadde gått. Jeg kasta mobilen min i veggen uten at det hjalp, så da tok jeg, ikke ett men to, glass og kastet de i golvet så skårene føyk. Han kom tilbake (slik som han alltid gjorde), spurte hva faen som var mitt problem også ble vi venner igjen :-)

Nå er vi blitt endel voksnere og krangler/diskuterer mer eller mindre saklig...

[Gjest Gjest - Mann32]

Tja, har aldri slått, spyttet, kastet ting e.l. Det verste jeg har gjordt er vel å true stefaren min med å klappe til han en gang i tenårene. Han kom inn på "rommet mitt" og bekynte å kjefte over en eller annen filleting og ble stående og stående og stående. Etter en halvtime ble jeg litt irritert og siden jeg ikke kom meg forbi han og kunne gå (han sto i døråpningen) knyttet jeg neven. Hans umiddelbare reaksjon var å sette opp en snushoven mine og si noe sånt som "Jasså, selv fritenkeren tyr til vold når han går tom for argumenter". Moderen kom og ba han pelle seg vekk før jeg rakk å slå, hvilket i grunnen var like greit.

Det spørs vel om jeg ikke trenger litt testosteron transplantasjon fra noen av damerne inne på denne trådet :=)

(Hadde dama mi utvist slikt ukontrollert sinnne som enkelte her tydligvis besitter hadde jeg kasta henne ut fort som fy)

PS: Likte stuntet til GreenSky da. Litt lett ikke voldelig hevn har ikke noe imot

[Gjest GreenSky]

PS: Likte stuntet til GreenSky da. Litt lett ikke voldelig hevn har ikke noe imot

Takk!

Enig med deg, vold er ikke bra! :-?

[Gjest gjesta]

Da jeg var rundt 14 år var jeg i skikkelig hormonell ubalanse, og det fikk de under samme tak som meg erfare

Husker da spesielt tre epsioder:

1. Jeg fikk ikke dra på en fest, selv om alle de jeg brukte å være sammen med skulle. Pappa dro frem at de mest skikkelige jentene han visste om ikke fikk, og det syntes jeg var mektig urettferdig, så jeg tok hele middagen og heldte i fanget hans :D Det var kjøttkaker og poteter :D

2. Broren min smulet en brødskive over potetstappen min, og jeg ble så sint at jeg kastet hele tallerkenen i ansiktet hans.

3. Husker ikke hva krangelen gjaldt, men jeg heldte sikkert 5 liter vann, mange snøballer og dusjsåpe i sengen til broren min. Dette ble selvfølgelig gjengjeldt, så de neste nettene måtte vi sove på gjesteseng.

Nå er jeg derimot bare snill og grei

[Wayah]

Dere er gale :o Men utrolig morsomt lesestoff!!!

Jeg krangler nesten aldri, er av den fortiende sorten, men har to tilfeller av ukontrollert sinne:

1: Jeg var liten(2? år) og min fetter(like gammel) var i den mest irriterende alderen, og skulle absolutt ta fra meg alt jeg hadde i hendene. Det enkle faktum at han så klart var sterkere enn meg(og mer ondskapsfull) gjorde at han klarte det, noe som fikk meg til å sitte igjen, tomhendt og gråtende etter at han hadde fratatt meg med makt hva enn jeg hadde og leke med... Denne dagen satt vi under spisestuebordet og jeg lekte med en dukkevogn han selvfølgelig ville ha tak i. Imidlertid var jeg så #¤%& lei av at han tok tingene mine at denne gangen ville jeg ikke la ham slippe unna. Jeg tok sats og heiv meg frem, og beit ham så kraftig i nesa at han hyyyyyylte! Han fikk blå nese med tannmerker i flere uker etterpå . For the record: Selv moren hans mente at det var fortjent og satt og lo av hele greia.

Den andre gangen var jeg en del eldre(19 kanskje), og var SINNA på sambo! Han var stygg, jeg har kun rettmessig sinne . Uansett, jeg stod og lagde mat, og det jeg holdt på med var Tzatsiki(gresk yoghurt/agurk/hvitløk-salat/dressing) - mao skikkelig grisepotensiale. Jeg var så sinna at jeg endte med å kline en neve full av det i hodet på ham, og siden han faktisk mente jeg egentlig hadde rett, tok han selv en håndfull og gjorde det samme - i sitt eget hode

Så jeg er nok ikke like voldelig som en del andre, men får min mening gjennom i alle fall

[Gjest Trulti]

Man kan jo le når man leser alle disse syke historiene. Men hadde det vært en mann som gjorde slik mot dama si, ville det vært RAMA SKRIK her inne. Det er rart at damer tror det er helt ok å kaste kniver, slå og knuse på gjenstander, men hvis en mann gjør det, er han psykopat og trenger hjelp. :evil:

Ikke at jeg er noe prakteksemplar. Jeg har vridd opp en klut med vann og kasta den i tryne på min eks...Jeg har helt ei mugge med vann i hode på ham når han har ledd og hånflirt i en alvorlig diskusjon der man prøver å løse et problem. Jeg har også klabba til ham når han klikka,rasert huset for små bagaeller og vært hysterisk..Men jeg fikk da også dobbelt igjen. Trodde ikke jeg kunne bli så sint !!!

Det som er så skremmende i denne diskusjonen er at vi damer tror vi kan gjøre det meste, men får vi litt igjen, da får jammen pipa en annen lyd ja !!! Det er jo ikke rettferdig..

Jeg verken smeller i dører eller kaster ting den dag i dag..Men jeg blir kald, gidder ikke bli lei meg og trekker meg bort..Kanskje et resultat av å ha levd med et menneske med et vanvittig temperament..Ikke en bra måte å oppføre seg på, men likevel bedre enn fysiks vold.

Hva sier dere gutter / menner som leser dette ? Dere må jo mildt sagt være sjokkert ???????

[Gjest Anonymous]

Det er rart at damer tror det er helt ok å kaste kniver, slå og knuse på gjenstander, men hvis en mann gjør det, er han psykopat og trenger hjelp.  :evil:  

Jeg har ikke inntrykk av at det er så mange her som forsvarer

sin egen oppførsel så jeg har ikke inntrykk av at "damene tror

det er ok å kaste kniver" etc.

Jeg synes det er litt rart dette med holdningene i samfunnet på

kvinnevold og mannsvold. Det virker som om det er mye fokus

på vold som menn utfører. Men hvis man snakker om

vold utført av kvinner så får man sterke, temperamentsfulle,

negative reaksjoner fra feminister, likestillingsombud, kvinnelige

politikere etc. Det er ikke akseptert at man snakker om kvinnevold.

Mitt inntrykk er at kvinner oftere utfører vold enn menn mens menns

vold oftere er mer alvorlig og medfører større fysisk skade. Så det

blir kanskje et spørsmål om hva som er verst af fysisk og psykisk vold?

[Windy]

Har faktisk sluttet å la sinne mitt gå utover ting, mest fordi jeg ville skammet meg overfor sambo.. hehe.

Men jeg kjenner at om jeg slår meg eller det er noe jeg ikke får til så får jeg umåtelig lyst til å ødelegge et eller annet. Hadde jeg bodd alene ville jeg nok gjort det også

Da jeg var litt yngre - "i de harde tenårene" - prøvde jeg en gang å få tak i mamma på telefon. Hun tok den aldri, så det endte med at jeg ødela telefonen (heiv den vel i gulvet ellernoe) og gikk på jakt etter yndlingscd'en hennes og knakk den i to. Da jeg roet meg litt kom jeg faktisk på at jeg hadde ringt feil nummer!!!!!!!!!! Uff..

Jeg har aldri fortalt dette til henne.. Hun trodde nok at cd'en bare vare forsvunnet. Telefonen virket enda, den var bare litt lealøs..

En annen gang skulle jeg ha meg en brødskive midt på natta, men fikk ikke opp syltetøyglasset. Dermed heiv jeg hele greia i veggen. HELDIGVIS gikk den ikke i stykker, men mamma våknet og lurte på hva i alle dager som foregikk...

[Gjest nabon]

Hva med min "kjære" nabo, som etter en krangel med kona og drita full mosa han brudebilde over hodet på dama så ramma bare dingla rundt halsen hennes. Med blod rennende fra panna og hylende med ramma rundt halsen, løp hun ut i natta til alle naboers skue.

Nei, vold er dritt dere

[blåveis]

:o blåveis sniker seg forsiktig ut herifra... :-?

[Gjest gjest1]

Er snill som bare det jeg, men mammaen min ga bror min en lekse for mange herrens år siden. Bror min var kanskje 12? og satt alltid i sengen til foreldrene våre og så på tv og spiste kjeks = sengen full av smuler = sinna mamma. Etter flere advarsler tok mamma og knuste en pakke knekkebrød og stappet smuler overalt i sengen til broder'n, inkludert inni pute og dynetrekk... Han lærte jo, da..

Caro

[Gjest Muslingen]

Jeg var så drittlei av stefaren min. Han sto å kjeftet på meg for en filleting. Så jeg fylte en mugge med saft, og tømte det i hele klesskapet hans.

En av ex'ene mine behandlet meg ikke særlig pent. Så i fylla gikk jeg bort til ham, lot som ingenting og så blid ut. Og så slo jeg til ham. Så trampet jeg ut på kjøkkenet, hentet en kasserolle og kastet den på ham i et ubevoktet øyeblikk. Han hadde vondt lenge han....

[Meaty]

Uff....jeg må dessverre si at jeg kjenner meg igjen i mye av det her.

Min stakkars samboer har måttet oppleve å få en bolle Corn Flakes tømt over seg en gang vi kranglet og jeg visste at han satt og ljugde. En annen gang kastet jeg et tomt videocover på ham, det traff han i armen så han hadde blåmerker lenge etterpå.

En del fjernkontroller har fått gjennomgå opp gjennom årene også....de pleier liksom å ligge så lagelig til

Men samboer'n er ikke helt englebarn han heller, hvis han blir sinna nok så lar han det gå utover tørkestativet ( :o ). Han har måttet kjøpe nytt tørkestativ hele to ganger, etter at de har flydd veggimellom. (Han hiver det ikke på meg altså)

[Gjest sexysadie]

JKeg spau over min X-kjæreste engang.