Skilsmisse og flytting til utlandet

[Rosalie]

Jeg og noen flere ble sittende og diskutere temaet skilsmisse og flytting til utlandet her om dagen, men ingen av oss hadde særlig kunnskap rundt saken, så det ble kun synsing. Så jeg lurer på om noen her kan noe mer om det?

A og B skiller seg. A blir bostedsforelder, mens B blir samværsforelder. A vil flytte tilbake til hjemlandet sammen med ungene (ungene har alltid bodd i Norge) noe B motsetter seg. A tar dette til rettsvesenet. Hva skal til for at A får gjennom viljen sin? Hvor mye har B å si? Hvor langvarig er en slik prosess?

På forhånd takk for svar!

[Gjest Gjest]

Så lenge B har noe som helst samvær, tror jeg ikke A har noen særlig sjanse til å vinne frem her.

[Gjest nobilian]

Så lenge B har noe som helst samvær, tror jeg ikke A har noen særlig sjanse til å vinne frem her.

***

Blir like mye synsing her, men tror nok heller ikke A har særlige sjanser for å kunne flytte.

(Og det burde h*n ikke heller.)

[Gjest Gjest]

Barneloven § 41

Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu saman med eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

[Gjest Gjest]

Barneloven § 40

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

[Rosalie]

Barneloven § 40

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

Så tolker jeg dette riktig når jeg leser ut fra dette at bostedsforelder ikke under noen omstendighet vil kunne vinne fram i rettsvesenet med sitt krav om å få flytte med barna til utlandet så lenge samværsforelder ikke samtykker?

(Vi snakker her om en vanlig skilsmisse uten trusler, vold, misbruk eller lignende)

[Rosalie]

Og vil en slik sak kunne komme helt opp i domsstolen, eller vil den bli avvsit lengre ned i systemet?

[Gjest Gjest]

Så tolker jeg dette riktig når jeg leser ut fra dette at bostedsforelder ikke under noen omstendighet vil kunne vinne fram i rettsvesenet med sitt krav om å få flytte med barna til utlandet så lenge samværsforelder ikke samtykker?

(Vi snakker her om en vanlig skilsmisse uten trusler, vold, misbruk eller lignende)

Jeg er ikke jurist, men jeg er ganske sikker på at retten vil nekte bostedsforelder å flytte med barna til utlandet hvis de har felles foreldreansvar og samværsforelder ikke samtykker.

[Gjest Gjest]

Og vil en slik sak kunne komme helt opp i domsstolen, eller vil den bli avvsit lengre ned i systemet?

Den vil gå til domstolen.

Jeg hadde en sak om utreiseforbud for barna fordi det var trussel om barnebortføring. Saken kom opp 7 uker etter begjæringen var sendt til tingretten.

[Far til 2]

Jeg og noen flere ble sittende og diskutere temaet skilsmisse og flytting til utlandet her om dagen, men ingen av oss hadde særlig kunnskap rundt saken, så det ble kun synsing. Så jeg lurer på om noen her kan noe mer om det?

A og B skiller seg. A blir bostedsforelder, mens B blir samværsforelder. A vil flytte tilbake til hjemlandet sammen med ungene (ungene har alltid bodd i Norge) noe B motsetter seg. A tar dette til rettsvesenet. Hva skal til for at A får gjennom viljen sin? Hvor mye har B å si? Hvor langvarig er en slik prosess?

På forhånd takk for svar!

Ut ifra det jeg kjenner til finnes det bare ett eneste tilfelle der bostedsforelder har fått lov til å trosse samværsforelder å flytte med barna til utlandet (Sverige). Det er altså tilnærmet umulig om samværsforelder har foreldreansvar (det er i praksis tilnærmet umulig selv om en praktiserende samværsforelder ikke har foreldreansvar også).

Men retten kan ikke nekte person A (i din beskrivelse) å flytte, men kan nekte henne/han å ta med barna (dvs at B blir ny bostedsforelder). I mine øyne er en bostedsforelder som ønsker å frata barnet sin samværsforelder ved å flytte langt en så dårlig omsorgsforelder at det er kansje greit nok at bostedsforelder A flytter).

Endret 4. mars 2009 av Far til 2

[Rosalie]

Takk for svar.

Jeg er for øvrig uenig i at det at bostedsforelder mister huet i forhold tl bosted nødvendigvis gjør denne til en dårlig omsorgsperson.

[Far til 2]

Takk for svar.

Jeg er for øvrig uenig i at det at bostedsforelder mister huet i forhold tl bosted nødvendigvis gjør denne til en dårlig omsorgsperson.

Det er nok en annen diskusjon , men min mening er at dette setter spørsmålstegn ved om person A er beste egnet til å ivareta BARNAS behov. En samværsforelder (person B) vil ofte få kritikk for å flytte så langt at hyppig samvær blir vanskelig. Dette er kritikk jeg er enig i, og jeg setter spørsmålstegn ved om en slik person prioriterer barnet fremfor seg selv i en slik situasjon (selv om det sikkert finnes untak ved slike tilfeller også).

[Gjest Gjest]

Så tolker jeg dette riktig når jeg leser ut fra dette at bostedsforelder ikke under noen omstendighet vil kunne vinne fram i rettsvesenet med sitt krav om å få flytte med barna til utlandet så lenge samværsforelder ikke samtykker?

(Vi snakker her om en vanlig skilsmisse uten trusler, vold, misbruk eller lignende)

Det er faktisk feil.

Jeg er bostedsforelder, med felles foreldreansvar med barnets far. Pga jobb fikk jeg mulighet til å reise utenlands for en tidsbegrenset periode.

Jeg tok saken til retten, etter å ha forsøkt på alle måter å få far til å samtykke i flytting. Mekling etc.

Jeg fikk medhold, dvs. retten fradømte far del i foreldreansvaret. Han ble ikke fradømt samvær, så det hadde han hele tiden.

Så det stemmer ikke at man ikke kan få medhold i retten , man kan det.

og - dette var også til barnets beste!

[Rosalie]

Hvordan kan det være til barnets beste å måtte flytte langt fra både ene forelder og nærområdet for kun en tidsbestemt periode? Er barnet under skolepliktig alder kan jeg se argumenter for det, men når det er større enn det?

[Far til 2]

Det er faktisk feil.

Jeg er bostedsforelder, med felles foreldreansvar med barnets far. Pga jobb fikk jeg mulighet til å reise utenlands for en tidsbegrenset periode.

Jeg tok saken til retten, etter å ha forsøkt på alle måter å få far til å samtykke i flytting. Mekling etc.

Jeg fikk medhold, dvs. retten fradømte far del i foreldreansvaret. Han ble ikke fradømt samvær, så det hadde han hele tiden.

Så det stemmer ikke at man ikke kan få medhold i retten , man kan det.

og - dette var også til barnets beste!

Det er vel litt dumt å legge ut denne informasjonen ettersom det er EKSTREMT sjeldent at dette skjer. Jeg refererte til ett kjent tilfelle. Det er kansje ett eller 2 til, men det er så sjeldent at du utvilsomt kan bli gjennkjent om noen undersøker hvor ofte dette har skjedd.

[Gjest FruFryd]

Det er vel litt dumt å legge ut denne informasjonen ettersom det er EKSTREMT sjeldent at dette skjer. Jeg refererte til ett kjent tilfelle. Det er kansje ett eller 2 til, men det er så sjeldent at du utvilsomt kan bli gjennkjent om noen undersøker hvor ofte dette har skjedd.

Og hva skummelt skulle det være å bli gjentkjent for noe i det innlegget du mener der?

Dessuten er jeg 100% sikker på at det er mer en 3 tilfeller. Du vet nk ikke alt du heller, selv om du vil tro det

[Gjest Gjest]

Hvordan kan det være til barnets beste å måtte flytte langt fra både ene forelder og nærområdet for kun en tidsbestemt periode? Er barnet under skolepliktig alder kan jeg se argumenter for det, men når det er større enn det?

Hvorfor er det til barnets verste å få litt andre erfaringer enn de man får på "bufast"?

Far bodde såpass langt unna barnets nærområde at det ikke var relevant, i tillegg til at han over år hadde lite samvær (etter eget valg, det var en avtale som han valgte å ikke følge).

Og da blir spørsmålet - hvorfor skal en forelder som ikke er engasjert i barnet og ikke er i nærheten av barnet, ha vetorett ifht. vurderinger bostedsforelder gjør for seg og barnet og hvilken tilværelse som passer dem best?

Barnet var i skolepliktig alder og ville faktisk svært gjerne flytte utenlands. H*n syntes det var spennende, men selvsagt uten å se de fulle konsekvenser av et slikt valg.

I ettertid er det helt åpenbart at barnet faktisk har fått med seg en del erfaringer som er gode for barnet. Nei, det har ikke hatt en helt standard a4 norsk oppvekst, og har litt kronglete for å skrive ord med doppel konsonant. Samtidig har h*n lært et fremmed språk, fått venner fra mange steder i verden og erfaringer fra et annet land og et annet skolesystem som også er verdifulle.

Min erfaring ifht. retten er ikke unik - det har skjedd både før og senere at retten, etter en helhetsvurdering av situasjonen, har fradømt foreldreansvar i slike tilfeller. Og det er nettopp det retten skal gjøre: vurdere hvert enkelt tilfelle ut fra sine unike kvaliteter.

[Rosalie]

Hvorfor er det til barnets verste å få litt andre erfaringer enn de man får på "bufast"?

Far bodde såpass langt unna barnets nærområde at det ikke var relevant, i tillegg til at han over år hadde lite samvær (etter eget valg, det var en avtale som han valgte å ikke følge).

Og da blir spørsmålet - hvorfor skal en forelder som ikke er engasjert i barnet og ikke er i nærheten av barnet, ha vetorett ifht. vurderinger bostedsforelder gjør for seg og barnet og hvilken tilværelse som passer dem best?

Barnet var i skolepliktig alder og ville faktisk svært gjerne flytte utenlands. H*n syntes det var spennende, men selvsagt uten å se de fulle konsekvenser av et slikt valg.

I ettertid er det helt åpenbart at barnet faktisk har fått med seg en del erfaringer som er gode for barnet. Nei, det har ikke hatt en helt standard a4 norsk oppvekst, og har litt kronglete for å skrive ord med doppel konsonant. Samtidig har h*n lært et fremmed språk, fått venner fra mange steder i verden og erfaringer fra et annet land og et annet skolesystem som også er verdifulle.

Min erfaring ifht. retten er ikke unik - det har skjedd både før og senere at retten, etter en helhetsvurdering av situasjonen, har fradømt foreldreansvar i slike tilfeller. Og det er nettopp det retten skal gjøre: vurdere hvert enkelt tilfelle ut fra sine unike kvaliteter.

Og da blir det en helt annen problemstilling enn startinnlegget.