Alltid vært singel og ikke på jakt = freak?

[Gjest Gjest_Girl_*]

Jeg er jente på 22 år.. har studert alle år og gjort det bra der. Jeg er intelligent og attraktiv, vært en av de kule på de fleste steder (skoler/trening). Møtt på gutter alle disse årene, men har aldri hatt noen "behov" for til å innlede et forhold av noe slag. De fleste jeg prater med himler med øyne når jeg sier at jeg aldri har vært i forhold og at jeg ikke søker noe heller. Det holder tydeligvis ikke å si at man har vært opptatt med andre ting, at man har mange venner og at man ikke er guttegal. Ja, jeg er attraktiv og kunne sikkert vært i forhold, men hvorfor stresse når man ikke har møtt noen man virkelig klaffer med? Jeg har aldri klint eller hatt sex, noe mange synes er rart. Det er lett å få ligg, og selv om jeg kunne gjort det med en de fineste guttene, så er det ikke noen vits når jeg vet at personen ikke liker annet enn utseendet mitt. Jeg har aldri drømt om å gifte meg heller, få barn osv. heller. Kan ikke forklare det.. jeg kan flørte.. og har seksuelle lyster. Jeg er ikke gay! Føler ikke at jeg er spesielt kresen heller.. Alle sier selv at det må være kjemi og det samme mener jeg. Jeg er typen som mener at man skal være relaxed.. at personer dukker opp selv og at man ikke trenger lete aktivt selv. At man fint klarer seg alene. At man kan unngå mange mislykkede forhold ved å ikke innlede forhold fra starten av.. Skader ikke å bli mer kjent med vedkommende som venner før man evt. hopper i noe forhold. Er ikke spesielt interessant å høre folk nærmest skryte av alle eksene sine. Og så virker som det er bedre å være sammen med en dust, enn å ikke være sammen med noen. Mange single synes også jeg er rar.. det er f.eks. greit om en "muslimsk" innvandrerjente sier at hun ikke har kjæreste fordi hun såkalt ikke har lov (nå skal det nevnes at de aller fleste har forhold og sex før ekteskap likevel). Mens en som er "frivillig".. som har muligheten, ikke er keen på sånt = en freak. Må man på liv og død være på jakt når man er singel eller være one night stand typen? Synes du jeg er en freak som tenker/lever sånn som jeg gjør? Føler jeg er den eneste der ute..

[Gjest Gjest]

Kjære deg, du er faktisk veldig normal! Flott at du vil vente til det virkelig klaffer med noen, det står det stooor respekt av!!!!!

Og fortvil ikke, du er jo ganske ung enda. Tror faktisk det er en del menn derute som foretrekker en fremtidig kjæreste som IKKE har ligget med hele fotballaget, og som vil sette pris på at du velger HAN i stedet for alle andre som måtte stå i kø!

Så gjør det som er riktig for deg, for det er det bare du som vet hva er!!!!!

[*melis*]

Nei, vi er tydeligvis to. Jeg har det akkurat som du, og føler også at jeg avviker veldig fra normalen og at folk flest ikke forstår hvordan jeg kan være som jeg er. Til forskjell fra deg så har jeg både klint og hatt sex, og har også hatt noen flørter og et kort forhold, men det begynner å bli noen år siden sist. Var veldig guttegal når jeg var yngre, men det avtok når jeg var ferdig på videregående og etter at jeg passerte 20 mistet jeg nærmest fullstendig interessen for det motsatte kjønn (er med sikkerhet 100% hetero). Har ikke lenger noe særlig behov for hverken sex eller nærhet generelt, og forhold er et begrep som ikke angår meg lenger. Merker jo at dette absolutt ikke er normalt, nærmest alt i samfunnet tar jo utgangsunkt i at alle ønsker seg en partner, og etter hvert barn. Jeg er utrolig glad i livet og elsker å oppleve nye ting, og ser strengt tatt ikke hva en kjæreste kan tilføre meg annet enn mas og forpliktelser. Jeg har nok innerst inne fortsatt lyst til å finne en mann jeg kan oppleve den store kjærligheten med, men jeg har aldri opplevd å elske noen og møter svært sjeldent menn som fascinerer meg nok til at jeg blir forelesket og får lyst på et forhold. Ser bare ikke hvordan jeg skal kunne klare å slå meg til ro med en mann, når jeg så langt ikke har møtt noen som har vært i nærheten av å få meg interessert nok til å i det hele tatt ønske et forhold.

Så det er tydeligvis flere av oss, men det er ikke alltid så enkelt å gå mot strømmen. (Forventningen i samfunnet om at man skal få seg mann og barn er jo enorme). Jeg akter likevel å stå i mot presset til jeg eventuelt finner en mann som gir meg lyst på et forhold.

[Gjest hopeful]

Du er absolutt ikke noen freak fordi du ikke er på jakt og aldri har hatt et forhold. Men personlig så tror jeg jo at man lærer mye om seg og om forhold gjennom erfaring! Man prøver og feiler litt, og finner ut hva man trives med. Trenger nødvendigvis ikke å ligge så mye rundt av den grunn.

Jeg føler (og nå forventer jeg meg kanskje litt pepper..) at man kanskje blir litt sær og ikke tilpasser seg så lett i et forhold hvis man har vært singel og ukysset til man er 30 år f.eks. Min heeelt subjektive oppfattning, og det er selvsagt ikke alle som er sånn.

Og ikke det at man skal innrette seg fullstendig etter et annet menneske, men man må jo gi og ta litt.

Men har full respekt for at du har gjort de valgene du har ts

[Gjest Gjest]

Jeg føler (og nå forventer jeg meg kanskje litt pepper..) at man kanskje blir litt sær og ikke tilpasser seg så lett i et forhold hvis man har vært singel og ukysset til man er 30 år f.eks.

Dette var også min sannhet inntil jeg traff typen min! Jeg, 30+ med 3 forhold bak meg og han, 30+ med 0 forhold bak seg! Han er en kjempeflink kjæreste på alle måter, og jeg ble veldig overrasket da fikk vite at jeg var hans første ordentlige kjæreste. Vi er heldigvis ulike alle sammen, så ta ting med ro, TS, så ordner det seg for deg også!

Har du tenkt på om det er noe som "forhindrer" deg i å innlede et forhold? Skumle følelser/opplevelser/erfaring eller likn?

[*melis*]

Jeg føler (og nå forventer jeg meg kanskje litt pepper..) at man kanskje blir litt sær og ikke tilpasser seg så lett i et forhold hvis man har vært singel og ukysset til man er 30 år f.eks. Min heeelt subjektive oppfattning, og det er selvsagt ikke alle som er sånn.

Og ikke det at man skal innrette seg fullstendig etter et annet menneske, men man må jo gi og ta litt.

Ja, et forhold består nødvendigvis av å gi og ta, og man blir "sær" av å være singel lenge, men er det nødvendigvis negativt? Du undertreker jo bare poenget med at folk som trives som single og utvikler seg deretter blir sett på som sære. Selv om man kan utvikle vaner som er sære i forhold til å det å leve i et forhold, så er det likevel ingenting som skulle tilsi at man er sær som person, men sånn er det du blir sett på av forholdselskende mennesker. Skjønner du poenget?

[Gjest Gjest]

Blant oss hedonister som elsker sex så kan du nok virke litt freak ja!

Kan relatere til at du ikke er på jakt etter en forhold, det behovet har jeg heller aldri hatt. Men et singelliv totalt uten flørt og sex kan jeg ikke se for meg.

Har perioder hvor jeg ikke kunne gitt mer blanke i menn, men også perioder hvor synes det andre kjønn er forferdelig spennende. Selv om jeg aldri drømmer om kjæreste, barn osv så kan jeg ikke se for meg et liv som er fullstendig fritt for guttelus.

[Snill]

Synes det er helt ok å ha din innstilling jeg også. Jeg har selv valgt å ikke prøve å sette rekord i antall forhold, eller ONS for den saks skyld, siden jeg ikke klarer å se hva det skal tilføre meg.

Er gjerne den som satser, men har aldri hatt noe behov for å være på jakt dag ut og dag inn. Deler også dine erfaringer med at man gjerne blir sett på som litt rar fordi man "aldri" har noe på gang med noen etc. Faktum er bare, som sagt, at interessen for vage/useriøse dameprosjekter ikke appellerer til meg på noe slags vis - rett og slett den rake motsetning av en player

...så får de heller skule og prate om de ikke har noe bedre å ta seg til

[Gjest Gjest_Abi_*]

Vi synes vel bare dere høres litt kjedelige ut. At dere mangler lidenskap og evnen til å la seg rive med og bli betatt. Jeg liker best mennesker med mye lidenskap - de er mer spennende og levende.

[Heart]

Ja, et forhold består nødvendigvis av å gi og ta, og man blir "sær" av å være singel lenge, men er det nødvendigvis negativt? Du undertreker jo bare poenget med at folk som trives som single og utvikler seg deretter blir sett på som sære. Selv om man kan utvikle vaner som er sære i forhold til å det å leve i et forhold, så er det likevel ingenting som skulle tilsi at man er sær som person, men sånn er det du blir sett på av forholdselskende mennesker.

Nettopp. Og om man nå skulle være "sær" som singel, betyr ikke det automatisk at man ikke skjønner at man måtte tilpasset seg i et forhold.

Men hvis man ikke slenger seg med på den livsstilen det store flertallet lever (stort sett uten å tenke over hvorfor), da er det liksom noe galt med en, eller i det minste noe rart.

Jeg kan visstnok ikke være straight, har jeg fått høre ad omveier, for jeg er ikke på jakt etter en partner blandt det motsatte kjønn. Jaja, de får vel kose seg med sine fantasier om at jeg lever et hemmelig liv på homsesteder om nettene.

[Gjest Gjest]

Jeg syns kanskje det er litt merkelig å være sånn som dere, men det er bare fordi jeg er så annerledes selv. For meg er meningen med livet å oppleve nærhet og kjærlighet til mennesker rundt meg, så det å "ikke se poenget" med å finne en å dele livet med syns jeg høres kjemperart ut! Men det er jo bare MEG, og hva JEG syns høres rart ut, utifra hva JEG finner mening med.. Så det betyr jeg ikke at det er noe galt i å ikke være sånn..

Og jeg har heller ikke ligget med kjempemange gutter eller noe sånn.

[Shaz]

Jeg syns ikke det er så veldig spesielt, folk er så forskjellige og ingenting overrassker meg av ulike livsstiler lenger, det er jo helt opp til hver enkelt hvordan de er komfortable med å leve livene sine, det som passer for èn passer ikke nødvendigvis for en annen.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Vi synes vel bare dere høres litt kjedelige ut. At dere mangler lidenskap og evnen til å la seg rive med og bli betatt. Jeg liker best mennesker med mye lidenskap - de er mer spennende og levende.

Unskyld meg altså, å være kjedelig og ikke bli betatt og være guttegal har da absolutt ingen likhetstegn! Hvor i alleste er koblinga der??

Lidenskap, humor, eventyrlyst, glad i fest og opplevelser og det og være spennende og levende har da ingen ting å gjøre med hvor mange gutter/jenter man nedlegger eller prøver seg på eller er sammen med eller faller for! OMG!

Jeg vil heller våge meg til å påstå at det isåfall er motsattt, de som finner eneste glede og lidenskap i å la seg rive med av det annet kjønn har heller problemer.

Men jeg ser fortsatt ingen kombinasjon av de egenskaper Abi nevner her, either way.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg syns ikke det er så veldig spesielt, folk er så forskjellige og ingenting overrassker meg av ulike livsstiler lenger, det er jo helt opp til hver enkelt hvordan de er komfortable med å leve livene sine, det som passer for èn passer ikke nødvendigvis for en annen.

Det at "ingenting overrasker meg lenger" har nok ikke noe å gjøre med at folk er så himla mye mer "alternative" eller annerledes i forhold til hverandre nå enn de har vært før, men det er bare det at det HELDIGVIS nå i våre tider er mer alment og sosialt akseptert at ikke alle velger normen med kjernefamilie med volvo og unger fra man er 15. For det ér faktisk ikke alle som ser eneste verdi i livet i akkurat det - det er nok noe de fleste har i tankene at de ser på som et mål, men vi har blitt så farget av normene og de uskrevne reglene om at det er dét og bare dét man skal strebe etter. For all del, men livet har jo så utrolig mye mer å tilby, så det at noen faktisk tør og klarer å gå av den evig slitsomme "LET ETTER EN MANN NÅ HVIS IKKE ER DU MISLYKKA-KARUSELLEN" synes jeg det står respekt av. Man er ikke noe bedre eller dårligere menneske av å ha kjæreste eller en flørt.

Møter man en mann eller dame man connecter med og alt så er det jo bare å slå til, ikke det jeg sier, men herreguuud, å bruke halve livet på å slite og bekymre seg over gleder og skuffelser i forhold til å hele tiden ha en på gang er virkelig ikke no vits.

[Gjest Gjest]

Tror heller du har en fordel ved å ikke ha vært på hele fotballaget, menn flest ser det som veldig positivt, særlig seriøse menn som deler den typer verdier.

Så når kvinner betrakter menn som har mange tilfeldige som positiv status, tenker menn ofte motsatt. En kvinne som ser etter kvalitet og som ikke hengir seg til alt som tilbys, er sjelden og attraktiv.

Så du kan se fremtiden lyst i møte.

[Gjest gutt/mann 21]

Må bare nevne at du høres jo helt fantastisk ut. Det at du venter til du finner en har eg stor respekt av og er rimelig lik selv.

Du trenger ikke å stresse med å finne deg en, en som deg finner nok en bra mann en eller annen dag

[Gjest freak]

Her er det noe "galt." Jeg er ikke sikker på hva, men det kan være både narsissisme (finne den riktige/ vanskelig for å blir forelsket), frykt for å avvise, frykt for å bli avvist, avvikende eller schizoide tegn, ikke godt å si.

Å bruke andre som skriver her inne som mal er ikke en god ide, for her fins det mange mennesker med ekstremt asosiale trekk.

Men rett skal være rett, jeg kan ikke være helt sikker. Jeg påstår heller ikke at du trenger hjelp.

Lykke til videre med å finne noen du kan være glad i, og som kan være glad i deg.

[Gjest freak]

Dette var også min sannhet inntil jeg traff typen min! Jeg, 30+ med 3 forhold bak meg og han, 30+ med 0 forhold bak seg! Han er en kjempeflink kjæreste på alle måter, og jeg ble veldig overrasket da fikk vite at jeg var hans første ordentlige kjæreste.

Det er ENORMT stor forskjell på gutter og jenter, i og med at det er jenter som velger kjærester. Eneste sammenlikningen måtte være om du var 30 årig mann og supermodell, og ikke hadde hatt dame, da hadde vi snakket i samme baner. Jenter som vil ha mann, finner seg mann, hvis ikke er de langt unna normalen.

Å ikke være normal, er ikke galt i seg selv. Det kan føre til at du blir sett på litt rart, og det kan føre til at du blir ensom. Om du er alene, men ikke har behov for kontakt, og ikke føler savn, så er det ikke noe problem. Da har du schizoide trekk, men det er ingen i verden som sier du må i terapi for det, det er bare deg, ferdig.

Hvis du ØNSKER et forhold, men har ting som hindrer deg, så ER det leit.

[Shaz]

Det at "ingenting overrasker meg lenger" har nok ikke noe å gjøre med at folk er så himla mye mer "alternative" eller annerledes i forhold til hverandre nå enn de har vært før, men det er bare det at det HELDIGVIS nå i våre tider er mer alment og sosialt akseptert at ikke alle velger normen med kjernefamilie med volvo og unger fra man er 15. For det ér faktisk ikke alle som ser eneste verdi i livet i akkurat det - det er nok noe de fleste har i tankene at de ser på som et mål, men vi har blitt så farget av normene og de uskrevne reglene om at det er dét og bare dét man skal strebe etter. For all del, men livet har jo så utrolig mye mer å tilby, så det at noen faktisk tør og klarer å gå av den evig slitsomme "LET ETTER EN MANN NÅ HVIS IKKE ER DU MISLYKKA-KARUSELLEN" synes jeg det står respekt av. Man er ikke noe bedre eller dårligere menneske av å ha kjæreste eller en flørt.

Møter man en mann eller dame man connecter med og alt så er det jo bare å slå til, ikke det jeg sier, men herreguuud, å bruke halve livet på å slite og bekymre seg over gleder og skuffelser i forhold til å hele tiden ha en på gang er virkelig ikke no vits.

Som sagt, så koker det hele ned til at hver enkelt får gjøre det som passer best for en selv. Verre er det ikke.

Folk er forskjellige, og det er vel bare greit at ikke alle er like.

Vil man være singel, så er man det, og vil man ikke være det, så leter man etter en kjæreste til man finner en som passer.

Folk har ulike behov, og det må man jo bare respektere.

Jeg er forøvrig litt trist over at det er så mange som tydelig er livredde for å være alene, og absolutt må ha en kjæreste til enhver tid fordi de ikke takler singeltilværelsen overhodet.

Å hoppe fra forhold til forhold er vel ikke det beste.

Endret 5. mars 2009 av Shaz

[Gjest Gjest]

Som sagt, så koker det hele ned til at hver enkelt får gjøre det som passer best for en selv. Verre er det ikke.

Folk er forskjellige, og det er vel bare greit at ikke alle er like.

Det er sant!

Men det kan virke litt trist og sært for oss som føler det annerledes. På samme måte som jeg synes "synd" på (litt vid bruk av ordet nå altså) folk som ikke elsker musikk, aldri har reist utenfor Norge, ikke spist annet enn kjøttkaker, ikke opplever glede ved å nyte en god vin osv. Bare fordi JEG elsker det. Folk kan sikkert være lykkelige uten sex og forelskelser, men jeg klarer ikke å forstå det helt.