Gjest gninnot Skrevet 2. mars 2009 #1 Del Skrevet 2. mars 2009 Nå har jeg sittet og lest i alle andres dagbøker så nå har jeg funnet ut at det jammen er på tide å prøve med min egen. Har allerede prøvd blogg, men den blir jo aldri oppdatert så kanskje jeg endelig skal klare å "binde" meg til noe nå Er ei jente på 19 år som flyttet en times kjøretur unna hjemstedet mitt for å studere. Liten avstand i mil, men en uendelig stor og vanskelig avgjørelse for meg. Var skummelt, men samtidig stort å få muligheten til å flytte hjemmefra. Nå ser det derimot ut til at flytting hjem står for tur etter endt semester. Fant ut at jeg like gjerne kunne bo hjemme med kjæresten på hjemstedet og pendle opp hit fremfor å haste til hjemstedet altfor ofte fordi jeg savnet min kjære. Hva studerer jeg? Enkelt og greit kan jeg vel si at jeg skal bli ei real kontorrotte (men forhåpentligvis en koserotte og ikke en kloakkrotte). Er en bachelorgrad jeg tar og holder på med første året av denne nå. Kjæresten min og jeg har vært sammen i det som begynner å nærme seg halvannet år. På en god måte føles det som en hel evighet. Vi kjenner hverandre bedre enn noen andre og med våre opp- og nedturer har vi fått et svært stabilt forhold. Planene om vårt liv videre er allerede igang når det gjelder hus, antall barn og omtrentlige tidspunkt for alt dette. Dette var imidlertid alt jeg kan ta meg tid til å skrive nå idet jeg skal prøve alt jeg makter å løsrive meg fra internettens fangenskap og sette meg ned med litt fornuftig faglesing. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gninnot Skrevet 3. mars 2009 #2 Del Skrevet 3. mars 2009 I dag har jeg all grunn til å være stolt av meg selv. Ikke bare klarte jeg å løse en vanskelig innleveringsoppgave, men jeg har faktisk sittet fra halv ni til fem i dag og bare jobbet med skolearbeid. Det er rett og slett helt utrolig til å være meg. Mulig det faktisk blir en slik dag i morgen også, men da skal jeg ha med mye mer niste! Tror aldri jeg har vært så sulten som da jeg kom hjem til hybelen. Lagde meg en kjapp pastarett og har tilbragt kvelden fram til nå på en velfortjent film: She's all that. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gninnot Skrevet 13. mars 2009 #3 Del Skrevet 13. mars 2009 Tok ikke så lang tid før jeg kom ut av rutina med å skrive et lite innlegg her, men pytt pytt, gir ikke opp denne dagboka så lett. Er endelig helg igjen, herlig å komme hjem til kjæresten etter noen netter alene på hybelen. Sitter akkurat nå og desperat prøver å få tak i noen billetter til Michael Jackson, men etter nesten to timer med "your wait time is approximately 15 minutes or more" er det vel snart på tide å gi opp. Kom gjennom en gang tidligere bare for å få beskjed om at det ikke var mer igjen der jeg ønsket å sitte. Føles som en hel evighet... Og jeg som hadde gledet meg så til å dra på venninnetur til London og få med meg en legende. Sukk... Jeg får heller trøste meg med at da har jeg de pengene spart. Tipper nevøen min, som jeg skal besøke straks, kan klare å muntre meg opp. Han er verdens nydeligste lille baby, mest fantastiske det er mulig å finne. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gninnot Skrevet 16. mars 2009 #4 Del Skrevet 16. mars 2009 I det siste har jeg møtt en del tidligere klassekamerater og det har vært interessant å mimre tilbake igjen. Mange av dem hadde jeg ikke egentlig noe særlig kontakt med tidligere, men for noen positive ting de har sagt til meg. Han ene sa at av de to navna han huska fra klassen, var mitt det ene av de fordi jeg hadde gjort ganske stort inntrykk på han. Ei jente fra parallellklassen sa at hu alltid hadde så lyst til å bli kjent med meg for jeg virka bare snill og grei hele tida og utrolig koselig. Dette er bare to av eksemplene som jeg kommer på nå. Varmer jo å få høre sånt noe, men får meg jo også til å tenke litt. Er jeg den samme som jeg var for 10 år siden? Jeg likte å få høre at jeg var ei jente folk likte, men har jo begynt å lure på hvordan folk ser på meg nå? Jeg føler meg ikke som samme jenta jeg var den gang, men håper jeg at jeg møter folk om ti år som sier det samme om meg slik jeg er nå. Er rart å tenke på hvordan livet mitt er nå i forhold til hvordan jeg hadde sett for meg at det skulle være. Føles egentlig ikke som om jeg er meg selv. Noen med lignende opplevelser/følelser? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå