Hvordan startet din fødsel?

[rangi]

Sannsynligvis kommer du til å kjenne forskjell på kynnere og rier, men det er langt fra sikkert...

Jeg trodde jeg hadde kynnere helt til pressriene begynte;)

Det trodde jeg også.... Sånn kan det gå

[Arkana]

Her startet fødselen av seg selv en uke før termin (og dagen før igangsettelsestimen min, så det var flaks). Det begynte med at vannet gikk kl 10 en morgen. Ingen rier. En sjekk på sykehuset og så hjem for å vente. Kl 6 morgenen etter startet riene, de var veldig vonde og kom med 1½-2 minutters mellomrom helt fra start og var tette helt fram til han ble født 16 timer senere (jeg hadde lest så mye om at riene gjerne startet svakt og med 10 minutters mellomrom, men sånn var det altså overhodet ikke for meg. Og tette og sterke rier helt fra de startet var forøvrig heller ikke et tegn på at fødselen ville gå raskt). Riene var forøvrig overhodet ikke sammenlignbare med kynnere.

[Malama]

Jeg var aldri i tvil... min fødsel startet med en rie som kom overraskende på meg...

Hvordan det kan komme OVERRASKENDE på en meget fødeklar kvinne 5 dager over terminen, som har gått med "regelmessige kynnere" i noen timer, kan man kanskje lure på. Men kynnere hadde jeg hatt lenge, og ettersom de forsvant når jeg satte meg ned, bare kom når jeg sto og gikk, så var det jo bare kynnere, og slike var jeg vant til.

Så jeg reiste meg fra sofaen for å ta en tur på toalettet (meget vanlig aktivitet på den tiden ja...) og endte i knestående på stuegulvet...

Derfra var jeg ikke i tvil, denne babyen hadde tenkt seg ut! 5 timer senere la de ham på magen min...

[cogito]

Ja, det er stor forskjell på vonde kynnere pg rier. Når den første skikkelige rien kommer, så er du nok ikke i tvil.

Alle mine tre fødsler startet med vannavgang.

Eg var i tvil. Hadde hatt ein del kynnarar før, og når dei første riene kom i 10-tida på kvelden var eg litt usikker på om det var rier. Dei første var berre litt vondare enn dei kynnarane eg hadde hatt dagane før, men eg kjende det meir i korsryggen, som menssmerter. Frå den tredje skjønte eg at fødselen nærma seg. Så gjekk det fort, 1 time seinare kom riene kvar 5. minutt og eg måtte stå og halde meg fast i noko når dei kom. Dro til sjukehuset i halv 3-tida, og i 5-tida starta pressriene. Halv sju var babyen ute.

[Tinúviel]

Jeg vet ikke helt når kynnerne gikk over i rier jeg. Eller om det var kynnere i det hele tatt. Jeg våknet i 2-tida på natta(6 dager over termin) av at jeg var "støl" i magen og måtte bevege på meg. Gikk litt rundt i huset og la meg igjen på sofaen(skjønte jeg kom til å være litt urolig resten av den natta og ville ikke forstyrre Helten). Slimproppen hadde gått litt og litt den siste uka forresten.

Så sov jeg en stund til og våknet igjen av at magen var "støl" og ville at jeg skulle bevege på meg. Sov ikke akkurat så mye utover morgenen og formiddagen, men litt ble det jo. Det demret for meg at her var det noe på gang ja. Etter hvert merket jeg at det gjorde regelmessig småvondt, og rundt 10-tida tror jeg jeg begynte å ta tida mellom vondtene. De var bare ca 4 min fra hverandre men såpass overlevelige at jeg ikke følte noe behov for sykehuset før i 12-13 tida.

Vi ble skrevet inn kl 15, de ville egentlig sende meg hjem ettersom riene ikke var verre enn at jeg var til å snakke med, men noe i meg sa at det skulle jeg ikke! Siden jeg ba om det så fikk vi bli, og jammen hadde jeg ikke rett; her var det fødsel på gang. Ordentlig vondt gjorde det ikke før rundt kl fire, og Minimoyen ble født ca halv ti.

Fryktelig individuelt dette her, men om du er litt åpen for hva kroppen forteller deg så har du god sjans til å forstå det når fødselen er i komminga.

[-Alvildebrud-]

Våknet til menssmerter, og trodde det bare var litt vonde kynnere. Irriterte meg skikkelig at de gjorde så vondt, for jeg fikk jo ikke sove. Så jeg gikk på do, og forstod etterhvert at vannet var i ferd med å gå. Det rant og rant... .

Fra da av ble det det hele bare vondere og vondere. Og gurimalla så mye vann det var! Jeg hadde ikke bare en sånn "splasj", men iallefall to, og da i tillegg til at det hele tiden sivet ut... Ja ja, for noen detaljer jeg deler her, hehe .

Ja ja, alt gikk iallefall strålende, åpnet meg en cm i timen (etter at jeg kom i aktiv fødsel) og det gikk som smurt følte jeg (selvfølgelig, bortsett fra det rene smertehelvetet, da).

Fra vannet gikk, tok det 19 timer før elsklingen vår var ute. Verdens beste historie.

Endret 3. mars 2009 av -Alvildebrud-

[Caramba]

Slimproppen gikk. Jeg skjønte egentlig da at nå var det like før. Jeg ringte sykehuset og de sa at det alikevel kunne ta 14 dager, selv om slimproppen gikk, men jeg følte på meg at nå kom det til å skje. Noen timer etter kom første ri, babyen var ute 5-6 timer senere.

Vannet gikk ikke før på en av de siste pressriene.

[angelou]

Startet bare plutselig, med rier

[Ms.Blaise]

Nå gikk jo jeg i med maserier/modningssmerter i 4 uker før selve fødselen. Deler av slimproppen hadde også gått for lengfe siden. Men på dag 8 etter termin begynte ting å skje for alvor. Jeg begynte å blø litt, og hadde mye kynnere.

Etter vi hadde spist middga, gikk vi inn i senga for å sove litt. Fikk plutselig en ubehagelig kynner (men ikke en vond en), så ville ikke ligge i senga mer. Idet jeg var på vei ut av senga (en prosess i seg selv på den tiden), gikk vannet i strie strømmer. Hadde tidliger fått beskjed om å komme inn på føden om dette skulle skje siden hodet ikke var festa. Hadd ingen rie før jeg var kommet til sykehuset 30min senere.

6 timer senere lå poden på magen min, akkurat dag 9 over termin=)

Endret 3. mars 2009 av Ms.Blaise

[Blåbæret]

Jeg hadde ingen konkrete tegn før riene startet.

Riene begynnte uregelmessig på natta, slimproppen gikk et par timer etter riene startet. Vannet ble tatt på sykehuset.

Et par dager før fødselen fikk jeg en veldig trang til å gjøre alt rent. Jeg måtte rydde og vaske hele leiligheten, helst to ganger samme dag

Det var vel det eneste "tegnet" på at noe nermet seg.

[mia83]

Min fødsel startet med at vannet gikk. Riene begynte å komme en halv time etter at vannet gikk. Svigermor sa i ettertid at hun syntes jeg var litt blek da vi var på besøk hos dem 5-6 timer før vannet gikk, så hun trodde at det kom til å skje noe i løpet av natta.. noe hun fikk rett i.

[Lykka]

Nå tok jeg haste keisersnitt men..

Det begynte med magevondter på dagen 22.12.07. var hos søstra mi og hjalp til med å rydde og lage middag.

På kvelden satt jeg, søs og noen venninner av søs og spiste middag, på slutten av middagen kjente jeg det presset skikkelig på i magen.

Fikk sånne krampe aktige følelser og hadde vondt for å puste.

Jeg gikk og satte meg i sofaen for å prøve å slappe av, men da ble det bare mer intenst.

Venninna til søstra mi spurte meg hvordan jeg hadde det, da var jeg nesten på gråten og sa det føles ut som jeg skal drite!

Da ropte hun på søstra mi og sa du må ringe ambulansen nå!!

Søstra mi fikk ringt ambulansen og de kom og hentet meg, det var helt forferdelig å ligge ned mens det gjorde så vondt.

Siden jenta mi lå i seteleie hadde jeg fått planlagt keisersnitt fra før, men siden jeg allerede var der og de ikke ville risikere noe så endte det opp med haste keisersnitt.

Jeg ble mamma 02:40, 23.12.07 til verdens herligste datter

[Mamma1]

Det er sykt mye vann som kan komme når vannet går ja..

Mitt vann gikk i tre døgn, første døgnet kom det bare dråpevis, men de to siste døgnene rant det i strie strømmer. Gud vet hvor mange liter som kom totalt, men jeg skiftet bleier flere ganger i timen, og de var søkkvåte..

[Mamma1]

Min fødsel startet med at vannet gikk. Riene begynte å komme en halv time etter at vannet gikk. Svigermor sa i ettertid at hun syntes jeg var litt blek da vi var på besøk hos dem 5-6 timer før vannet gikk, så hun trodde at det kom til å skje noe i løpet av natta.. noe hun fikk rett i.

Det sa jordmor til meg dagen før det skjedde. Hun sa hun syns jeg hadde fått "fødeansikt" Noen er dyktige på å se sånne ting:)

[theamoren]

hmmm...

Med meg startet første fødsel med vonde rier, baby ute 10 timer senere..

Andre gang begynte det med svake rier som bygget seg opp, sammen med blodig slimpropp.. baby ute 10 timer senere...

Men syns andre fødsel gikk kjappere, siden jeg da hadde rier som begynte svakt og bygde seg opp.. så de første tre timene var smertene sånn at jeg kunne holde masken. Timene med veldig vondt var bare 7!

Vannet måtte de ta begge gangene, siste gang nå strevde hun VELDIG i mange minutter med å få hull på fosterhinnen.. den var skikkelig seig... rart!

Forresten så tanten min på øynene mine at jeg skulle føde. riene startet en time etterpå...

Endret 4. mars 2009 av theamoren

[BlåHimmel]

Jeg fikk litt vondt i magen utpå kvelden, men trodde det var fordi vi hadde vært på middag hos noen venner, og jeg hadde sittet lenge i en vanlig spisestue-stol. Da vi kom hjem og la oss, ble jeg liggende våken og kjente at dette gjorde mer og mer vondt, og begynte å ta tida mellom hver gang. Gikk på do, og der kom slimproppen også... Da skjønte jeg at nå skjer det endelig noe! Klokka ni om morgenen var gullet ute.

En ting til.. Jeg er av typen som hater å "gjøre nummer to" andre steder enn hjemme, men den kvelden bare måtte jeg selv om vi var på besøk. Måtte også da vi kom hjem, og har hørt andre si at dette kan være kroppen som forbereder systemet på fødsel.

[Gjest imli]

Det sa jordmor til meg dagen før det skjedde. Hun sa hun syns jeg hadde fått "fødeansikt" Noen er dyktige på å se sånne ting:)

Lurer på hvordan man kan se sånt jeg! Selv så jeg ikke forskjell på mitt eget ansikt før jeg skulle føde..

Dere som kan "se" sånt - hva er det man ser etter? Hva kjennetegner "fødeansikt"? :klø:

[Malama]

En ting til.. Jeg er av typen som hater å "gjøre nummer to" andre steder enn hjemme, men den kvelden bare måtte jeg selv om vi var på besøk. Måtte også da vi kom hjem, og har hørt andre si at dette kan være kroppen som forbereder systemet på fødsel.

"fødemage" ja... hørt om det. Dvs, lest om det i ettertid. Selv "løp" jeg frem og tilbake mellom senga og toalettet de ca 3 timene jeg var hjemme med rier...

[Gjest Gjest]

Dette er forskjellig ja. Her er mine erfaringer.

1. gang: vondt som h"&#&¤! på sykehuset i 3 døgn før noen tok fram en skalpell

2. gang: dro på sykehuset kl 02.30 - pga vonde rier, ungen født kl 07.30 helt normalt

3. gang: rier fra formiddagen, ikke vonde. Bakte kake, hadde kaffegjester. Ringte fødeavd på ettermiddagen som ville jeg skulle komme pga tidliger keisersnitt. Tusla rundt på sykehuset til halv elleve - da tok det seg opp, så vi gikk til fødeavd. Ungen født 0.30 - helt normalt.

4. gang: Planlagt keisersnitt pga seteleie.

Det varierer og er individuelt hvordan dette oppleves og foregår. Lykke til!