Student

[Gjest Skole...]

Status: Jeg er 38 år, har ikke høyere utdanning, har jobbet siden jeg var ferdig med videregående for 20 (!) år siden. Var skoleflink den gang da, dvs jeg fikk alltid relativt gode karakterer til tross for at jeg var lat og leste etter skippertaksmetoden.

Nå: Skal studere fra høsten. Tre årig bachelor, et fag jeg ikke har arbeidserfaring fra, men som jeg tror jeg passer til og som jeg håper er interessant. Jeg må jobbe litt ved siden av studiene, men skolearbeid skal selvsagt ha førsteprioritet.

Jeg gleder meg, men har samtidig en veldig redsel som bare blir verre og verre jo mer vi nærmer oss studiestart; hva om jeg ikke får det til? Hva om jeg ikke fikser oppgaveskriving, gruppearbeid, ja rett og slett hele studiesituasjonen?

Er det noen som har lyst å muntre meg opp litt? Noen som har hatt noenlunde erfaringer og som kan fortelle meg hvordan det gikk?

[lovenemo]

Jeg har to damer i klassen min (sykepleie) som nettopp har tatt opp skolen igjen, hun ene er 36 og hun andre 45. De takler det på hver sin måte, men begge kommer seg godt gjennom det. I begynnelsen av studiet var det mye fokus på hvordan man skal skrive oppgaver, hvordan man skal jobbe i grupper og hvordan man på best mulig måte skal komme seg gjennom studiet. Vi lærte å lage studieplaner for oss selv slik at vi skulle komme oss gjennom pensum uten å jobbe oss i hjel. Og det at du ikke har relevant arbeidserfaring kan være en utrolig positiv ting! Det at du må jobbe litt ved siden av skal nok gå helt greit, de fleste studenter har deltidsjobber

Hva er det du skal studere da?

Som regel gjør man det verre for seg selv enn hva det egentlig er, tror nok det kommer til å gå helt fint!

[Gjest Skole...]

Hva er det du skal studere da?

Som regel gjør man det verre for seg selv enn hva det egentlig er, tror nok det kommer til å gå helt fint!

Tusen takk for flott svar.

Tror det blir sykepleie, uansett noe helse/sosial-faglig.

[lovenemo]

Så spennende da:)

Tror ikke du skal grue deg så mye, men skjønner veldig godt at du gjør det. De fleste gruer seg vel til å begynne på skolen, uansett hvor langt eller kort opphold en har hatt mellom studiene. De aller fleste skoler har mye fokus på studieteknikk og gruppesamarbeid den første tiden uansett.. Og man lærer underveis hva som passer best for en selv. Noen lærer faktisk mer av skippertakene, men det anbefales ikke å bruke den metoden Ihvertfall ikke på sykepleien, da tror jeg man vil slite

[Saeria]

Tusen takk for flott svar.

Tror det blir sykepleie, uansett noe helse/sosial-faglig.

Da skal du studere det samme som min søster skal fra neste år. Hun vil da være 39 når hun begynner, og hun har ikke mye studieerfaring. Det kommer til å gå kjempefint med dere begge.

Jeg studerer selv med mange voksne og godt voksne damer, og det de kan trekke frem av livs- og arbeidserfaring er gull verdt. Vi lærer mye av hverandre. Det kan jeg love deg. Det er utviklende for alle parter å være en del av en klasse som består av både unge voksne og godt voksne.

Jeg har også en tante som tok en litt kortere utdannelse etter fylte 50. Det innebar at hun måtte pendle mellom familien og skolen (hun bodde i en helt annen del av landet enn familien for å gå på skolen), og hun klarte seg kjempefint! Du kan tro mannen er stolt av henne! '

Så stå på! Dette klarer du fint!

[Gjest Skole...]

Så utrolig postitive dere er!

Blir spennende dette. Husker da jeg gikk på videregående, vi hadde noen førtiåringer i klassen som tok videregående sammen med oss - på den tiden syntes vi det var kjempesnålt. Antar at det er litt annerledes på høyskole, det er vel en mer blandet aldersgruppe der.

Jeg vet jo at jeg fremdeles er "flink" til mye, er jo som sagt i jobb og det er stadig noe nytt å sette seg inn i.

Gleder og gruer meg på samme tid!

[Gjest Gjest]

Har du mye å gjøre fram til høsten? Et tips kan være å begynne å forberede seg litt hvis du er usikker. Går sikkert bra uansett, men det kan hende du føler deg litt tryggere hvis du har litt forhåndskunnskaper.

Ta kontakt med skolen du skal begynne på og be om å få tilsendt studiehåndbok (mange har disse liggende på internet). Her kan du se hvilke emner de har det første året (varierer fra skole til skole). Ta utgangspunkt i det som virker mest spennende eller mest skummelt, lån en bok på biblioteket og forbered deg litt på sofaen med en kopp kakao!

Sjekk ut http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/ for eksempler på fordypningsoppgaver for grunnundanningen. Disse er skrevet som avslutning på studiet, så ikke la deg skremme hvis det virker vanskelig! Oppgavene man skriver underveis i studiet er ofte litt lignende, bare kortere og enklere, så det kan være greit å ha lest noen når man skal begynne å skrive selv.

Har du mulighet til å slutte i din nåværende jobb før sommeren (regner med at du slutter/reduserer stilling når du begynner på skolen)? Hva med å søke sommerjobb på f. eks et sykehjem? Eventuelt ta noen ekstravakter i helgene innimellom?

Underveis i studiet - vær ydmyk og hør på andres erfaringer! Ikke vær redd for å innrømme at du er usikker på ting, det er det beste utgangspunktet for å lære. Vær villig til å gi et par minutter her og der til dine medstudenter, og ikke vær redd for å spørre om å få det samme tilbake. Fordelen med ulike erfaringer er at man blir gode på forskjellige ting. En god forklaring fra en medstudent av noe du ikke har forstått kan redde deg fra flere timers arbeid.

Når det gjelder gruppearbeid har jeg aldri irritert meg over noen som har gjort sitt beste, forutsatt at de viser det til gruppa. De som derimot ikke tør å skrive noe fordi de tror de ikke kan det, eller som sier de ikke har skrevet noe for å slippe å vise det fram blir derimot oppfattet som gratispassasjerer. Hvis du føler at ditt bidrag er dårligere enn de andres er det gode muligheter for at du tar feil (forutsatt at du faktisk har brukt mye tid på det). For å være sikker på at du har gjort din del, tilby å gjøre ting du kan, f. eks, oppsett, referanselister, forside, korrekturlesing, innlevering og annet som også tar tid.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Nå: Skal studere fra høsten. Tre årig bachelor, et fag jeg ikke har arbeidserfaring fra, men som jeg tror jeg passer til og som jeg håper er interessant. Jeg må jobbe litt ved siden av studiene, men skolearbeid skal selvsagt ha førsteprioritet.

Jeg gleder meg, men har samtidig en veldig redsel som bare blir verre og verre jo mer vi nærmer oss studiestart; hva om jeg ikke får det til? Hva om jeg ikke fikser oppgaveskriving, gruppearbeid, ja rett og slett hele studiesituasjonen?

Er det noen som har lyst å muntre meg opp litt? Noen som har hatt noenlunde erfaringer og som kan fortelle meg hvordan det gikk?

Min situasjon var ikke helt den samme, men jeg jobbet mens jeg gikk på videregående, og fortsatte med det frem til jeg var ca. 28. Da begynte jeg å studere, og jeg holder nå på med mastergraden min.

Synes det var litt vanskelig i starten, skjønte ikke helt hva som var forventet av meg (faglig sett), og menget meg heller ikke så mye med de andre. Men kom overraskende fort inn i det. Studerer man noe man interesserer seg for, er det nesten uunngåelig. Heldigvis! Og ved å være faglig fokusert, kom jeg også i kontakt med folk som er interessert i det samme som meg.

Jeg tror det skal gå veldig fint med deg også! Husk HVORFOR du valgte å bli student og hva du vil oppnå. Så sant du leser jevnt og trutt, vil det meste annet faktisk komme av seg selv. Angst for en ny situasjon er bare sunt å ha, det viser at du vokser som menneske (fordi du går ut av "komfortsonen" din). Denne angsten vil høyst sannsynlig forsvinne fort.

Håper det hjalp bittelitt!

[Gjest Skole...]

Takker igjen for flotte svar, setter stor pris på at dere både kommer tips, erfaringer - ja i det hele tatt. Takk!

Skal printe ut svarene deres og lese igjennom når jeg fra tid til annen får hetta! Egentlig, sånn innerst inne, så gleder jeg meg jo som en liten unge, det er bare det at jeg er vant til å ha kontroll på ting, er vant til å kunne det jeg driver på med, er vant med å være den andre spør når de lurer på noe.

[Gjest Gjest_Økonomen_*]

Takker igjen for flotte svar, setter stor pris på at dere både kommer tips, erfaringer - ja i det hele tatt. Takk!

Skal printe ut svarene deres og lese igjennom når jeg fra tid til annen får hetta! Egentlig, sånn innerst inne, så gleder jeg meg jo som en liten unge, det er bare det at jeg er vant til å ha kontroll på ting, er vant til å kunne det jeg driver på med, er vant med å være den andre spør når de lurer på noe.

Etter å ha studert nesten rett fra videregående ble jeg gang på gang imponert av de litt eldre, noen menn, men spesielt kvinner jeg studerte sammen med. Alt fra de som var i slutten av tjueårene da jeg begynte, til de som var i femti- og sekstiårene, jeg har aldri sett noen så motiverte studenter. Det hjalp også ofte at de hadde et modnere blikk på endel ting som vi tok rett fra boka uten å tenke over.

Jeg tror du kommer til ikke bare å klare deg helt fint, men være en ressurs for dine medstudenter i kollokviegrupper og sosialt samvær. Masse lykke til med hva du skulle ende på. De sykepleierstudentene jeg kjenner er veldig sosiale på studiet, så det går nok veldig fint å bli kjent med folk og å komme inn i miljøet.

Igjen lykke til