Er det skjebnesbestemt at noen skal være alene livet ut?

[Gjest ts]

Ja, vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Alt har bare rast sammen for meg , hovedsakelig siden nyttårsaften har det tatt helt av. På vgs hadde jeg min første forelskelse, hadde jo likt gutter før men noe så sprengende, intenst og nervepirrende hadde jeg ikke vært borti før, livet mitt dreide seg kun om han. Etter å ha møtt han litt, pratet sammen og rota litt på fest så hadde han gitt stort inntrykk av at han likte meg, jeg tok sjansen å blottla følelsene mine for han. Han ble glad å sa han skulle sende meg melding en dag så vi kunne finne på noe vi alene, noe som viste seg å være løgn og bedrag, han syns kun det var moro å føle seg ettertraktet. Han svarte ikke på meld å overså meg på skolen. Fram til for noen måneder siden (4 år senere) da jeg traff han på byen fulgte han etter meg hele kvelden, han var helt på gråten og desperat da jeg fortalte at han knuste meg for noen år siden så jeg var ikke åpen for noen flørting med han, sa dette på en hyggelig måte. Da sa han at han hadde blitt sammen meg på sekundet på den tiden om jeg hadde vært like pen som nå. Kameraten hans stusset på dette å spurte om ikke personligheten min burde vært det viktigste, den gav han blanke f*** i sa han, så gikk han, hørte ikke mer fra han.

Har bare blitt verre og verre med tiden. Holdt først på med en som det gikk skeis med, vennene hans fant opp rykter at jeg var løs og hadde prøvd meg på dem alle som er (kjente ikke noen av dem), ringte meg og slang ut med ord som hore osv. Dette ødela hele opplegget med gutten. Så ble jeg kjent med en gutt jeg fikk litt følelser for. Jeg stolte nok på han til å gi han jomfrudommen min, noe jeg nå kan angre på. Han la ut om det til alle, bare fjerna biten om at jeg var jomfru slik at jeg hørtes ut som en fellesmadrass for hele bygda. Fikk helt ødelagt selvtillitt av mobbingen jeg gikk gjennom den perioden, drakk veldig mye den perioden samt var jeg desperat etter omsorg, så rotet med flere forskjellige, hadde ikke samleie med disse, men fordi jeg hadde fått dette løse ryktet på meg så ble det lagt på lag på lag med sprøyt, noe som førte til stygge bemerkninger på buss, butikken osv, men var allerede blitt litt hardhudet så det gjorde meg heller sint enn lei meg.

I ettertid har det vært samme regle hver bidige gang. Guttevenner som begynner å like meg å setter meg for hat om det ikke er gjensidig, som da resulterer i lite vennskap med motsatt kjønn. Når det gjelder kjærligheten: Møter en fyr jeg blir tiltrukket av, åpner meg litt etter litt før jeg så er mitt sanne jeg og føler trygghet. Jeg får etter mye om og men betroelsen om at han begynner å bli forelsket før han plutselig stikker av. Dette skjedde også de to siste gangene jeg har vært involvert med noen, uten forvarsel har de bare forsvunnet ut av litvet mitt, begge etter de fortalte at de likte meg. Han ene er har jeg fortsatt følelser for så tok dette tungt, sendte meld for noen uker siden men fikk ikke svar. Dette vet jeg da altså er min feil ettersom det har skjedd så mange ganger nå. tror jeg utstråler " bruk meg gjerne" eller " lettlurt " i panna mi, selv om jeg er blitt skrekkelig skeptisk med årene.

Hadde en bestevenn gjennom disse tidene som jeg betrodde alt til, var utrolig godt med støtte og varme fra denne personen. Plutselig hadde han for noen uker siden gått ut med absolutt all privat informasjon om meg, da hvem jeg har ligget med, spiseforstyrrelsene jeg fikk etter den psykiske terroren, til og med funnet opp at jeg bedrev narkotikavirksomhet, noe jeg aldri har rørt. Så ryktestormen blusset opp igjen. Mine 4 jeg har ligget med har i følge andre blitt til 30.

Nå i helgen snakket jeg med en gammel venn over noen øl på en fest. Han sa han hadde hørt mye rart men at han kjente meg så han tok alt dette med en klype salt. Vi fant virkelig tonen, å var utrolig deilig å få opp håpet igjen at det kanskje finnes noen snille fyrer der uten som kan like meg for den jeg er. Han spurte om jeg ville være med å se en film og bestille pizza istedet for den døve festen, noe jeg takket ja til. Hadde det utrolig hyggelig, å jeg satt pris på at han ikke prøvde seg på meg, men kun hørte på historien min om hvordan ting har vært. Så fyldte han vin glasset fullt gang på gang, noe jeg av høflighet drakk opp. Ble ganske full så jeg gikk for å legge meg. Han ble med opp. Da jeg hadde lagt meg ned så begynte han å kle av meg og beføle meg. Jeg bad han sjokkert om å slutte, men han rev av meg klærne og begynte å fingre meg selv om jeg gråt å ba han slutte. heldigvis kom kompisen hans inn å fikk han ut. På veien ut døra sa han at han kun ville knulle meg, at jeg ikke var verdt møkka på skoa hans. Dette hadde han i følge kompisen planlagt lenge siden han visste jeg var sårbar som han kunne utnytte.

Selvbilde og selvtillit kan jeg se langt etter, alt er ødelagt. Sliter på jobben også, for klarer ikke prestere fullt ut lenger grunnet en dyp sorg som har lagt seg inn i meg. Hvordan kan jeg noen gang stole på noen igjen? å er det noe håp for meg i fremtiden når ting kun går den feile veien? Er det sånn at jeg ble plukket ut som offer fordi min sårbarhet har vært synlig så jeg har vært et lett bytte? vet ikke helt hva jeg ville fram til med innlegget, men var godt å få skrevet litt å få perspektiv på ting, er uansett hyggelig om noen gidder å lese hele kaoset her. Takk for meg

[Gjest Gjest_Kim_*]

Start med å slutte å tro på skjebnen og innse at det er du som er i kontroll over ditt eget liv.

Ingen ting skjer hvis du sitter med henda i fanget og venter.

Ønsker du noen å dele livet med så finnes det massevis av måter å komme i kontakt med folk på.

[Gjest Gjest]

Et kort svar på overskriften:

Nei, ta "skjebnen" i egne hender, det er ikke alt som kommer av seg selv her i livet.

[Tintin]

Dette var da et fryktelig trist innlegg. Føler med deg

Så for å prøve og komme med noen råd her. Jeg skjønner at du er innmari langt nede pga det her. Er det mulig å spre så onde rykter? Om jeg hadde vært deg, hadde jeg prøvd å være litt forsiktig fremover, selv om det tydeligvis ikke holdt sist gang heller (og da mener jeg fordi han gutten var en jævla idiot). Ta deg en pause fra alt av gutter. Det er tydelig at du møter en del på sånne slemme gutter som ikke er ute etter noe annet enn å få feid over en dame. Det triste, men sanne er jo at gutta ikke får et slikt dårlig rykte, som jenter mye lettere kan få. Derfor skal man som jente være mer "forsiktig". Det er fryktelig synd at det skal være sånn i 2009! (og nei, jeg mener ikke at man skal feie over gud og hver mann, men hvorfor skal jenter være mer utsatte?!)

Hva med å reise bort? Det trenger jo ikke å være mer enn en helg.. Det høres ut som du kommer fra et sted hvor alle vet hvem alle er, og hva alle driver med. Reiser du bort så kan du jo nyte tiden et sted hvor ingen vet hvem du er, eller har hørt de dritt ryktene som har oppstått. Du kan jo f.eks. unna deg en spa weekend hvor du kun fokuserer på å slappe av maksimalt.

Allikevel forstår jeg at den grå hverdagen kan være ekkel, altså at alt som skjer rundt deg har innvirkning på hvordan du føler deg på jobben osv. Og du må rett og slett bare prøve å jobbe med selvtilliten. Er du sikker på deg selv, hva du står for osv., så har folk også vanskeligere for å spre rykter, fordi de vet at det preller av. Dette er selvfølgelig veldig enkelt å si, men du må virkelig bare jobbe hardt med deg selv. Kanskje melde deg på noe kurs, begynne å trene noe form for idrett hvor samhold er viktig, og som kan hjelpe deg med å bygge opp det som har blitt brutt ned.

Et sted må du prøve å begynne! Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper at alt vil ordne seg for deg!!

Og når det gjelder tittelen på tråden din "Er det skjebnebestemt at noen skal være alene livet ut?", så tror jeg ikke noe på det. Jeg tror bare at noen må oppleve litt mer dritt enn andre før man finner en man synes er ålreit. Det er ikke så mange der ute som har flaks og treffer blinkskudd på første forsøk, dessverre.

[Shaz]

Jeg tror noe av problemet kan ligge i at du tror på skjebnen.

Hvis du velger å tro at alt er forutbestemt, så vil du nok ikke få det så veldig bra i livet.

Du er din egen herre, du er sjefen i livet ditt, og du må selv sørge for din egen lykke og ta dine egne valg.

[Gjest Ts]

Dette var da et fryktelig trist innlegg. Føler med deg

Så for å prøve og komme med noen råd her. Jeg skjønner at du er innmari langt nede pga det her. Er det mulig å spre så onde rykter? Om jeg hadde vært deg, hadde jeg prøvd å være litt forsiktig fremover, selv om det tydeligvis ikke holdt sist gang heller (og da mener jeg fordi han gutten var en jævla idiot). Ta deg en pause fra alt av gutter. Det er tydelig at du møter en del på sånne slemme gutter som ikke er ute etter noe annet enn å få feid over en dame. Det triste, men sanne er jo at gutta ikke får et slikt dårlig rykte, som jenter mye lettere kan få. Derfor skal man som jente være mer "forsiktig". Det er fryktelig synd at det skal være sånn i 2009! (og nei, jeg mener ikke at man skal feie over gud og hver mann, men hvorfor skal jenter være mer utsatte?!)

Hva med å reise bort? Det trenger jo ikke å være mer enn en helg.. Det høres ut som du kommer fra et sted hvor alle vet hvem alle er, og hva alle driver med. Reiser du bort så kan du jo nyte tiden et sted hvor ingen vet hvem du er, eller har hørt de dritt ryktene som har oppstått. Du kan jo f.eks. unna deg en spa weekend hvor du kun fokuserer på å slappe av maksimalt.

Allikevel forstår jeg at den grå hverdagen kan være ekkel, altså at alt som skjer rundt deg har innvirkning på hvordan du føler deg på jobben osv. Og du må rett og slett bare prøve å jobbe med selvtilliten. Er du sikker på deg selv, hva du står for osv., så har folk også vanskeligere for å spre rykter, fordi de vet at det preller av. Dette er selvfølgelig veldig enkelt å si, men du må virkelig bare jobbe hardt med deg selv. Kanskje melde deg på noe kurs, begynne å trene noe form for idrett hvor samhold er viktig, og som kan hjelpe deg med å bygge opp det som har blitt brutt ned.

Et sted må du prøve å begynne! Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper at alt vil ordne seg for deg!!

Og når det gjelder tittelen på tråden din "Er det skjebnebestemt at noen skal være alene livet ut?", så tror jeg ikke noe på det. Jeg tror bare at noen må oppleve litt mer dritt enn andre før man finner en man synes er ålreit. Det er ikke så mange der ute som har flaks og treffer blinkskudd på første forsøk, dessverre.

Takk for hyggelig svar kjære deg, leste gjennom det flere ganger

Når det gjelder tittelen min skjønner jeg at jeg burde droppet den ettersom den kom fram som poenget, jeg tror ikke på skjebnen i den forstand å er med på den at noen må gjennom mer vanskeligheter enn andre, syns derfor det blir litt feil å si at man selv sørger for egen lykke osv, (som jeg ser noen har sagt her)for om man har alle odds mot seg er det lettere sagt enn gjort, men man er fortsatt på en måte ansvarlig for eget liv!

[Tintin]

Bare koselig vettu!

Til en viss grad kan man selvfølgelig styre ting, men det vil alltids dukke opp situasjoner som man ikke kunne ha forutsett. Som han idioten du støtte på som virket innmari koselig, men som rett og slett bare var koselig for å få utnytte seg av deg.

Du må skrive og fortelle hva som skjer fremover da.

Fortelle om du får orden på sakene, og om ting bedrer seg!

Jeg håper så absolutt det for din skyld

[Shaz]

Det var det jeg som sa, det med ansvar for egen lykke, og det er ikke feil, for det er jo sant

Det er ingen andre som kan skape lykke for deg, du må finne den i deg selv, og nei, livet er ikke alltid enkelt, man går på trynet, noen mer enn andre, men man må ta tak i det og komme seg videre.

Hvis du er deprimert, noe det kan virke som ut ifra innlegget ditt, så kanskje du trenger hjelp til å komme deg ut av et nedstemt, fastkjørt og negativt tankemønster ?

Hvis de negative tankene og dårlig selvbilde tar overhånd og du går rundt og tror du ikke er bra nok, er det ikke lett å komme videre på egenhånd, og kanskje du derfor trenger hjelp til å klare å komme deg videre for å se opp og fremover.

Lykke til !