Perfekt fysisk og katastrofe psykisk!

[Gjest Gjest]

Vi passer så sykt bra sammen, fysisk , men vi klarer ikke prate sammen!!

Vanligvis er ikke jeg vanskelig å prate med, og han skravler i lange baner. Men samtidig har jeg aldri noe å tilføye når han forteller.

Han har følelser for meg, og jeg for han. Hvordan går det han når vi ikke har noe kommunikasjon psykisk? Vi tar på hverandre hele tiden, ler, fniser, tuller å ser for det meste film hjemme hos han.

Sitte ovenfor hverandre å prate ville blitt en katastrofe.

Han forteller, og jeg ler, og kommenterer. Vet ikke hva som skjer, men finner ikke på noe å fortelle/si når vi er sammen. Jeg er ikke hodestupt heller...

Hvordan kan det her fungere?

Vi hadde vært perfekt sammen som pulevenner;) Meeeen jeg tror begge vil noe mer! hmm:(

[Aurora M.]

Hehe! Det kan jo bli litt vanskelig da, om dere ikke klarer å snakke sammen. Hva tror du det kommer av at du ikke føler du har noe å tilføye når han prater da? Er det ikke interessant for deg det han snakker om?

Det kan jo være bare at dere har to vidt forskjellige måter å uttrykke dere på, og at det føles fremmed nå i starten. Jeg tror du må kjenne litt på det.

Om du ikke føler du har noen interesse av det han snakker om, og ikke føler dere har noe til felles, eller om det er mer det at du føler du ikke finner "rett" uttrykksmåte.

Eller kanskje du føler deg overkjørt av han, at du rett og slett ikke rekker å tenke ut hva du vil si, fordi han snakker så mye? Da kan det bli verre...

Ellers er det jo et tips det å gjøre noe sammen som krever at dere kommuniserer da. Spill et spill, lag noe sammen, samme hva det er, bare det KREVER at dere kommuniserer SAMMEN.

[Gjest Gjest_hurlumhei_*]

Hehe! Her er det vel kanskje litt omvendt... vi passer utrolig bra sammen psykisk, men jeg er mer usikker på den fysiske biten...

Vel, ikke vet jeg hva man skal gjøre i ein slik situasjon... jeg er i alle fall villig til å gi det en sjanse, kanskje det kan bedre seg på de områdene en ikke passer helt sammen på, i starten! krysser fingrene!

Og tvi tvi til deg!

[Gjest Illiya]

Vi passer så sykt bra sammen, fysisk , men vi klarer ikke prate sammen!!

Vanligvis er ikke jeg vanskelig å prate med, og han skravler i lange baner. Men samtidig har jeg aldri noe å tilføye når han forteller.

Han har følelser for meg, og jeg for han. Hvordan går det han når vi ikke har noe kommunikasjon psykisk? Vi tar på hverandre hele tiden, ler, fniser, tuller å ser for det meste film hjemme hos han.

Sitte ovenfor hverandre å prate ville blitt en katastrofe.

Han forteller, og jeg ler, og kommenterer. Vet ikke hva som skjer, men finner ikke på noe å fortelle/si når vi er sammen. Jeg er ikke hodestupt heller...

Hvordan kan det her fungere?

Vi hadde vært perfekt sammen som pulevenner;) Meeeen jeg tror begge vil noe mer! hmm:(

Sånn hadde jeg det også da jeg ble sammen med mannen min, og jeg er fortsatt i tvil av og til om vi virkelig passer sammen.

Vi er også perfekte fysisk, og har et veldig fysisk forhold også. Men det er verre med prat og interesser. Synes livet blir litt tomt når vi er så forskjellige. Kos, klem og god sex er vel og bra, men det er lite annet.

Eller det er vel ikke, for vi er veldig støttende overfor hverandre, vi er der for hverandre, og vi fungerer bra sammen. Men det er stille i heimen ja.

Sier til meg selv at en ikke finner ALT i EN person.

Endret 28. februar 2009 av Illiya

[Pjukset]

Sånn hadde jeg det også da jeg ble sammen med mannen min, og jeg er fortsatt i tvil av og til om vi virkelig passer sammen.

Vi er også perfekte fysisk, og har et veldig fysisk forhold også. Men det er verre med prat og interesser. Synes livet blir litt tomt når vi er så forskjellige. Kos, klem og god sex er vel og bra, men det er lite annet.

Eller det er vel ikke, for vi er veldig støttende overfor hverandre, vi er der for hverandre, og vi fungerer bra sammen. Men det er stille i heimen ja.

Sier til meg selv at en ikke finner ALT i EN person.

Jeg har det samme måten. Vi har en kjemi utav en annen verden, selv moren hans kommenterer hvordan vi stråler sammen. Men jeg er i tvil om vi passer sammen. Vi har forskjellig syn på ting og har problemer med kommunikasjonen. Vi prater, men vi prater altfor ofte forbi hverandre, og en fjær blir altfor ofte til 5 høns (og noen ganger 10 høns).

Jeg tror man må finne ut selv hva som er absolutt essensiellt i et forhold, og ta det derfra. Det er mye som kan jobbes med også selvsagt, men det skal ikke være nødvendig å jobbe seg ihjel i et forhold heller.

Jeg tror ingen forhold er perfekte, men det er viktig at man har samme kjerneverdier hvis man skal klare det i det lange løp.

[Gjest Illiya]

Jeg har det samme måten. Vi har en kjemi utav en annen verden, selv moren hans kommenterer hvordan vi stråler sammen. Men jeg er i tvil om vi passer sammen. Vi har forskjellig syn på ting og har problemer med kommunikasjonen. Vi prater, men vi prater altfor ofte forbi hverandre, og en fjær blir altfor ofte til 5 høns (og noen ganger 10 høns).

Jeg tror man må finne ut selv hva som er absolutt essensiellt i et forhold, og ta det derfra. Det er mye som kan jobbes med også selvsagt, men det skal ikke være nødvendig å jobbe seg ihjel i et forhold heller.

Jeg tror ingen forhold er perfekte, men det er viktig at man har samme kjerneverdier hvis man skal klare det i det lange løp.

Vi prater nesten ikke. Eller, jeg prater, men får lite gjensvar.

[Pjukset]

Vi prater nesten ikke. Eller, jeg prater, men får lite gjensvar.

Ok, da har dere kommunikasjonsproblemer I det lange løp er kommunikasjon det viktigste middelet for et forhold, ihvertfall i mine øyne.

[Gjest Illiya]

Ok, da har dere kommunikasjonsproblemer I det lange løp er kommunikasjon det viktigste middelet for et forhold, ihvertfall i mine øyne.

Vi prater godt når vi må prate om forholdet eller andre seriøse ting, det er den daglige småpraten som er omtrent ikke-eksisterende.

Kan ikke du lese innlegget mitt på samliv, og si noe om det som står der?

[Pjukset]

Vi prater godt når vi må prate om forholdet eller andre seriøse ting, det er den daglige småpraten som er omtrent ikke-eksisterende.

Kan ikke du lese innlegget mitt på samliv, og si noe om det som står der?

Jeg svarer deg i den andre tråden