vanilla- Skrevet 24. februar 2009 #1 Del Skrevet 24. februar 2009 Jeg er skikkelig ensom, føles som om jeg er blitt forlatt i en skog for å dø. Med en gang jeg får tid til å tenke savner jeg å ha en kjæreste. Jeg vil bare ha det bra alene, uavhengig av andre. Hvordan?? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Silverferret Skrevet 24. februar 2009 #2 Del Skrevet 24. februar 2009 Du må få deg en hobby og holde deg selv opptatt. Dyrk ditt eget liv og dine egne interesser, og nyt det å være singel og gjøre som du selv vil! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
vanilla- Skrevet 24. februar 2009 Forfatter #3 Del Skrevet 24. februar 2009 Takk for svar:D Ja, jeg er enig i det, men jeg holder på med noe stort sett hele tiden, tegner og maler, venner, familie osv. men det hjelper liskom ikke på fysisk kontakt og omsorg om du skjønner.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2009 #4 Del Skrevet 25. februar 2009 Jeg skjønner hvordan du har det. Er opptatt med mye, men kjenner at jeg savner noen. Eller noen som kan holde rundt meg, det fysiske, så jeg skaffet meg en venn. Vi er bare med hverandre sånn engang i blant, bare for å fylle det midlertidige behovet for nærhet. Vet ikke om dette var svaret du ville ha, men det funker for meg, har gjort det i ett år nå. Har ingen problemer med å være singel etter jeg skaffet meg han Treffer han bare sånn en gang i mnd eller to..hehehe Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
vanilla- Skrevet 25. februar 2009 Forfatter #5 Del Skrevet 25. februar 2009 Jo det var lurt! hehe, men kjenner jeg meg selv rett blir jeg sikkert forelska i personen, eller sånn, jeg klarer ikke ha sex med noen jeg ikke er interisert i, det blir motbydelig. Men tror jeg skal prøve det.. Takk! vanilla- Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2009 #6 Del Skrevet 25. februar 2009 Vi mennesker er jo skrudd sammen forskjellig da, men jeg kurerer ensomheten ved å ha flørter, pulevenner, gode platoniske venner og venner som er på grensen til kjærester - som jeg har dype bånd til, deler mye med, er fysisk med (enten det bare er kos og klem eller sex). Nå høres det ut som jeg har sex med 10 stk samtidig, det er ikke slik det er. Men jeg har et veldig nært forhold psykisk til mange (gutte)venner og et nært forhold fysisk til noen andre. Faktisk er det en av grunnene til at jeg trives best som singel, for jeg tror det er vanskelig å få alt fra en person. De forskjellige vennene mine dekker forskjellige behov, de ser forskjellige sider av meg og tilbyr forskjellige former for omsorg, kontakt, glede. Jeg er en veldig åpen person, så om jeg først føler en form for kjemi med noen så tar det ikke så lang tid før vi har tatt skrittet fra å bare pilse og snakke om været til vi knytter dypere bånd. Jeg er kresen når det gjelder venner, men tar veldig godt vare på de få jeg har som er nære. Uansett.. en pulevenn, eller bare venner som er veldig glade i deg og som du føler deg nær (uansett kjønn) hjelper mye på ensomhet tror jeg. En av mine beste venner er faktisk en eks, om dere har hatt et "rent brudd" så er det faktisk en bra person å støtte seg på. Romantikken er borte, men han kjenner deg godt og er glad i deg. Evt kan du få deg en katt Jeg kødder ikke, jeg elsker katten min. Sist jeg var syk og måtte ligge inne i nesten en uke - mye av tiden alene - så hjalp det noe sinnsykt at hun krøllet seg i fanget mitt og lå der hele dagen! Det er faktisk mye selskap i et kjærlig kjæledyr. Du må forresten passe deg for pulevennopplegget hvis du blir lett forelsket. Plutselig føler du deg mer tom enn tilfreds av besøkene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå