Prolapser i ryggen

[Karry]

Mannen min har to midstilte prolapser nederst i ryggen, og de har han visst hatt i 20 år. Dette er smertefullt og går veldig utover livskvaliteten hans.

Han sier selv at dette er en fysisk skade og at det ikke er noe han kan gjøre. Han tar mye smertestillende og er i perioder mye hos kiropraktor, naprapat etc.

Han har en svært stressende og tidkrevende jobb som innebærer så og si bare stillesitting. Jeg har snakket med en naprapat som sier at stillesitting er veldig uheldig, og at man iallefall kan gjøre en del selv ved regelmessig trening av omkringliggende muskulatur.

Bør jeg oppfordre han til å endre på levesettet sitt og prøve å få til et tilrettelagt treningsopplegg, eller har det ingen verdi?

Noen med erfaring?

[Gjest Mea Culpa]

Trening er viktig ved ryggproblemer og kan bedre livskvaliteten betraktelig. En kollega av meg har prolaps i ryggen og trening er det eneste som hjelper for ham. Svoemming kan for eksempel vaere bra trening. Men sikkert lurt aa faa hjelp av fysioterapaut el.l. til aa legge opp treningsprogram.

[Gjest Løve66]

Bør jeg oppfordre han til å endre på levesettet sitt og prøve å få til et tilrettelagt treningsopplegg, eller har det ingen verdi?

Noen med erfaring?

JA - og JA! Sitte stille er vel omtrent det verste en med prolaps kan gjøre, da øves det konstant press på prolapset. Stå, gå og ligge er bedre, men klart; noen ganger må vi også jobbe!

Uansett - trene bør han absolutt gjøre. Om ikke har lyst til å trene for fullt så er det to ting han absolutt bør få til:

- Gå turer, helst i ulendt terreng (skogen!), men flatmark duger også

- Gjøre ryggøvelser - her kan han helt sikkert få en kyndig til å vise han spesifikke øvelser som er effektive for å forebygge nye prolapser (bl.a. har kiropraktorer et hefte med ryggøvelser og gode råd for de med vondt i ryggen, ellers er det noen f.eks. her)

Og som alltid; skippertak er ikke tingen - her må aktiviteter utførest jevnt og trutt. Belønningen vil komme i form av en sterkere og mindre smertefull rygg og velvære i form av generelt bedre form.

Jeg har selv hatt tre prolapser. Det første var absolutt det verste og jeg tenkte at dette skal jeg aldri mer ha! Jeg la meg i trening for å forebygge, men fikk likevel to prolapser til etter et par år (samtidig). Disse var langt mindre smertefulle enn første gangen så jeg var nå bedre rustet til å tåle prolapsene etter å ha fått styrket muskulatur etc.

Det er nå 3-4 år siden siste prolaps. Jeg trener fortsatt hver dag - først og fremst for å holde ryggen i sjakk, men også fordi jeg oppdaget at det er jo veldig moro!

[Karry]

JA - og JA! Sitte stille er vel omtrent det verste en med prolaps kan gjøre, da øves det konstant press på prolapset. Stå, gå og ligge er bedre, men klart; noen ganger må vi også jobbe!

Uansett - trene bør han absolutt gjøre. Om ikke har lyst til å trene for fullt så er det to ting han absolutt bør få til:

- Gå turer, helst i ulendt terreng (skogen!), men flatmark duger også

- Gjøre ryggøvelser - her kan han helt sikkert få en kyndig til å vise han spesifikke øvelser som er effektive for å forebygge nye prolapser (bl.a. har kiropraktorer et hefte med ryggøvelser og gode råd for de med vondt i ryggen, ellers er det noen f.eks. her)

Og som alltid; skippertak er ikke tingen - her må aktiviteter utførest jevnt og trutt. Belønningen vil komme i form av en sterkere og mindre smertefull rygg og velvære i form av generelt bedre form.

Jeg har selv hatt tre prolapser. Det første var absolutt det verste og jeg tenkte at dette skal jeg aldri mer ha! Jeg la meg i trening for å forebygge, men fikk likevel to prolapser til etter et par år (samtidig). Disse var langt mindre smertefulle enn første gangen så jeg var nå bedre rustet til å tåle prolapsene etter å ha fått styrket muskulatur etc.

Det er nå 3-4 år siden siste prolaps. Jeg trener fortsatt hver dag - først og fremst for å holde ryggen i sjakk, men også fordi jeg oppdaget at det er jo veldig moro!

Ja det er jo akkurat dette jeg har tenkt, men han hører jo ikke på meg! Jeg elsker å gå på tur, men har for lengst sluttet å invitere han med siden han ikke liker det. Med små barn er det ikke like lett heller, men vi hadde uten problemer klart å få barnevakt til å gå tur sammen en dag i uka. Men han vil jo ikke!!!! Eller har ikke tid. Jeg tenker jo at å få tak i en arbeidspult som kan heves og senkes også hjelper siden han da kan variere mellom å sitte og stå. Dette vet han, men gjør det ikke.

Jeg blir ganske fortvilt, for hans helsesituasjon sliter mye på han i tillegg til at det går utover parforhold og familieliv og hele greia. Jeg hadde selvsagt tålt det om jeg visste at han gjorde alt han kunne i sin makt for å holde seg i form, men han gjør jo ikke det. Han spiser smertestillende og lider.

Hjeeeeelp!

[Gjest Løve66]

Menn kan nok dessverre ofte være litt trege i avtrekkeren hvis det er ting de ikke veldig gjerne vil. Ikke vil de alltid se sitt eget beste heller.

Hvis man først har fått prolaps èn gang er det lettere for å få det igjen. Hvis det smeller på nytt om en liten stund vil det kanskje være såpass ille at han selv ser at noe må gjøres. Problemet før det evt. skjer er å motivere han til noe hvis han ikke selv vil. Trolig har han vennet seg til ryggplagene sine og lært seg å leve med dem. Vi venner oss til det meste. Det som er synd er at han ved relativt enkle grep kunne hatt det mye bedre. F.eks. bare dette å få strukket ut ryggen hjelper merkbart.

Da jeg var på det verste klarte jeg ikke mange øvelsene, men jeg gikk til treningssenteret hver dag, la meg på matta og tok det jeg klarte av verdens kjedeligste øvelser (for ja - de ER kjedelige!). Løfte overkropp, løfte ben, løfte ben og armer samtidig, løfte annenhver ben og arm etc. er alle veldig gode øvelser når ryggen er vond. Og ikke bare løfte - man må også holde og strekke. Jeg pleide også å strekke ut ryggen ved å sette føttene på veggen bak ribbeveggen og ta tak i ribbeveggen i ca hoftehøyde og dra alt jeg kunne for å strukket ut ryggen etter trening. Jeg kjente merkbart forskjell hver eneste gang når økten var ferdig fra før jeg begynte. Også gikk jeg i skogen - gikk og gikk og gikk.

Det er slik at når man selv har vært gjennom det samme så vil man veldig gjerne få "likesinnede" til å forstå hva som er å hente av gode effekter ved å gjøre noen grep, men det er nok ikke like lett å nå frem bestandig. Jeg ser for meg at mannen din er fordypet i andre ting enn ryggen sin og har liksom slått seg til ro med at "sånn er den og sånn vil den være". Dessverre vil den ikke bli bedre av seg selv med årene ved å fortsette med et stillesittende og inaktivt liv, så hvis han stritter i mot så må du kanskje bare vente til han får mer vondt på nytt og at han da oppsøker kiropraktor eller annen behandler. Du kunne jo da forsøkt å alliere deg med behandleren før han kommer dit slik at vedk. kan forsøke å få han til å forstå hva som må gjøres - for alvor.

(et stygt tips - sett han i gang med snømåking, helst masse tung snø og en spade med altfor langt skaft, så vil det gå ganske kort tid før han trenger time! )

[Karry]

Menn kan nok dessverre ofte være litt trege i avtrekkeren hvis det er ting de ikke veldig gjerne vil. Ikke vil de alltid se sitt eget beste heller.

Hvis man først har fått prolaps èn gang er det lettere for å få det igjen. Hvis det smeller på nytt om en liten stund vil det kanskje være såpass ille at han selv ser at noe må gjøres. Problemet før det evt. skjer er å motivere han til noe hvis han ikke selv vil. Trolig har han vennet seg til ryggplagene sine og lært seg å leve med dem. Vi venner oss til det meste. Det som er synd er at han ved relativt enkle grep kunne hatt det mye bedre. F.eks. bare dette å få strukket ut ryggen hjelper merkbart.

Da jeg var på det verste klarte jeg ikke mange øvelsene, men jeg gikk til treningssenteret hver dag, la meg på matta og tok det jeg klarte av verdens kjedeligste øvelser (for ja - de ER kjedelige!). Løfte overkropp, løfte ben, løfte ben og armer samtidig, løfte annenhver ben og arm etc. er alle veldig gode øvelser når ryggen er vond. Og ikke bare løfte - man må også holde og strekke. Jeg pleide også å strekke ut ryggen ved å sette føttene på veggen bak ribbeveggen og ta tak i ribbeveggen i ca hoftehøyde og dra alt jeg kunne for å strukket ut ryggen etter trening. Jeg kjente merkbart forskjell hver eneste gang når økten var ferdig fra før jeg begynte. Også gikk jeg i skogen - gikk og gikk og gikk.

Det er slik at når man selv har vært gjennom det samme så vil man veldig gjerne få "likesinnede" til å forstå hva som er å hente av gode effekter ved å gjøre noen grep, men det er nok ikke like lett å nå frem bestandig. Jeg ser for meg at mannen din er fordypet i andre ting enn ryggen sin og har liksom slått seg til ro med at "sånn er den og sånn vil den være". Dessverre vil den ikke bli bedre av seg selv med årene ved å fortsette med et stillesittende og inaktivt liv, så hvis han stritter i mot så må du kanskje bare vente til han får mer vondt på nytt og at han da oppsøker kiropraktor eller annen behandler. Du kunne jo da forsøkt å alliere deg med behandleren før han kommer dit slik at vedk. kan forsøke å få han til å forstå hva som må gjøres - for alvor.

(et stygt tips - sett han i gang med snømåking, helst masse tung snø og en spade med altfor langt skaft, så vil det gå ganske kort tid før han trenger time! )

Selv når han går på snømåkingssmellen så biter han tenna sammen! Men nå hørte jeg han her si at han skulle komme igang med trening igjen! :-). Problemet er bare at han med den helsa ikke kan definere det som noe han har tid til eller ikke. Han er nødt til å innarbeide trening som en livsstil, og hvis han ikke får det til å gå opp ift jobb så er det på en måte jobben som er problemet. Det er det han ikke ser, mens det skal være så greit å lene seg på meg når han da ikke gjør noe.

Men nå ser det ut til at han iallefall har fått et lite puff.....