kvinneguiden ironien

[waco]

Det tok mange år på kvinneguiden før jeg skjønte at kvinner er ironiske i deres tilstedeværelse.

For eksempel den ytterst vanlige innledningen, "jeg er sammen med den herligste mannen jeg kan tenke meg og jeg er verdens lykkeligste kvinne men det er bare en ting som plager meg" praten, for deretter komme med en del punkter om hvordan typen eller ektemannen eller samboeren ikke skjønner hvorfor hun er sint på ham.

Avslutningen er alltid best synes jeg, "åsså skjønte han ikke hvorfor jeg kasta ham ut av lugaren på kielferja, men så jeg møtte en trailersjåfør fra polen som ikke fant lugaren sin" videre "og nå har jeg liggi med ham og jeg kan ikke få han ut av tankene for jeg sender ham sms hver dag, men han vil ikke for å han skal kjøre til hammerfest med sigaretter".

Hvordan få meg til å glemme polakken og heller satse på typen min som jeg er så inderligglad i åsså videre prat...

Slik er den jevne artikkel, den inneholder alltid det samme, innledning, masse svada i midten, og en begrunnelse på slutten hvorfor det er typen som ikke veit noe sin skyld for alt sammen.

Men da er spørsmålet mitt, - er dere sånn ironiske i virkeligheten også?

[Gjest Gjest]

Lol. Hvilke tråder er dette da?

[sixx]

Det tok mange år på kvinneguiden før jeg skjønte at kvinner er ironiske i deres tilstedeværelse.

For eksempel den ytterst vanlige innledningen, "jeg er sammen med den herligste mannen jeg kan tenke meg og jeg er verdens lykkeligste kvinne men det er bare en ting som plager meg" praten, for deretter komme med en del punkter om hvordan typen eller ektemannen eller samboeren ikke skjønner hvorfor hun er sint på ham.

Avslutningen er alltid best synes jeg, "åsså skjønte han ikke hvorfor jeg kasta ham ut av lugaren på kielferja, men så jeg møtte en trailersjåfør fra polen som ikke fant lugaren sin" videre "og nå har jeg liggi med ham og jeg kan ikke få han ut av tankene for jeg sender ham sms hver dag, men han vil ikke for å han skal kjøre til hammerfest med sigaretter".

Hvordan få meg til å glemme polakken og heller satse på typen min som jeg er så inderligglad i åsså videre prat...

Slik er den jevne artikkel, den inneholder alltid det samme, innledning, masse svada i midten, og en begrunnelse på slutten hvorfor det er typen som ikke veit noe sin skyld for alt sammen.

Men da er spørsmålet mitt, - er dere sånn ironiske i virkeligheten også?

Har du vurdert en karriere på bryllupsforumet Waco...du har så absolutt potensiale til å gjøre det stort der.

Jøye meg.

[Gjest Gjest_jadda_*]

Hvor er linkene? De trådene skulle jeg gjerne lest, mye jeg går glipp av her gitt.

[Gjest StockDama]

Tro det eller ei, men jeg er enig med waco her.

Han har selvfølgelig parodiert trådene med å bytte ut diverse med en sigarett trailer kjørende polakk. Men kjernen i historien er den samme.

Kvinne som påstår hun elsker mannen sin over alt på jord, men han forstår ikke problemene hun aldri har fortalt han og mener han er ufølsom for dette. Så hun ligger med en kar som hun har fortalt problemene til, føler han forstår henne, _alt_ er kjærestens feil, for han ga henne ikke denne oppmerksomheten hun så sårt trenger (Selv om hun aldri har nevnt et kvekk om dette)

Så ber hun om råd om hvordan hun skal glemme elskeren og satse på mannen hun elsker så. Noe som er rent vrøvl, hvem er vel utro mot den de elsker uansett...

[Gjest Mariusz]

Har du fordommer mot trailerkjørende polakker eller?

[Blåbæret]

Jeg gidder ikke å lese trådene om det lnger. Det blir for dumt.

[Gjest Alabama]

Det tok mange år på kvinneguiden før jeg skjønte at kvinner er ironiske i deres tilstedeværelse.

Men da er spørsmålet mitt, - er dere sånn ironiske i virkeligheten også?

Hvorfor stille spørsmål på slutten av innlegget når du allerede har konkludert i innledninga?

[Gjest Langsyne]

Det tok mange år på kvinneguiden før jeg skjønte at kvinner er ironiske i deres tilstedeværelse.

For eksempel den ytterst vanlige innledningen, "jeg er sammen med den herligste mannen jeg kan tenke meg og jeg er verdens lykkeligste kvinne men det er bare en ting som plager meg" praten, for deretter komme med en del punkter om hvordan typen eller ektemannen eller samboeren ikke skjønner hvorfor hun er sint på ham.

Avslutningen er alltid best synes jeg, "åsså skjønte han ikke hvorfor jeg kasta ham ut av lugaren på kielferja, men så jeg møtte en trailersjåfør fra polen som ikke fant lugaren sin" videre "og nå har jeg liggi med ham og jeg kan ikke få han ut av tankene for jeg sender ham sms hver dag, men han vil ikke for å han skal kjøre til hammerfest med sigaretter".

Hvordan få meg til å glemme polakken og heller satse på typen min som jeg er så inderligglad i åsså videre prat...

Slik er den jevne artikkel, den inneholder alltid det samme, innledning, masse svada i midten, og en begrunnelse på slutten hvorfor det er typen som ikke veit noe sin skyld for alt sammen.

Men da er spørsmålet mitt, - er dere sånn ironiske i virkeligheten også?

Den merkbare ironien i tilstedeværelsen din, er kanskje at du tilbringer mange,mange år inne på et kvinneforum som du ikke engang liker.

Alla denne typen: Hei du jeg jobber på fiskerifabrikken på sjøen dog jeg hater virkelig sjøen. *gulp* Fiskene de stinker og saltvann på fingrene dagen lang og måkene hyler, jeg mister hørselen av å være fiskerifabrikkmann og nå synes jeg alle sammen også er en smule ironiske der borte. *gulp* De sier at de elsker fisk men de selger den videre til fabrikkene og alle sammen fortsetter å rope polakker. Hva skal jeg gjøre med dette problemet og er de alle sammen slike???"

Mange (håper jeg) lærer vel å ta ting med en klype salt her inne. Men jeg skal være den som kan innrømme først av oss to,at jeg kan faktisk ha en ironisk tilstedeværelse. Jeg er absolutt ikke et skinnhellig og problemfritt menneske ...

Endret 28. februar 2009 av Langsyne

[Gjest Gjest]

Det tok mange år på kvinneguiden før jeg skjønte at kvinner er ironiske i deres tilstedeværelse.

Men da er spørsmålet mitt, - er dere sånn ironiske i virkeligheten også?

Forstår ikke hva du mener. Jeg tolker ikke de eksemplene du skriver om som ironi. Mer som selvmotsigelser.

Det er stor forskjell på selvmotsigelser og ironi.

Jeezzz.

[Gjest Gjest]

Forstår ikke hva du mener. Jeg tolker ikke de eksemplene du skriver om som ironi. Mer som selvmotsigelser.

Det er stor forskjell på selvmotsigelser og ironi.

Jeezzz.

Ja.. men det finnes ironier i selvmotsigelser, selvom det ikke betyr det samme.

[Gjest Gjest]

Ok, som det meste av det Wako skriver så er det mye overdrivelser ute og går, men i akkurat dette tilfellet er det også litt sannhet.

Alle innlegg på "samliv og relasjoner" begynner med at han er drømmemannen og at de har det så fantastisk fint.. så kommer MEN.. Men han gjør ditt og datt som sårer meg så mye, og han sier det og mener det og jeg skjønner ikke hvordan jeg kan klare å leve med en som sier/gjør/mener det for resten av livet. Nei, om han faktisk sier/gjør/mener det så er han jo på ingen måte drømmemannen da for pokker.

Noen eksempler fritt fra hukommelsen:

"Han er drømmemannen og jeg drømmer om å gifte meg, men det vil ikke han". Nei, da er han jo for pokker ikke drømmemannen da, for han passer ikke en gang inn i det første steget av drømmen en gang jo.. å gifte seg og stifte familie. En drømmemann har ikke grunnleggende holdninger som strider mot ens egne!

"Han er veldig snill og omtenksom og vi har det ganske fint sammen, men når han blir sint så blir han skikkelig aggressiv og har slått meg et par ganger". Ja ikke sannt, snille og omtenksome menn som slår. Det er min definisjon på omtenksom også.

"Jeg er sammen med verdens mest frantastiske mann og vi har det supert sammen. Det eneste jeg lurer på er om det er normalt at han sexchatter med folk på nett og insisterer på å gå ut alene hver helg". Ja, fantastiske menn er ofte notorisk utro i min definisjon på en fantastisk mann også

"Han elsker meg, og ønsker et liv sammnen med meg, men han klarer ikke å gå fra kona si". Vel, om han virkelig elsket deg hadde han ikke ønsket å holde deg skjult for resten av verden, da hadde han ønsket å vise deg frem for alle og ønsket at du skulle være en aktiv del av livet hans. Om han bare har sex med deg i det skjulte er det liten sjangs for at han faktisk er stolt av deg og mener at du er god nok til å vise frem offentlig.

"Det er å bli gift og eksteskapet som teller men jeg ble skikkelig lei meg når han fridde til meg bare på trappa sånn uten videre og vet ikke om jeg skal si ja"

Det er så fantastisk med argumentasjon som undergraver seg selv i løpet av bare et par settninger etter hverandre. Når det kommer et MEN så betyr jo det at innholdet i det som kom før men'et faktisk ikke stemmer helt 100%.