Tunge tanker

[Gjest Gjest]

Må bare skrive av meg noen tanker. Ringte akkurat og bestillte time til legen min. Jeg har kommet til veis ende, og nå skal jeg endelig ta tak. Over en årrekke har jeg slitt med tunge tanker, selvmordstanker og selvskading. Nå endelig, etter femten år frem og tilbake i marerittet har jeg endelig klart å strekke meg ut for å be om hjelp. Herregud, som jeg gruer meg. I går forklarte jeg samboern om hvordan jeg har det, litt i det minste. Jeg fortalte ikke at for få dager siden vurderte jeg alvorlig å ta livet av meg i ren desperasjon. Han vet ikke hvordan det føles.... Jeg gråter hele tiden, for alt som går galt. Hold på å ta til tårene fordi jeg måtte forklare kontordamen hvorfor jeg ville ha time hos legen... Jeg er så sliten av å leve i dette helvete. Så melder tvilen seg. Bør jeg fortelle legen hvordan jeg har det, eller er det klokere å pynte på sannheten? Vil han tro galt om meg om jeg sier det som det er? Jeg skal til en ny lege, han kjenner meg ikke. Jeg har alltid vært så STERK, i det minste på utsiden. Å slippe noen inn i min sårbarhet og si at jeg trenger hjelp, det er en massiv terskel å trå over. Jeg som alltid var så sterk for alle.....

Jeg gruer meg, og jeg er redd. Men jeg vet at jeg ikke klarer det lenger. Redd for hvordan både legen og andre vil reagere på at jeg trenger hjelp med det psykiske....

Godt å dele tankene i et forum der jeg er anonym, da slipper jeg å stå til ansvar for meg selv om mine plager....

[lottelol]

Hei du

Det er kjempeflott at du har tatt det steget å få hjelp. Jeg er kjempestolt av deg, og det skal du også være! Jeg har selv slitt med depresjoner i flere år, og etter hjelp har alt blitt bedre!

Jeg skjønner at det er tryggest å bare pynte på sannheten, for gjennom depresjoner bygger man sin egen lille boble, hvor intet annet menneske har tilgang. Jeg ble veldig glad når jeg så at du hadde kontaktet lege, for jeg vet at det er et tungt og tøft steg å ta. Men jeg synes du skylder deg selv å få hjelp. Du fortjener ikke å ha det så vondt!

Lykke til! skal tenke på deg og sende noen støttende tanker

[Gjest Gjest]

Hei

Så utrolig flott at du har kontaktet legen din! Ingen skal måtte gå rundt og ha så vondt som det virker som du har.

For noen år siden gikk jeg til fastlegen min for depresjon og sosial angst. Var kjempenervøs på forhånd, følte meg stakkarslig og hjelpesløs. Men legen min, som jeg overhodet ikke likte i forkant av denne timen, håndterte saken helt supert. Svært nøkternt og profesjonelt, det var nesten så slikt var dagligdags for ham. Det var det vel antagelig ikke, men han så sikkert hvor nervøs jeg var, og tok det rolig og forsiktig.

Antagelig vil legetimen gå helt fint, det er absolutt ingen skam å slite psykisk. Lykke til!

[Gjest Gjest_nille_*]

det er veldig fint at du har kontaktet lege, det er som du sier første skritt-første skrittet som må til. Jeg har selv slitt og sliter med depresjoner også idag og gikk lenge før jeg søkte hjelp. Klarte liksom å skjerpe meg og holde fasaden i en del år, så raste hele verden sammen og jeg kom meg ikke opp av senga engang. Det nytter ikke å fornekte ting i lengden, en eller annen gang kommer det til overflaten. Jeg håper legen din tar tak i dette og hjelper deg videre nå, lykke til:)

[Gjest Ts]

Takk for svar. Håper det går bra med dere andre som har slitt med dette.

Hadde en prat med den gamle fastlegen min som jeg hadde hatt i mange år, fikk en rekvisisjon til psykolog. Men jeg hadde flyttet langt unna, og han sendte meg ut med følgende beskjed: "Finn en psykolog i gule sider. Men pass deg for hvem du velger, det er ikke alle som er like gode". Følte meg handlingslammet, klarte ikke ta opp telefonen og ringe en vilkårlig psykolog. Så har det gått et og et halvt år. Ingenting har blitt bedre. De tunge tankene har slått over i søvnvansker og noe som kan virke som angst (jeg er ikke rett person til å plassere diagnoser, så jeg skal trå forsiktig). Jeg våger ikke bli kjent med noen, orker ikke kontakt med gamle kjente. Gruer meg for å gå på jobben, det som før var lyspunktet i livet mitt. Det føles som å ha en parasitt i hodet som spiser opp all glede, latter og livslyst - bare det tunge er igjen. Så bruker jeg alt jeg har av krefter for å skjule det for omverdenen.

Phu, dette var mye klaging. Men det er godt å øve på å sette ord på det vanskelige.

[Gjest Ts]

Tenkte jeg skulle oppdatere denne tråden. Det er mange som sliter med det samme som meg, og jeg håper det kan være litt oppmuntrende også for andre.

Var hos legen i dag. Møtte en kjempehyggelig lege som hørte på det jeg sa. Følte at han tok meg alvorlig og hørte på det jeg sa. Det var godt å få snakke om det vanskelige og bli beroliget med at ting kan løses og bli bedre. Skal tilbake, høres ut som om det blir oppfølging. Klarte å snakke om det vanskelige, selv om mye jeg ikke hadde tenkt å si kom ut sammen med det. Sånn ble det bare.

Nå har jeg tatt første skritt. Håper alle andre som sliter gjør det samme. Det gjør godt bare en klarer å klatre over terskelen.

[Jodi]

Så godt å høre at det gikk bra hos legen din!

Jeg er i samme situasjon selv nå.

Jeg har alltid vært så sterk, og jeg virker vel sånn utad fortsatt. Jeg virker helt rolig og avbalansert på utsiden, men inni hodet mitt hersker det fullstendig kaos.

Etter å ha hatt en OCD-lidelse i langt over 20 år, uten å fått noe form for hjelp for det (har aldri snakket med noen om det), kjenner jeg nå at jeg MÅ få snakket med noen om det. Det spiser meg opp innvendig, og jeg har i perioder sosial angst. I det siste har det blitt så ille, at jeg nesten ikke klarer å være ute blandt folk, og jobben som jeg egentlig trives så godt i, gruer jeg meg til hver morgen.

Følelsen av å føle meg mindre verdt enn andre, at ingen tar meg seriøst, ser på meg som en freak, er ikke god.

Jeg har bestilt time hos legen neste uke, egentlig fordi jeg sliter sånn med ryggen min, men jeg tror (om jeg tør) at jeg må få tatt opp dette samtidig.

Fortell hvordan det går videre med deg da!

[Gjest Gjest]

Jeg vil sterkt annbefalle berøringsterapi (du finner det hvis du googler det). Berøringsterapi øker produksjonen av stofet oxcytocin som har en sterkt helbredende og balanserende effekt på psyken og selvfølelsen.

Akkupunktur hjelper også på å balansere psyken. Det virker sterkere om du kombinerer det med akkupressur og akkupressur egenmassasje ved siden av (google).

Hvis du har råd og bor i oslo så gå og ta mavemassasje på dragonfly. Mavemassasje løser opp masse spenninger som sitter i maveområdet og det er der de viktigste psykologiske spenningene sitter. Det har en sterkt helbredende effekt på psyken, spesielt når man er langt, langt nede og har mye depressive følelser.

Begynn på yoga. Det her meget god vitenskapelig dokumentert effekt på psyken.

Når du har gjort yoga en stund og blitt litt mere stabil psykologisk annbefaller jeg at du begynner å meditere. Det har også veldokumentert og meget positiv effekt på psyken. (sjekk på nettet for dokumentasjon om du vil). Acem har bra meditasjonskurs.

Art of living har et kurs i grunnleggende yoga og pusteøvelser. Pusteøvelsen deres Sudarshan Kriya har i flere studier vist ekstremt gode resultater i forhold til tung depresjon.

All trening er bra spesielt slik som gir endorfinkick som for eksempel jogging, dans og spinning.

Sjekk om du får i deg den maten og de vitaminene du trenger, omega-3 for eksempel er meget viktig for psyken.

Ta litt solarium, det hjelper også litt på humøret spesilt om vinteren.

Lær deg gjerne øvelsene six healing sounds og inner smile (du finner dem på nettet)

Kognitiv terapi, mindfulness based kognitiv terapi og acceptance and commitment therapy har alle sammen vist meget gode resultater i vitenskapelige studier.

Et alternativ som fungerer bra for mange er hypnose.

Kanskje du også bør ta noen telefoner til hjelpelinjer når du er aller lengst nede. Det kan lette og gi støtte og være avgjørende hvis du virkelig er ute å skjøre en dag siden du kan ringe dem når som helst.

På sikt kan kroppsorientert terapi som psykomotorisk trening og rosenterapi være svært gunstig for å få ut låste følelser og traumer etc., men du må bli mere stabil før det er klokt å begynne med det.