Donnas dans rundt rosebusken

[donna julianna]

Kjære dagbok

Tenk at jeg etter så mange år skal skrive dagbok igjen, jeg blir nesten litt opprømt av tanken! Og denne gangen, hehe, får vi håpe boka ikke blir fylt med lister over de kjekkeste kjekkasen på skolen, og andre fjollete detaljer som jeg minnes min forrige dagbok ble fylt med (men herregud, jeg var da tross alt bare femten )

Og til dere som nå leser denne dagboka, og som ikke har den samme telepatiske kontakten som jeg og "dagboka", så er det kanskje på sin plass og presentere seg litt (alt blir jo litt mer spennende da, eller hva folkens?)

Jeg er en jente på 28, med en hunk av en kjæreste (og forhåpentligvis snart samboer), leilighet med fjordgløtt, jobb og en søt liten katt. Er egentlig ikke så glad i fortelle om meg selv (men ikke misforstå meg, jeg er slettes ikke beskjeden), så etterhvert som sanden renner inn i denne dagboka, så antar jeg mer og mer av meg og om meg vil piple frem.

Dette holder vel som bakgrunnsinfo?

Endret 22. februar 2009 av donna julianna

[donna julianna]

Egentlig angrer jeg meg allerede, det er jo ufattelig dumt av meg å sette igang enda en ting som tar tiden min, spesielt i dag hvor jeg hadde bestemt meg for å shine penthousen min. Men jaja, jeg får heller sette inn en liten ekstrainnsats om en 30 minutters tid, det er jo ikke akkurat noen som dør av et skittent hus..

Av og til, eller egentlig nesten alltid når jeg tenker meg om, så dukker det opp massevis av ting som er MYE morsommere enn å vaske og rydde.

Dagen startet strålende med klesvask i maskinen, jeg klarte å gå gjennomført to maskiner til tross for et litt skummel dunkelyd. Katten hevet litt på det ene øyebrynet, men vi kom frem til at den beste løsningen var å sette opp volumet på dolly parton. Den selvpålagte "tantesofie" dagen gikk strålende helt til jeg var ferdig med kjøkkenet, da fant jeg plutselig ut at jeg skulle overraske hunky med fastelavensboller i kveld (og da må man jo selvsagt i gangsette ideen med en gang, må man ikke?)

Nå piper bollene, så da var det tilbake til kost og bøtte! Ha en flott ettermiddag og kveld folkens!

[donna julianna]

Så var atter en gang helgen over. Ikke at det egentlig er noe negativt i seg selv, jeg misliker ikke mandager, men det er noe ekstra bra med hele dager som er ens egne, uten forpliktelser og ting man MÅ gjøre. Som feks søndager, den beste dagen i uka. Den dagen er det ingen som forventer noe av deg, sånn rent bortsett fra et familieselskap nå og da.

I dag våknet jeg klokka 04.00 av at hunky dro på jobb. Han jobber i en ganske testoseronbelastet miljø, og dagen var satt av til å pleie noen forretningsforbindelser. Komisk nok hadde sjefen hans valgt at de skulle avslutte smøringen med en tur på strippeklubb. Det kan vel ikke bli mer klisje enn det?

Er det ikke egentlig ganske snodig hvordan man av og til føler at man må leve opp til forventningene? Det er var ingen av de som hadde noe spesielt lyst, men alle følte jo at de måtte, som de store og tøffe mennene de er

[Bettie]

Velkommen til nabolaget.

Selv tøffe karer er ikke så tøffe at de sier i fra at de egentlig ikke har lyst til å leve opp til en del forventninger, nei.

[mjau-mjau]

Godt å se at det ikke bare er meg som er helt fersk!

Kommer nok innom igjen og oppdaterer meg

God helg!!

[donna julianna]

Oh yeah, mine to første gjester!

Nå ble jeg faktisk litt gira og glad, nesten like spennende som dating, hehe.

Velkommen til mitt liv

Og jeg skal skrive mer altså, men akkurat nå er det kveld og stjerneklart, rockefoten rykker;-)

I`ll be back!

Endret 27. februar 2009 av donna julianna

[Bettie]

Kveld, stjerneklart og rockefot - klart man ikke er her da.

[mjau-mjau]

Håper du har hatt en strålende helg!!

[donna julianna]

Håper du har hatt en strålende helg!!

Ja, takk det har jeg

Det håper jeg du også har!

Lørdag ble startet med havregrøt, og sykt dyr kaffe (skal aldri mer bare satse på at 1/4 kg kaffe koster sånn reasonable, en kgpris på 520 er jo virkelig galskap)! Og med en sådan start, har resten av helgen bare glidd glatt avgårde. Og i dag er det mandag,hehe.

Endret 2. mars 2009 av donna julianna

[donna julianna]

I dag våkna jeg til snøstorm igjen. Jeg er ikke spesielt glad i vinteren,men har etter mange år tapt kampen mot Kong Vinter og måtte gå til anskaffelse av et par ski (if you can`t beat them, join them)

Gårsdagens snøsmelting gjorde at jeg såvidt begynte å se fram til de første sykkelturene (og selvsagt den første hestehoven ), men jeg får nok smøre meg med tålmodighet i noen uker (kanskje dager:D) til.

Det sikreste vårtegnet har likevel kommet, har atter en gang bestemt meg for å ha blokkas grønneste balkong (som er relativt ambasiøst med tanke på at jeg mangler grønne fingre og tålmodighet). Men en gang må jeg jo lykkes? det kan da ikke være så vanskelig å få til noen skarve tomatplanter og noen agurk?

Livet som optimist er topp altså!

[mjau-mjau]

Gårsdagens snøsmelting gjorde at jeg såvidt begynte å se fram til de første sykkelturene (og selvsagt den første hestehoven ), men jeg får nok smøre meg med tålmodighet i noen uker (kanskje dager:D) til.

Er nok en stund til sikker vår enda, men mars er jo den første vårmåneden så like rundt hjørnet burd jo den etterlengtede årstida være!!

[Bettie]

Klart du kan få til tomater. Putt et par planter i en sekk med jord og vann passende, så blir det tomater av det. Behøver ikke stå i potter engang.

[donna julianna]

Av og til er internett kjipt og skremmende. Ikke skapt for folk som tenker og bekymrer seg av og til for mye...Ting man ellers fortrenger i hverdagen kan brått bli kastet på deg når du minst venter det.

Her forleden dag, inne på KGs graviditetstråd leste jeg at gravide blir testet for HIV. Og brått, så våknet angsten i meg. Tenk om jeg har hiv? Det har nok forekommet et ubeskyttet samleie eller to, og hva om dette har gitt meg den kjipeste av de kjipe sykdommene? Det aller verste er ikke at jeg selv blir syk, det skal jeg alltids takle. Man har jo uansett bare et liv, og man vet jo ikke hvor lenge det varer Jeg elsker livet, og vil aldri klare å avslutte det, uansett hvor kjipt jeg måtte ha det-

Men tenk om jeg har smittet han jeg elsker mest, og han vil hate meg resten av sitt liv? Det er helt forferdelig, ikke til å holde ut. Det får meg til å titte ut på solnedgangen, og gråte. Hva skal man da gjøre? Hvordan kan man da fortsette å leve? Det tror jeg ikke vil gå.

Så i morgen tidlig drar jeg til legen, jeg må ha det ute av verden nå. Selv om det er 0,1% sjanse for å hivsmittë ved samleie (med en hivpositiv), og 20 % sjanse for klamydiasmitte ved samleie (med klamydiapostiv), og jeg aldri har vært smittet med sistnevnte "vanlige" sykdom, og sjansen for førstnevnte er minimal, så må jeg bare finne det ut.

Endret 18. mars 2009 av donna julianna

[mjau-mjau]

Huff ja, man skal bli bekymert av alt mulig.... Skummelt nå som vi har tilgang til så mye informasjon!!

Håper du fikk unnagjort testen og at resultatet er negativt (du har vel kanskje ikke fått det samme dag som test utført??) :klø: sånn at du slipper å bekymre deg mer!

[donna julianna]

Huff ja, man skal bli bekymert av alt mulig.... Skummelt nå som vi har tilgang til så mye informasjon!!

Håper du fikk unnagjort testen og at resultatet er negativt (du har vel kanskje ikke fått det samme dag som test utført??) :klø: sånn at du slipper å bekymre deg mer!

Ja, er egentlig en optimist, men med en tendens til å svartmale situasjoner av og til... Eller ganske ofte egentlig, er kanskje en optimist-pessimist?

Får svaret i løpet av neste uke, og jeg regner med (og virkelig virkelig håper på) at testen er negativ. Legen mente det var liten grunn til å bekymre seg, men med tanke på hvor mye dette vil ødelegge alt dette jeg har nå som jeg elsker, så forbereder jeg meg på det verste. Akkurat nå angrer jeg skikkelig på at jeg tok testen, hadde jo vært så mye enklere å fortrenge sånne skumle saker da. Menmen, man får jo ikke hiv av å teste seg

[donna julianna]

Nå er jeg så utrolig letta! Alle testene var negative

Det føles fantastisk, og jeg skal aldri mer ha sex! Eller, hehe, det var vel kanskje ikke helt riktig

Og som ikke det var nok, fikk jeg av alle ting skryt for min velskapte livmortapp, som upløyd jomfruelig mark fikk legen seg til å si. Litt snodig, men aller mest morro.

Vi tar vel alle komplimenter til oss, gjør vi ikke ;-)

[donna julianna]

Har forsåvidt fått påpekt av en kamerat i dag at jeg er ganske hypokonder, det kan nok stemme når jeg tenker meg om

[mjau-mjau]

Så bra at alt var negativt!!

Det er deilig å kunne slippe å bekymre seg!

Og det med sex'en, hehe, det med å bli avholds der tror jeg funker dårlig

[Idnar]

Hei!

Så bra at alle testene dine var negative!

Har tenkt de tankene selv, men tror jeg skal bare forsette å fortrenge de!

Men man leser jo så mye skummelt, at man kan bli syk av mindre!

En dag jeg var hos legen (og han fant ingenting den gangen heller) så sa jeg at jeg følte meg som DEN hypokonderen! Da lo legen og spurte om jeg hadde hørt om hypokonderen som døde? Det sto på gravsteinen: Jeg hadde rett til slutt!!!

Ha en fiiin dag!!! :)

[donna julianna]

Hei!

Så bra at alle testene dine var negative!

Har tenkt de tankene selv, men tror jeg skal bare forsette å fortrenge de!

Men man leser jo så mye skummelt, at man kan bli syk av mindre!

En dag jeg var hos legen (og han fant ingenting den gangen heller) så sa jeg at jeg følte meg som DEN hypokonderen! Da lo legen og spurte om jeg hadde hørt om hypokonderen som døde? Det sto på gravsteinen: Jeg hadde rett til slutt!!!

Ha en fiiin dag!!! :)

Og takk for vits! Jeg simpelthen elsker vitser i alle formater.

Mitt hypokonderi pleier vanligvis å begrense seg til redsel for å få en sykdom, men av og til klarer jeg å overbevise meg selv om at jeg er syk (eller uønsket gravid).

Og det mest komiske er ikke at jeg er redd for selve sykdommen, men mer det å dø fra alle de som er glade i meg. Tenk hvor lei seg de kommer til å bli! (kan være enig i at det er en smule selvsentrisk)

Men du, jeg anbefaler deg å bare ta de testene som du gruer deg for altså (iallefall om du har en promille av mitt gen for å overdramatisere). Selv for oss hypokondere, så er sjansen minimal

To kanibaler går forbi et krematorium. Da sier den ene: "Aha! Rett-i-koppen!"

Endret 27. mars 2009 av donna julianna