Hvordan kan dette rettferdiggjøres?

[Gjest ts]

Jeg forstår virkelig ikke problemet. Det er mange grunner til at folk ikke har mulighet til å stille opp til enhver tid. Noen ganger er det av fobigående karakter, andre av varig. Jeg har aldri giddet å bry meg med eller irritere meg over og ikke minst bruke energi på hvorfor noen ikke stiller opp. De har vel sine grunner og de har da så visst ingen forklaringsrett for meg! Men nå synes jeg det er litt rart jeg da ts at du ikke ser på det at du deltar som en fin ting i forhold til at du engasjerer deg i dine barn, istedet for å irritere deg over de som ikke gjør det. Og nå er det jo en gang slik at alle har ikke samme ressurser og muligheter, hvorfor ikke bare akseptere verden som den faktisk er i stedet for å bruke energi på de tingene du ikke kan forandre. og helt ærlig, hadde du slått deg til ro med å overlate ansvaret til de som egentlig ikke hverken har engasjement eller ressurser til å gjøre jobben?

Nå har ikke jeg bedt noen om forklaring på hvorfor de ikke stiller opp, med spør om de synes det er greit at andre stiller opp hele tiden.

Ja, det er en fin ting jeg er med på, men med litt avlastning så kunne også jeg og mine barn ha funnet på andre ting innimellom istedenfor at hele min fritid skal gå med på organisasjon. Mine barn kunne hatt en mor som også hadde hatt ressurs, tid og overskudd til å tatt de med på ting utenfor organisasjonen. Jeg føler at min tid går mer til andres barn, for ikke å snakke om de andre som sitter i styret som egentlig burde fått lov til å gå ut for lenge siden.

Jeg synes nå det er en stor skam at ikke flere stiller opp for sine barn, både når det gjelder skole og fritid. Det er alltid de samme som stiller opp.

Men men, jeg kan ihvertfall se mine barn i øynene å si at jeg var der for de, jeg stilte opp.

[Gjest ts]

Jaja, jeg fikk jo det jeg ba om... hehe...

Jeg ba om tilbakemelding fra foreldre som ikke gidder å stille opp for barna sine med spørsmål om de syntes det er greit å overlate fritidsansvaret på andre hele tiden.

Dere har vært veldig flinke til å rettferdiggjøre dere selv, det skal dere ha. Om det er greit?

Å til deg som sa at jeg burde være fornøyd fordi jeg fikk være med på en fin ting, ja jeg er fornøyd for at jeg er sammen med mine barn også på deres fritidsaktiviteter. Men tenk så fint om flere barn kunne opplevd å få være sammen med sine foreldre på den måten, å tenk så fint for flere foreldre å være sammen med sine barn mer, se hva barna driver med, vise barna at du er stolt av de, dele gleden til barna for det de gjør med barna.

Dere som ikke gidder å stille opp går glipp av utrolig mange fine stunder med barna deres. Husk at oppveksten til barna kan ikke skrues tilbake, man får den ikke igjen.

[space]

Å til deg som sa at jeg burde være fornøyd fordi jeg fikk være med på en fin ting, ja jeg er fornøyd for at jeg er sammen med mine barn også på deres fritidsaktiviteter. Men tenk så fint om flere barn kunne opplevd å få være sammen med sine foreldre på den måten, å tenk så fint for flere foreldre å være sammen med sine barn mer, se hva barna driver med, vise barna at du er stolt av de, dele gleden til barna for det de gjør med barna.

Dere som ikke gidder å stille opp går glipp av utrolig mange fine stunder med barna deres. Husk at oppveksten til barna kan ikke skrues tilbake, man får den ikke igjen.

Så flott at du er fornøyd, og har fått vært med dine barn på deres fritidsaktiviteter.

Jeg er en av de som stilte opp bare når jeg måtte (kakebaking, loddsalg, vakt osv) Jeg meldte meg ikke så mye frivillig nei, og fikk ikke dårlig samvittighet for det.

Ungene mine var ikke med på så mange organiserte fritidsaktiviteter. Med flere unger sier det seg selv, en rekker det ikke.

Å stille opp for barna er ikke bare å være med de på all verdens organiserte fritidsaktiviteter. Ungene her var på mange flotte turer hele året (skogsturer, jakt, fiske, ski osv) Vi gjorde mye som en familie, som alle kunne være sammen om, og hadde interesse av.

Nå har ikke jeg bedt noen om forklaring på hvorfor de ikke stiller opp, med spør om de synes det er greit at andre stiller opp hele tiden.

Ja, det er en fin ting jeg er med på, men med litt avlastning så kunne også jeg og mine barn ha funnet på andre ting innimellom istedenfor at hele min fritid skal gå med på organisasjon. Mine barn kunne hatt en mor som også hadde hatt ressurs, tid og overskudd til å tatt de med på ting utenfor organisasjonen. Jeg føler at min tid går mer til andres barn, for ikke å snakke om de andre som sitter i styret som egentlig burde fått lov til å gå ut for lenge siden.

Jeg synes nå det er en stor skam at ikke flere stiller opp for sine barn, både når det gjelder skole og fritid. Det er alltid de samme som stiller opp.

Men men, jeg kan ihvertfall se mine barn i øynene å si at jeg var der for de, jeg stilte opp.

Hele din fritid går med til organisasjonen ? Ærlig talt, om det er så galt må det være grunn nok til å legge ned vervet sitt. Er vel ingen som tvinger deg ?

Dine barn er med der, men det må da være andre ting de kan være med på, som de har interesse for.

Hva vet du om hvor mye andre stiller opp for sine barn ? Om foreldrene ikke stiller opp så mye i den organisasjonen du er med i, så kanskje de er med i andre saker.

Mange av oss andre som ikke er med i så mye "styre og stell" har nok stilt opp minst like mye som deg, for våre barn.

Etter min mening, kanskje på en bedre måte. Jeg mener det er minst like viktigt å finne på aktiviteter med ungene sine, som ikke er organisert. Noen gange bare være sammen. Spille ludo/monopol. Men det er kanskje ikke så viktigt siden ingen ser det. Ingen som kan klappe meg på skulderen og si hvor flott forelder jeg er.

[Wildy]

Nå har ikke jeg bedt noen om forklaring på hvorfor de ikke stiller opp, med spør om de synes det er greit at andre stiller opp hele tiden.

Ja, det er en fin ting jeg er med på, men med litt avlastning så kunne også jeg og mine barn ha funnet på andre ting innimellom istedenfor at hele min fritid skal gå med på organisasjon. Mine barn kunne hatt en mor som også hadde hatt ressurs, tid og overskudd til å tatt de med på ting utenfor organisasjonen. Jeg føler at min tid går mer til andres barn, for ikke å snakke om de andre som sitter i styret som egentlig burde fått lov til å gå ut for lenge siden.

Jeg synes nå det er en stor skam at ikke flere stiller opp for sine barn, både når det gjelder skole og fritid. Det er alltid de samme som stiller opp.

Men men, jeg kan ihvertfall se mine barn i øynene å si at jeg var der for de, jeg stilte opp.

Ærlig talt, om det å sitte i styret er å slitsomt at du ikke har overskudd til ungene og familien, da slutter du! Om man ikke lengre ønsker å sitte i et styre , da slutter man. Ja, det er mulig at det gjør at hele greia faller sammen og det er trist at ungene da ikke får dette tilbudet.Men om det er slik at det krever så mye tid og det er få foreldre som ønsker å stille opp spørs det om dette tilbudet i det hele tatt er liv laga.Og da blir det å ta noen valg på hva man ønsker å bruke tiden sin på. Selv om fritidsaktiviteter er fint og flott er det ingen livsnødvendighet.Og det å sitte i verv og styrer er faktisk ikke den eneste måten å stille opp for sine barn på.Det finnes en rekke fritidsaktiviteter hvor foreldreinnsats er minimal. Og det kanskje koseligste av alt når man har fri er jo faktisk å gjøre noe sammen med ungene.... Er det å stille opp mindre enn å slite seg ut i et verv?

[Kosemose]

Høres ut som om TS finner stor tilfredsstillelse i å være så flink og samtidig føle seg bedre enn andre. Bra for deg det TS.

Jeg er enig i at alle foreldre bør bidra når barna er med på aktiviteter, og at det er dårlig å lure seg unna dugnader. Men jeg syns også det er dårlig å være ildsjel og samtidig skule på de som av en eller annen grunn ikke har samme kapasitet og samme ressurser. Regner da med at det gir deg noe å være engasjert og at du føler du får noe igjen for det/at det er verdt bryet? Hvis ikke syns jeg du skal ta mer hensyn til deg selv og kutte ut noe av alt det du bidrar med. Kjenner en slik engasjert mor som alltid er på pletten før de andre rekker å tenke seg om. Hun jobber ikke og er alltid på banen med å melde seg som frivillig på turer ol før andre har fått mulighet til å sjekke kalenderen. Veldig bra innsats men man kan ikke melde seg som frivillig og etterpå skule på de som ikke har gjort det samme.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe rart at dere ikke får nye folk til å stille i styret når det er så mye jobb som du beskriver her!

Folk har nok tid borte fra sine familier fra før, og da er det vanskelig å få dem til å ta på seg enda mer, som fører til enda mindre tid med dem.

OG bare et tips: Jeg snakket med en venninne for noen dager siden, og de har løst problemet med arbeidsmengden på en smart måte.

Jeg skal viderebringe det til vår organisasjon, kanskje du kan prøve det samme?

I hennes organisasjon har de delt opp nesten alle vervene i 2 eller 3...

De har satt en gjennomsnittsgrense på tidsbruk på inntil 1 t pr uke.

Hvis et verv tar i gjennomsnitt mer enn 1 t pr uke, blir det delt.

Kasserervervet er besatt av to mennesker derden som har den minst tidkrevende kassererdelen også er styremedlem.

Ledervervet er delt opp i 3, med sine spesifikke arbeidsbeskrivelser, mens oppmøteplikten på treninger rullerer... dermed må de bare møte hver 3. uke.

Ingen er styremedlemmer av dem

Aktivitetsledervervet er det samme: delt opp i 3...

Ja det blir mange flere mennesker involvert, men mye mindre arbeid på hver enkelt, og alle vet at det er snakk om max en time hver uke.

De opplevde at det ble mye lettere å få folk etter at de begynte med det systemet!

[asterix]

Å opprette en valgkomite utenfor styret er ikke enkelt å få til så lenge det ikke er noen som vil påta seg andre oppgaver enn å bake en kake i ny og ne. Ellers var jo det et godt forslag.

Men himmel og hav da. Om det er så dårlig stelt så sender dere ut et brev til alle medlemmene om at organisasjonen legges ned fordi ingen ønsker å sitte i styret eller bidra på andre måter. Ingen organisasjoner driver seg selv og det skjønner jo alle.

Er selv av dem som alltid stiller opp overalt, men det får da være grenser. Selvoppnevnte martyrer slik som TS er aldri sjarmerende.

[EmmaW]

Offertrøyen er tydeligvis et behagelig plagg.

Enig med andre her - om det virkelig er så ille at vervene tar all din fritid, hva er da vitsen? Dersom du sier fra at du ikke orker lenger, hva skal da organisasjonen gjøre? De kan jo ikke akkurat straffe deg så lenge det er frivillig arbeid.

Men jeg ser jo helt klart implikasjonene ved å takke nei til vervet ditt - det koster å skulle stige ned fra sin høye hest.

Personlig er jeg en av dem som ikke bidrar - av den enkle grunn at jeg er alene med tre barn. Men så snylter jeg ikke mye heller - mine barn har én aktivitet hver, som koster meg skjorta og ikke krever dugnadsinnsats. Dette er et bevisst valg fordi jeg vet hvordan foreldre kan være, og jeg orker ikke å måtte forklare meg for "flinke og pliktoppfyllende" foreldre som TS.

[Tabris]

Jeg skjønner TS godt jeg. Det må være slitsomt å se at flere foreldre er medlem av organisasjonen, men tar det for gitt at andre skal ordne alt det organisatoriske. Selvsagt er det foreldre som har helt legitime grunner for ikke å kunne stille opp, men jeg tror ofte det handler om prioritering. Og man må gjerne prioritere det meste før organisasjonsverv, men da må man også være klar over at hvis alle hadde prioritert som en selv, så hadde man ikke hatt slike aktiviteter for ens barn.

I TS sitt tilfelle er jeg enig i at man bør sende ut et brev om man organisasjonen nedlegges fordi det ikke er noen som kan overta styrevervene.

[Gjest Drop-in]

TS ba vel om svar fra foreldre som ikke deltok i det hele tatt annet enn å levere/hente barnet sitt til aktiviteten. Jeg føler ikke at det er disse foreldrene som har svart, men så er nok sannsynligheten liten for at de engasjerer seg her.

Det har ingenting for seg å skrive om meg selv, for jeg hører ikke til denne gruppen som blir anklaget. Jeg har heller ikke behov for å hevde meg selv, og føler meg ikke angrepet av kritikken selv om jeg per i dag ikke bidrar. Stikkordet for meg er "per i dag".

Når det er sagt, kan det være mange grunner til ikke å delta. Vi lever i dag i en temmelig materialistisk verden, hvor begge foreldre som regel jobber. Tidsklemmen er en realistisk situasjon som veldig mange kjenner seg igjen i. Som det er blitt nevnt, har ikke alle verken ressurser eller anledning (av uante og personlige grunner) til å bidra.

Er det riktig om barnet ikke får delta på sin favorittaktivitet, fordi foreldrene ikke kan bidra? Hvordan skal man forsvare overfor sitt barn at det må velge en annen aktivitet, rett og slett fordi foreldrene skal slippe å bli anklaget for ikke å delta?

Jeg synes det er fantastisk flott at det er noen som stiller opp - all ære til dem. Selv ville jeg ha vært rimelig fornøyd om jeg var én av dem, og ikke brydd meg om andre. I stedet for å bruke energi på irritasjon, ville jeg har brukt den på å finne løsning på problemet. Synes TS fikk et godt forslag her med oppdeling av verv dersom vervet involverer mer enn 1 time per uke. Det er mye enklere å si ja til å bidra, om man vet det kan la seg gjøre.

Gleder meg til neste år, da vil jeg være i en situasjon som vil la meg bidra for mitt barns beste

[Kosemose]

Jeg tror også vi skal huske på at det finnes en god del foreldre som syns det er GØY å engasjere seg, og som har det som HOBBY å være trener, styremedlem, delta på loppis, osv. Det finnes foreldre som ser på slike ting som sosiale arenaer og en mulighet til å bli kjent med og omgås andre hyggelige foreldre og utvide sitt kontaktnett. Det finnes foreldre som syns det er greit å legge andre ting på is de +/- 10 årene det er mest behov for deres innsats og det finnes foreldre som ikke syns det er noe stort offer å prioritere barnas aktivitet for en periode.

Jeg regner da virkelig med at de foreldrene som engasjerer seg gjør det fordi det gir dem noe på flere måter.

[Kosemose]

Når det er sagt, kan det være mange grunner til ikke å delta. Vi lever i dag i en temmelig materialistisk verden, hvor begge foreldre som regel jobber. Tidsklemmen er en realistisk situasjon som veldig mange kjenner seg igjen i. Som det er blitt nevnt, har ikke alle verken ressurser eller anledning (av uante og personlige grunner) til å bidra.

Er det riktig om barnet ikke får delta på sin favorittaktivitet, fordi foreldrene ikke kan bidra? Hvordan skal man forsvare overfor sitt barn at det må velge en annen aktivitet, rett og slett fordi foreldrene skal slippe å bli anklaget for ikke å delta?

Jeg syns egentlig ikke "tidsklemma" er noen god unnskyldning for å ikke bidra med et minimum. Tidsklemma sitter vi vel ganske godt i alle sammen, og det blir opp til den enkelte hvordan de vil prioritere fritiden. Kanskje man må droppe å vaske grundig rundt en helg for å delta på loppemarked. For noen er det kanskje en umulihget, da det er viktigere at "huset til enhver tid er presentabelt" men da har man uansett gjort et verdivalg.

[Gjest nobilian]

Her håper jeg på å svar fra dere foreldre som ikke stiller opp for foreningene barna deres er medlemmer. De foreldrene som aldri deltar på dugnader, eller påtar seg styreverv for foreningen.

Hvordan kan du rettferdiggjøre at;

- du/ dere aldri har "tid" til å stille på dugnader, mens den jobben overlates til

andre foreldre?

- du/ dere ikke vil påta dere styreverv, men overlater til andre foreldre å

organisere deres barns fritid. Husk at vi ikke får betalt for den jobben vi heller

- skylder på jobb og at dere har flere barn. Tror dere ikke at vi også har både

jobb og flere barn som trenger oppmerksomhet?

Jeg er igrunnen intressert i å høre hva dere baklysforeldre tenker på når dere alltid overlater alt ansvar og all jobb til andre. Ja, dere kan si at dere betaler kontigent for barna, men det gjør også vi som sitter i styre. Vi får heller ikke betalt for å bruke vår fritid på en organisasjon. Nå mener jeg ikke at man skal ha betalt for å stille opp for barna sine, men jeg har inntrykk av at mange tror at organisasjon er vårt liv - noe vi steller med hele tiden istedenfor å jobbe.

***

Det er i grunn fryktelig enkelt å rettferdiggjøre.

Om en aktivitet er lagt opp så det skal være tilstrekkelig å betale kontingent, så skal det være tilstrekkelig å betale kontingent.

Dugnad er noe man ikke skal kunne tvinges med på, i så fall hadde det hett noe annet enn nettopp dugnad.

At dere som legger ned mer tid enn påkrevd føler irritasjon for at andre ikke stiller opp, skjønner jeg godt, men noen rett til å kritisere de som ikke stiller opp har dere ikke.

Hvis dere sitter i styret har dere myndighet og anledning til å omformulere kravene til foreldrene, det må være rette vei å gå.

[Gjest nobilian]

Jo, jeg føler at jeg kan sette meg til doms overfor foreldre som aldri gjør noenting. Å ja, jeg vil se de tingene du gjør siden jeg selv sitter i ett styre å er med på å prøve å fordele oppgaver å har til enhver tid oversikt over hvem som gjør hva.

***

Har du reflektert noe over hvor viktig din mening faktisk er?

Om du vil se noe håndgripelig fra meg som forelder, er det din rett. Min rett består i å overse deg og din mening så lenge jeg ønsker.

[Gjest Wrangler]

Jeg er en av de som helst vil unngå å delta på sånne ting. Men jeg stiller opp på de avkrevde dugnadene, baker kake, etc. Men jeg tar heller ikke en større del av jobben enn det.

At andre har lyst til å yte mer er flott og fint, men krev ikke at andre skal! Det er FRIVILLIG arbeid, og har dere problemer med å si "nei" når noen spørr, så lærer dere det da!

Jeg har ansvaret for min fritid og mine verv, jeg har ikke ansvaret for andres verv. Hvis det ikke er nok folk til å drive en organisason videre, så må man bare legge det ned. (som regel vil det da dukke opp en og annen interresert person som vil yte noe) Jeg opplever uansett at en del av de som har slike verv er litt vel mye oppe på sin høye hest... lite mottaklig for nye personer og nye ideer.

Kanskje TS må se på hvordan man faktisk tar imot nye foreldre som ikke aner en dritt om hvordan akkurat deres organsasjon drives??

Hos oss (korps) står det pent på lappen for loppemarked at "gamle medlemmer bes ta ekstra godt vare på nye foreldre". Og da jeg stilte opp for første gang så fikk jeg forklart hvordan et loppemarked er - noe jeg ikke hadde det minste snøring på! "Gutta" passet på at jeg hadde nok veksel, passet på at jeg fikk pause, men behandlet meg absolutt ikke nedlatende eller "se så flinke vi er som har stilt opp i alle år". Og når noen uteble så var det mer "ok dumt at den er borte, mer jobb for oss andre, men sånn er det bare. Kan jo faktisk være en god grunn til at de ikke er her"

[Gjest Gjest]

Det er mine barns fritidsaktiviteter og ikke mine.

Jeg har holdt mine barn unna aktiviteter som krever mye foreldredeltagelse.

Jo, jeg betaler heller større medlemsavgift enn å bli tvunget inn i aktiviteter jeg ikke er interessert i.

Skal ikke barn kunne være med på aktiviteter uten at foreldre må adoptere de aktivitetene også ?

[Gjest ts]

For det første så skjønner jeg ikke hvor dere har fått det fra at jeg føler at jeg sitter på min høye hest, å at jeg skal gjøre meg bedre enn andre. Dette er noe dere henter ut fra det blå, muligens fordi at dere føler at dere selv ikke strekker til for barna deres.

Har også lagt merke til at flere her skriver at "ære være den som gidder å stille opp, men jeg gidder ikke". Noen MÅ faktisk stille opp for egne og andres barn hvis en forening skal eksistere, å hvis vi først stiller opp for egne barn så kommer gjerne hele hurven med på lasset selv om det i utgangspunktet ikke var det som var tenkt.

Å til dere som sier at dere betaler barnas kotigent, tror dere ikke vi i styre betaler kontigent på lik linje med dere? I tillegg til det tar vi oss av barna deres gratis, å takka er utakkknemlige kravstore foreldre som flere her viser at de er.

En her presterte t.o.m å si at det er barnas aktiviteter, ikke mine. Skal barna selv orgenisere å drive div organisasjoner da??? Er det mulig??? Ikke rart at mange barn havner på gata hvis holdningene til foreldrene er sånn.

[Gjest Gjest]

Jeg leste en setning i en annen debatt om dugnader som jeg syntes var veldig god!

"Noen gjør det de kan, andre gjør det de må, og andre igjen gjør det de vil!"

Slik har det vært i alle år, og slik kommer det til å være i årene framover, og det beste for en selv vil være å akseptere at det er slik.

Se på denne bønnen:

Kjære Gud!

Gi meg sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre,

gi meg mot til å endre det som kan forandres,

og visdom nok til å se forskjellen.

Er det noe som kan forandres i organisasjonen? Gjør det!

Hvis ikke, aksepter at det er slik, og planlegg dine handlinger ut i fra det.

[Gjest Gjest]

Jeg leste en setning i en annen debatt om dugnader som jeg syntes var veldig god!

"Noen gjør det de kan, andre gjør det de må, og andre igjen gjør det de vil!"

Slik har det vært i alle år, og slik kommer det til å være i årene framover, og det beste for en selv vil være å akseptere at det er slik.

Se på denne bønnen:

Er det noe som kan forandres i organisasjonen? Gjør det!

Hvis ikke, aksepter at det er slik, og planlegg dine handlinger ut i fra det.

Eller at alle frivillige slutter å være det å kun tar seg av egne barn. Da må alle dere unnasluntrere som overlater deres ansvar for deres barn til andre plutselig være nødt til å ta dere av barna deres.

[Gjest nobilian]

For det første så skjønner jeg ikke hvor dere har fått det fra at jeg føler at jeg sitter på min høye hest, å at jeg skal gjøre meg bedre enn andre. Dette er noe dere henter ut fra det blå, muligens fordi at dere føler at dere selv ikke strekker til for barna deres.

Har også lagt merke til at flere her skriver at "ære være den som gidder å stille opp, men jeg gidder ikke". Noen MÅ faktisk stille opp for egne og andres barn hvis en forening skal eksistere, å hvis vi først stiller opp for egne barn så kommer gjerne hele hurven med på lasset selv om det i utgangspunktet ikke var det som var tenkt.

Å til dere som sier at dere betaler barnas kotigent, tror dere ikke vi i styre betaler kontigent på lik linje med dere? I tillegg til det tar vi oss av barna deres gratis, å takka er utakkknemlige kravstore foreldre som flere her viser at de er.

En her presterte t.o.m å si at det er barnas aktiviteter, ikke mine. Skal barna selv orgenisere å drive div organisasjoner da??? Er det mulig??? Ikke rart at mange barn havner på gata hvis holdningene til foreldrene er sånn.

***

Nå får du slutte å syte. Det er bedre at hele aktiviteten går fløyten enn at den skal driftes av slike som bare sutrer og klager. Det finnes en mengde foreldre som stiller opp fordi de liker det og fordi de ønsker mer tid med ungene og uten at de fremhever seg selv som supermennesker. Overlat jobben til dem og ta deg fri en stund.

Endret 22. februar 2009 av nobilian