Gjest Gjest Skrevet 20. februar 2009 #1 Skrevet 20. februar 2009 Hva er det værste/vondeste du har opplevd så langt i livet?
Gjest Gjest Skrevet 20. februar 2009 #2 Skrevet 20. februar 2009 Har egentlig aldri opplevd noe spesielt vondt. Vært heldig der. Men det fysiske mest vonde var da jeg brakk ankelen på 4 steder og fikk den ut av ledd.
mgr Skrevet 20. februar 2009 #3 Skrevet 20. februar 2009 Å oppleve at noen jeg var glad i og satt pris på ikke ønsket å leve lengre.
Gjest BBB Skrevet 20. februar 2009 #4 Skrevet 20. februar 2009 Det verste fysiske var fødselen min. Men det verste psykiske var utestengingen/mobbingen på ungdomsskolen og vidergående
rox Skrevet 20. februar 2009 #6 Skrevet 20. februar 2009 Faren min hadde et voldsomt sinne og var veldig streng, og sinnet hans fikk ofte fysiske (voldelige) utfall. Dette var mer når jeg var mindre, nå kan jeg nesten ikke huske sist gang han var slik. Heldigvis.. Men det har vært en veldig psykisk påkjenning for meg, og jeg kan bli helt ekstremt redd og panisk i visse situasjoner som minner meg om slike hendelser i oppveksten min. Han kan skifte humør på et øyeblikk, og han var veldig godt likt av alle rundt oss. Husket vennene mine var utrolig misunnelig på meg fordi jeg hadde en "utrolig kul far", men jeg klarte aldri å svare på slike utfall .
Gjest Gjest Skrevet 20. februar 2009 #7 Skrevet 20. februar 2009 Faren min hadde et voldsomt sinne og var veldig streng, og sinnet hans fikk ofte fysiske (voldelige) utfall. Dette var mer når jeg var mindre, nå kan jeg nesten ikke huske sist gang han var slik. Heldigvis.. Men det har vært en veldig psykisk påkjenning for meg, og jeg kan bli helt ekstremt redd og panisk i visse situasjoner som minner meg om slike hendelser i oppveksten min. Han kan skifte humør på et øyeblikk, og han var veldig godt likt av alle rundt oss. Husket vennene mine var utrolig misunnelig på meg fordi jeg hadde en "utrolig kul far", men jeg klarte aldri å svare på slike utfall . høres ut som om faren din er psykopat, har samme erfaring. En kjempe klem til deg:), for jeg vet det er vondt å vokse opp med noe slikt! sliter fortsatt med selvbilde og egenverdi...
rox Skrevet 20. februar 2009 #8 Skrevet 20. februar 2009 høres ut som om faren din er psykopat, har samme erfaring. En kjempe klem til deg:), for jeg vet det er vondt å vokse opp med noe slikt! sliter fortsatt med selvbilde og egenverdi... Hm, joda. Han har vært veldig vanskelig å forholde seg til fordi jeg er usikker på han, men jeg er veldig glad i han og i de senere årene har vi bl.a reist en del sammen. Men, jeg slapper aldri helt av i hans selskap. Selv om jeg har muligheten til å bo hos han, velger jeg å bo hos moren min (de bor 2 km fra hverandre). Klem til deg og, håper du klarer deg gjennom dagene ^^
Gjest Gjest_moi_* Skrevet 20. februar 2009 #9 Skrevet 20. februar 2009 Det verste jeg har opplevd er å være så syk at jeg følte det var likegyldig om jeg var levende eller død. Alt så bekmørkt ut, og jeg følte meg fryktelig alene. I dag er jeg frisk og har et fint liv det ville jeg aldri trodd var mulig den gangen...
Gjest MB Skrevet 20. februar 2009 #10 Skrevet 20. februar 2009 Enten da jeg ble voldtatt som 14 åring, eller å bli fysisk og psykisk misshanlda av faren min.. Tror det med faren min er værst. Han har gjort så utrolig mye syke greier mot meg, og fikk mitt første "klapp på kinnet" som 4 åring, og uansett hva jeg har gjort så har det vært galt i hans øyne. Da jeg kom på 2plass i et sprang stevne var jeg dårlig til å ri fordi jeg ikke kom på første. Spiste jeg to kakestykker var jeg feit ( han har kalt meg feit hele så lenge jeg kan huske selv om jeg ALLTID har vært undervektig, og fortsatt er det. ). Sliter fortsatt med det, men i mitt 17 år lange liv har jeg blitt tråkka på og blitt sparka mens jeg lå nede av faren min. Bokstavelig talt..
Gjest Gjest_kitty_* Skrevet 20. februar 2009 #11 Skrevet 20. februar 2009 Mye forskjellig her. Jeg mista min kjære store søster for 11 år siden i dag. Hun ville bort å jeg har aldri klart å forstå hvorfor. Jeg var selv bare 15 år.
Gjest Gjest_Silje_* Skrevet 20. februar 2009 #12 Skrevet 20. februar 2009 Enten da jeg ble voldtatt som 14 åring, eller å bli fysisk og psykisk misshanlda av faren min.. Tror det med faren min er værst. Han har gjort så utrolig mye syke greier mot meg, og fikk mitt første "klapp på kinnet" som 4 åring, og uansett hva jeg har gjort så har det vært galt i hans øyne. Da jeg kom på 2plass i et sprang stevne var jeg dårlig til å ri fordi jeg ikke kom på første. Spiste jeg to kakestykker var jeg feit ( han har kalt meg feit hele så lenge jeg kan huske selv om jeg ALLTID har vært undervektig, og fortsatt er det. ). Sliter fortsatt med det, men i mitt 17 år lange liv har jeg blitt tråkka på og blitt sparka mens jeg lå nede av faren min. Bokstavelig talt.. Huff, høres ikke noe bra ut i det hele tatt!! Håper du har et godt nettverk rundt deg som kan støtte deg! Sender deg en klem!
Lull Skrevet 20. februar 2009 #13 Skrevet 20. februar 2009 Mye forskjellig her. Jeg mista min kjære store søster for 11 år siden i dag. Hun ville bort å jeg har aldri klart å forstå hvorfor. Jeg var selv bare 15 år. Huff så trist.. Håper det går bra med deg:)
Gjest Gjest Skrevet 21. februar 2009 #15 Skrevet 21. februar 2009 Å ikke få sove i lang tid pga sterke magesmerter. Kombinasjonen fysisk vondt (og bekymring om hvorfor) og ikke/svært lite søvn er dårlig. Fant heldigvis ut at det ikke var alvorlige fysiske grunner til smertene. Egentlig tror jeg alt det psykiske når kroppen går inn i en sånn reaksjon er det verste - overbevisningen om at noe alvorlig er galt, å ikke få puste nesten osv. Lurer også på om jeg har fått noen nerver i klem pga feil stilling, det er også ubehagelig. Men herregud, jeg har vært veldig heldig alt i alt, og syns ikke synd på meg selv.
Malaco Skrevet 22. februar 2009 #16 Skrevet 22. februar 2009 Å se lillesøsteren min i kisten på begravelsesyrået etter at hun hadde tatt livet sitt.
Gjest Gjest Skrevet 22. februar 2009 #17 Skrevet 22. februar 2009 Psykisk: - Dødsfallet til en av mine beste venner - Innse at jeg av en eller annen grunn sannsynligvis også mistet en annen venn pga en smørje uten like - Få vite at førstnevnte dødsfall trolig er drap Dette kom i løpet av 3-4 måneder + at jeg ble singel, måtte flytte, og en rekke andre ting. Fysisk: - Enten låsning i ryggen som lammet meg, eller UVI (Den låsningen kom i tillegg igjen innenfor overnevnte 3-4 måneders periode, med selskap av at jeg satte personlig rekord i broniktt ) Overlevde jeg dette overlever jeg nok mer enn jeg tror
Gjest Gjest Skrevet 22. februar 2009 #18 Skrevet 22. februar 2009 - I ungdomsårene, når jeg prøvde å "finne meg selv", og strevde mellom om jeg var lesbisk eller heterofil. Har aldri hatt det værre, men fant etterhvert ut at jeg var 100%, og har ikke hatt noe "tilbakefall" - Ensomhet - Å bli sviktet
Gjest Gjest Skrevet 22. februar 2009 #19 Skrevet 22. februar 2009 100% hetero* skulle det stå oppforbi
Avalon Skrevet 22. februar 2009 #20 Skrevet 22. februar 2009 Psykisk: -depresjon -mobbing -fysisk far -utroskap Fysisk: -3 operasjonssår i magen (alle 3 på engang)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå