Norsk bedriftskultur vs utenlandsk

[waco]

Dere forstår ikke naturlovene der dere boltrer dere i sosialøkonomi og bedriftskultur...

Mange bedrifter har ikke livets rett! Når skal dere forstå det, om det er jordskjelv, dårlige lederskap, Al-quida, kvinnekvoteringer eller nedleggelse.... ingenting varer evig....

W

[Gjest Hilde]

Jeg må gi honnør til Arnie her ... vi må for guds skyld unngå at politikerne får mer makt i norsk næringsliv. Maiken - hvilke forutsetninger har politikerne til å styre store norske bedrifter og konsern ?

Når du nevner dyre eksterne konsulenter som blir leid inn for å bidra i visse prosjekter og omstillinger så vil jeg gjerne nevne at ingen er verre enn statseide bedrifter når det gjelder akkurat det. Kunne gitt deg gode eksempler her ...

Men politikerne kunne gjerne lagt mer til rette for norsk næringsliv - slik at det ville bli forsvarlig å drive videre med norske eiere. Kanskje vi da hadde unngått å ha et "norsk" næringsliv som så og si kun består av svenske og amerikanske eiere.

[OppNed]

Ja, Hilde. Det var igrunnet det jeg prøvde å si om politisk styring. Jeg skulle, som du sier, virkelig ønske at de kom sterkere på banen i forhold til tiltrettelegging. Det å ikke tilrettelegge, viser seg i praksis ressulterer så ofte i at vi priser ut oss selv, noe som er tragisk (synes nå jeg da) både for norsk økonomi og norske arbeidstakere.

Kvalitet ofres til fordel for billigere løsninger.Lojalitet og langsiktighet ofres til fordel for kortsiktige løsninger

Tror jeg presiserte det, i et tildligere innlegg. At politisk overstyring ikke er ønskelig. Men at politisk tilrettelegging er ønskelig.

Maiken

[OppNed]

Kanskje noen kan nevne noen eksempler på norske bedrifter oppkjøpt av utenlandske eierinterresser som har gått kjempebra, med langsiktige mål for øyet, hengivne medarbeidere, intern ro, åpne dialogformer og god kultur basert på medbestemmelsesrett, ærlige informasjonsmatriser og reelle avkastningsmål som ikke har gått på bekostning av kvalitet.

Kunne nok hatt godt av å høre noen eksempler, om ikke annet for å jobbe mot min egen overbevisning.

Maiken

[Bertha]

Den bedriften du skisserer der finnes ikke. Noen av målene kan nok være oppnådd, men alle på en gang...? Aldri i livet.

Grunnen til dette er at verden forandrer seg for raskt og informasjonsstrømmene er for komplekse til å kunne mestre alt på en gang.

Men det finnes nok en del organisasjoner som utad påberoper seg alt vel...

*pessimist i dag*

[waco]

Jeg tror ikke Maiken forstår menneskepsyken rett og slett. Hallo, kvinne! Våkn opp! Når skal du forstå det... det er ikke slik det henger sammen.

Ledere er ikke som oss andre, ledere er materialister, det er mennesker som finner glede i å tjene mye penger, dvs berike seg på andres bekostning. Ledere forstår ikke dette selv, de kaller det ansvar. Ansvar my ass, det finnes ikke noe som ansvar, alt avhengir av omgivelsene og tilfeldighetenes store spill. Det står i ledebøker at ledere er uunværelige, det har kommet begreper som menneskelige kompetanse...

Og den derigeres der det er penger... penger er drivkraften, den er grådigheten, begjæret, kjærligheten, forelskelsen, misunnelsen, makten og forførelsen i ett! Ikke rart den er ettertraktet... ikke RART vi her i vesten kjører karusell i fornøyelseparken døgnet rundt slik at 5 milliarder mennesker ikke får visum til disse forjettete landene...

Det er faktisk bare bra at bedrifter går dunken, og lederene sparket... Men maiken har jo som kvinner flest ett slags sug etter å finne andre syndebukker enn kvinnen selv.

Waco

[Litago]

Det er kun Waco som klarer å få til argumenter at dette også skyldes kvinnen! :D

Maiken, du lurer på om jeg virkelig mener at det ikke er stor forskjell på oppkjøps-stragiene hos utenlandske og norske selskap?

Ja, det mener jeg.

De utenlandske er noen ganger litt mer ærlige (og mindre taktiske) og sier forholdsvis kjapt formålet med oppkjøpet, mens de norske er flinkere til å skule dette.

Men det er ofte forskjeller på hvordan de kjører selve oppkjøps- og sammenslåings-prosessene ovenfor kunder, leverandører og ansatte.

Norske oppkjøpsbedrifter kjenner selvsagt den norske kulturen og de norske lover bedre og slipper å gjøre åpenlyse feil som å glemme fagforeninger osv. som utenlandske ofte gjør. De vet også når og hvordan de burde kommunisere med kundene om endringene.

Både norske og utenlandske firmaer bruker i stor grad eksterne konsulenter i slike prosesser. Det er tre hovedgrunner til dette:

1. De færreste har endringskompetanse i egen bedrift.

2. Ledelsen i det oppkjøpte firmaet er usikre på hva slags roller de får og har ofte egne personlige agendaer.

3. De lederne som vet at de for lov til å bli, ønsker ikke å fronte endringsprosessene da de ofte blir litt upoplære i perioder.

(Til tross for Wacos påstander er ledere vanlig folk med vanlige følelser som liker utrygghet like dårlig som resten av oss. :blunke: )

Utfordringen når man bruker eksterne konsulenter er å styre dem. De aller fleste av disse konsulentfirmaene prøver å selge inn sine egne løsninger selv om de bare har fått i oppdrag å kjøre en prosess.

Både norske og utenlanske oppkjøpere er dårlig til å styre konsulenter. De utenlandske fordi de ikke skjønner den norske kulturen og de norske fordi de ikke setter klare nok krav til konsulentene.

Men heldigvis er det noen gyldne unntak da! :D

En annen stor forskjell på norske og utenlanske oppkjøp er at utenlandske selskaper er mer vant til å kjøpe tjenester der hvor det er billig. Ta f.eks. programmering. Mange utenlandske selskaper kjøper denne tjenesten i India hvor det er både billigere arbeidskraft og god kvalitet på arbeidet. I Norge er det mange som tror at programmering fremdeles er en "mystisk greie" som bare kan utføres av noen få.

Arnie har et godt argument som mener at selger må ta ansvar for hvordan resultatet blir etter at bedriften er solgt.

Min erfaring er at hvis selskapet er eiet av en eier eller en mindre gruppe eiere (som f.eks privateide selskap, kommunale selskap e.l.) så er de flinkere til å sette krav ved salget. Hvis det er et aksjeselskap med mange eiere er ikke lojaliten til bedriften like høy og man er mer interessert i å diskutere prisen. Det er ihvertfall min erfaring.

Morsom diskusjon! :D

[Arnie]

Kanskje noen kan nevne noen eksempler på norske bedrifter oppkjøpt av utenlandske eierinterresser som har gått kjempebra, med langsiktige mål for øyet, hengivne medarbeidere, intern ro, åpne dialogformer og god kultur basert på medbestemmelsesrett, ærlige informasjonsmatriser og reelle avkastningsmål som ikke har gått på bekostning av kvalitet.

Kunne nok hatt godt av å høre noen eksempler, om ikke annet for å jobbe mot min egen overbevisning.

Maiken

Ja, jeg kunne faktisk gitt deg et slikt eksempel, jeg. Men den får vi evt. ta på PM - siden du ber meg konkretisere. Men nok en gang vil jeg påstå at det var kompetent ledelse både lokalt og fra eierens side som gjorde at dette fungerte slik, med utenlandsk styreformann som både har bransje- og detalj-kompetanse og er oppmerksom på de kulturelle ulikhetene. En annen person ville kunne ha gjort en adskillig dårligere jobb. Men igjen er det en ledelsessak (høyere oppe) å utvelge rett person...

[OppNed]

Masse gode innspill her. Neier og takker.

Selv til deg waco, som gav meg en god latter :blunke: (du vet, waco...enkelte ting blir så forutsigbare, at når gjentatt så blir det bare platt)

Jeg ser at den lokale ledelsen blir brukt, i stor grad, som en faktor for hvordan en bedrifts suksess stiger eller faller. Jo, det er helt klart at dårlig lederskap er en stor faktor. Som regel den største vil jeg tro. Men...vi må ikke glemme at rammebetingelsene som lederne har å jobbe med er avgjørende, de også.

Og jeg tror mye av skoen trykker, også her. Jeg prøver å se dette fra en menneskelig side, og forstår jo at kulturkræsj (jo...jeg gir meg ikke på at det vil kunne oppstå store kulturkræsj ved utenlandske eieroppkjøp) kan være vanskelige ting for en lokal ledelse å jobbe med. (med lokal mener jeg jo da norsk). Det vil blant annet innbefatte at rapporteringer foregår i nye retninger, med andre former for dialoger, andre forventninger, andre og nye mellomveier, litt avhengig av konsernets oppbygging og sammensetning.

Min erfaring rundt dette er at den lokale ledelsen får langt strammere rammebetingelser, og blir øvd et annet press på, ikke minst på grunn av nettopp kulturforskjeller. Som regel, tror jeg, vil slike oppkjøp resultere i at ledernivået får langt snevrere rammer å jobbe med, samtidig som krav om økte resultater presses hardt. Her skal det tjenes mer penger.

Samtidig så er jeg også kritisk til mange lederes evne til å umiddelbart akseptere nytenkning ukritisk. Lojalitet til eier, blir det visstnok benevnt som...som om en god leder ikke i tillegg bør ha en minst like høy lojalitet til sin bedrift som har gjort det bra. Og jobbe hardt med konsekvensanalyser og begrunnelser før de umiddelbart går for iverksettelser av såkalt nytenkning.

et finnes, folkens, mange triste eksempler på at nettopp nytenkning i kjapp brutal gjennomføring ikke var veien å gå.

Dette blir vel kanskje litt for spisset, men jeg synes det var glimrende at du nevnte dette i innlegget ditt Litago:

Norske oppkjøpsbedrifter kjenner selvsagt den norske kulturen og de norske lover bedre og slipper å gjøre åpenlyse feil som å glemme fagforeninger osv. som utenlandske ofte gjør. De vet også når og hvordan de burde kommunisere med kundene om endringene.  

Er ikke nettopp dette du sier her, Litago, et eksempel på at det er en stor forskjell på utenlandske og norske oppkjøpstrategier? Kunnskap om lokale regler og lovverk må da være et kriterium når man legger en strategi for et eventuelt oppkjøp? Noe annet synes jeg personlig vitner om slett planlegging, dårlig research, elendig strategiføring og sier meg at disse oppkjøperne i bunn og grunn er uinteresserte i hva de egentlig kjøper og vil dra penger ut av. Jeg mener det alts...oppriktig talt. Se for dere følgende eksempel da (søkt, men dog)

Sett at en norsk eierinteresse besluttet å kjøpe opp en eller annen bedrift i et strengt muslimsk land (vet ikke mye om dette, så ha meg unnskyldt for å bruke et eksempel som jeg ikke vet så mye om...men poenget vil dere vel forstå). Disse norske potensielle eierne har stor tro på kjønnskvotering som virkemiddel i ansettelser av lokale ledere (hehe...mat for enkelte som starter nick med bokstaven w). Etter dette oppkjøpet er i boks, så tvinger de gjennom dette som en ny kultur i bedriften, uten å gjøre grundig research på det "nye" landets kulturer, regler, yrkesetikk etc. Og legger samtidig et høyt trykk på denne bedriften om økt avkastning, høyere produktivitet. Og nede på et eller annet gulv skal den samme arbeidsstokken nå produsere mer, finne seg i innsparinger, forholde seg til nye kvinnelige ledere; noe som tidligere har vært sett på som en utenkelig "greie".

Lurer på hvordan dette ville tatt seg ut på trykk i diverse næringslivsmagasiner etc. Jeg tviler vel på at dette ville blitt oppfattet som en klok innføring av nye kulturendringer. Man ville vel sannsynligvis ha hylt opp om fremmedfiendtlighet og det som verre er.

Og på norsk side, så opplever nå mange bedrifter etterhvert at fagforeningskulturen (bl.a) som har blitt oppbygd gjennom mangeherrens år ønskes svekket av nye eiere, mer flekisibilitet ønskes, lavere lønninger (selvfølgelig :-? ), svekkede rettigheter...

Jeg vet, og dette er ikke oppspinn, at det slike beslutninger har blitt fattet i div utenlandstyrte styrerom. Et definert mål om å svekke norsk foreningskultur. Jeg har endog hørt eksempler på uttalelser alla denne :"Lets bust those goddamn norwegian unions"

Kanskje er slike uttalelser og slike mål et utslag av utenlandsk "ærlighet"...og hvis så er tilfelle, så synes jeg vel at denne såkalte ærligheten bør fokuseres grundigere på. Noe som..som Arnie sier, kanskje bør bevisstgjøres enda tydeligere i fremtiden ved salg (vet ikke om det var slike ting du mente når du nevnte selgers ansvar?)

Jeg kjenner, enkelt og greit, for dårlig til dynamikken rundt selgers rolle ogrettigheter ved oppkjøp til å våge å uttale meg så mye om den...

Både norske og utenlandske firmaer bruker i stor grad eksterne konsulenter i slike prosesser. Det er tre hovedgrunner til dette:  

1. De færreste har endringskompetanse i egen bedrift.  

2. Ledelsen i det oppkjøpte firmaet er usikre på hva slags roller de får og har ofte egne personlige agendaer.  

3. De lederne som vet at de for lov til å bli, ønsker ikke å fronte endringsprosessene da de ofte blir litt upoplære i perioder.  

Nikket gjenkjennende her, kan du tro. Den største forskjellen, dog, er vel at de færreste utenlandske oppkjøpere har en solid kunnskap om hvordan slike prosesser skal føres i henhold til norsk historikk. Snakker da om hovedavtaler etc. Noe som muligens må være et lederansvar å opplyse om. Dessverre så finnes det i tillegg altfor mange norske ledere også, som har en misforstått ide om at det å trenere bruken av de riktige avtaleverkene er en leders dyd.

Medbestemmelse, åpne kommunikasjonslinjer, fornuftige og ryddige konsultasjonsprosesser...jeg vet ikke. Gjennom egen jobb, så har jeg kontakt med mange mennesker ansatt i internasjonale konserner. Og har tilgode (faktisk) å høre om en eneste prosess som har foregått etter boka. Hvilket som regel resulterer i nettopp intern ufred og uro.

Nei, Arnie. Jeg greier ikke å bli enig i at dette er et rendyrket lederansvar. Hvis lederne har umulige rammebetingelser å jobbe med, så kan ikke dette kun klandres lederne. Jeg greier ikke se dette på en annen måte enn at eierne har et ansvar for å følge opp og legge tilrette.

Business er business???

Nei, det er ikke det. Business består av utallige menneskelige aspekter, i tillegg, som man har et fordømt ansvar for å følge opp.

Og det jeg har sett hittill har ikke gitt meg en stor respekt for internasjonaliseringen.

Det verste av alt, er at jeg personlig ikke har en veldig "sidrumpa" holdning til endringer. Tvert imot, vil jeg si. Men jeg har liten respekt for respektløshet i denne dynamikken. Og neglisjering av og overkjøring av allerede godt etablerte mekanismer som fungerer bra i en aktuell bedrift bør respekteres høyere enn det jeg har sett hittil.

Vet ikke helt hvor denne såkalte nøkkelen til suksess ligger, jeg. Kjøp og salg og lek og kynisk eksprimentering med andre regioners infrastrukturer er et game som får herje altfor fritt.

Maiken

Maiken