Til gutta

[Gjest gjest1]

Hei der,

det er en ting som har slått meg noen ganger, og nå lurer jeg på om dere menn, evt kvinner med erfaring om emnet, kan opplyse meg.

Jeg synes stadig jeg ser at kvinner som er litt stakkarslige, hjelpeløse, nevrotiske og puslete aldri har noen problemer med å finne menn.

Jeg hadde en venninne som var et kroneksempel på dette. Hun hadde hatt en vanskelig oppvekst, med misbruk og kaos. Hun giftet seg etter hvert med en dritt av en mann (beskriver hun ham som selv) som forlot henne og ungene etter en tid. Yngste datteren ble utsatt for overgrep over en periode.

Hun følte seg overvåket og utehengt og mobbet på chattekanalene hun frekventerte, og var vel nokså paranoid og nevrotisk egentlig.

Men menn hadde hun draget på. I alle aldre. Unge som eldre. Selv var hun tidlig i førtiårene da jeg møtte henne, og hadde en kjæreste på tjueto. Kjempefin fyr. Han gjorde alt for henne og ungene, og reiste til og med fra Oslo til Trondheim for å hente henne nedover da hun følte at hele verden gikk henne imot der oppe.

Hun gjorde det etter hvert slutt med ham fordi hun mente han var nevrotisk. (?)

Så fant hun en ny, litt eldre - tjuefire - og han visste ikke hvilket ben han skulle stå på for å gjøre livet bra for henne.

Så fant hun omsider en som var voksen, han kom helt fra USA for å hente henne med seg tilbake. En omsorgsperson som jobbet med vanskeligstilte barn og ungdom der borte...

Hun er ikke vakker, så det er ikke det at de blendes av hennes ytre. Hun er bitte bitte liten, brede kinneben og litt samiske trekk på en måte, sort hår som står rett ut i alle retninger. Alltid kledd i sort og med masse ringer og nagler i sølvfarget metall..

Jeg har sett flere eksempler på dette, og det slo meg da jeg leste at menn liker kvinner i høyhælte sko fordi det gir dem en litt vaklende og hjelpeløs gange!!! Er det der det ligger? Beskytterinstinkter??

Menn, hva sier dere til dette?

Kvinner, er dette noe dere kan kjenne igjen?

[Sisilie]

-Forstår akkuratt hva du mener,Mysepusen.

Og jeg har også alltid lurt på hva disse, små,mørke, hjelpeløse damene har som JEG ikke har! - Jeg er den rake motsetning, høy,lys og meget selvstendig........ og akkuratt den kombinasjonen virker visst som en rød klut på en del menn. De tror visst at jeg er en slags utsending fra Ottar eller noe...........(spøk,spøk).

Men på samme tid så sier mange menn som jeg møter at de vil selvfølgelig ha en selvstendig dame, en som greier seg selv og har utdannelse osv.... javel??? - Snakker de meg "etter munnen" da kanskje?

Nå vet jeg veldig godt at ingen menn er like, heller da- og skal passe meg for å bli altfor kategorisk her - men ser nå litt humoristisk på det!

For et par uker siden var jeg i et kjempestort bursdags-lag- og fikk kjekk bord-kavaler, trodde jeg - og oppdaget at han på sin andre side hadde en mørk, liten,vever dame,nyskilt og bleik - og dere gjetter riktig!- Det var ikke meg den fyren satt og snakket med hele kvelden,nei!!!-

Jeg såg bare ryggen på ham-!!! (Nå tar jeg en slik hendelse så ganske med ro da- og ler godt av den etterpå....!)-

Likevel, jeg vil påstå at jeg hverken lukter vondt, har skrikende stemme eller blir sanseløs beruset.......så han kunne godt sagt en eneste setning,hvertfall. Jaja, thats life.

Hva var spørsmålet.......? ....tror nok at flertallet av menn vil velge den første jeg,da.

[Suzy]

Jeg tror sikkert persillebladene er mer attraktive... dessverre...

Suz - sterk

[Gjest Janna]

Tror mange menn liker jenter de kan "ta seg av". Sånne forhold holder som regel ikke i lengden, tror jeg.

Men hadde vært interessant å lese hva gutta mente om saken!

[Thomas]

Jeg ville nok like best å leve sammen med en selvstendig og sterk kvinne, men ser at det nok er lettere å leve med en dame ned dårlig selvbilede og som ikke har klare meninger. Der ligger kanskje svaret også: menn liker ofte enkle løsninger! Og det enkleste er å plukke og leve med en kvinne uten for sterke meninger. Da vet begge sin plass og stilling - -ikke en ideell situasjon i dagens samfunn hvor det kreves likeverd i parforhold, men nok en gang: enklere, ikke bare for mannen men også for kvinnen.

Sterke kvinner kan ofte virke litt skremmende på menn - det gjør at de ofte opplever at menn flykter fra dem eller ikke tør innlede forhold til dem. Det er synd, men i valget mellom det sikkre og det ukjente velger man ofte det sikkre!

[VesleBråka]

Dere kan jo bare se på hva som er sexy: høye hæler, miniskjørt, liten topp osv. Kan ikke løpe, fryser ihjel i en liten snøstorm. Jeg tror menn liker noen som får dem til å være den sterke og trygge. De vil gjerne ha en kvinne som vil knytte seg til dem. Det hjelpeløse appellerer til deres maskulinitet.

Derfor bør kanskje kvinner respektere at menn liker å være den sterke og trygge også, og la ham få ordne opp innimellom? Og ikke sette ham til side hver gang. F.eks rop på ham hvis en lyspære må skiftes (ikke ment som kødd selv om det kanskje høres slik ut) eller en spiker må hamres eller sånne manneting. Man kan være selvstendig og sterk kvinne uten å kvesse konstant, nemlig. Skjønner godt at menn blir litt lei av kvinner som alltid er defensive og skal vise dem at de klarer seg helt fint selv. Vær litt romantisk og hjelpeløs for mannen din, kvinne

[Mathias]

Finnes mange svake/usikre menn der ute da....

[Gjest the imp]

Jeg spurte en gang en bekjent om hvorfor han fallt for min venninne, de fleste gutter faller pladask for denne jenta. For all del, hun er ikke stygg, men hun har ikke et utseende som skiller seg ut, bortsett fra at hun er liten og tynn. Han sa det at han følte for å beskytte henne, ta seg av henne osv og at det var nok det som var mest tiltrekkende ved henne. Så det er nok mange som liker tanken på å måtte beskytte jentene ja. Heldigvis er ikke alle gutter sånn

[labboline]

Som før sagt her, alle gutter er heldigvis ikke like, og glad er jeg for det, som verken er liten eller søt :D

Men jeg skal innrømme at jeg gjennom livet mange ganger kunne ønske jeg var den som var redd for mus og ikke den som måtte tømme fella. Eller den som måtte fjerne vepsebolet mens gutta sto og trøstet de redde jentene :-?

Det rare med disse guttene som faktisk faller for oss som ikke er så veldig nusselige er at i begynnelsen syns de det er sjarmerende, og komentarer om hvor selvstendige og flinke vi er blir komplimenter. Det er stas å ha en dame som kan ta i et tak og som kan skifte dekk/lyspærer/stikkontakter osv selv. Men så går det en tid.... og plutselig er vi en trussel. Deres manndom er ikke lenger stor nok, og kommentarene forvandler seg fra skryt til klaging, og den berømte setningen "Du trenger meg jo ikke!!" dukker opp...

De visste jo hvordan vi var da de ble sammen med oss???? Hva forandrer seg??

VesleBråka skrev:

Derfor bør kanskje kvinner respektere at menn liker å være den sterke og trygge også, og la ham få ordne opp innimellom? Og ikke sette ham til side hver gang. F.eks rop på ham hvis en lyspære må skiftes (ikke ment som kødd selv om det kanskje høres slik ut) eller en spiker må hamres eller sånne manneting. Man kan være selvstendig og sterk kvinne uten å kvesse konstant, nemlig. Skjønner godt at menn blir litt lei av kvinner som alltid er defensive og skal vise dem at de klarer seg helt fint selv. Vær litt romantisk og hjelpeløs for mannen din, kvinne

Og det er sikkert rett, men selv om man ikke "kvesser" hele tiden, er det jo litt typisk mann (nå generaliserer jeg masse ) å si ok om han blir bedt om noe, og så blir det aldri gjort....

[Gjest Vega]

Disse søte kvinnene som virker litt forsvarsløse, vinglete og kanskje litt engstelige - er nok kun en illusjon. Jeg vet om noen, men de er sterk på bunnen - kanskje sterkere enn de som agerer tøffe og virker selvstendige...

Eller har jeg misforstått?

Nå er jeg ikke mann da...men jeg tenkte bare høyt likevel.

[Kristian (71)]

Hmm, finnes det ikke en mellomting mellom:

* Litt forsvarsløse, overfeminine dukker som vekker beskytterinstinktet mitt og

*Sterke, selvstendige kvinner

Hvorfor må det liksom være enten en kvinne som ikke er i stand til å gjøre noe eller tenke selv, og en kvinne som kan og skal klare alt selv?

Er ikke noe av poenget at man helst skal utfylle hverandre i et parforhold? Uavhengig av hvem som måtte være beste på akkurat "ditt og datt".

Jeg vil ha en jente som er i stand til å klare seg selv, og som har egne meninger. Men når jeg sier klarer seg selv, så betyr ikke det at hun må "fikse" å gjøre alt mulig som den superdama, men at hun er i stand til å gjøre noe og skaffe nødvendig hjelp til å få gjort resten om hun var alene. Ikke en som ser at verden faller i grus om hun ikke kan rope på mannen sin.

Og når jeg sier egne meninger, så mener jeg altså at hun er i stand til å tenke frem egne løsninger og at hun har en formening om noe. Ikke at hun stiller spørsmål og godtar enhver form for svar hun måtte få som en sannhet uansett hvor dumt svaret er. Men hun skal jo heller ikke ha så sterke meninger at alt hun sier og tror er den eneste riktige løsning eller sannhet, og at alt jeg forslår eller mener er dumt og meningsløst.

Som nevnt, jeg tror begge parter faktisk er best tjent med at man utfyller hverandre på forskjellig områder, og at man respekterer hverandre. Det handler ikke om hvem som er sterkest, flinkest osv. det handler om et samspill.

[Sisilie]

-La oss ta et tenkt eksempel,da, -litt søkt ,men:

-Første gang en mann er hjemme hos meg og jeg har lyst å gjøre inntrykk på ham ;- sikringen går og det blir helt svart.- Skal jeg da si litt hjelpeløst: "Uffamei, hvor er sikrings-skapet,vet DU det"?........selv om jeg vet innmari godt hvor det er........og har skiftet sikringer mange ganger før..........

[Kalas]

...og spørsmålene var heller ikke særlig ledende stilt?

[Sisilie]

-Hvilke spørsmål og i hvilken sammenheng???

[Suzy]

Selv de som er sterke og klarer seg sjøl kan vel trenge en arm en gang i blant? :o

Jeg har bodd alene i mange år og alltid fått høre hvor sterk og flink jeg er. Praktisk er jeg også og pusser opp uten å ta noen skade av det. Jobbet har jeg gjort bestandig, utdannet meg og oppdratt barnet mitt alene - men likevel... så trenger jeg å være lita og hjelpeløs en gang iblant.

Vil ikke være konstant dum og hjelpeløs, men liker godt å ha en i livet mitt som kan ta noe av støyten og noe av ansvaret.

Suz

[Sharissa]

Tror menn flest liker en blanding av begge typer,en dame som kan få dem til å føle seg sterke og trygge og tøffe og flinke til å ordne opp innimellom, men samtidig en dame som er litt tøff og selvstendig, og kan ordne opp selv

[Gjest gjest1]

Hmm, finnes det ikke en mellomting mellom:

* Litt forsvarsløse, overfeminine dukker som vekker beskytterinstinktet mitt og

*Sterke, selvstendige kvinner

Hvorfor må det liksom være enten en kvinne som ikke er i stand til å gjøre noe eller tenke selv, og en kvinne som kan og skal klare alt selv?

Er ikke noe av poenget at man helst skal utfylle hverandre i et parforhold? Uavhengig av hvem som måtte være beste på akkurat "ditt og datt".

Jeg vil ha en jente som er i stand til å klare seg selv, og som har egne meninger. Men når jeg sier klarer seg selv, så betyr ikke det at hun må "fikse" å gjøre alt mulig som den superdama, men at hun er i stand til å gjøre noe og skaffe nødvendig hjelp til å få gjort resten om hun var alene. Ikke en som ser at verden faller i grus om hun ikke kan rope på mannen sin.

Og når jeg sier egne meninger, så mener jeg altså at hun er i stand til å tenke frem egne løsninger og at hun har en formening om noe. Ikke at hun stiller spørsmål og godtar enhver form for svar hun måtte få som en sannhet uansett hvor dumt svaret er. Men hun skal jo heller ikke ha så sterke meninger at alt hun sier og tror er den eneste riktige løsning eller sannhet, og at alt jeg forslår eller mener er dumt og meningsløst.

Som nevnt, jeg tror begge parter faktisk er best tjent med at man utfyller hverandre på forskjellig områder, og at man respekterer hverandre. Det handler ikke om hvem som er sterkest, flinkest osv. det handler om et samspill.

Kristian - det du beskriver er jo den sterke kvinnen - jeg har ikke ment at hun skal være an amasone..

[Gjest gjest1]

...og spørsmålene var heller ikke særlig ledende stilt?

Spørsmålene er ytterpunktene - klart det finnes mellomsjikt, men jeg kunne vel ikke begynne å ramse opp alle dem?

Det jeg lurte på var ikke nødvendigvis hvem de kan tenke seg å leve et helt liv sammen med, men hvem de utgangspunktet faller lettest for.

Det kan godt hende at de som virker sarte og små til å begynne med er både sterke og selvstendige når alt kommer til alt, men vekker det beskytterinstinktet hos mannen hvis hun virker litt sart og trengende til å begynne med? Litt sånn.... jeg har hatt det så vanskelig, og trenger noen som kan være der for meg......

[Gjest Anonymous]

Det å være MOTTAGELIGE for det menn har å tilby oss kvinner tror jeg personlig er det aller viktigste for menn......ellers mister de motet - - - -Og selvsagt tilgjengeligheten.....til en viss grad!

Kanskje sterke kvinner for ofte gir inntrykk av at de kan klare alt alene.

Da vil kanskje en eventuell kjæreste føle seg litt overflødig, og lite nyttig. Menn liker jo å være til hjelp og nytte, spesielt hos sin kjære.

Selv er jeg en såkalt sterk kvinne psykisk, men spiller i blant på hjelpeløsheten min,,,

Ikke det at det er så nødvendig, for lite praktisk er jeg virkelig!!!!!!!!

Men jeg ser at det gjør noe positivt med forholdet mitt.

For han blir så fornøyd når han kan bidra med noe, og da blir jeg det også..........for jeg føler meg så elsket.......

Noe å ta til etterretning?

[Gjest dorian]

Jeg liker begge deler!

dorian