5-åring som er livredd hunder

[Gjest fortvilet mor]

Vår sønn er livredd for hunder. Det hele startet i sommer, da vår sønn var inne å lekte på rommet sitt, mens vi var ute å stelte i hagen. Vi hørte et fryktelig hyl, og da vi kom inn hadde nabohunden kommet inn på rommet hans. Nabohunden er veldig snill, men da vår sønn begynnte å hyle hoppet hunden opp på han, han trodde nok det var lek. Fant vår sønn liggende på gulvet, med en hoppende hund over seg.

I ettertid har vår sønn vært helt hysterisk når han ser hunder. Det går bra med hunder han kjenner veldig godt, men det er det. Vi vet ikke hva vi skal gjøre for å hjelpe han, og det har virkelig blitt et stort problem. Han har ikke vært utendørs å lekt alene etter episoden, da han er livredd for at det skal komme hunder (han lekte hele tiden ute før), han begynner å gråte og skjelve hvis han ser fremmede hunder vi må passere på gaten, og han gruer seg til å begynne på skolen til høsten, fordi han gruer seg til han blir så stor at han må gå alene - pga frykt for å møte hund på skoleveien.

Er det noen som har noen gode tips om hvordan vi kan hjelpe han til å bli mindre redd for hunder? Erfaringer?

Tusen takk

[Gjest Gjest]

Gi ham tid og vis at dere er fortrolige med dyr.

En opplevelse som han har hatt kan være skremmende lenge etterpå.

Jeg ble angrepet av løshunder i Spania da jeg var 16, og jeg var redd for hunder i godt og vel 10 år etterpå...

Minsta er livredd for hunder og katter uten noen påviselig grunn. Det er ikke så mye å gjøre med det, og jeg har null tro på eksponeringsterapi.

La det gå sin gang og ta redselen hans på alvor.

[Veronica88]

Han kjenner noen hunder godt sier du, hva med å starte der? Finn på en historie om at de skal reise vekk, og at dere må passe en av dem ei helg? Så kan dere lære ham litt "triks" for å roe hunden om den vil leke også.

Så burde dere gitt naboen en god skjennepreken om hva denne opplevelsen har gjort med deres sønn. DET ER SÅ MANGE EGOISTISKE HUNDEEIERE! Ikke prøv å motsi meg engang, dere vet det alle sammen.

Ofte når jeg går ute, og jeg møter en hund/eier, så går eieren til side og drar i båndet. Jeg har ingenting i mot hunder, men jeg ser jo at de ikke vet om jeg liker dem eller ei, og tenker derfor at jeg IKKE liker dem, og drar dem unna. Hunder er bare sånn, de må bort og snuse på alt fremmed. Det er flott gjort, om det er barn eller voksne, man vet aldri.

De som ikke gjør det, ender det ofte med at JEG må gå nesten uti veien fordi bikkja kommer mot meg og vil snuse, jeg vil ikke bli snust på, og når de da ser at JEG går unna, så KANSKJE de drar hunden til seg. De gjør det ikke på forhånd.

Grunnen til at jeg ikke vil bli snust på iblant kan dere jenter vel tenke dere, hvor mange snusende hunder har dere fått oppi visse steder?

Jeg har tro på eksponeringsterapi om man begynner tidlig. Lær ham at ja, den hunden der var vill og han burde ikke vært løs hos dere. Og at eiere skal passe på dyra sine. Så mange av de han vil møte med hunder på skoleveien, drar forhåpentligvis hunden unna. Lær ham også å si ifra om de ikke gjør det, barn driter i alt som heter folkeskikk og sier det jo bare rett ut . "Hei du, pass på bikkja di, den vil snuse på meg og det vil ikke jeg at den skal! Jeg liker ikke hunder!" Da bør jo en hundeeier som ikke tenkte på det, klare å dra til side bikkja litt.

Møter han løshunder, lær ham å kaste en pinne langt unna eller noe sånt? Så bikkja løper vekk fra han? Kan jo være et råd å gi ham, kanskje han bare er kjemperedd fordi han ikke vet hvordan han skal reagerer?

Bare ikke la ham bli som min godt voksne tante.. hun friker ut for ALT, stort eller smått. Hunder, katter, fugler, insekter.. marsvinet til kusina mi!, ALT!

Hun ble bitt av en løshund som liten vet jeg, men verken katter, fugler eller marsvin har jo bitt henne. Men hun er blitt redd dyr i det hele tatt. Det er fryktelig. Jeg ble skikkelig sinna engang, for de var hos meg, og kusina mi ville hilse på fuglen min. Ja da fikk den jo komme ut og fly litt da. Dette fikk ikke hun med seg, og når den fløy rundt (hva slags skade kan en jævla undulat gjøre uansett?!) så begynte hun å vifte rundt seg som om det gjaldt livet!!!

Jeg måtte jo skrike at hun skulle slutte og slå etter fuglen min, han var da faktisk ikke farlig!! Han flyr bare over, høyt over også, om det var ukjente der. Da klarte hun nå å sitte rolig.. fuglen blir jo skadd om den blir truffet av sånn veiving!!

Så lær han ihvertfall at DYR ikke er farlige, men ta hensyn til dem, så tar de hensyn til deg. Kanskje om han får et kjæledyr snart, så lærer han om dyrehold og hvordan han skal behandle dem slik at de ikke føles farlige? Jeg fikk undulater da jeg var 8... Klarte fint å behandle dem skikkelig jeg..

[Gjest Gjest]

Eksponering, eksponering og eksponering. Det er det eneste som duger. Begynn med kjente hunder. Etterhvert kan dere ta kontakt med hundeeiere ute, og høre om sønnen deres kan klappe hunden. Vi hundeeiere er gjerne med på å hjelpe.....

Dette er noe dere MÅ begynne å trene på med en gang, for dessverre er det nok slik, at før eller senere vil han nok treffe på en løs hund.

PS. Bor du i Bergen har jeg en snill hund som det kan trenes på.

[Gjest Gjest_Tatiana_*]

Jeg er enige med de andre her som sier at eksponering er det eneste som fungerer. Og som forrige gjest sier, så er vi hundeeiere gjerne med å hjelper til. Hvis du bor i Tromsø, så kan han gjerne hilse på min hund. Ellers anbefaler jeg deg å ta kontakt med en hundeklubb. Der er det mange veldresserte hunder som han kan hilse på. Jeg vil gjerne anbefale at han begynner med den hunderasen han syntes er minst skummel, for så å hilse på mer skumle hunderaser etterhvert.

Det var et godt tips å lære ham å kaste en pinne hvis det kommer en hund løpende uten bånd. Da vil hunden sannsynligvis løpe etter pinnen. Men han må ikke løpe vekk fra hunden. Det er ingenting hunder liker bedre enn å løpe etter... Gå rolig vekk fra hunden.

Lykke til! Jeg håper dette løser seg. Skriv gjerne et innlegg å fortell hvordan det går

[Gjest Gjest]

Veldig synd med den opplevelsen han fikk. Du har fått gode råd allerede.

En ting jeg tenkte på var å be han ikke se på hundene han møter. Hunder merker frykt, og om han stirrer på dem så utfordrer han dem. Det er ikke heldig og ikke bra at han får flere dårlige erfaringer.

Det å ta kontakt med en hundeklubb var litt lurt. Han trenger ikke hilse på hundene engang om han ikke vil, bare være der i nærheten. Se de trene og sånt. Etterhvert kanskje han føler seg tryggere og VIL hilse på noen.