Er livet lettere for pene?

[Gjest Gjest]

Siden jeg selv ikke er den som gutta løper etter, så har jeg alltid tenkt at "bare jeg hadde vært pen, da..." Er livet en dans på roser for dere pene? Lever dere et lettere og lykkeligere liv, får dere de guttene dere vil ha ++. Jeg vet at alle sliter med sitt, men alikevel, det hjelper vel på å være pen? Eller?

Hvordan vet man egentlig om man er pen eller ikke?

[Gjest Hollow]

Hvordan vet man egentlig om man er pen eller ikke?

Det er eit godt spørsmål. Man skulle tru at dei "penaste" visste at dei var det, men subjektive oppfatningar er upålitelege greier.

Eg anar eigentleg ikkje kor eg ligg på skjønnhetsskalaen. Gjennomsnitt kanskje?

Må sei at eg er glad for at eg ikkje er så pen at alle menn vil ha meg. Det er ikkje noko morosamt med folk som seier dei er forelska i deg, når du har null kjensler for dei. Eg er vel eigentleg ikkje så glad i oppmerksomhet generelt sett. Og eg trur at den type mannfolk eg hadde falt for, ikkje går etter utsjånaden når dei finner seg dame.

Eg har ingen problem som direkte følge av at eg er gjennomsnittspen. Så for meg så spelar ikkje skjønnheten inn på livet. For å sei det slik.

[Gjest Gjest]

Hvordan vet man egentlig om man er pen eller ikke?

Man ser det i speilet, man blir fortalt det jevnlig av alt fra fremmede til kjente, av begge kjønn.

Men som noen andre er inne på så har det en del med selvtillit å gjøre. Jeg føler selv jeg har vært i begges sko so to speak, gått fra å være den styggeste i klassen til en vakker kvinne. Har nok litt med utvikling, og at jeg lærte å sminke meg og kle meg osv. Men det er nok usannsynlig at jeg gikk fra 1 til 10, selv om det føles sånn og selv om det virker sånn på omverdenen og (ukysset til jeg var 18, og veldig populær siden). Er nok heller selvtilliten min som har steget med 10 poeng enn utseende.

Uansett, fra ei som har vært begge steder: enig i alt som er sagt om ulemper ved å være pen her, men det er en ting vi slipper.. da jeg trodde jeg var stygg, så lå jeg bare og drømte om å være vakker og trodde jeg aldri kom til å få meg en kjæreste. Den vonde følelsen er borte nå.

[Gjest Gjest_Gutt_*]

Jeg vil nok anse meg selv som en av de snille gutta. Jeg må si at jeg styrer unna de pene jentene, ihvertfall de som får mye oppmerksomhet.

Og det flere grunner til det. Først og fremst føler jeg ikke at jeg kan stole på dem. Jenter som hele livet har fått mye oppmerksomhet fra gutter, ser ikke på som rart at et flertall av vennene deres er gutter. At hun finner på noe med gutta er vanlig. Mens jeg hadde nok syntes det hadde vært litt for rart.

For det andre så tror jeg ikke jeg kunne ha følt at jeg ''hadde henne for meg selv'', hvis alle mennene hun møtte skulle sjekke henne opp. Noen av de pene,populære jente som jeg har sett som har hatt kjæreste, har ikke akkurat ignorert de som prøver å sjekke dem opp. Imens kjærsten sitter vedsidenav og er sjalu.

Jeg liker heller de mer sjenerte jente, det er noe tiltrekkende over dem synes jeg . Og det finnes mange vakre sjenerte mennesker og, man bare ser dem ikke.

Også klager dere over at ''stygge'' mennesker får kjærster. Mens ''pene'' mennesker ikke gjør, men jeg tror ikke noen av delene har noen større eller mindre sjanse for å få kjærste. Er det noe man leter etter må man lete på de riktige stedene

[Gjest Gjest]

Jeg er gutt og er vel sånn ca. en nier på en skala fra 1 til 10 hvis jeg skal si det kaldt og rasjonelt. Jeg føler helt klart at det har gjort livet mitt mye lettere.Jeg har altid hatt sjarm, men sært litt lite pågående og litt for usikker i forhold til sjekking o da har det vært helt avgjørende at en del jenter melder sin interesse utelukkende på grunn av utseende. Tror ellers også det gjør at jeg blir oppfattet mere positivt i mange sammenhenger, ting blir tolket mere til min fordel, uten at det har all verdens å si, men det hjelper nok litt. Jeg tror å være sånn ca. 7-9 for en gutt er ganske ideelt. Du drar i utgangspunktet gasnke så pene damer uten å måtte jobbe for mye for det og hvis du har litt ekstra å bidra med av personlighet og sjekkeferdigheter kan du dra de some er enda penere og dermed få bevist for deg selv at det ikke bare er utseende ditt ting går på. Ser du derimot ut som brad pit vil du få et ekstra fokus du ikke får hvis du kunn er 7-9. Jeg tror det er først der missunnelsen og den problematiske oppmerksommheten setter inn for gutter og da er man så attraktiv fysisk at det er umulig å vite om personligheten spiller inn i det hele tatt. Den beste av alle verdener er derfor å være en mannlig 9er med personlighet til å dra 10ere.

[Gjest Gjest]

At enkelte jenter vegrer seg for å ta kontakt med gutter er da uavhengig av om de er pene eller ikke? Jeg tviler på at mindre pene jenter er mer ivrig til å sjekke gutter enn hva pene jenter er, selv om de kanskje vegrer seg av ulike årsaker. Ikke alltid like lett å vite om det er fordi en er overlegen eller sjenert.

Min erfaring som gutt på byen tilsier at det definitivt er slik at de mindre pene er mere frampå. Jenter som erlitt over eller under gjennomsnittet gjør mye forholdsvis direkte tilnærmelser, mens de aller peneste jentene stort sett aldri gjør det (de har jo uansett nok med å avvise strømmen av menn som allerede kommer til dem)

[Sheherasade]

Jeg ser mye jeg er enig i i de andre innleggene her. Jeg er vel egentlig over gjennsomsnittlig pen, og ikke redd for å innrømme det. og jeg må oxo innrømme at jeg bruker utseende mitt tils tadighet til min fordel, så lenge en sak har med menn å gjøre fårjeg som regel viljen min, samme om det skulle være i finansielle sammenhenger, så jobb eller rent privat. menn kan ikke motstå meg, og det er selvfølgelig helt supert det!

MEN! får jeg noe seriøst forhold? nei! hvorfor? fordi nr 1: jeg er forholdsvis arrogant og ovenpå, rett og slett fordi jeg har fått så mange komplimenter som jeg har. og 2: jeg er ekstremt kresen og tenker alltid "nei, jeg kan få bedre" og 3: De snille guttene som faktisk kanskje kunne tenke seg et forhold tror ikke de har sjans uansett, og ender derfor opp som venner. 4: jeg tiltrekker meg bare drittsekker, som ikke setter pris på meg, og som ikke gir meg som menneske en sjans.

seriøst, jeg føler virkelig ikke at noen i det hele tatt ser meg. de ser bare et vakkert ytre og en fin kropp som kan knulles og utnyttes. ingen av dem tar seg tid til å bli kjent med meg og finne ut hvem jeg er. Jeg føler meg egentlig utrolig ensom og alene.

Når jeg ser "stygge" jenter med kjærste blir jeg så msunnelig at jeg holder på å sprekke. og tenker alltid "hvorfor har hun som ikke ser ut kjærste og ikke jeg?" .. jeg mener, jeg blir bare så bitter. fatter virkleig ikke hvorfor det ikke finnes en eneste en der ute som vil ha meg

Dette synes jeg høres utrolig teit ut. Du sier du selv er arrogant og kresen, men så klager du på at ingen ser deg for den du er, bare ditt ytre. Da får du vise "den indre skjønnheten" din i det du sier og gjør også, da! Det hjelper nok. Selv om noen er pene merker man om de utstråler varme og hjertelighet eller ikke. Ganske mange "bildeskjønne" mennesker finner jeg rett og slett frastøtende fordi de har en så dårlig utstråling.

[Gjest vale]

Jeg er gutt og er vel sånn ca. en nier på en skala fra 1 til 10 hvis jeg skal si det kaldt og rasjonelt. Jeg føler helt klart at det har gjort livet mitt mye lettere.Jeg har altid hatt sjarm, men sært litt lite pågående og litt for usikker i forhold til sjekking o da har det vært helt avgjørende at en del jenter melder sin interesse utelukkende på grunn av utseende. Tror ellers også det gjør at jeg blir oppfattet mere positivt i mange sammenhenger, ting blir tolket mere til min fordel, uten at det har all verdens å si, men det hjelper nok litt. Jeg tror å være sånn ca. 7-9 for en gutt er ganske ideelt. Du drar i utgangspunktet gasnke så pene damer uten å måtte jobbe for mye for det og hvis du har litt ekstra å bidra med av personlighet og sjekkeferdigheter kan du dra de some er enda penere og dermed få bevist for deg selv at det ikke bare er utseende ditt ting går på. Ser du derimot ut som brad pit vil du få et ekstra fokus du ikke får hvis du kunn er 7-9. Jeg tror det er først der missunnelsen og den problematiske oppmerksommheten setter inn for gutter og da er man så attraktiv fysisk at det er umulig å vite om personligheten spiller inn i det hele tatt. Den beste av alle verdener er derfor å være en mannlig 9er med personlighet til å dra 10ere.

problemet for sånne gutter som dette her er at de ikke får de jentene som er type "ekteskapsmateriale", så når de da vil slå seg ned så vil disse jentene være skeptiske til superkjekke gutter som har utnyttet det i mange år.

selv er jeg hverken veldig pen, eller stygg.

jeg er mer enn sånn "smak og behag" type. de fleste vil nok synes jeg er helt vanlig søt/normal, mens jeg merker at de som først blir interessert gjerne blir betatt over flere ganger/lengre tid.

det er uavhengig av og jeg har snakket med dem eller ikke - noen blir mer giret, andre mindre etter samtale. tror kanskje noen blir litt skremt at jeg er litt freidig i snakketøyet:=)

jeg føler vel mer at jeg får sånn type stjålne blikk enn siklende, og jeg må jo si at det føles mye bedre enn de få gangene ekle fyrer sikler. (de gjør jo det på alt og alle, så jeg føler meg ikke spesielt utvalgt)

selv har jeg vel også et utseende som ikke ser helt blondine ut, så jeg opplever aldri at noen undervurderer meg som person, det er velg heller at gutta som bare vil ha et ligg forsvinner kjapt når de skjønner at jeg har minst like mye om ikke mer i topplokket enn de:P

de er jo liksom ikke spesielt interessert i en akademisk avhandling på sengekanten hehe.....

mange trakter jo sikkert etter å få folk til å snu seg etter dem på gata, selv blir jeg bare paranoid og overbevist om at jeg har skjørtekanten oppi trusa - eller har sølt noe i ansiktet.

så jeg tror vi som er midt på treet med en ekstra appell til enkelte har det greiest - det gyldne middelvei heter det vel.....

[Gjest Gjest]

Jeg får høre stadig vekk at jeg er fin, pen, søt og av og til vakker, det betyr ingenting for meg lenger. Eneste jeg får problemer med er fordommer fra andre mennesker men pytsan skal nå fikse det og.

[Gjest Gjest]

Tro meg, livet er ikke lettere for de pene... (Ihvertfall ikke i mitt tilfelle.)

Vær glad om du er fornøyd i hverdagen og har det bra med deg selv og andre, da er du heldig:)

[Gjest Stjernedryss]

Jeg tror kanskje jeg er en sånn type 7er eller noe sånt. Det er vel det som egentlig skal være det beste og det enkleste. Men sånn er det absolutt ikke for meg. Jeg er pen nok til å bli sjekket opp, men opplever jo ofte å bli dumpet også. Nå skal jeg ikke skylde på utseendet mitt fordi jeg ofte ikke får det som jeg vil, for jeg vet at det er mer personligheten min som er problemet. Jeg kan virke ganske lukket og vanskelig å komme inn på, så det er det som skaper masse problemer for meg. Eller vil jeg si at det først og fremst er personligheten som bestemmer hvem som har lettest for å få venner eller kjærester.

[Gjest Gjest]

Tro meg, livet er ikke lettere for de pene... (Ihvertfall ikke i mitt tilfelle.)

Vær glad om du er fornøyd i hverdagen og har det bra med deg selv og andre, da er du heldig:)

Enig. Jeg er veldig pen, og veldig ulykkelig.

Og kjærlighetslivet er faktisk det som har kastet meg inn i de dypeste depresjonene de siste årene, så.. nei, det blir ikke lettere.

Det å være pen er ikke nødvendigvis en forbannelse (jeg tror dog at det kan ha bittelitt av skylden for noen av smellene jeg har gått på), men det er jammen ikke noen form for frelse heller.

Så vær glad hvis du er lykkelig!

Og hvis du ikke er lykkelig, så skal du vite at det ikke hjelper en dritt å være pen.

[Gjest Gjest_søta_*]

Jeg vet ikke hvorvidt jeg selv er pen (hva innebærer det?) eller ikke, men jeg vet at jeg har et veldig søtt utseende. Og da ikke nødvendigvis på den måten som er best for en kvinne, men kanskje på en litt mer "barnlig" måte. Jeg smiler med øynene, er alltid rød i kinnene og har ganske fyldige lepper.

Jeg er liten og nett, og er slettes ikke en slik jente som gutta synes det er skummelt å ta kontakt med. Tvertimot, jeg tror jeg har et høyst ufarlig utseende. Dette er noe som til tider er veldig plagsomt. Jeg skal ikke si at jeg skulle ønske jeg var styggere, men jeg skulle ønske jeg var pen på en annen måte. Ofte opplever jeg at menn ikke tar meg seriøst, tror at jeg er dum og de oppfører seg gjerne nedlatende. Dette førte til at jeg selv trodde jeg var dum en periode, til tross for at jeg hadde de beste karakterene i klassen og slike ting. Jeg har bedret selvtilliten siden den gang, men jeg føler fortsatt at det jeg har å si ikke er like viktig som det som blir sagt av mer autoritære mennesker.

Jeg opplever også at mennesker jeg ikke kjenner, oppfatter meg som hjelpeløs. Jeg får ofte hjelp av fremmede til diverse ting, uten å spørre. Ser jeg nedfor ut, stopper folk opp og skal få meg i godt humør. Har blitt påspandert taxi-turer hjem flere ganger av sjåfører og andre mennesker fordi de synes jeg bør slippe å gå. Opplever aldri sånt når jeg er sammen med kjæresten min.

Jeg tror en del av livet er lettere for pene, de trenger aldri bekymre seg noe særlig for utseendet sitt. Men jeg kan til dels være enig i at enkelte pene jenter, dessverre har vokst inn i en lite tiltalende personlighet. Har ei sånn jente i klassen. Hun er pen, og vet det selv. Problemet er at hun virker som hun tror hun er den aller peneste jenta i byen, og det er hun ikke. Hun snakker mye stygt om andre jenter, og når andre jenter ikke liker henne, sier hun det er sjalusi. Jeg liker henne ikke, men det finnes mange jenter som er penere enn henne, som jeg liker. En annen ting som gjør meg skeptisk, er at etter tre år på skole sammen, har jeg fortsatt ikke sett henne uten sminke. Hun er den typen som legger et lag ekstra sminke før gymtimene. Jeg tror ikke grunnen til at folk ikke liker pene jenter er at de er pene i de fleste tilfeller. Men kanskje er det heller folk som er veldig opptatte av eget utseende vi ikke liker. Da er en gjerne egoistisk eller selvelskende på andre områder også.

[Gjest Cipheria]

Jeg tror en del av livet er lettere for pene, de trenger aldri bekymre seg noe særlig for utseendet sitt.

Kvifor skal man bekymre seg for utsjånaden sin? Moglegheitene i livet blir ikkje begrensa berre fordi man er "mindre pen". Bortsett frå at man ikkje kan bli modell og slike ting, da. Å bekymre seg for utsjånaden sin er sløsing med energi, syns eg. Det er fullt mogleg å ha eit flott liv sjølv om man ikkje har utsjånaden sin med seg. Det er oss sjølve som setter begrensningane i dei fleste tilfelle.

Endret 8. mars 2009 av Cipheria

[bubbissa]

Pen, vel, tror jeg er sånn midt på treet der. Har fått beskjed fra noen gutter at jeg er en 7-er, men det er jeg ikke enig i. Jeg er nok normalt søt, og opplever sjeldent at folk snur seg etter meg på gata. Og som en sa her, når det skjer tror jeg med en gang at det er fordi jeg ser rar ut, har tannkrem rundt munnen eller lignende.

Føler livet har fart fint med meg, tross en litt kjip ungdomstid. Vokste fort og var høyere enn alle guttene, kom tidlig i puberteten og slikt. Alt i ei tid der man for alt i verden IKKE vil stikke seg ut. Og grunnen til at jeg har greid meg godt er fordi jeg er flink. Har gjort det bra på skole, under utdannelse og i arbeidslivet, og har aldri hatt problemer med å få gode jobber. Så der føler jeg at å være middels pen er bra, for det gjør at man blir tatt for den man er. Det medfører at jeg har god selvtillit på jobbområdet, vet hva arbeidsgivere etc vil ha.

Men jeg vet IKKE hva gutter/menn vil ha. Selv om jeg har vært i langvarige forhold, har jeg dårlig selvtillit på sjekkefronten og er elendig på å ta intiativ overfor folk jeg ikke kjenner og gjerne syns er kjekke. Når jeg blir kjent med folk og vet hvor jeg har dem tar jeg derimot masse intiativ og er ganske frittalende. Jeg mener selv at jeg er et bra kjerringemne og en god kjæreste, men på byen er det nok dessverre mest innvandrere som legger an på meg, dessverre. Norske gutter må bli mer pågående (for jeg tør ikke;-))

[Gjest luana]

Jeg vet ikke hvor jeg vil sette meg på 1-10 skalaen. Jeg syntes ikke selv jeg er noe pen, jeg syntes jeg ser for dukke/barbie aktig ut (høy, slank timeglass fasong, langt blond hår, store grønne øyne, markerte kinnbein osv alle de typiske klassiske trekkene). Ikke fordi jeg bruker mye sminke men fordi annsiktstrekkene mine er slik. Men jeg har fått høre veldig mye at jeg er pen av ukjente folk, og jeg jobber litt som modell i både norge og utlandet så uten å høres innbilsk ut er jeg nok over gjennomsnittet. Allikevel har jeg ganske dårlig selvtillitt. Generelt merker jeg positive sider fra fremmede mennesker. Og mye er nevnt før, som bedre service, lettere jobb, gratis eller billigere saker, oppgraderinger, oppmerksomhet fra menn (men av type sex) osv. Når det gjelder menn er jeg liksom ikke kjæreste materiale for dem, kun elskerinne. Det er som om personligheten min betyr null, og det hjelper ikke mye for selvtillitten min, jeg vil jo bli likt for den jeg er, ikke for den jeg ser ut som (altså en dukke/barbie). Jeg føler at selvom jeg kanskje har utseende, er ikke personligheten min verdt noe, jeg er rar, dumm og spesiell. Jeg hukser jeg leste et sted at de pene ofte er mer ensomme, og jeg føler det absolutt slik, jenter tar nesten aldri kontakt med meg, og hvis jeg gjør det trekker de seg ofte tilbake. Gutter tar kontakt for de vil ha meg i seng. Men de få vennene jeg har sier at jeg er morsom og utadvent (jeg føler faktisk også selv jeg er utadvent, jeg er nysgjerrig, liker å snakke med mennesker og smiler mye) men de sier også at de vet mange kan bli litt "skremt" av utseende mitt, ettersom det er såpass "feilfritt". Generelt syntes jeg ensomheten er det vanskeligste. Fordi mange syntes jeg er pen og vet jeg jobber som modell tror de også ofte jeg har et perfekt liv med mange venner, fester og beundrere men jeg er faktisk veldig ensom.

[Gjest Gjest_Jente19_*]

Jeg er stygg og blir behandlet deretter.

[*melis*]

Jeg stusser mest på èn ting når jeg leser svarene her. Får man virkelig gratis mat på restaurant osv. når man er pen nok? Greit nok å bli behandlet bedre, men jeg finner det litt vanskelig å tro at man slipper unna betaling her i Norge fordi man er pen? (er det derimot snakk om en restaurant med mannlige kelnere på Tyrkia forstår jeg det bedre;))

[Gjest Gjest]

Går gratis inn på ute steder i hvertall.

En annen gang slapp jeg bussbiletten i bytte mot en klem! som han ikke fikk, usj

[Gjest Gjest]

Jeg stusser mest på èn ting når jeg leser svarene her. Får man virkelig gratis mat på restaurant osv. når man er pen nok? Greit nok å bli behandlet bedre, men jeg finner det litt vanskelig å tro at man slipper unna betaling her i Norge fordi man er pen? (er det derimot snakk om en restaurant med mannlige kelnere på Tyrkia forstår jeg det bedre;))

Tror ikke jeg har fått gratis mat på restaurant. Men går ikke så ofte på restauranter uansett, så hvem vet

Har fått en del gratis øl når bartenderen vet (såvidt) hvem jeg er, samt gratis kaffe ganske ofte av bartendere som ikke kjenner meg. Men jeg tror de er løse med kaffen uansett på barer, spesielt på kveldene. Har fått gratis mat på 7eleven og Deli deluca et par ganger. En gang jeg spiste på en kafé fikk jeg halv pris fordi jeg hadde "kul t-skjorte". Noen ganger når jeg har sittet på kafé alene og bare drukket noe, så har kelneren kommet bort med et kakestykke eller chips eller noe "on the house".

Ellers har jeg fått en del avslag og generelt veldig god service i butikker. Har også sluppet unna noen inngangspenger og billetter til offentlig transport i mitt liv.

Jeg vet dog ikke om det er fordi jeg er pen? Regner med sånt skjer med alle i blant, og jeg går inn for å være en veldig høflig og hyggelig kunde. Har jobbet i servicebransjen selv og er generelt omgjengelig, og jeg vet det settes pris på.