Er livet lettere for pene?

[Gjest Gjest_lurer_*]

Siden jeg selv ikke er den som gutta løper etter, så har jeg alltid tenkt at "bare jeg hadde vært pen, da..." Er livet en dans på roser for dere pene? Lever dere et lettere og lykkeligere liv, får dere de guttene dere vil ha ++. Jeg vet at alle sliter med sitt, men alikevel, det hjelper vel på å være pen? Eller?

[Gjest pen og go`]

Vel, både ja og nei.

Jeg er ikke "blondinepen", men ser fresh og naturlig ut. Får ofte oppmerksomhet, men mye av den oppmerksomheten kommer fra useriøse menn. Menn som bare vil ha meg med på ONS.

Mange menn som kanskje ikke er så alt for objektivt pene (nå bruker jeg ordet "pen" i løs forstand) tør ikke snakke med meg fordi de ikke tror jeg er interessert pga ulveflokken, men sannheten er nok motsatt... Har aldri falt for kjekkasene jeg.

[Gjest Gjest_lena_*]

Vil også si både ja og nei. Det spørs hvem man vil ha oppmerksomhet fra.

Har alltid fått høre at jeg er både flott og pen, men syns ikke akkurat at det hjelper særlig når man omtrent bare får henvendelser fra useriøse menn.

Mange menn sier også rett ut at "ja hos deg har jeg vel ikke sjans, du har vel kø utenfor døra". Men der tar de skammelig feil og så sitter jeg her singel da.

Skulle ønske at noen ville se mine egenskaper som menneske snart.

Når det gjelder venninner, så er ikke saken bedre ved at man er over gjennomsnittet pen. De fleste er sjalu og misunnelige og godter seg når ting går skeis for deg. Er så lei av å bli målt opp og ned av kvinner som tydelig viser misunnelse. Og kommentarer som svir.

Med fare for å virke bitter, så har jeg også en kronisk sykdom som visstnok er akkurat til pass for meg. Uttalelser kan tyde på at det er slik mange tenker.

Så vær glad for den du er. Da vet du at folk vil ha kontakt med deg fordi du sikkert har gode menneskelige egenskaper. Sjansen for å få et ærlig og godt vennskap/forhold er mer tilstede for deg.

[Gjest Gjest]

Jeg har nylig blitt dumpa og går gjennom den verste sorgen i livet mitt, så svaret er et definitivt NEI akkurat nå!

Det er vanskelig å finne "den rette" for alle, uansett om det er kø utenfor døra så er det ikke sikkert noen i køen er interessante. Og om man finner en interessant, så er det langt i fra sikkert at det holder.. Jeg har vært singel og ensom mesteparten av livet, og de få seriøse forholdene jeg har hatt har gått til helvete.

Det er kanskje lettere å få en på kroken i begynnelsen, men det er ikke lett å bygge et forhold likevel. Og det vanskeligste av alt er jo å finne en som man faktisk vil ha på kroken.

Og jeg ser at jeg kanskje må melde meg inn i klubben som tiltrekker seg drittsekker.. selv om jeg alltid har følt meg elsket for personlighet i tillegg til utseende, så ser jeg jo at ekser av meg har forlatt meg for noen vakre nek jeg vet de ikke passer sammen med. Man tiltrekker seg logisk nok flere overfladiske gutter når man er pen, og da Norge er stappa fullt av pene jenter så faller han kanskje like plutselig pladask for ei annen dame som han gjorde for meg da vi først møttes. Selv når jeg trodde vi hadde funnet den store kjærligheten..

Tror også man skremmer vekk noen aktuelle kandidater fordi de føler seg noen ligaer under, så man må være litt mer obs på å ikke mistolke det som ser ut som manglende interesse fra disse og være litt på høgget selv.

[Envy]

Ting er vanskelig uansett. Om man tar et eksempel i de rike, berømte og flotte stjernene i hollywood. man skulle jo tro de skulle være verdens lykkeligste, men er detnoen som har problemer med rus og vonde skilsmisser etc, så er det jo nettopp de.

Jeg ser mye jeg er enig i i de andre innleggene her. Jeg er vel egentlig over gjennsomsnittlig pen, og ikke redd for å innrømme det. og jeg må oxo innrømme at jeg bruker utseende mitt tils tadighet til min fordel, så lenge en sak har med menn å gjøre fårjeg som regel viljen min, samme om det skulle være i finansielle sammenhenger, så jobb eller rent privat. menn kan ikke motstå meg, og det er selvfølgelig helt supert det!

MEN! får jeg noe seriøst forhold? nei! hvorfor? fordi nr 1: jeg er forholdsvis arrogant og ovenpå, rett og slett fordi jeg har fått så mange komplimenter som jeg har. og 2: jeg er ekstremt kresen og tenker alltid "nei, jeg kan få bedre" og 3: De snille guttene som faktisk kanskje kunne tenke seg et forhold tror ikke de har sjans uansett, og ender derfor opp som venner. 4: jeg tiltrekker meg bare drittsekker, som ikke setter pris på meg, og som ikke gir meg som menneske en sjans.

seriøst, jeg føler virkelig ikke at noen i det hele tatt ser meg. de ser bare et vakkert ytre og en fin kropp som kan knulles og utnyttes. ingen av dem tar seg tid til å bli kjent med meg og finne ut hvem jeg er. Jeg føler meg egentlig utrolig ensom og alene.

Når jeg ser "stygge" jenter med kjærste blir jeg så msunnelig at jeg holder på å sprekke. og tenker alltid "hvorfor har hun som ikke ser ut kjærste og ikke jeg?" .. jeg mener, jeg blir bare så bitter. fatter virkleig ikke hvorfor det ikke finnes en eneste en der ute som vil ha meg

[sixx]

Er livet en dans på roser for dere pene?

Ja

[Gjest J20]

Svaret er både ja og nei! Er muligens lettere ved overfladiske og ubetydelige ting, men i det hele kan det virke mot sin hensikt også. Stygge blikk og kommentarer fra jenter, gutter som ikke har sjans som sprer stygge rykter (som andre sjalu eller sjanseløse henger seg på), blir tatt mindre seriøst som person og i jobbsammengeng, gutter som bare er ute etter utseende ditt, man må forsøke hardere for å vise at man faktisk er hyggelig osvosv. Dette er bare noen av triste erfaringer jeg har ihvertfall.

Er faktisk dritt lei de som mener at pene har det lettere og slenger dritt om de. Hos meg har det ihvertfall resultert i rene helvete hele tenåringstiden.

[Gjest Gjest]

Svaret er både ja og nei! Er muligens lettere ved overfladiske og ubetydelige ting, men i det hele kan det virke mot sin hensikt også. Stygge blikk og kommentarer fra jenter, gutter som ikke har sjans som sprer stygge rykter (som andre sjalu eller sjanseløse henger seg på), blir tatt mindre seriøst som person og i jobbsammengeng, gutter som bare er ute etter utseende ditt, man må forsøke hardere for å vise at man faktisk er hyggelig osvosv. Dette er bare noen av triste erfaringer jeg har ihvertfall.

Er faktisk dritt lei de som mener at pene har det lettere og slenger dritt om de. Hos meg har det ihvertfall resultert i rene helvete hele tenåringstiden.

Så kan man ikke gjøre NOE "gæli" uten at alle får vite om det, slikt som andre kommer seg unna og ikke blir nevnt om en gang.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke lenger hva jeg er, men jeg kan jo fortelle mine erfaringer. Var en periode for noen år siden jeg gikk mye ut på byen og fikk stadig komplementer, både av menn jeg møtte ute, venninner og voksne. Ble ofte sjekket opp, men som regel kun for sex (selv om jeg har små pupper og aldri har kledt meg utfordrende eller oppført meg "billig", heller tvert imot). I denne tiden opplevde jeg å bli kraftig utnyttet av en jeg trodde var seriøs, å bli klådt på av kåte playere ute på byen uten at jeg på noen måte hadde bedt om det, gutter som dømte meg som "mindre smart" og bitchete jenter som advarte gutter mot meg og kalte meg dum. Pluss mange telefonoppringinger fra gutter klokken 3-4 natt til søndag..blant annet!

Sluttet etterhvert å gå ut på byen og da stilnet stormen fullstendig (selv om jeg fortsatt ser akkurat samme ut som jeg gjorde på den tiden). Har hatt noen beundrere i ettertid også, men det er ikke akkurat kø utenfor døren min, og telefonen piper sjeldent uten at det er fra vennene mine. Får egentlig sjeldent komplementer fra andre enn venner, er redd jenter og har derfor svært få jentevenner. Er ikke så veldig sosial av meg, egentlig litt introvert, og er mye for meg selv. Kan gå ut på byen en sjelden gang i ny og ne og får ofte mye oppmerksomhet de gangene, noe som hjelper på selvtilliten i noen dager (bodde også noen mnd i utlandet i et annet vestlig land og opplevde da akkurat det samme som i tiden jeg gikk mye ut). Men så er det tilbake til hverdagen og mitt heller kjedelige liv. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er pen eller hva, men jeg opplever fortsatt å gå dårlig overens med jenter, at gutter som ikke kjenner meg ofte tar meg for å være mindre smart eller dyktig og at jeg ellers har et ganske så normalt og kjedelig liv.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Siden jeg selv ikke er den som gutta løper etter, så har jeg alltid tenkt at "bare jeg hadde vært pen, da..." Er livet en dans på roser for dere pene? Lever dere et lettere og lykkeligere liv, får dere de guttene dere vil ha ++. Jeg vet at alle sliter med sitt, men alikevel, det hjelper vel på å være pen? Eller?

jeg er vel "gutter-vil-ha-pen", og jeg har alltid fått de kjekkeste, og de jeg vil ha, men bare for en stund... det vil si at etter de har "fått" meg, kan de liksom skryte av det og så gå videre, ikke særlig gøy det heller, siden jeg som oftest er ute etter noe mer.... Noe som resulterer i ofte kjærlighetssorg.... alle har nok noe, og livet er nok ingen dans på roser for noen...

MEN jeg merker at hvis jeg steller meg og har på sminke, fine klær osv, får jeg mye fortere hjelp i butikker, gratis/ekstra mat på restauranter, lenger og bedre service, vareprøver, rabatter på det jeg kjøper, og folk er hyggeliger og smiler mer. Sånt synes jeg er overfadisk, men litt for lett å spille på...

[Gjest Gjest]

Tror de har det verre, for folk vil jo konstant se etter feil ved dem, og legge vekt på det negative.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg tror pene mennesker har det omtrent like lett i livet som alle andre. Det å få venner eller ikke av det ene eller andre kjønn har nok mer å gjøre med personlighet enn med utseendet.

[Gjest Gjest]

sixx

Til Ts..man vet vel ikke helt hvordan det er for andre enn en selv..så tenker det er både ja og nei..man får mange flere som vil ha noe fra en, og det blir man drittlei av.

Oppmerksomhet og omsorg er to vidt forskjellige ting..

Noen sa til meg en gang: du vet ikke hvordan det er å ikke få den..og det fikk meg til å gruble litt ja.

Men de pene har sine føler seg stygg dager de også..og de er mennesker de også med alle følelser som alle andre har..

Ofte tiltrekker de seg gutter som er overfladiske.

[Gjest amu]

Siden jeg selv ikke er den som gutta løper etter, så har jeg alltid tenkt at "bare jeg hadde vært pen, da..." Er livet en dans på roser for dere pene? Lever dere et lettere og lykkeligere liv, får dere de guttene dere vil ha ++. Jeg vet at alle sliter med sitt, men alikevel, det hjelper vel på å være pen? Eller?

For min del har det vært pyton, og ødelagt meg mye som menneske. Jeg har alltid fått mye oppmersomhet pga utseende. Gutter som vil være sammen deg for å ha noe å vise frem ,og venninner som synes du er kjip å gå på byen med fordi de føler seg stygge siden de da får mindre oppmerskomhet. Det er kjipt å få komplimenter for utseende, og ikke indre kvaliteter. Du er ei jente jeg er stolt over å bli sett sammen med, gjør ikke at du føler deg bedre som person.

I tillegg må man ofte bevise at man oppnår ulike ting fordi man fortjener det, og ikke fordi man får det pga utssende.

Det er en befrielse å bli eldre, selv om det stadig er fokus på utseende er det på en annen måte. Jeg har blitt meget skeptisk til mennesker og deres hensikter.

Som flere andre her, er mine opplevelser med menn slik at jeg lett kan få han for en natt, men det betyr ikke det er lettere å finne kjærligheten nei. De går ut fra at jeg kommer til å finne noen som passer bedre usteendemessig, de blir usikre og alt går skeis.

Når jeg skriver dette, merker jeg at det virkelig plager meg altså.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i omtrent alt som er skrevet her.

Man kan lett få oppmerksomhet, beilere, umiddelbar suksess når man prøver å sjekke opp en fyr.. men omsorg, trygghet og dyp kjærlighet er nok like vanskelig for oss pene å finne som alle andre. Kanskje til og med vanskeligere, i og med at vi tiltrekker oss flere menn som er overfladiske.

Jeg syntes det var strålende å ha draget på menn da jeg var i en fase av livet hvor jeg satt mest pris på flørt og bekymringsløse affærer. Men etter jeg begynte å savne en kjæreste, og lete etter "den rette" og gå inn i forhold med hele mitt hjerte, så har jeg blitt skuffet og knust gang på gang. Så livet er absolutt ikke lettere sånn sett, snarere tvert imot. Hadde jeg vært stygg, så hadde jeg alltid visst at mannens enorme interesse ikke var noe så trivielt og flyktig som et overfladisk og seksuelt begjær. Men nå tror jeg - og kanskje også han, et øyeblikk - at det er kjærlighet, og hjertet blir fullstendig smadret når de finner ut etter 2-3 mnd at det finnes andre pene jenter der ute. Det går ganske hardt utover selvtilliten når det gjelder personlighet: hvis jeg er så fantastisk vakker og tiltrekkende og en gudinne i senga, så må det jo være der "problemet" ligger.

Passer faktisk alltid på å involvere meg (og faller også helst for) menn som gir meg komplimenter for personlighet, som synes jeg er smart, kul, morsom og interessant. Menn jeg har bra kjemi med, som jeg kan ligge hele natten og bare prate og le med. Og jeg har også møtt mange av disse, men likevel har det ikke fungert.. det er som sagt ikke lett å finne den rette for noen som helst!!

[Mona-Lisa]

Leste et sted at det er lettere for kvinner å få jobb hvis de er pene ...og pene jenter har nok bedre selvtilitt også, så da blir de fleste tingene enklere og forandret..

Jeg ser på meg selv som "en av de stygge" men har opplevd at mange menn vil ha en ONS med meg og ikke noe annet i det hele tatt..hehe, føler at jeg opplever "det negative" med å være "pen" og "stygg"

Endret 15. februar 2009 av Mona-Lisa

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Ja, jeg tror livet er lettere for pene mennesker enn mindre pene. Men det betyr ikke at pene mennesker også kan være ulykkelige. Livet kan være hardt for alle.

Jeg er ikke sikker på hvor pen jeg er, men innbilder meg at jeg er over gjennomsnitttet. Det er ikke så lett å vite. Er ikke blant de i øynefallende pene. Er slank da, og har et pent smil.

Har vært sammen med den samme mannen fra jeg var 16, og nå er jeg 25, så har aldri vært på noe sjekkemarked.

[Gjest Gjest_Nope_*]

Jeg er vakker, snill og smart/flink,

noe som resulterer i at gutter vil ligge med meg/behandler meg som et ludder (og skryter hvis de har fått meg til sengs), folk tråkker på meg/utnytter meg,

og familie/venner stiller alt for høye krav til meg og hva jeg skal oppnå.

Så nei, livet er vel ikke spesielt enkelt her i gården.

[Gjest Gjest]

Har aldri hatt problemer med jentevenner jeg, og har mange strålende vakre veninner...men det er kanskje jenter som faktisk verdsetter seg selv og andre på personlighet..

Mine vakre veninner har da virkelig datet mange "mindre attraktive menn" gjennom årene også..ikke at de var så mye snillere nei..så den myten har jeg ikke mye troa på.

Det er ikke hyggelig å bli verdsatt som ett objekt når man identifiserer seg med sitt indre...faktisk føles det på ett vis nedverdigende..som at man ikke blir sett i det hele tatt..for den man er..

Det var ikke hyggelig som yngre når man ble fortalt at jenter mislikte at jeg snakket med kjæresten deres..i vanlig studiesammenheng..er ikke flørtete jeg..så man blir litt oppgitt.

Eller ha folk som ser på en..kommentarer ( såkalte komplimenter) fra fremmede i alle sammenhenger..synes det er unaturlig..og det gjør meg ukomfortabel..trives ikke med det.

Det blir alltid stilt spørsmålstegn ved en manns interesse i deg, når du kun er interesert i ett tema som begge har interesse for..ikke hyggelig.

I tillegg kan du fort enda opp med en overfladisk kjæreste som vil at du skal se sånn og sånn ut hele tia, sånn at de kan være stolte av deg..selv når du er deprimert nedfor eller syk..

Nei det alle vil ha er trygghet respekt " kjærlighet" fra noen...ikke masse oppmerksomhet..man må være ganske så usikker på seg selv for å verdsette den..for der er det mye negativt ja.

[Gjest Gjest]

For min del har det vært pyton, og ødelagt meg mye som menneske. Jeg har alltid fått mye oppmersomhet pga utseende. Gutter som vil være sammen deg for å ha noe å vise frem ,og venninner som synes du er kjip å gå på byen med fordi de føler seg stygge siden de da får mindre oppmerskomhet. Det er kjipt å få komplimenter for utseende, og ikke indre kvaliteter. Du er ei jente jeg er stolt over å bli sett sammen med, gjør ikke at du føler deg bedre som person.

I tillegg må man ofte bevise at man oppnår ulike ting fordi man fortjener det, og ikke fordi man får det pga utssende.

Det er en befrielse å bli eldre, selv om det stadig er fokus på utseende er det på en annen måte. Jeg har blitt meget skeptisk til mennesker og deres hensikter.

Som flere andre her, er mine opplevelser med menn slik at jeg lett kan få han for en natt, men det betyr ikke det er lettere å finne kjærligheten nei. De går ut fra at jeg kommer til å finne noen som passer bedre usteendemessig, de blir usikre og alt går skeis.

Når jeg skriver dette, merker jeg at det virkelig plager meg altså.

Huff, denne kjenner jeg igjen

Jeg nærmer meg 40, men har ingen problemer med å få snøret i bånn hos gutter på 25 og oppover. Jeg er ikke smellvakker, men innbiller meg at "hele pakka" er ganske bra. I alle fall får jeg mye oppmerksomhet ute på by'n.

I det siste har venninnene mine gått ut med andre, selv om jeg har meldt min interesse, og det gjør meg så trist

Har ikke snakket med de om det, så det kan jo alltids være andre ting, men tror ikke det.