Gå til innhold

Damer, jeg blir dårlig av dette forumet.


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Stjernedryss
Du har helt rett i at vi er for negative. Men har man prøvd å være positiv, se det beste i alt, og så går ting på tverke igjen, er det lettere sagt enn gjort.

Ok, så fant man et nytt spisested da daten gikk dårlig. Men så kommer tankene, jeg har ingen å spise der med osv. Man prøver å de det positive, men i det positive oppdager man det som drar tanker over til det negative.

For mange single er singellivet en stor belastning. Særlig hvis omgangskretsen er etablerte. Da er det lett å føle seg ensom. Ofte. Mange faktorer spiller inn, alenefølelsen, økonomi, mangel på barn. Går man slik lenge nok, tærer det på selvfølelse hos noen. Dette er ikke så lett å undertykke. Å se for seg livet alene, når det ikke er det man ønsker, kan man få en sorgfølelse av.

Godt skrevet. Du fikk sagt mye av det jeg ville frem til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beskylder du meg for å ikke gjøre det beste ut av situasjonen?

Dersom man går rundt og depper for at man er singel, då gjer man sjølvsagt ikkje det beste ut av situasjonen.

Når det er sagt, så syns eg det er merkeleg at du drar den konklusjonen ut ifrå det stjernekyss skreiv. Den einaste "feilen" ho gjorde, var å ikkje skrive det du ville høyre (lese).

Du har helt rett i at vi er for negative. Men har man prøvd å være positiv, se det beste i alt, og så går ting på tverke igjen, er det lettere sagt enn gjort.

Ok, så fant man et nytt spisested da daten gikk dårlig. Men så kommer tankene, jeg har ingen å spise der med osv. Man prøver å de det positive, men i det positive oppdager man det som drar tanker over til det negative.

For mange single er singellivet en stor belastning. Særlig hvis omgangskretsen er etablerte. Da er det lett å føle seg ensom. Ofte. Mange faktorer spiller inn, alenefølelsen, økonomi, mangel på barn. Går man slik lenge nok, tærer det på selvfølelse hos noen. Dette er ikke så lett å undertykke. Å se for seg livet alene, når det ikke er det man ønsker, kan man få en sorgfølelse av.

I dette innlegget legger du til fleire faktorar. Her er det ikkje det faktum at man er singel som gjer ein deppa; det er summen av mange ting. Terskelen for å klage er mykje lågare enn det, virkar det som. Mange har veldig lett for å synes synd på seg sjølv, og nekter å sjå det positive i ting. Vi må og hugse på at i denne tidsalderen har vi mange moglegheitar til å finne nokon. Vi kan benytte oss av forum, dating- sider, kontaktannonser, singeltreff, osv. At man går singel eit år eller to, betyr ikkje at man aldri vil finne nokon.

Å vere singel i seg sjølv er ingen grunn til å sørge, syns eg. Eigentleg syns eg det er ein "fornærmelse" mot dei som har det vanskeleg og som har opplevd større tragediar. Det finst det faktisk menneskjer som greier å holde seg positive, på tross av at dei har kreft td. (Sjølv om dei har sine nedturar innimellom). Å då komme med at man har det så forferdeleg eine og åleine fordi man er singel ...

Det kjem muligens an på kva man legger i å sørge. For meg er det noko man gjer når man har mista nokon som står ein nær, eller når man skal til å dø sjølv. Slike voldsomme hendingar i livet. Å vere singel er ein bagatell i mine auger.

Og sånn på generell basis; man må hugse at man er på forum. Dersom man ikkje vil lese konstruktiv kritikk, så er det lurt å tenkje seg om ein ekstra gang før man poster. Det er alle slags folk på internetten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stjernedryss
Dersom man går rundt og depper for at man er singel, då gjer man sjølvsagt ikkje det beste ut av situasjonen.

Når det er sagt, så syns eg det er merkeleg at du drar den konklusjonen ut ifrå det stjernekyss skreiv. Den einaste "feilen" ho gjorde, var å ikkje skrive det du ville høyre (lese).

I dette innlegget legger du til fleire faktorar. Her er det ikkje det faktum at man er singel som gjer ein deppa; det er summen av mange ting. Terskelen for å klage er mykje lågare enn det, virkar det som. Mange har veldig lett for å synes synd på seg sjølv, og nekter å sjå det positive i ting. Vi må og hugse på at i denne tidsalderen har vi mange moglegheitar til å finne nokon. Vi kan benytte oss av forum, dating- sider, kontaktannonser, singeltreff, osv. At man går singel eit år eller to, betyr ikkje at man aldri vil finne nokon.

Å vere singel i seg sjølv er ingen grunn til å sørge, syns eg. Eigentleg syns eg det er ein "fornærmelse" mot dei som har det vanskeleg og som har opplevd større tragediar. Det finst det faktisk menneskjer som greier å holde seg positive, på tross av at dei har kreft td. (Sjølv om dei har sine nedturar innimellom). Å då komme med at man har det så forferdeleg eine og åleine fordi man er singel ...

Det kjem muligens an på kva man legger i å sørge. For meg er det noko man gjer når man har mista nokon som står ein nær, eller når man skal til å dø sjølv. Slike voldsomme hendingar i livet. Å vere singel er ein bagatell i mine auger.

Og sånn på generell basis; man må hugse at man er på forum. Dersom man ikkje vil lese konstruktiv kritikk, så er det lurt å tenkje seg om ein ekstra gang før man poster. Det er alle slags folk på internetten.

Det er ikke snakk om å gå rundt å deppe, men å skrive av seg litt frustrasjoner og kanskje få litt støtte. Livet går sin gang uansett, men har man det vanskelig kan de være godt å sette av et par timer hver dag til sørging. Resten av tiden går jo med til jobb, venner, familie, festing etc, men det føles godt å ha litt tid til å erkjenne de vonde følelsene også, da blir gleden større når man er glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man går rundt og depper for at man er singel, då gjer man sjølvsagt ikkje det beste ut av situasjonen.

Når det er sagt, så syns eg det er merkeleg at du drar den konklusjonen ut ifrå det stjernekyss skreiv. Den einaste "feilen" ho gjorde, var å ikkje skrive det du ville høyre (lese).

I dette innlegget legger du til fleire faktorar. Her er det ikkje det faktum at man er singel som gjer ein deppa; det er summen av mange ting. Terskelen for å klage er mykje lågare enn det, virkar det som. Mange har veldig lett for å synes synd på seg sjølv, og nekter å sjå det positive i ting. Vi må og hugse på at i denne tidsalderen har vi mange moglegheitar til å finne nokon. Vi kan benytte oss av forum, dating- sider, kontaktannonser, singeltreff, osv. At man går singel eit år eller to, betyr ikkje at man aldri vil finne nokon.

Å vere singel i seg sjølv er ingen grunn til å sørge, syns eg. Eigentleg syns eg det er ein "fornærmelse" mot dei som har det vanskeleg og som har opplevd større tragediar. Det finst det faktisk menneskjer som greier å holde seg positive, på tross av at dei har kreft td. (Sjølv om dei har sine nedturar innimellom). Å då komme med at man har det så forferdeleg eine og åleine fordi man er singel ...

Det kjem muligens an på kva man legger i å sørge. For meg er det noko man gjer når man har mista nokon som står ein nær, eller når man skal til å dø sjølv. Slike voldsomme hendingar i livet. Å vere singel er ein bagatell i mine auger.

Og sånn på generell basis; man må hugse at man er på forum. Dersom man ikkje vil lese konstruktiv kritikk, så er det lurt å tenkje seg om ein ekstra gang før man poster. Det er alle slags folk på internetten.

Nå har jeg ikke sammenlignet sorgfølelsen man kan ha som singel med å f.eks ha kreft eller oppleve å miste noen av sine nærmeste. Men, man kan fint ha en følelse av sorg selv om man ikke sørger.

Ofte er det slik at det ikke er kun å være singel som er det vanskelige. Det er nettopp det singeltilværelsen også fører med seg. I en viss alder har veldig mange etablert seg, og fokuserer på partner og familie. I noen kretser er det da ikke plass til den single, fordi det er aktiviteter for par og evt. barn det dreier seg om.

Så når det å være singel innebærer at man også er ensom, må det være lov å kjenne på denne følelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen som kaller samlivsbrudd "Sorgen man ikke snakker om!" Det syns jeg er ganske betegnende. Spesielt da for ekteskap og samboerskap hvor man har en lang historie sammen, hvor det blir brudd og alt som var av drømmer og håp blir borte.

For meg som har opplevd dette, så blir det å kalle selve singeltilværelsen for en sorgtilværelse en smule over streken.

Jeg er så enig så enig med de her som syns det er for mye negativitet. Om man driver og bare fokuserer på det negative, bare på hvor trist det er å være singel, hvem pokker vil bli kjæreste med en da?

Å være singel er ingen sykdom, det er en tid man kan fylle med venner, reiser, alenetid, studier, rare jobber, legge seg når en vil, spise hva en vil og generelt lære seg å elske seg selv.

Å ha et forum hvor man kan få ut frustrasjoner, og å prøve å forstå det motsatte kjønn, det er strålende og positivt. Det vil jeg bare presisere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Stjernedryss
For meg som har opplevd dette, så blir det å kalle selve singeltilværelsen for en sorgtilværelse en smule over streken.

Så fordi du ikke har opplevd sorg i forbindelse med å være singel og ensom så kan ingen andre heller ha gjort det? Nå er det ikke sånn at man alltid trenger å forstå hvordan andre mennesker tenker og føler, men man kan da vel respektere det likevel?????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...)

Å være singel er ingen sykdom, det er en tid man kan fylle med venner, reiser, alenetid, studier, rare jobber, legge seg når en vil, spise hva en vil og generelt lære seg å elske seg selv.

Å legge seg når en vil kan man jo gjøre uansett om man er singel eller ikke.

Og hva mener du med rare jobber? Det er ikke slik at selv om man er singel kan man jobbe med hva som helst, eller bare ta en jobb her eller der. Regninger må jo betales uansett om man lever alene eller ikke. Lever man alene har man heller ingen som kan bidra dersom det er trangt en periode.

Jeg er helt ening i at mange single ofte fokuserer på det negative. Men det må være lov å være lei av å være singel. Selv om man klager sin nød på et forum i ny og ned, betyr ikke det at man er negativ i det daglige.

Og for single som har mange single venner, kan man fylle tiden med venner, byturer og reiser. Single som ikke kjenner mange andre single, fyller ofte tiden med alenetid, være seg på ferie eller hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten uttrykte jeg meg klossete, eller så snakker vi veldig veldig forskjellig språk.

Jeg syns ikke "Å være singel" er en sorgtilværelse. MEN, selvfølgelig har man vonde dager som singel, det kan være kjipt og vondt og tøft.

Jeg mener allikevel at man skal fokusere på det positive... Det var det jeg prøvde å si. Og det betyr ikke at det ikke er lov å være lei seg, eller trist. Men jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å bare se triste ting.

Amu, jeg forsøkte igjen å fokusere på positive ting. Det å bare ha seg selv å ta hensyn til, ikke barn for eksempel, eller partner. Jeg liker for eksempel å ligge i senga å lese, har man kjæreste eller barn, kan det å legge seg klokka ni for å lese i to timer være vanskelig, rare jobber, når man bare har seg selv så har man noe mer oversikt over egen økonomi, og man kan tillate seg jobb-bytte og flytting skulle man ønske det.

Jeg, som skilt opplevde at min økonomiske situasjone ble forverret adskillig, min eksmann gav meg ikke en krone av det jeg hadde krav på, men jeg vil heller være blakk, singel og glad, enn å leve med en meget ugunstig mann.

De tingene som ble nevnt at man ikke kunne gjøre uten single venner, de gjør jeg alene, og ved å gjøre det utvider jeg både interessefelt og bekjentskapskrets.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stjernedryss
Enten uttrykte jeg meg klossete, eller så snakker vi veldig veldig forskjellig språk.

Jeg syns ikke "Å være singel" er en sorgtilværelse. MEN, selvfølgelig har man vonde dager som singel, det kan være kjipt og vondt og tøft.

Jeg mener allikevel at man skal fokusere på det positive... Det var det jeg prøvde å si. Og det betyr ikke at det ikke er lov å være lei seg, eller trist. Men jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å bare se triste ting.

Det jeg mente er ikke det å være singel i seg selv trenger å være grusomt, men det er mange som lager tråder om ting man opplever som trist, vondt og vanskelig, og da er det alltid som som føler at det er fritt frem for å komme med drittslenging tilbake. Det synes jeg er fryktelig unødvendig å gjøre til en person som er i en vanskelig situasjon.

Selv om det å bli dumpet av en gutt man har datet en måned kan se ut som en bagatell utenfra kan det føles som livet raser sammen for den det gjelder, og da må man få lov til å kjenne litt på følelsene og synes litt synd på seg selv.

Et annet eksempel er jo at det av og til kommer folk som kanskje er 30 år og aldri har vært i et forhold. Dette er selvfølgelig noe som føles kjempesårbart for den det gjelder, og det blir ikke nøvendigvis så veldig mye bedre av at folk sier "skaff deg en hobby" eller "det dukker opp når du minst venter det". Det som kan være enkelt for noen, kan være noe andre sliter veldig med, derfor mener jeg det er viktig å vise respekt for at andre føler ting litt annerledes enn det en selv gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit, da er vi ikke på helt ulike sider av boka, ser du.

Jeg har vært singel lenger enn de fleste her inne, så vidt jeg kan se, og stort sett hele livet. Jeg blir ikke sjekket opp, og menn er redde for meg. Jeg har lyst på barn, osv. Hadde jeg kun fokusert på det, så hadde jeg ikke overlevd.

Det jeg reagerer på i enkelte tråder, er det når folk tror verden går under, tro meg, den gjør ikke det...

Og jeg reagerer like mye på "når du minst venter det", jeg har "minst" ventet det i over 30år... Eller skaff deg en hobby, da vet man ikke hva det er snakk om....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stjernedryss
Greit, da er vi ikke på helt ulike sider av boka, ser du.

Jeg har vært singel lenger enn de fleste her inne, så vidt jeg kan se, og stort sett hele livet. Jeg blir ikke sjekket opp, og menn er redde for meg. Jeg har lyst på barn, osv. Hadde jeg kun fokusert på det, så hadde jeg ikke overlevd.

Det jeg reagerer på i enkelte tråder, er det når folk tror verden går under, tro meg, den gjør ikke det...

Og jeg reagerer like mye på "når du minst venter det", jeg har "minst" ventet det i over 30år... Eller skaff deg en hobby, da vet man ikke hva det er snakk om....

Ja, jeg er enig i at man skal fokusere positivt, men det er noe man selv må gjøre. Eventuellt kan man også hjelpe andre til å tenke positivt, men å påpeke folks feil og mangler, samt kalle de for sytete er et veldig dårlig utgangspunkt om man vil andre skal tenke mer positivt. Folk vet jo stort sett at verden ikke går under, men der og da føles det jo sånn.

Jeg har tidlere gått til psykolog, og hun hjalp meg med å tenke positivt. Ikke ved å feie bort problemene, men ved å annerkjenne dem. Bare det å høre "Jeg skjønner at du har det vanskelig" kan gjøre dagen så mye bedre enn kommentarer som "

Nå må du slutre å sutre, livet kan ikke være gøy hele tiden"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Greit, da er vi ikke på helt ulike sider av boka, ser du.

Jeg har vært singel lenger enn de fleste her inne, så vidt jeg kan se, og stort sett hele livet. Jeg blir ikke sjekket opp, og menn er redde for meg. Jeg har lyst på barn, osv. Hadde jeg kun fokusert på det, så hadde jeg ikke overlevd.

Det jeg reagerer på i enkelte tråder, er det når folk tror verden går under, tro meg, den gjør ikke det...

Og jeg reagerer like mye på "når du minst venter det", jeg har "minst" ventet det i over 30år... Eller skaff deg en hobby, da vet man ikke hva det er snakk om....

Eg er heilt einig, og eg kjenner meg igjen i denne situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten uttrykte jeg meg klossete, eller så snakker vi veldig veldig forskjellig språk.

Jeg syns ikke "Å være singel" er en sorgtilværelse. MEN, selvfølgelig har man vonde dager som singel, det kan være kjipt og vondt og tøft.

Nei, KateW, jeg tror vi snakker samme språk. Men, jeg beklager hvis jeg uttrykte meg slik at det forstås som at jeg ikke fokuserer på noe positivt.

Jeg mener allikevel at man skal fokusere på det positive... Det var det jeg prøvde å si. Og det betyr ikke at det ikke er lov å være lei seg, eller trist. Men jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å bare se triste ting.

Det er dette jeg har prøvd å få frem. Selv om man stort sett er positiv og ser lyst på livet, må man som single, som alle andre, av og til få være trist over at livet ikke er slik man innerst inne hadde ønsket.

For mange er det jo, som sagt, ikke kun det å være singel som kan være vanskelig, men alt det fører med seg. For noen single setter økonomien begrensinger for "å gjøre hva man vil uten å forholde seg til noen, og å være så heldig at man bare kan nyte livet".

Dersom en person er ensom, og klager litt over dette, tror jeg ikke ta deg sammen, ingen gidder å være med en negativ person, gjør personen mer positv eller mindre ensom.

Huff, dette hørtes negativt ut. Men, jeg er faktisk ikke en negativ person, tro det eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Gjest
Jeg synes det er litt drøyt å sammenligne singelforumet med sorgforumet.

Og så mener jeg også at det ikke er alt som trenger å bearbeides opp i mente. En del tanker kan med godt hell undertrykkes, uten at de noensinne kommer tilbake.

Veldig enig med Veronica88.

I det daglige er det ofte lett å undertrykke følelser. Det er gjerne når man er alene og det er mørkt og stille rundt en at de undertrykte følelsene kommer. Man kan prøve å ha positive tanker, men følelsene kan man faktisk ikke styre. For mange er det kanskje flaut eller vanskelig å snakke om at man synes at det er kjipt å være single, og det er kanskje lettere å snakke om sånt i et forum hvor man er anonym. Jeg har selv hatt kjæreste nå i snart tre år, men jeg husker hvor ensom og trist jeg til tider kunne være da jeg var single. Jeg er på ingen måte avhengig av å være i forhold, men trives bedre i et forhold enn alene. Særlig kom disse tankene og følelsene om kvelden, da det var for sent å ringe noen venninner og dele tankene.

Jeg kan godt sammenligne ensomhetsfølelsen jeg har hatt som single med sorg. Det er som et mørkt hulrom inni kroppen som det ikke går an å fylle, og av og til føler man seg så alene at man bare vil krype sammen og gråte. Sånn har jeg det sjeldent nå som jeg har en god kjæreste som er snill med meg og elsker meg for den jeg er. Det gir meg en ekstra trygghet i hverdagen.

Jeg synes at du, og flere andre her, viser ureflekterte meninger og er dømmende. Alle har både positive og negative følelser, og det må være lov å uttrykke dem. Hvis man ikke tåler det, kan man finne på noe annet enn å lese innleggene her. Det er en fri verden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...