Kjæreste til ungene og mat de ikke spiser

[Modic]

Hadde kjæresten min ikke likt maten mine foreldre serverte måtte han ha laget seg noe annet selv. Jeg er oppvokst med å spise det jeg får servert, det har heldigvis mannen min også. Synes det er en uting at folk ikke "liker" vanlig mat. "uvanlige" matretter som ål, lungemos og rakfisk kan jeg styre unna, men får jeg det servert spiser jeg det selvsagt. Er da voksen!

Slik er det her også! Både jeg og mannen min er vokst opp med at vi spiser den maten som blir servert, og vi er i dag mennesker som liker det aller, aller meste - og som uansett spiser det vi blir servert når vi er på besøk hos andre.

Det samme praktiseres overfor barna: Det som serveres, er det de får. Punktum. De skal spise litt, men det er greit at de ikke spiser så mye hvis de ikke liker det. Noe annet får de ikke, men da får de heller litt mer til kveldsmat (hvis det er middag det er snakk om).

Imidlertid legger vi ting til rette hvis det er VELDIG "sære" matretter, som f.eks. lutefisk, rakefisk, eller andre "voksne" smaker. De skal fortsatt smake, men jeg har litt annet i beredskap.

Ungene her i huset har også blitt veldig lettvinne i matveien etterhvert, og spiser det meste - i alle fall litt av det.

Akkurat på julaften hadde jeg nok kanskje trukket et torskestykke ved siden av lutefisken, eller noe slikt - det er jo en litt spesiell dag - dersom jeg visste på forhånd at vedkommende ikke likte lutefisk. Men vanlig, norsk hverdagsmat synes jeg de fleste bør kunne spise - sett bort fra de som er allergiske, selvsagt. Det blir jo noe helt annet.

Endret 17. februar 2009 av Modic

[Gjest ts]

Det jeg tenkte på er når en vet at det kommer gjester, før en har planlagt noe mat.

Jeg spør vanligvis ungene mine på forhånd, om det er noe kjæresten deres ikke spiser. Og etterhvert kjærestene selv, om det er noe de ikke tåler / liker.

Jeg vet som oftest hva de andre jeg jeg ofte ber til middag liker/tåler.

Jeg synest det er greit å ikke like alt av vanlig hverdagsmat. Ikke dermed sagt at jeg ikke spiser det når jeg er borte, men jeg kan like greit legge att på tallerken det av maten jeg ikke liker.

Sopp f.eks, det smaker lite (syns jeg) men konsistensen på den er slik at jeg brekker meg om jeg tygger den. Så noen ganger svelger jeg bare små biter ned med annen mat, eller jeg lar det ligge att. Får jeg noen kommentar på det, om jeg ikke liker sopp? så sier jeg bare at jeg ikke er så glad i det.

[LukaFrost]

Akkurat på julaften hadde jeg nok kanskje trukket et torskestykke ved siden av lutefisken, eller noe slikt - det er jo en litt spesiell dag - dersom jeg visste på forhånd at vedkommende ikke likte lutefisk.

Oi, så generøst!

[kaprifolen]

Akkurat på julaften hadde jeg nok kanskje trukket et torskestykke ved siden av lutefisken, eller noe slikt - det er jo en litt spesiell dag - dersom jeg visste på forhånd at vedkommende ikke likte lutefisk. Men vanlig, norsk hverdagsmat synes jeg de fleste bør kunne spise - sett bort fra de som er allergiske, selvsagt. Det blir jo noe helt annet.

OI, så kjærlig av deg!

Så hvis du har gjester, eller får "svigerbarn" som ikke liker fisk, så får de ikke mat på julaften? I alle fall ikke uten å få kommentarer eller nedlatende stemning?

[Gjest Gjest]

Jeg er godt voksen, men svigeforeldrene mine føler visst fortsatt de må oppdra meg i matveien. Man føler seg jo så utrolig velkommen når det gang på gang blir severt mat jeg har sagt ifra (på en pen måte selvsagt) at jeg ikke liker, samtidig som de vitser med at her i huset spiser vi det vi får servert og lemper mat på tallerkenen min. I jula måtte jeg gå (løpe på badet) fra bordet etter å ha tvunget i meg en bit lutefisk jeg ble presset til å smake på.... Jeg kommer nok ikke til å reise dit på julaften noe mer for å si det sånn.

Jeg forstår ærlig talt ikke hva en vil med å servere folk mat de ikke liker, ei heller poenget med å lure i folk løk og sopp. Dere som gjør det må jo føle en enorm triumf når gjesten ikke merker soppen eller hva?

[Gjest Frosk]

Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor man skulle ha lyst til å servere noe man vet gjesten ikke liker, dersom man har invitert på middag?

Jeg har rimelig mange ganger sittet og spist tilbehør (fløtegratinerte poteter og kun det, for eksempel) hos folk som vet fryktelig godt at jeg er vegetarianer - da føler man seg veldig velkommen.

Hvis man får gjester, og vet at Lise ikke liker løk mens Per ikke takler sopp, hvorfor ikke da servere Lise mat uten løk og Per etellerannet uten sopp? Hvis man ikke har noe som helst ønske om å servere gjestene mat de syns er god burde man kanskje la være å invitere på middag...?

[Piper]

Slik er det her også! Både jeg og mannen min er vokst opp med at vi spiser den maten som blir servert, og vi er i dag mennesker som liker det aller, aller meste - og som uansett spiser det vi blir servert når vi er på besøk hos andre.

Det samme praktiseres overfor barna: Det som serveres, er det de får. Punktum. De skal spise litt, men det er greit at de ikke spiser så mye hvis de ikke liker det. Noe annet får de ikke, men da får de heller litt mer til kveldsmat (hvis det er middag det er snakk om).

Imidlertid legger vi ting til rette hvis det er VELDIG "sære" matretter, som f.eks. lutefisk, rakefisk, eller andre "voksne" smaker. De skal fortsatt smake, men jeg har litt annet i beredskap.

Ungene her i huset har også blitt veldig lettvinne i matveien etterhvert, og spiser det meste - i alle fall litt av det.

Akkurat på julaften hadde jeg nok kanskje trukket et torskestykke ved siden av lutefisken, eller noe slikt - det er jo en litt spesiell dag - dersom jeg visste på forhånd at vedkommende ikke likte lutefisk. Men vanlig, norsk hverdagsmat synes jeg de fleste bør kunne spise - sett bort fra de som er allergiske, selvsagt. Det blir jo noe helt annet.

Og hadde noen servert meg torsk på selveste julaften, kan jeg garantere deg at det var siste julen jeg feiret i det hjemmet. Det er ikke alle som er særlig glad i fisk, og må man på død og liv servere fisk bare fordi du selv har det som tradisjon?

Her i huset lager vi tre julemiddager, for ALLE gjestene skal være fornøyde på den dagen. Og jeg skal heller bruke litt ekstra tid på det, fremfor at enkelte av gjestene føler at de ikke blir satt pris på i det hele tatt.

Endret 17. februar 2009 av Piper

[Gjest Marillia]

For meg er det en selvfølge at jeg lager mat som gjestene mine både liker og tåler. Særlig når det gjelder mer sære matretter. For meg er det uproblematisk å legge løk på halve pizzaen, eller å servere to hovedretter om en av gjestene ikke liker feks lutefisk. Det enkleste er selvfølgelig å lage noe alle liker, men om det er sånn at mine fremtidige svigerbarn ikke spiser pinnekjøtt på julaften, så får jeg heller lage noe i tillegg som de spiser.

Jeg har selv vært veldig, veldig kresen, og har også fått et barn som er veldig, veldig kresen. Dette til tross for at mine foreldre introduserte alt mulig rart for oss, og vi har gjort det samme for våre barn. Her i huset har barna smakt på alt, og det er lov å si man ikke er så glad i all slags mat. Usj og æsj er det ikke lov å si.

Mine foreldre har aldri servert annet enn en rett, her i huset har vi praktisert det litt annerledes. Jeg forventer ikke at mine barn skal spise veldig sterk og krydra mat fordi jeg elsker det, derfor har jeg laget litt mer barnevennlige varianter ved enkelte anledninger. Det har også vært lov å ta ei brødskive om man ikke liker maten som blir servert. Dog etter å ha smakt på maten...

Dessuten når man først skal samlet til et hyggelig måltid, er det vel ingenting som er kjekkere enn at alle gjestene nyter maten?

[Gjest Ludovie]

Både jeg og mannen min er vokst opp med at vi spiser den maten som blir servert, og vi er i dag mennesker som liker det aller, aller meste - og som uansett spiser det vi blir servert når vi er på besøk hos andre.

Jeg har også vokst opp med at man skal spise det man får servert. Men jeg har også vokst opp med at man skal servere mat som folk kan kose seg med.

Når jeg inviterer vil jeg selvfølgelig at gjestene skal trives og synes at maten er god. Hvorfor noen insisterer på å servere gjestene sine mat de vet at de ikke liker er utenfor min fatteevne.

[Gjest ¤bella¤]

Jeg har også vokst opp med at man skal spise det man får servert. Men jeg har også vokst opp med at man skal servere mat som folk kan kose seg med.

Når jeg inviterer vil jeg selvfølgelig at gjestene skal trives og synes at maten er god. Hvorfor noen insisterer på å servere gjestene sine mat de vet at de ikke liker er utenfor min fatteevne.

Veldig enig i alt

Forstår ikke hvorfor man på død og liv skal invitere noen på middag, for så å servere mat man vet at de ikke liker...

[Gjest Gjest]

Jeg kan til tider være sær i matveien, men man har da nok folkeskikk til at man spiser det man får servert borte hos folk. Min svigerfamilie spiser pinnekjøtt på julaften, hvilket er noe av det verste jeg veit. Lukta minner meg om sau og fjøs. Ikke syns jeg tilbehør som kålrabi er noe godt heller, MEN det sklir da ned med nok drikke til. Jeg hadde blitt direkte flau om hun skulle lage en egen rett til meg på julaften. Hvor hører det hjemme egentlig?

[Mixelite]

Jeg kan til tider være sær i matveien, men man har da nok folkeskikk til at man spiser det man får servert borte hos folk. Min svigerfamilie spiser pinnekjøtt på julaften, hvilket er noe av det verste jeg veit. Lukta minner meg om sau og fjøs. Ikke syns jeg tilbehør som kålrabi er noe godt heller, MEN det sklir da ned med nok drikke til. Jeg hadde blitt direkte flau om hun skulle lage en egen rett til meg på julaften. Hvor hører det hjemme egentlig?

Det hører hjemme i å sørge for at alle gjestene trives og har en fin kveld. -men hvis du trives og har en fin kveld med å tvinge i deg mat du ikke kan fordra lukten og smaken på, så er det jo ikke noe problem.

Jeg er enig i at man spiser det man får borte hos folk, men nå var det jo ikke det som var problemstillingen? Hva gjør man når man vet at noen ikke kan fordra/blir dårlige av enkelte matvarer, tror jeg spørsmålet var. Og nå som jeg vet at du ikke kan fordra pinnekjøtt, ville du aldri blitt servert det i mitt hus. Sånn er det med den saken. Da ville jeg enten ha servert noe annet eller invitert deg en gang det ikke stod pinnekjøtt på menyen heller.